PDF-format - Norges Handelshøyskole

More documents

Recommendations

Info

antallet etisk orienterte investeringsfond. Noen av disse har retningslinjer for å unngå investeringer i bransjer som tobakkproduksjon og våpenindustri. Andre har som ledende prinsipp å ikke investere i bedrifter som utvikler produkter som på noen måte undergraver en miljøvennlig, bærekraftig utvikling. Multinasjonale selskaper tilpasser seg et nytt sett av ansvarsoppgaver som går langt ut over produksjon av varer og tjenester med det enkle formål å skape profitt for eierne. Det forventes i økende grad at de utviser globalt ansvar. Det vil si at de ikke bare skal stå til ansvar for sine eiere, men for et bredt spektrum av interessenter, som også inkluderer de lokale og regionale samfunn de opererer i. Som ”globale samfunnsborgere” (”globale citizens”) må de akseptere at de vil bli holdt ansvarlig for sin innvirkning på den økonomiske og politiske utvikling og på de ansattes arbeidsvilkår i de samfunn der de opererer. Enkelte multinasjonale selskap har utviklet sin forretningsidé og visjon direkte ut fra etiske hensyn. Et eksempel er Body Shop, som aktivt har bekjempet bruken av eksperimenter og produktutviklingstester som involverer dyr. Dette har bidratt til å gi selskapet et tydelig etisk image og dermed gjort produktene spesielt attraktive for miljøbevisste og folk som er opptatt av dyrevern. Telenor i trøbbel Et ferskt norsk eksempel på dilemmaer knyttet til etnisitet er Telenors engasjement i Malaysia (alle sitater under er hentet fra intervjuer i Dagens Næringsliv 14., 15. og 20. august 2002). For å få tillatelse til å anskaffe seg kontroll i et av landets største mobiltelefoniselskaper, Digi, ble Telenor av myndighetene pålagt å godta at minst 30 prosent av aksjene måtte eies av etniske malayer. Personer fra andre etniske grupper i landet, hovedsakelig folk med kinesiske og indiske aner, ble forbudt å eie mer enn ni prosent av aksjene. Denne praksisen med å favorisere malayene, kalt bumiputra, er ikke spesiell for dette tilfellet, men grunnlagt i landets lovgivning. På spørsmål fra Dagens Næringsliv, svarte en av direktørene i Telenor: “Dette er måten de malaysiske myndigheter gjør tingene på.Vi har vurdert disse forholdene og akseptert 12 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 ERLEND AAS/SCANPIX dem etter en grundig diskusjon.[…] Dette er en del av realitetene i landet. […] Hvis du går inn og ser på hvordan landet drives, vil du finne at myndighetene er veldig ivrige når det gjelder å sikre en balanse mellom de forskjellige etniske gruppene.” Dette utsagnet skapte umiddelbare reaksjoner fra Amnesty International. En talsmann for organisasjonen kritiserte Telenors godtakelse av den etniske kvoteringen særlig hardt, fordi norske selskaper tradisjonelt har proklamert stolt at de har en atferd der de ikke gjør ting i utlandet som ville være uakseptable i Norge. “Norske myndigheter har i to år utarbeidet og forhandlet frem et rammeverk med sikte på å bekjempe etnisk diskriminering og rasisme på alle nivåer. Så godtar et selskap med stort statlig eierskap betingelser og premisser som bidrar til å opprettholde og øke etnisk diskriminering.” Redaktøren av publikasjonen Norwatch uttalte at Telenor må ”være modig nok til å innrømme at etnisitet og eierskap ikke hører sammen i en situasjon med frie markeder.” Men debatten sluttet ikke her. En annen direktør i Telenor uttalte at selskapet ikke hadde noen problemer med å akseptere disse betingelsene for eierskap siden ” […] dette er måten den malaysiske regjeringen prøver å bringe etniske malayer i en bedre posisjon sammenliknet med andre økonomisk velstående etniske grupper”. Direktøren dro en parallell til Sør-Afrika og Nelson Mandelas arbeid for å skape bedre forretningsmuligheter for den sorte delen av befolkningen.“Dette er ikke forskjellig fra hva som skjedde da vi gikk inn i Sør-Afrika, Kravet der var at den sorte befolkningen skulle ha minst 25 prosent representasjon”. Noen dager senere rapporterte pressen om at denne saken kunne skade Telenors omdømme blant investorer. Magne Furugard, leder av det svenske investeringsselskapet Caring Company, uttalte at hans kolleger konstant overvåker i hvilken grad spesifikke selskaper de har investert i møter etiske krav i praksis. Han pekte på at den malaysiske lovgivningen om etnisk kvotering når det gjelder eierskap, strider mot FNs menneskerettighetserklæring, som krever likebehandling av alle mennesker uansett rase. Etikk og barnearbeid Utbytting av mindreårige gjennom barnearbeid forekommer i mer enn to tredjedeler av alle land i verden. En ILO-rapport har slått fast at mer enn 250 millioner barn mellom fem og fjorten år, arbeider fullt i over hundre land. Mange av dem utfører risikabelt og helsefarlig arbeid og er naturligvis ute av stand til å ta skolegang. Globaliseringen av markeder bidrar trolig til å forverre dette omfattende problemet, ikke minst fordi barnearbeid er relativt billig sammenliknet med voksenarbeid. Barn har dessuten ikke de ressurser som skal til for å organisere seg eller hevde sine rettigheter på andre måter. Mange steder har barnearbeid fortrengt voksenarbeid og tvunget barn til å forsørge arbeidsløse foreldre. Dette bidrar igjen til å reprodusere fattigdom og umenneskelige levevilkår.
At noen i Vesten ser mindre alvorlig enn andre på dette problemet, framgår av følgende formulering i en redaksjonell kommentar i det amerikanske magasinet Business Week: «Culture can be a serious problem. Child labor in factories is opposed by anti-globalization forces, but in many countries it is a major source of income, keeping families together and girls out of prostitution. Besides, it is commonly accepted on American farms today and was legal during the long period when the U.S. itself was a developing country. ... Imposing high 21st century labor and environmental standards on developing countries runs the risk of appearing hypocritical and undermining growth» (Business Week 2001:64). Folk fra vestlige land får her en påminnelse om at barnearbeid rent historisk ikke er så langt unna vår egen tid. Selv om det er et faktum at forekomsten av dette øker jo mer økonomisk tilbakestående landene er, framstår det som et universelt moralsk ideal å gi flest mulig barn muligheten til skolegang og utdannelse. Så lenge systematisk og permanent barnearbeid finnes i stor skala, blir dette forhindret. Kjente bedrifter, blant dem Nike, har blitt sterkt kritisert av mange for å ha underleverandører i fattige land som bruker barn som arbeidskraft, og selskapet er blitt tvunget til å gjøre noe med dette for ikke å komme i klammeri med forbrukerne og miste salg. Foruten å skjerpe interne rutiner har selskapet gått i samarbeid med frivillige, uavhengige lokale organisasjoner som utfører eksterne kontroller hos underleverandørene. Korrupsjon er kulturelt bestemt I noen land er korrupsjon og bestikkelser så utbredt at det kan være vanskelig for internasjonale bedrifter å samhandle med offentlige myndigheter og lokale bedrifter uten å bli involvert. I sin mest ekstreme form er korrupsjon institusjonalisert i en slik grad at offentlige tjenestemenn er avhengige av bestikkelser for å sikre seg en levestandard over eksistensminimum. De fleste land hvor korrupsjon er utbredt, finner vi i Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika. På samme måte som forekomsten av korrupsjon varierer mellom land, er det store forskjeller knyttet til hva det er og hvorvidt det kan godtas. Dette ble klart indikert gjennom forskning basert på en undersøkelse blant amerikanske, franske og tyske ledere. Det ble her avdekket betydelige variasjoner mellom de tre gruppene. Lederne svarte på fem ulike tenkte situasjoner eller saker, deriblant den følgende (se Gooderham og Nordhaug, 2003:342-344): "Rollfast Bicycle Company has been barred from entering the market in a large Asian country by collusive efforts of the local bicycle manufacturers. Rollfast could expect to net 5 million dollars per year from sales if it could penetrate the market. Last week a businessman from the country contacted the management of Rollfast and states that he could smooth the way for the company to sell in his country for a price of $500,000." Blant de amerikanske lederne mente fire av ti at å gi denne bestikkelsen, var uetisk eller ulovlig, med referanse til The Foreign Corrupt Practices Act. Bare en av seks av de franske lederne vurderte en bestikkelse som uetisk, og det samme gjorde kun en av ti tyske ledere. Disse forskjellene kan delvis komme av at USA har en lovgivning på dette området som gjør bestikkelser eller korrupsjon i forhold til tjenestemenn i andre land ulovlig. Funnene indikerer imidlertid at handlinger som bestikkelser og korrupsjon, oppfattes forskjellig i ulike land. Dette markeres også gjennom det faktum at bestikkelser til og med er skattemessig fradragsberettiget i andre land. I 1993 ble Transparency International (TI) stiftet. Dette er en frivillig organisasjon som vier sitt arbeid til å påpeke og redusere nasjonal og internasjonal korrupsjon. Organisasjonen overvåker og rapporterer om korrupsjon og bestikkelser i hele verden på grunnlag av undersøkelser gjennomført i et stort antall land. TI har også etablert nasjonale avdelinger som firmaer kan slutte seg til. I løpet av kort tid har organisasjonen blitt en mektig kraft i en global kamp mot korrupsjon. Siden 1995 har organisasjonen publisert sin korrupsjonsindeks (CPI), som også er tilgjengelig på organisasjonens hjemmesider, basert seg på undersøkelser blant forretningsfolk, akademikere og risikoanalytikere. Det finnes fjorten ulike slike undersøkelser, og minst tre kreves for at et land skal bli tatt med i indeksen. Rangeringen har et klart mønster. De laveste nivåene for korrupsjon finnes i rike, utviklede land, og de høyeste i fattige, mindre utviklede land. Høyt korrupsjonsnivå finner man også spesielt i land som gjennomgår dype transformasjoner, som mange av de tidligere kommuniststatene. En av måtene TI søker å redusere korrupsjon på, er gjennom sitt ”Islands of Integrity” opplegg. Grunnlaget for dette er en bindende integritetsavtale som underskrives både av bedrifter og myndigheter. Bedriftene som slutter seg til, forplikter seg eksplisitt til å avstå fra å betale bestikkelser. Samtidig garanterer landets offentlige myndigheter at konkurrentene ikke vil kunne bruke bestikkelser for å oppnå konkurransefordeler, og at budrunder vil være gjennomsiktlige og ikke befengt med korrupsjon. Internasjonal etisk atferd blir et stadig viktigere felt for bedrifter å beherske. Det er derfor avgjørende at norske bedrifter som opererer tverrnasjonalt, bygger opp ekspertise på dette feltet og forsøker å lære av erfaringer andre, og da særlig andre norske selskaper, har høstet. I så måte kan Statoilskandalen høsten 2003 være en viktig kilde til lærdom. ■ Odd Nordhaug har sammen med professor Paul Gooderham, også NHH, nylig utgitt boken”International Management: Cross- Boundary Challenges” i England og USA. REFERANSER Business Week. Confronting anti-globalism. Editorial. August 6, 64, 2001. Becker, H. and Fritzsche, D.J. (1987). A comparision of the ethical behavior of American, French and German managers. Columbia Journal of World Business,Winter, 87-95. Gooderham, P.N. og Nordhaug, O. (2003). International Management: Cross-Boundary Challenges. Oxford/Boston: Blackwell Publishing SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 13
Page 1 and 2: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
Page 3 and 4: Oljeselskaper, korrupsjon og samfun
Page 5 and 6: Profesjonsetikk bør springe ut fra
Page 7 and 8: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
Page 9 and 10: Forvaltning for fremtiden Hvilke et
Page 11: Foretaksetikk i en globalisert verd
Page 15 and 16: Såkalte ”whistleblowers”, elle
Page 17 and 18: økonom som behersker latin, skulle
Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
Page 29 and 30: innledet det fjerde og siste minime
Page 31 and 32: Espen Villanger er forsker ved Chri

PDF-format - Norges Handelshøyskole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?