Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
antallet etisk orienterte investeringsfond. Noen av disse har<br />
retningslinjer for å unngå investeringer i bransjer som<br />
tobakkproduksjon og våpenindustri. Andre har som ledende<br />
prinsipp å ikke investere i bedrifter som utvikler produkter<br />
som på noen måte undergraver en miljøvennlig, bærekraftig<br />
utvikling. Multinasjonale selskaper tilpasser seg et nytt sett av<br />
ansvarsoppgaver som går langt ut over produksjon av varer og<br />
tjenester med det enkle formål å skape profitt for eierne. Det<br />
forventes i økende grad at de utviser globalt ansvar. Det vil si<br />
at de ikke bare skal stå til ansvar for sine eiere, men for et<br />
bredt spektrum av interessenter, som også inkluderer de<br />
lokale og regionale samfunn de opererer i. Som ”globale<br />
samfunnsborgere” (”globale citizens”) må de akseptere at de<br />
vil bli holdt ansvarlig for sin innvirkning på den økonomiske<br />
og politiske utvikling og på de ansattes arbeidsvilkår i de<br />
samfunn der de opererer.<br />
Enkelte multinasjonale selskap har<br />
utviklet sin forretningsidé og visjon<br />
direkte ut fra etiske hensyn. Et eksempel<br />
er Body Shop, som aktivt har bekjempet bruken<br />
av eksperimenter og produktutviklingstester som involverer<br />
dyr. Dette har bidratt til å gi selskapet et tydelig etisk image<br />
og dermed gjort produktene spesielt attraktive for miljøbevisste<br />
og folk som er opptatt av dyrevern.<br />
Telenor i trøbbel<br />
Et ferskt norsk eksempel på dilemmaer knyttet til etnisitet er<br />
Telenors engasjement i Malaysia (alle sitater under er hentet<br />
fra intervjuer i Dagens Næringsliv 14., 15. og 20. august 2002).<br />
For å få tillatelse til å anskaffe seg kontroll i et av landets<br />
største mobiltelefoniselskaper, Digi, ble Telenor av myndighetene<br />
pålagt å godta at minst 30 prosent av aksjene måtte<br />
eies av etniske malayer. Personer fra andre etniske grupper i<br />
landet, hovedsakelig folk med kinesiske og indiske aner, ble<br />
forbudt å eie mer enn ni prosent av aksjene. Denne praksisen<br />
med å favorisere malayene, kalt bumiputra, er ikke spesiell for<br />
dette tilfellet, men grunnlagt i landets lovgivning.<br />
På spørsmål fra Dagens Næringsliv, svarte en av direktørene<br />
i Telenor: “Dette er måten de malaysiske myndigheter<br />
gjør tingene på.Vi har vurdert disse forholdene og akseptert<br />
12 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003<br />
ERLEND AAS/SCANPIX<br />
dem etter en grundig diskusjon.[…] Dette er en del av<br />
realitetene i landet. […] Hvis du går inn og ser på hvordan<br />
landet drives, vil du finne at myndighetene er veldig ivrige<br />
når det gjelder å sikre en balanse mellom de forskjellige<br />
etniske gruppene.”<br />
Dette utsagnet skapte umiddelbare reaksjoner fra Amnesty<br />
International. En talsmann for organisasjonen kritiserte<br />
Telenors godtakelse av den etniske kvoteringen særlig hardt,<br />
fordi norske selskaper tradisjonelt har<br />
proklamert stolt at de har en atferd der<br />
de ikke gjør ting i utlandet som ville<br />
være uakseptable i Norge.<br />
“Norske myndigheter har i to år utarbeidet og forhandlet<br />
frem et rammeverk med sikte på å bekjempe etnisk diskriminering<br />
og rasisme på alle nivåer. Så godtar et selskap med<br />
stort statlig eierskap betingelser og premisser som bidrar til å<br />
opprettholde og øke etnisk diskriminering.”<br />
Redaktøren av publikasjonen Norwatch uttalte at Telenor<br />
må ”være modig nok til å innrømme at etnisitet og eierskap<br />
ikke hører sammen i en situasjon med frie markeder.” Men<br />
debatten sluttet ikke her. En annen direktør i Telenor uttalte<br />
at selskapet ikke hadde noen problemer med å akseptere disse<br />
betingelsene for eierskap siden ” […] dette er måten den<br />
malaysiske regjeringen prøver å bringe etniske malayer i en<br />
bedre posisjon sammenliknet med andre økonomisk velstående<br />
etniske grupper”.<br />
Direktøren dro en parallell til Sør-Afrika og Nelson<br />
Mandelas arbeid for å skape bedre forretningsmuligheter for<br />
den sorte delen av befolkningen.“Dette er ikke forskjellig fra<br />
hva som skjedde da vi gikk inn i Sør-Afrika, Kravet der var<br />
at den sorte befolkningen skulle ha minst 25 prosent<br />
representasjon”.<br />
Noen dager senere rapporterte pressen om at denne saken<br />
kunne skade Telenors omdømme blant investorer. Magne<br />
Furugard, leder av det svenske investeringsselskapet Caring<br />
Company, uttalte at hans kolleger konstant overvåker i<br />
hvilken grad spesifikke selskaper de har investert i møter<br />
etiske krav i praksis. Han pekte på at den malaysiske lovgivningen<br />
om etnisk kvotering når det gjelder eierskap,<br />
strider mot FNs menneskerettighetserklæring, som krever<br />
likebehandling av alle mennesker uansett rase.<br />
Etikk og barnearbeid<br />
Utbytting av mindreårige gjennom barnearbeid forekommer<br />
i mer enn to tredjedeler av alle land i verden. En ILO-rapport<br />
har slått fast at mer enn 250 millioner barn<br />
mellom fem og fjorten år, arbeider fullt<br />
i over hundre land. Mange av dem utfører risikabelt<br />
og helsefarlig arbeid og er naturligvis ute av stand til å ta<br />
skolegang.<br />
Globaliseringen av markeder bidrar trolig til å forverre<br />
dette omfattende problemet, ikke minst fordi barnearbeid er<br />
relativt billig sammenliknet med voksenarbeid. Barn har<br />
dessuten ikke de ressurser som skal til for å organisere seg eller<br />
hevde sine rettigheter på andre måter. Mange steder har<br />
barnearbeid fortrengt voksenarbeid og tvunget barn til å forsørge<br />
arbeidsløse foreldre. Dette bidrar igjen til å reprodusere<br />
fattigdom og umenneskelige levevilkår.