PDF-format - Norges Handelshøyskole

More documents

Recommendations

Info

Tekst: Stig Nøra, redaktør av NHH Silhuetten Beretninger om etikk Siden 1980-tallets børskollaps har etikk stått sentralt på næringslivets agenda. Denne etiske høykonjunkturen har avfødt bindtykke manifester med etiske retningslinjer og visjoner om samfunnsansvar. Enron hadde 63 sider med etiske retningslinjer, og Statoil presenterte en tykk rapport om etikk og samfunnsansvar bare uker før de ble tatt med buksene nede. Hjelper det eller har næringslivet gått seg vill i gode formuleringer og gode intensjoner? Vi lot representanter fra næringslivet slippe til. De bedyrer at de er sitt etiske ansvar bevisst. STATOIL – Vi er ikke naive. Anne Kristin Sydnes, spesialrådgiver i Statoil og tidligere bistandsminister i Stoltenberg-regjeringen, forlanger å bli trodd når hun insisterer på at det er mulig å drive rent i land kraftig infisert av korrupsjon. – At vi skulle være naive, mener jeg er en feilaktig påstand. En påstand som bygger på manglende praktisk erfaring fra felten. – Det er klart det er mye lettere å operere i Norge enn i land som mangler et godt styresett og gode fordelingsmekanismer, men selv i land som er sterkt preget av korrupsjon, finnes det krefter som ønsker å bekjempe korrupsjonen, sier Anne Kristin Sydnes som var prosjektleder for Statoil-rapporten ”Vi leverer det vi lover”, en rapport som berører de etiske utfordringene Statoil møter når de går inn i land med helt andre tradisjoner for forretningsdrift. – Etikk; slik vi ser det, defineres begrepet etikk ofte litt snevert i næringslivet.Vi mener det er viktig med et større perspektiv. Ved å utvide begrepet til ”Etikk og samfunnsansvar”, fanger vi andre aspekter og konsekvenser av vår virksomhet.Vi aksepterer ikke korrupsjon, men vårt ansvar er større enn som så. Det handler om et større samfunnsansvar i de landene vi opererer i, sier Anne Kristin Sydnes. Vil gjøre det rette – Statoil har satset mye på å fremstå som en etisk bedrift. Hvorfor? – For det første ønsker vi å gjøre det rette i forhold til et moralsk imperativ. For det andre mener vi det er veldig fornuftig å gjøre det rette – altså å opptre etisk og samfunnsansvarlig – også i et forretningsmessig perspektiv. – Det er flere grunner til at etikk er fornuftig i et forretningsmessig perspektiv. Folk ønsker for eksempel å jobbe på en arbeidsplass de er stolte av. Ifølge internasjonal forskning, er det lettere å rekruttere god arbeidskraft hvis man har en etisk profil – slik sett er etikk også et fortrinn i konkurransen om arbeidskraften, sier Sydnes. – Hvorfor den økte satstingen på etikk de siste årene? – Verdispørsmål og etikk har alltid vært viktig for Statoil, 14 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 SVEIN ERIK FURULUND/ 1AFTENPOSTEN/SCANPIX og vi har hatt klare retningslinjer på dette området også for virksomheten på norsk sokkel. Men i takt med den økende internasjonaliseringen av næringslivet, møter vi samfunn med store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer, noe som skaper nye etiske utfordringer. Vi har et verdigrunnlag fra Norge som vi ønsker å ta med oss når vi går inn i nye internasjonale markeder. En rekke undersøkelser dokumenterer at oljevirksomhet i land som Nigeria og Angola, medfører en systematisk lavere vekst og levestandard. Allikevel mener Sydnes at Statoils virksomhet skaper gode ringvirkninger i landene de er engasjert i. – Vår hovedhensikt er selvsagt å operere i land med gode olje- og gassforekomster, men det er ikke tilstrekkelig. Vi ønsker å være til stede på en slik måte at vi påvirker samfunnet til det bedre, selv om våre sosiale investeringer er veldig beskjedne i forhold til våre forretningsmessige investeringer. – Merkevarebygging? – Det dreier seg om mer enn merkevarebygging. Disse sosiale investeringene har en viktig symbolsk funksjon. De kommuniserer våre verdier.Vi forsøker å finne de rette samarbeidspartnerne og kommunisere våre verdier til disse. Slik sett, mener vi at vi har en god påvirkning både sosialt, økonomisk og politisk i de landene vi opererer i. – Men vi sier ikke at det er lett. Det er meget krevende og vanskelig, sier Sydnes. STOREBRAND – Våre eiere og våre kunder er opptatt av at vi skal skape verdier, men de er like opptatt av hvordan vi skaper dem, mener Erik Råd Herlofsen. konserndirektør HR i Storebrand. Storebrand insisterer på at de tar etikk på alvor, og de hadde etikk som hovedtema på ledertreningssamlingen for alle ledere i Storebrand-konsernet høsten 2001. Men etikk er ikke noe nytt for Storebrand, bedyrer Herlofsen – Storebrand har lenge hatt etikk og forretningsmessig samfunnsansvar på agendaen.Vi har utarbeidet etiske retningslinjer og en egen plan for forretningsmessig samfunnsansvar med konkrete mål for hele konsernet, sier Herlofsen. Hvordan avdekke etisk overtramp i bedriften er et av hovedproblemene for dem som driver med etisk renovasjon.
Såkalte ”whistleblowers”, eller fløyteblåsere, som melder om uregelmessigheter i sitt eget selskap, blir ofte beskyldt for illojalitet og blir i verste fall sparket. Hva med Storebrand? Etikk gjennom e-post – Vi vil i løpet av høsten opprette en felles e-postadresse hvor etiske problemstillinger kan sendes inn anonymt, svarene skal så legges ut på personalavdelingens sider på intranettet, sier Herlofsen. Målet er at minst 90 prosent av alle de ansatte skal ha et klart bilde av hva de etiske retningslinjene betyr for dem i deres daglige arbeid. I 2002 var denne prosentandelen 91 prosent. Ett av virkemidlene for å øke den etiske bevisstheten er etisk grunnlagstrening. – Vi trener kontinuerlig på etiske dilemma. Disse dilemmaene er basert på konkrete hendelser i arbeidssituasjoner og brukes som eksempler i organisasjonen for å klargjøre hvordan Storebrand skal opptre etisk. – Er det mulig å være etisk i dagens konkurranseutsatte marked? – Vi tror ikke bare der er mulig, men også tvingende nødvendig å være etisk, samt å kunne dokumentere at verdiskapningen skjer etter etiske normer og retningslinjer. Og vi tror det blir enda viktigere i årene som kommer, avslutter Erik Råd Herlofsen. PRICEWATERHOUSECOOPERS - Man kan ikke ha en politistat som overvåker alt og alle, sier Eli Moe-Helgesen, revisor og partner ved revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers. – En kvalitetsmessig intern kontrollstruktur bygget på gode holdninger er det beste verktøyet for å holde en høy etisk standard. Ingen er tjent med at enkeltpersoner eller firma henges ut slik vi har sett det i Statoil-saken, mener Moe- Helgesen. Hun mener at en solid intern-kontroll kan bidra til å løse vanskelige situasjoner. Hvem skal for eksempel kontrollere administrerende direktørs reiseregninger? Hvem skal kontrollere at man ikke inngår kontrakter som går på tvers av bedriftens verdier? – En gjennomtenkt arbeidsfordeling er løsningen på det. Den som for eksempel fører regnskap, skal ikke også betale ut penger. Man kan også ha behov for et eget organ som tar stilling til viktige problemstillinger. Styret samles ofte sjelden og har ikke tid nok til å ta seg av etiske problemstillinger. Mange foretak er derfor i gang med å opprette en revisjonskomité som et underutvalg til styret, som blant annet kan ta seg av enkelte etiske spørsmål. Tonen fra toppen – Ellers trenger man en ledelse som er positiv til kontroll, som er interessert i å skape en god kultur. Tonen fra toppen er avgjørende, sier Eli Moe-Helgesen. – PriceWaterhouseCoopers og etisk ansvar? – Etikk er viktig. Det er det og tillit vi lever av. Men etikk er ikke entydig definert, derfor har vi samlet våre etiske retningslinjer under en felles etikk-paraply, som vi har kalt ”Code of Conduct”. ”Code of Conduct” inneholder alt fra firmaets verdigrunnlag til helt konkrete spørsmål man bør stille i etiske tvilstilfeller.Vi har også enkelte strengere interne regler enn det loven krever, dette for å skape enkle regler som er lette å overholde. Ingen ansatte kan for eksempel ha styreverv, og ingen ansatte kan eie aksjer i børsnoterte selskaper som vi reviderer. – Moral eller marked, må man velge? – Det er en interessant og viktig problemstilling. I hvilken grad kan etikk gi avkastning? Internasjonal forskning viser at en portefølje med etiske investeringer, vil lønne seg på lang sikt, mens umoralske investeringer sannsynligvis ikke vil, sier Moe-Helgesen. Enron, Worldcom, Tyco og Andersen sendte sjokkbølger inn i den finansielle og politiske verden og avdekket en etisk ukultur satt i system.Verden etter Enron har blitt et begrep. Mange vil mene at næringslivet er i en tillitskrise? – Min erfaring er at det sjelden handler om en systematisk ukultur, men om enkeltpersoners feiltrinn og mangel på interne kontrollstrukturer som overvåker foretaket. Ledere må også bli mer bevisst i forhold til å fortelle om hele bildet, både det negative og det positive, sier Eli Moe- Helgesen. – Ikke presentere glansbilder, men sanne bilder. ■ SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 15 KATSUMI KASAMARA/AP/SCANPIX
Page 1 and 2: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
Page 3 and 4: Oljeselskaper, korrupsjon og samfun
Page 5 and 6: Profesjonsetikk bør springe ut fra
Page 7 and 8: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
Page 9 and 10: Forvaltning for fremtiden Hvilke et
Page 11 and 12: Foretaksetikk i en globalisert verd
Page 13: At noen i Vesten ser mindre alvorli
Page 17 and 18: økonom som behersker latin, skulle
Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
Page 29 and 30: innledet det fjerde og siste minime
Page 31 and 32: Espen Villanger er forsker ved Chri

PDF-format - Norges Handelshøyskole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?