PDF-format - Norges Handelshøyskole

nhhSILHUETTEN 

NORGES HANDELSHØYSKOLE 19. ÅRGANG 

2-2003 

Kan en 

bruktbilselger 

være et godt 

menneske? 

Om etikk og økonomi

innhold 

TEMASTOFF 

Synspunkt .......................................... 3 

Ta det personlig ................................ 4 

Når kjørereglene er utilstrekkelige...... 6 

Forvaltning for fremtiden .................. 9 

Foretaksetikk i en globalisert verden .. 11 

Beretninger om etikk ........................ 14 

Ikke glem mennesket ........................ 16 

Etikk for beslutningstakere ................ 18 

NYHETER 

MBA og NHH Alumni 

- et springbrett .................................. 20 

Norske finansanalytikere 

- nesten bare menn ............................ 22 

NHHS .............................................. 24 

NHH-miljøet .................................... 26 

Polsk statsbesøk på NHH .................. 32 

ANNET 

Kandidatprofilen: Kjetil Bjorvatn ........ 19 

Bokskapet .......................................... 23 

Nye doktorer .................................... 30 

NHH SILHUETTEN 

Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas 

Redaktør: Stig Nøra 

Redaksjonsgruppe: 

Elin Folgerø Styve 

Agathe Børhaug og Helge Meland 

(alumnirepresentanter) 

Førsteamanuensis: Anne Kari Bjørge 

Førsteamanuensis: Kenneth Fjell 

Redaksjonen ble avsluttet 3. november 

Foto forside: Scanpix 

Statoilbilde: Heiko Junge/Scanpix 

En stor 

utfordring 

Etikk er moralfilosofi. Etikken handler om å definere den rette handling. 

Det er særlig to store tenkere som har hatt betydning for den etiske 

debatt. Den ene er Aristoteles (d. 332 f.Kr.) Aristoteles skiller mellom 

teknikk og etikk. Teknikk er evnen til å frembringe produkter som vi kan 

gi fra oss når vi er ferdige. Etikken handler om vår evne til å forme vårt eget liv. 

Etikkens mål er livslykke – eudaimoni. Den etiske erfaring gir oss praktisk 

visdom – som kan hjelpe oss å håndtere vår teknikk og viten. Den andre filosof 

av betydning for den etiske debatt i dag er modernismens første store tenker, 

Immanuel Kant (d. 1804) Han er blant annet kjent for det kategoriske imperativ - 

at man skal handle slik at prinsippet for ens handling skal kunne opphøyes til 

allmenngyldig lov. 

Tema for dette nummeret av Silhuetten er nettopp etikk – etikk og forretningsvirksomhet 

på ulike nivå. Dette er et tema som alltid vil være viktig, men som er 

blitt atskillig mer aktuelt enn hva vi forestilte oss da denne utgaven ble planlagt. 

Statoil-saken lå og ulmet ut over sommeren inntil den eksploderte i korrupsjonsanklager 

i september. Den siste saken i nyhetsbildet er to ledere i et bergensrederi 

som må sone fengselsstraffer i USA for ulovlig prissamarbeid. 

Disse sakene har ført til at norske næringslivsledere har blitt presset fra 

mange hold til å klargjøre sitt syn på korrupsjon. Videre har mange harmdirrende 

pekefingre blitt reist mot ulovlig prissamarbeid og å snyte kundene. På noen 

områder er det klart hva som er etisk forkastelig – på andre områder reises 

vanskelige moralske dilemmaer. Da er det viktig at det kunnskapsmessige 

grunnlaget for å foreta disse avveiningene er til stede. Dette peker i retning av 

NHH sitt ansvar. 

Transparency International presenterer en årlig indeks der 102 land rangeres 

basert på forretningsfolks og risikoanalytikeres oppfatning av i hvilken grad 

korrupsjon eksisterer. 10 poeng er best (rent) mens 0 er høyst korrupt. Finland 

kommer på topp med 9,7 poeng for 2002-indeksen. De fleste vesteuropeiske 

land holder seg over 5. Norge kommer på 12 plass med en indeksverdi på 8,5, 

mens Sverige – som vi ikke liker å ligge bak – ligger på 9,3. Hvorfor oppfattes 

Norge som (svakt) mer korrupt enn Sverige? 

Det kan være mange årsaker til det, men kanskje man kan benytte 

anledningen til å peke på at det ikke bare er forretningshøyskolene som har et 

ansvar for å ivareta etikkundervisningen. Hva med grunnskolen – og 

hva med universitetene? 

Kjell J. Sunnevåg, 

For tilbakemeldinger, tips eller informasjon 

om annonser: 

Silhuetten@nhh.no 

Tlf. 55 95 97 02 

Opplag: 10 500 

Papir: 100% klorfritt Macoprint 

Primærmålgruppe: 

Siviløkonomer utdannet ved NHH 

Grafisk design/sats: 

Marketing Team/Dynamo Bergen 

Trykk: Bodoni Hus 

FORSKNINGSSJEF, SNF 

www.nhh.no 

Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen 

økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community 

of European Management Schools (CEMS) – et samarbeidsforum for de 

fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende 

nettverket The Progamme of International Management (PIM). 

Høyskolen har godt over 2800 heltidsstudenter og en samlet stab 

på 310 personer.

Oljeselskaper, korrupsjon 

og samfunnsansvar 

Da de norske oljeselskapene begynte å internasjonalisere 

sin produksjonsvirksomhet for drøye ti år siden, lå 

mulighetene først og fremst i såkalte ”nye” petroleumsprovinser, 

det vil si områder som ikke tidligere 

har vært tilgjengelige for den internasjonale oljeindustrien. Her 

finner man blant annet oljerike tidligere Sovjet-republikker, afrikanske 

land som Angola og Iran hvor utenlandske selskaper i 

mange år har vært holdt ute. 

Felles for disse landene er ikke bare interessante petroleumsforekomster, 

men også betydelige sosiale problemer, vanstyre og 

korrupsjon. Mange har ventet at norske selskaper før eller senere 

ville komme opp i situasjoner som kunne bli vanskelig å forklare. 

Nå er problemstillingen blitt brennaktuell gjennom historien 

om Statoil i Iran. Noen fullstendig klarhet om hva som er hendt, 

foreligger ikke i skrivende stund, men mange synes de har fått 

bekreftet et generelt inntrykk av at storstilte oljeprosjekter i slike 

land er uløselig knyttet til korrupsjon. Men hvor riktig er et slikt 

inntrykk, og i hvilken retning går utviklingen? 

Korrupsjon er et tema som kan behandles fra flere vinkler. Blant 

annet inngår det i spørsmålet om oljeselskapene har et bredere 

samfunnsansvar i de landene de går inn i, og hva de i tilfelle kan 

gjøre med det. De norske oljeselskapene har vist interesse for å få 

belyst slike spørsmål, blant annet gjennom støtte til Forskningsrådets 

Petropol-program. 

Det er komplisert å forske på hva oljeselskapene egentlig gjør i 

de nye petroleumsprovinsene. På den ene siden vil man forvente 

utstrakt hemmelighold om tiltak som ikke tåler dagens lys, på den 

annen side pumper selskapene ut enorme mengder informasjon 

om sin virksomhet. 

La oss ta hemmeligholdet først. Mye tyder på at betingelsene for 

hemmelighold, er blitt dårligere. Dette skyldes først og fremst 

kommunikasjonsrevolusjonen. Det finnes i dag knapt geografiske 

områder som er unndratt offentlighetens lys. Nyheter fra det som 

tidligere var avkroker, kanaliseres raskt til alle verdens kanter, ikke 

minst til de store selskapenes hjemland. 

Samtidig retter ulike frivillige organisasjoner hele tiden et 

kritisk lys mot store selskapers virksomhet. Organisasjonene har sin 

egen agenda og er ikke nødvendigvis etterrettelige, men poenget 

her er at de som nettverk utgjør et globalt overvåkningssystem. 

Med sofistikert kommunikasjonsteknologi gjør de det vanskeligere 

å skjule tvilsomme handlinger nå enn for bare ti år siden. Deres 

oppmerksomhet er særlig rettet mot store internasjonale selskaper 

med globale varemerker. Et kjent eksempel er konsumentboikotten 

av Shell etter selskapets manglende engasjement i 

forbindelse med rettssaken og henrettelsen av aktivister fra selskapets 

operasjonsområde i Nigeria i 1995. 

De store internasjonale oljeselskapene har alle, om enn i ulik 

grad, formulert policy og retningslinjer for hvordan de skal 

forholde seg til utfordringer i nye petroleumsprovinser. Verdens 

største oljeselskap, ExxonMobil, avgrenser sitt ansvar til forhold 

som direkte påvirkes av dets industrielle virksomhet. De mener at 

selskapet bidrar til det enkelte lands utvikling ved å være til stede 

og produsere energi på en effektiv og miljøvennlig måte. Selskapet 

er imidlertid klart på at bestikkelser i enhver form er bannlyst, og 

at vertslandets lover skal følges til punkt og prikke, ved siden av 

amerikanske lover som omfatter ”Foreign corrupt practices act”. 

Blant de store oljeselskapene er det BP som er mest opptatt av å 

engasjere seg bredt i vertslandets utvikling. Selskapet har vært en 

pådriver for offentlighet rundt pengestrømmene fra selskaper til 

myndigheter, en betingelse for å få bukt med storstilt korrupsjon. 

BP argumenterer med at en bred definisjon av samfunnsansvar gir 

et kommersielt fortrinn. 

Men selv om ambisjonsnivået kan være forskjellig, er det viktig å 

peke på betydelige fellestrekk. Selskapenes prinsipper og normer 

skal ikke bare gi et fordelaktig inntrykk hos myndigheter og i 

opinionen, de skal også bygge opp en selskapskultur som er attraktiv 

for de ansatte. Dyktige mennesker ønsker ikke å assosieres med 

arbeidsgivere med dårlig rykte. Utvikling, formidling og aksept av 

normer for riktig selskapsopptreden er derfor viktig. Blir avstanden 

mellom liv og lære for stor, er det fare for desillusjon blant medarbeiderne, 

ja de kan til og med føle seg forpliktet til å lekke informasjon 

hvis selskapet opptrer i strid med egne normer. 

Aksjemarkedene blir av mange opphøyet til å være den høyeste 

domstol over rett og galt i de børsnoterte selskapenes opptreden. 

Og ettersom aktørene i disse markedene ikke er forventet å være 

spesielt moralske, kan det være lett å slutte at selskapers brudd på 

egne, eller for den saks skyld andres, normer ikke affiserer dem. 

Men aksjemarkedene er sensitive overfor signaler fra forbrukerne 

og vil straffe selskaper der intern misnøye sprer seg. 

De sammenhengene som er antydet her mellom kommunikasjonsteknologi, 

frivillige organisasjoner, forbrukerprotester, medarbeiderlojalitet 

og aksjemarkedet, er vanskelige å måle, og styrken 

varierer betydelig i ulike kontekster. Men retningen er klar: Samspillet 

mellom disse forholdene øker betydningen av korrekt 

oppførsel såvel som kostnadene ved feiltrinn. 

De store korrupsjonshistoriene som nå verserer i rettssystemet, 

har sitt utspring en del år tilbake, men de er kommet til overflaten 

i den virkeligheten som er beskrevet over. I Frankrike måtte dagens 

Elf svi for selskapets korrupte adferd i Afrika på åttitallet og tidlig 

på nittitallet. Belastningen ble så stor at navnet på det ledende 

franske oljeselskapet stille ble strøket i fusjonen med Total og Fina. 

I USA kjemper ExxonMobil for å distansere seg fra tvilsomme 

pengestrømmer fra Mobil til ledelsen i Kazakhstan midt på nittitallet. 

Kanskje man også her vil få se en navneendring for å avslutte 

fortiden? 

Erfaringene disse selskapene har gjort, er dyrekjøpte. De norske 

oljeselskapene har hatt ry for sin skikkelighet. Men et renommé 

kan ødelegges. Ennå vet vi ikke alt som skjedde med Statoil i Iran, 

og historien er for fersk til at man 

har fått oversikt over reaksjoner 

utenfra. Men den har allerede vært 

en alvorlig påminnelse om at på 

den globale scenen hvor norsk 

oljeindustri nå opptrer, står lyskasterne 

på, også bak kulissene. 

SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 3 

Arild Moe 

synspunkt 

Arild Moe er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt • www.fni.no

Tekst: Førsteamanuensis Knut J. Ims, Institutt for strategi og ledelse 

Ta det personlig! 

Et argument for personlig ansvar 

Kan en bruktbilselger være et godt menneske? Kan en leder som stadig leies inn som 

spesialist (”ryddegutt”) for å foreta restrukturering og nedskjæring i ulike bedrifter, være 

et godt menneske? Kan vi forvente at en eiendomsmegler holder seg til sannheten? 

Olav Fjell måtte gå etter Statoil-skandalen. 

Hva med advokater som forsvarer en klient? Er det 

grunn til å stole på hva advokater hevder på 

vegne av klienten? Og hva med våre profesjonelle 

politikere rett før et valg? Spørsmålet jeg 

stiller, er om det er tillatt å bløffe og lyge i 

bestemte profesjoner eller yrkesroller. 

En av president Trumans rådgivere, Albert Carr, hevdet at 

det er en forskjell mellom rollemoral og personlig moral. 

Vi burde ikke bli mer overrasket over at rollemoralen er 

dårligere enn den personlige moral, enn vi blir av å se pokerspillere 

bløffe og lyge. For det å bløffe og lyge er spillereglene 

i poker. Den som ikke kan spillets regler, vil sitte igjen med 

svarteper, og vil verken bli rik eller mektig, hevder Carr. 

Men det er ikke bare amerikanere i viktige posisjoner som 

kommer med slike utspill. Fotballagenten Rune Hauge 

kommer i Bergens Tidende med følgende salve vedrørende 

salg av Tore André Flo: ”Dette dreier seg om 

forretning, ikke moral.” 

Sitatet kan vanskelig tolkes annerledes enn at den 

moderne norske forretningsverden ikke er underlagt 

vanlig moral. Jeg vil gjerne forsøke å gjendrive en slik 

holdning ved å se nærmere på hva rollemoral innebærer 

av muligheter og begrensninger. 

Rollemoral, enten det er i rollen som bedriftsleder, 

som økonom eller i fars- eller morsrollen, gir i 

alminnelighet en rekke spesielle rettigheter og plikter 

4 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 

som personen ikke hadde hatt hvis han/hun ikke hadde 

innehatt rollen. Så langt er de fleste enige. En revisor har en 

rett til å få regnskapsfakta fra sin klient i kraft av å være revisor, 

som revisoren ikke hadde fått tilgang til uten å være i sin rolle. 

Tilsvarende har revisoren også plikt til å ikke skade sin klients 

interesser ved å avgi sensitiv informasjon om bedriften til 

uvedkommende. Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt 

rollen også gir anledning til å foreta slike handlinger som 

innenfor allmennmoralen utvetydig betegnes som umoralske. 

Kan vi under dekke av vår rolle lyge, bryte løfter og krenke 

andres integritet? 

Mitt utgangspunkt er at handlinger innenfor rollemoral og 

innenfor profesjoner, må være forenlig med allmennmoralen. 

Handlinger som ikke er tillatt allment, kan følgelig heller ikke 

foretas under dekke av at det er vanlig praksis innenfor en 

profesjon eller rolle. En illustrasjon av forholdet kan gjøres 

som i figur 1. 

Ens yrkesrolle gir med andre ord ingen alminnelig 

beskyttelse mot å foreta handlinger som i følge normal praksis 

er umoralske handlinger. Dette innebærer blant annet at 

økonomer ikke har noe moralsk fribrev, til tross for hva Hauge og 

andre markedsaktører måtte ønske eller hevde. 

Økonomi er en altfor viktig del av menneskers livsprosjekter 

til at vi kan tillate løgn, fusk og løftebrudd.Vi lever store 

deler av våre liv innenfor økonomiske organisasjoner. Som 

kunder er vi også helt avhengige av at de produkter som 

THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX

Profesjonsetikk bør springe 

ut fra allmennmoralen som 

felles plattform. 

Advokat 

Allmennmoral 

Prest 

produseres og selges, holder hva de lover. 

Sykepleier 

Råder det mistillit til produkter eller tjenester 

som tilbys, blir kjøpsprosessen svært tungvint og 

innviklet. Liten tillit leder lett til en lammelse i transaksjonene 

som utgjør bindeleddet mellom selger og kjøper. Allmennmoralen 

bør derfor være grunnfjellet 

for profesjons- og rollemoralen. 

Enhver profesjon eller bransjes moral må testes ut fra 

allmennmoralske normer. Normer som dannes innenfor 

profesjonen og som er i strid med allmennmoralen, må 

begrunnes spesielt ut fra den særlige kompetanse profesjonsutøveren 

har. 

Bruktbilselgeren forventes å ha spesiell kompetanse på biler, 

slik kirurgen har spesialkompetanse innenfor sitt fagfelt og som 

gir han rett til i visse situasjoner å foreta fysiske inngrep i andre 

menneskers legemer. Men bilselgeren har ikke rett til å holde 

tilbake relevante opplysninger for kjøper. Vi forventer at 

selgeren har opparbeidet seg et godt skjønn for hva som 

innebærer mindre farlige mangler og hva som er alvorlige 

mangler for biler. Her råder allmennmoralens krav om full 

informasjonsplikt til kjøper. Men vårt ansvar stanser ikke ved å 

holde oss til allmennmoralen.Ansvaret går dypere.Til syvende 

og sist har alle profesjonsutøvere også et personlig ansvar. 

Hva innebærer et personlig ansvar? Personlig 

ansvar fordrer personlig engasjement, 

som dypest sett bunner i en forpliktelse 

mot andre mennesker. 

Det å være personlig ansvarlig for noe er å vurdere konsekvensene 

av egne handlinger med den forestilling at man er 

en unik person med integritet og identitet, og med en 

årvåken beredskap til å benytte seg av sine tre etikkorganer: 

empatievne, samvittighet og resonneringsevne. 

En person med høy personlig integritet lager ikke unntak 

for seg selv til tross for at valgene kan gå i disfavør av egne 

særinteresser. Det å ha identitet medfører at en person har en 

viss stabil kjerne som bevirker at vi kan forholde oss til henne 

med en viss tilregnelighet over tid. Empati gir oss innlevelse 

i andre menneskers situasjon. Samvittighet gir oss mulighet til 

å vurdere om det er spenning mellom det vi gjør og det vi 

burde gjøre, mellom moral som praksis og moral som 

ideologi. Resonneringsevne er nødvendig for å vurdere ulike 

alternativer opp mot hverandre. 

Det sentrale element i denne sammenheng er at en person 

ikke kan delegere sin moralske autoritet til en annen person, enten 

det er lederen i en organisasjon eller en såkalt etikkekspert, ei 

heller gjemme seg bak en regel, teori eller konvensjon i løsning av 

et etisk dilemma. 

En kan riktignok la seg informere av ulike teorier, tekster 

og råd fra andre personer, men svaret på problemet kan ikke 

uten videre hentes utenfor en selv. Tvert imot er det samspillet 

mellom ytre fakta og indre refleksjoner som er det 

vitale. Det fordres at personen tester ut ulike svar i forhold til 

Lege 

Siv.øk. 

Flygeleder egne erfaringer og normer som har stått sin 

prøve gjennom lang tid. 

En beslutning av moralsk karakter må derfor 

springe ut fra et personlig engasjement. Personen må derfor 

ta i bruk hele sin praktiske erfaring, hvorav en viktig del 

består av moralkompetanse som personen har ervervet seg 

gjennom tidligere saker. 

Denne moralkompetansen er i sin 

natur taus kunnskap og kan kalles 

praktisk klokskap. Denne type klokskap er et godt 

utgangspunkt for å nærme seg etiske valgsituasjoner. 

Er jeg selger av en bruktbil, må jeg først vite hvem 

kjøperen er for å avgjøre hvor mye informasjon hun trenger. 

Dess svakere spesialkompetanse kjøperen har om biler, dess 

større er mitt personlige ansvar for at kjøper får relevante 

opplysninger om bilen, og for at kjøper med en rimelig grad 

av sikkerhet har forstått alle vesentlige saksforhold om 

bruktbilkjøp og risiko. 

En kan si det slik at mitt personlige ansvar øker med sårbarheten 

til den personen jeg forholder meg til. Jeg har en forpliktelse 

mot alle, men er i særlig grad forpliktet til å vise 

tilbørlig hensyn til en svakere part. 

Til slutt: Noen må gjøre de ufyselige jobbene. Politiet må 

tidvis rykke ut og hente en familiefar mens han leker med 

sine små barn på kjøkkenet. Økonomisjefen må innimellom 

varsle at nå går ikke budsjettet i hop, og at hun innser at det 

den enste farbare veien, er å spare penger ved å foreta oppsigelser 

i avdeling B. 

Det å være en god person er ikke i motstrid med å ha og 

utøve slike roller, med mindre en ikke gleder seg over å foreta 

handlinger som innebærer integritetskrenkelser i alminnelighet 

eller over konsekvenser som er smertelige for klient, 

kunde eller pasient. 

En bilselger kan være et godt menneske, 

selv om han selger en dårlig bil. 

Forutsetningene er at han ikke tildekker 

mangler: at han i følge sitt beste skjønn er overbevist om 

at ingen av manglene representerer alvorlige sikkerhetsrisiko 

ved bruk av bilen: samt at han ikke gleder seg over å selge 

biler med alvorlige mangler til godtroende personer. 

I denne kommentaren har jeg forsøkt å peke på at den som 

kun dekker seg bak sin organisatoriske rolle eller profesjonsrolle 

i sin ansvarstaking, lett kan begå ansvarsunndragelser 

fordi han da inntar en overflatisk holdning til sitt ansvar. Jeg 

argumenterer for at det trenges et dypere og mer personlig 

engasjement overfor vanskelige etiske valgdilemma. En slik 

situasjon fordrer etisk refleksjon, hvor rolleinnehaver tar inn 

over seg og vurderer ulike hensyn - både situasjonens spesielle 

krav, samt egne erfaringer og alminnelig moral. ■ 

SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 5

Tekst: Professor Andreas Wyller Falkenberg, Fakultet for økonomi 

og samfunnsfag ved Høyskolen i Agder og professor II ved NHH 

Når kjørereglene 

er utilstrekkelige 

Maktmisbruk og lidelser i handel mellom nord og sør 

Hensikten med etikk er – i følge Aristoteles – å legge forholdene til rette for ”blomstrende 

liv”. Denne positive målsetning kan de fleste enes om da alternativene ikke er fristende. 

Derfor er det viktig at de institusjonene vi har i et samfunn fremmer ”blomstring” snarere 

enn det motsatte. 

For å gjøre det må institusjonene i det minste fremme 

tre dimensjoner: De må fremme ”overlevelse” slik at 

liv er levelige uavhengig av når og hvor liv skal leves. 

De bør fremme like muligheter til blomstring; det 

vil si at vi alle har lik moralsk verdi og lik mulighet 

til å tre inn på de samme arenaene i livet under tilnærmet like 

betingelser.Til sist bør institusjonene fremme en fordeling av 

godene som gjør at de som har minst, får det best mulig. 

Disse ideelle prinsippene for rettferdighet har ikke alltid 

vært fremtredende i vår historie, og det mangler en del 

fremdeles.Vi kan dessverre ikke gå ut fra at våre nedarvede 

lokale kulturverdier fremmer grunnleggende rettferdighet og 

blomstring for alle. 

Blomstrer vi? 

Våre kulturverdier forteller oss om hva vi anser som ”ønsket” 

og ”uønsket” atferd; hva vil holder frem som noe ”godt” og 

det vi ser på som ”ille”. Gjennom demokratiske prosesser blir 

disse kulturverdiene omgjort til lover og regler på den ene 

siden og praktiske tiltak på den andre.Vi mener at man bør 

få hjelp dersom man blir syk uavhengig av betalingsevne, og 

vi lager en helselovgivning og oppretter sykehus finansiert 

over offentlige budsjetter. Dette gjør vi fordi vi synes det er 

godt og riktig og vil fremme muligheten for ”blomstrende 

liv” for alle. 

Siden våre institusjoner er basert på samtidens kulturverdier, 

er det ikke alltid gitt at de er med på å fremme blomstrende 

liv – og da kan det være greit å foreta 

en analyse for å se om de institusjonene 

vi har er tilstrekkelige. Likestillingskampen 

er et godt eksempel 

på dette. Kvinners mulighet for 

livsutfoldelse og blomstring var 

sterkt begrenset av de verdiene som 

var institusjonalisert i vår kultur for 

hundre år siden. Det har vært et 


møysommelig arbeid å endre på disse institusjonene, men vi 

er kommet et stykke på vei. Noen institusjoner er ektefødte 

barn av sine kulturer, mens andre er etablert av eliten i et land 

for å fremme egne interesser. 

I deler av verden har vi klart å få til en velstand og en 

blomstring som ingen i tidligere tider hadde kunnet drømme 

om.At det fremdeles er ting vi kan ønske oss er et sunnhetstegn.Vi 

kunne ønske oss en renere verden, noe mindre kommersialisme, 

noe mer føde for sjelen og noe mindre for 

kroppen osv. 

Blomstrer det i sør? 

Samtidig ser vi at i Afrika, beltet fra Marokko til Philippinene, 

i Indokina og i Sør Amerika er det åpenbart at det er mange 

liv som ikke er levelige i det hele tatt. Ønsket om ”blomstrende” 

liv synes uoppnåelig for millioner som bor i disse 

områdene. 

Noe av skylden for dette legges på det rike ”nord” som 

gjennom århundrer har forsynt seg av ressursene i disse 

delene av verden – først med militær makt og senere primært 

med økonomisk makt. 

Det er derfor viktig at vi ser litt på makt, maktbruk og de 

institusjonene vi har på plass for samkvem mellom de som 

blomstrer og de som lever under vanskelige forhold. Makt er 

evnen til å endre andres atferd. Om jeg stikker en 

kniv i ryggen din, kan jeg få deg til å 

gjøre nesten hva som helst. Dette er den mest 

primitive formen for makt. Jeg kan også belønne deg dersom 

du gjør det jeg ønsker du skal gjøre. Jeg kan få deg til å 

glemme de planene du hadde for ettermiddagen og i stedet 

spasere fra Oslo til Drammen dersom jeg tilbyr deg en god 

slump penger. Som individ, organisasjon eller som stat kan jeg 

endre din atferd med penger. 

Det er denne type makt som i stor grad har preget handelsforholdet 

mellom landene i sør og de i nord. Slavehandlere 

fra Europa og Amerika tilbød lokale afrikanske ledere god

Luanda, hovedstaden i Angola. 

belønning i form av penger og våpen for slaver som kunne 

eksporteres. Hollendere tilbød indonesiske prinser god pris 

for kaffen de dyrket, uten for meget hensyn til de fremgangsmåtene 

prinsene brukte på sine kaffeplantasjer. Diamant- og 

oljeselskaper tilbyr seg å kjøpe råvarer i Afrika, uten altfor stor 

tanke for metodene selgerne brukte for å sikre seg kontrollen 

over naturressursene. Med villige råvarekjøpere i bakhånd har 

opportunister i ”sør” et insentiv til å ta makten i ressursrike 

områder. Penger gir makt, og den som har penger, kan 

komme til makten og holde på den uten å bry seg altfor 

meget om levekårene for befolkningen. 

Vi står overfor et paradoks, nemlig at mange land med stor 

nød er rike på naturressurser. De er ofte ledet av totalitære 

regimer som har sentralisert både politisk og økonomisk 

makt. Siden de er finansiert utenfra gjennom råvaresalg, bank 

lån eller annen ekstern økonomisk støtte, behøver de heller 

ikke befolkningens støtte for å holde seg ved makten slik det 

er nødvendig i demokratier. 

I vår del av verden er vi skeptiske til maktkonsentrasjoner. 

Den eneste form for legitim makt hos oss er gjennom å 

”tjene hverandre”, sørge for å bidra til andres blomstring. 

Dette preger våre hjemlige institusjoner og hvordan vi håndterer 

både politisk og økonomisk makt. I et demokrati velger 

vi dem vi tror kan tjene folkets interesser best. Partiene 

kappes om å presentere seg selv med løsninger som kan få 

samfunnet til å blomstre, enten det er i barnehagen, i arbeidslivet, 

på sykehuset eller på skolen. Vi tvinger frem dette 

tjeneste-fokuset gjennom en fri presse og frie valg. For 

bedrifter gjør vi mye av det samme.Vi ønsker å ha flere alternative 

tilbydere (som i politikken), slik at de bedriftene som 

betjener sine kunder best, samtidig oppnår gode resultater for 

sine eiere. 

Vi har problemer i de organisasjonene som ikke er avhengige 

av sine interessenter for å overleve; der inntektene 

kommer uansett hvordan de oppfører seg. Om en offentlig 

eller privat monopolist sier ”hopp” eller ”still deg i kø”, så må 

du hoppe eller stille deg i kø dersom du ønsker å bli betjent. 

Den som sitter med monopol, har både makt og penger og 

kan endre andres atferd. 

Elefanter i blomsterbedet? 

Tilbake til den fattige verden. Den ene siden av problemet er 

at vi gjennom flere hundre år har handlet med dem som har 

tatt kontroll over ressursene uansett om disse opptrer på en 

legitim måte eller ikke.Angola er et av verdens fattigste land 

med mindre enn en dollar i nasjonalprodukt per innbygger 

per dag. I henhold til Angolas lovverk er det folket i landet 

som eier oljen. Men så lenge vi velger å kjøpe den fra 

personer som har tatt seg til rette (= stjålet oljen fra folket), 

og disse ikke vil kanalisere inntektene til de rettmessige 


THOMAS ESPEDAL/SCANPIX

eierne, så kan det sies av vi er med på å holde monopolkleptokratene 

ved makten. Det er vi som gir dem finansiell 

styrke til å fortsette ved makten uten å ta hensyn til befolkningens 

ve og vel. 

Dette er eksempler hvor vi medvirker til å hindre at andres 

liv får blomstre. Det er ikke godt nok å si som Statoil at ”vi 

må være der oljen er”. Dersom vi handler med et land der 

institusjonene ikke fremmer ”blomstring” i form av overlevelse, 

likhet og en rettferdig distribusjon, må vi tenke oss 

om.Dersom vi beriker og belønner undertrykkere, 

blir vi medansvarlige i undertrykkelsen. 

Selv om det ikke var nødvendig 

med lovbrudd, som for eksempel 

korrupsjon og bestikkelser, er slike kjøp 

problematiske, for å si det mildt. ”Ansvar” 

har vi dersom vi er i stand til å ”svare an” på en utfordring 

og dermed hjelpe til med å hindre lidelse og å skape bedre 

liv. Jeg er ansvarlig for mine handlinger og mine unnlatelser. 

Således er råvarekjøperne ansvarlige, sammen med selgerne, 

for konsekvensene av sine transaksjoner. 

Vi kan ta dette resonnementet til flere land og oppdager 

snart at mange kriger, konflikter og nød er knyttet til 

illegitimt salg av naturressurser. Krigene og nøden i Kongo, 

problemene i Nigeria, Angola, Elfenbenskysten, Sudan, 

Liberia og andre steder i Afrika kan knyttes til dette.Vi kan 

også ta for oss store deler av den muslimske veden – Saudi 

Arabia, Egypt, Irak, Iran og Azerbajan har eksternt finansierte 

regimer; for ikke å glemme Indonesia og kanskje Venezuela, 

som har en lang historie med illegitime styrer helt eller delvis 

basert på penger utenfra. 

Vi synes å godta at disse styrene har eiendomsretten til de 

råvarene de selger, og vi aksepterer også at de er legitime 

lånere på vegne av sine folk. Noen av lånepengene har gått til 

utvikling, men meget har gått til å holde maktapparatet ved 

like og til å generere store private formuer. Ivrige utlånere i 

”nord” har fått statsgarantier for sine lån, men en garanti fra 

en kleptokrat blir fort til et ”u-landsgjeldsproblem” for hele 

nasjonen. 

Men dette er bare den ene siden av problemet. Den andre 

siden har mer direkte med grasroten å gjøre. I de fleste fattige 

land er 50 til 70 prosent av befolkningen bønder som ofte 

arbeider under marginale forhold med primitiv teknologi. 

Når de får frem en avling og skal ut og selge den, møter de 

en rekke problemer. Noen må selge til innkjøpsmonopoler, 

som kontrolleres av pengeglade politikere, til meget lave 

priser, som for eksempel for kakao i Ghana. Andre må 

konkurrere med sterkt subsidiert mat fra USA og EU, og da 

blir det ikke mye til overs for å sende barna på skolen eller til 

innkjøp av bedre redskaper. Enda verre blir det når man må 

konkurrere med gratis mat fra ”snille” giverland i nord. 

I hyllene på supermarkeder i Sør Afrika finnes tomater fra 

EU. Subsidier av EU-tomater og ufordelaktige handelsavtaler 

er den eneste forklaringen jeg kunne finne på det. 

I et så fruktbart land som Sør Afrika, 

med mye sol, billig arbeidskraft og god 

teknologi, burde man kunne klare å 

putte sine egne tomater i boks. Man 

burde endog kanskje eksportere sine 


varer til EU, USA og Norge, men her møter man 

nye hindre. Institusjonene som regulerer handelen mellom 

EU og Sør Afrika, forårsaker lokal nød og arbeidsledighet. 

I samme blomsterbed? 

Så hvordan skal man medvirke til at også folk i den tredje 

verden får en mulighet til blomstrende liv? Vi må se på om 

de institusjonene/kjørereglene vi har for samkvem med andre 

nasjoner er rettferdige. Internasjonal handel med naturressurser 

og landbruksvarer kan hjelpe på dette, men da som 

handel mellom likeverdige partnere og ikke handel som 

muliggjør undertrykkelse. Vi må slutte å finansiere undertrykkerne. 

Og vi må ikke insistere på at u-land skal ta imot 

subsidiert mat eller gratis mat fra oss, men snarere åpne våre 

markeder for deres produkter – og få til handel på like vilkår. 

Statoil har vært mye fokusert i den siste tiden og kan ha 

brutt korrupsjonslovene for å komme inn i land med totalitære 

regimer. At totalitære kleptokratier også er korrupte, er 

neppe en overraskelse. Men hovedproblemet er at Statoil og 

andre råvarekjøpere finansierer undertrykkerne.Vi kan ikke 

forvente at de undertrykte vil forholde seg rolige, enten det 

er arbeidere, kvinner eller minoriteter. Noen av dem som 

lever under urettferdige institusjoner, søker hjem til oss for å 

se om de kan blomstre her. Andre blir fortvilet og griper til 

farligere virkemidler. Kanskje er våre oljeselskaper og vår 

egen landbrukspolitikk med på å gjøre vondt verre for de 

som har det verst. 

Mye av etikkdebatten dreier seg om ”nytte”. Det kan være 

”nyttig” for en organisasjon eller et land å opptre på en 

rettskaffen måte, og det kan være ille om man får rykte på seg 

som en villig medspiller i korrupsjon. Det er riktig nok. Men 

det er ikke dette som er det vesentligste.Vi må passe på at de 

institusjonene (handlereglene) vi følger er rettferdige; om de 

fører til overlevelse og gode liv eller ikke. Da kan det tenkes 

at man må se lenger enn egennytten; til det som er riktig og 

rettferdig, selv om dette ikke nødvendigvis er nyttig på kort 

sikt. 

På lang sikt er det intet bedre for oss 

enn om den ”fattige” verden ble rikere 

og fikk blomstre sammen med oss. Det 

vi holder på med i dag, fører til en 

forverring av levestandarden i sør. På 

samme måte som vi i tidligere tider begrenset kvinners 

mulighet til blomstrende liv, er vi nå med på å begrense 

mulighetene til overlevelse for fattige familier i mange land. 

Samtiden så kanskje ikke Nora´s problemer slik Ibsen gjorde 

det, men etter 100 år i etterpåklokskapens lys, ser vi at 

samtiden hadde i seg undertrykkende institusjoner. I dag er 

vi alle tjent med at Nora får blomstre. Kanskje er det slik at 

samtiden heller ikke ser sammenhengen mellom vår atferd og 

kårene blant mange av verdens fattigste. 

Om vi ser på nasjonalitetene til dem som lar seg verve til 

AlQaida, så er de fleste fra land med regimer som passer 

beskrivelsen ovenfor. Terroristene kommer fra land med 

styrer som er eksternfinansierte og udemokratiske og som får 

sin (penge)makt fra illegitimt råvaresalg eller fra nære 

politiske venner. De behøver derfor ikke å betjene sin 

befolkning på en god måte.... ■

Forvaltning 

for fremtiden 

Hvilke etiske retningslinjer bør styre forvaltningen av Petroleumsfondet? Dette 

spørsmålet forsøkte Graver-utvalget å gi et svar på. Alexander Cappelen, leder for Senter 

for etikk og økonomi ved NHH, var medlem av utvalget. 

To soldater fra Angola. 

Inntektene fra petroleumsutvinningen i Nordsjøen og oppbygningen 

av Petroleumsfondet har gitt det norske folk 

unike muligheter. Allerede i dag utgjør fondet nærmere 800 

milliarder kroner,nesten 200.000 kroner per nordmann.Det 

er all grunn til å tro at denne formuen vil øke vesentlig i 

årene som kommer. Den velstand som de nåværende 

generasjoner opplever, skaper forpliktelser. Olje- og gassreservene 

tar slutt. Siden det er tale om begrensede ressurser, er det 

ikke rettferdig at rikdommene bare kommer de få generasjoner 

til gode som tilfeldigvis opplever uttaket av dem. Oppbygningen 

av en finansiell formue i utlandet gjennom Petroleumsfondet 

er en måte å ivareta de etiske forpliktelsene vi har til å 

dele våre ressurser med fremtidige generasjoner av nordmenn. 

Gjennom Petroleumsfondet er det norske folk medeiere i 

over 2500 selskaper. Hvordan disse selskapene opptrer er 

avgjørende for hvordan verden utvikler seg. Beslutninger tatt 

av store internasjonale selskaper, påvirker menneskerettigheter, 

arbeidsrettigheter, miljøet og den generelle økonomiske 

utviklingen. Dessverre er det slik at enkelte selskapers 

virksomhet bidrar til å 

skape sosiale og økonomiske problemer. 

Som aksjonær har fondet 

en viss innflytelse og et medansvar 

for det selskapene foretar seg. 

Fondet må derfor ta stilling til 

hvordan det skal bruke sin påvirkningskraft 

og hvordan det kan 

ivareta sitt etiske ansvar. 


AP PHOTO/OBED ZILWA/SCANPIX 

Tekst: Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi

Debatt om etiske retningslinjer 

Debatten om innføring av etiske retningslinjer i Petroleumsfondet 

startet allerede i 1998 da Stortinget vedtok at deler av 

fondet skulle investeres i utenlandske aksjer. Burde det legges 

begrensninger på hvilke selskaper man skulle kunne investere 

i? Er det visse typer produkter vi ikke ønsker å medvirke til 

produksjonen av? Er det noen former for adferd som vi ikke 

synes er akseptable? Krav om etiske retningslinjer 

møtte imidlertid stor motstand i 

forvaltningen og i enkelte politiske 

miljøer. Begrunnelsen var dels frykt for 

lavere avkastning, økt risiko og frykt for mindre 

etterprøvbarhet, samt uklarhet om ansvarsforhold. 

Erfaringer fra andre fond som har innført etiske retningslinjer, 

har imidlertid vist at disse bekymringene ikke nødvendigvis 

var berettigede. Kombinert med økt mediefokus på 

fondets investeringer i ”versting-selskaper” og press fra ulike 

frivillige organisasjoner, la dette grunnlaget for utnevnelsen 

av Graver-utvalget. Kjernen i utvalgets mandat var å ”fremme 

forslag om et sett av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. 

Det er naturlig at spørsmål knyttet til miljø, 

menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter samt styre og 

ledelse av selskaper, blir vurdert i denne sammenhengen.” 

Etiske konflikter 

En viktig del av utvalgets arbeid har vært å systematisere de 

ulike etiske hensyn fondet bør ta. Snarere enn å se spørsmålet 

om etiske retningslinjer som en konflikt mellom hensynet til 

etikk og hensynet til avkastning, har utvalget betraktet dette 

som et spørsmål om hvordan man håndterer konflikter mellom 

ulike etiske forpliktelser. Vi har en forpliktelse til 

å forvalte fondet på en slik måte at interessene til fremtidige 

generasjoner av nordmenn ivaretas. Samtidig har vi forpliktelser 

overfor de som blir berørt av virksomheten til de 

selskaper fondet er investert i. I visse situasjoner kan det 

oppstå konflikter mellom de ulike forpliktelsene, for eksempel 

kan ønsket om å skape et økonomisk handlingsrom for 

våre etterkommere, komme i konflikt med ønsket om å 

unngå å medvirke til brudd på menneskerettigheter eller 

arbeidsrettigheter. Spørsmålet blir da hvordan fondet skal 

håndtere slike potensielle konflikter. 

Flere forhold bør tas i betraktning når man skal vurdere 

dette spørsmålet. For det første er det ikke alltid konflikt 

mellom ulike etiske forpliktelser, og det er viktig å identifisere 

de situasjoner hvor det er sammenfall. Ofte vil det være i 

fondets finansielle interesse å ta visse etiske hensyn. Dette er 

ikke minst tilfelle for et bredt sammensatt fond med en meget 


lang tidshorisont. Den langsiktige avkastningen til Petroleumsfondet 

er avhengig av en bærekraftig utvikling. 

Videre er det ikke alltid slik at fondet er velegnet til å 

forfølge alle etiske forpliktelser. Ofte vil myndighetene ha 

bedre instrumenter til å ivareta enkelte etiske forpliktelser. En 

etisk arbeidsdeling mellom ulike deler av den offentlige 

forvaltningen kan derfor være både ønskelig og nødvendig. 

I viktige tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å overlate 

ansvaret til andre aktører. Forpliktelsen til å unngå å medvirke 

til brudd på grunnleggende rettigheter, kan for eksempel 

bare ivaretas ved at fondet trekker seg ut av selskaper hvor man 

kan forvente at slike brudd vil finne sted. 

Foreslåtte virkemidler 

Utvalget foreslår å bruke tre typer virkemidler for å innfri de 

etiske forpliktelsene som fondet har: Negativ filtrering av 

selskaper på grunnlag av produkt, uttrekning av selskaper på 

grunnlag av adferd og etablering av retningslinjer for eierskapsutøvelse. 

Negativ filtrering av selskaper fra fondets investeringsunivers 

av selskaper benyttes for å forhindre at fondet er 

investert i selskaper som produserer strategiske deler til 

følgende våpentyper: kjemiske våpen, biologiske våpen, 

antipersonellminer, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, 

blindende laservåpen, atomvåpen og klasebomber. 

Dette er våpentyper som medfører særlig omfattende sivile 

lidelser ved antatt normal bruk. Investeringer i eventuelle selskaper 

som er involvert i produksjon av enkelte av disse 

våpentypene, vil allerede være forbudt i henhold til folkerettens 

bestemmelser. 

Utvalget foreslår at fondet skal trekke seg ut av enkeltselskaper 

hvor det er en uakseptabel risiko for at fondet, 

gjennom sitt eierskap, medvirker til uetiske handlinger som 

for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, 

grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon 

eller grove miljøødeleggelser. Det anbefales i 

den forbindelse at Finansdepartementet 

oppretter et etikk- og folkerettsråd 

som undersøker enkeltselskaper og gir 

anbefalinger til departementet om selskaper 

bør utelukkes fra fondet. 

Det mest nyskapende forslaget i rapporten er etableringen 

av retningslinjer for fondets eierskapsutøvelse. Utgangspunktet 

for disse retningslinjene er at den langsiktige avkastningen 

på en bredt sammensatt finansportefølje, er avhengig 

av en bærekraftig økonomisk utvikling. Gjennom aktiv 

eierskapsutøvelse kan Petroleumsfondet være med og bidra til 

en slik utvikling. Retningslinjene for eierskapsutøvelse skal i 

hovedsak baseres på FNs Global Compact og OECDs 

retningslinjer for multinasjonale selskaper. 

Med dette settet av virkemidler vil Norge være langt framme 

i arbeidet med etisk ansvarliggjøring av store institusjonelle 

investorer. Håpet må være at fondet, både direkte gjennom 

retningslinjene, men også som et eksempel for andre investorer, 

kan bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. ■

Foretaksetikk i en 

globalisert verden 

Veksten i antall multinasjonale selskaper, kombinert med deres voksende økonomiske 

og politiske makt i verdenssamfunnet, gjør at et stadig sterkere søkelys rettes mot 

deres sosiale ansvar og etiske praksis. Stadig flere forlanger at de handler som «gode 

globale borgere». Dette skriver professor dr.philos. Odd Nordhaug ved NHH, som 

arbeider med internasjonal ledelse. 

Disse barna arbeider 16 timer dagen med å bygge asfaltveier for turistene i Nepal. For det får de rundt seks kroner dagen. 

En følge av den økte globaliseringen er at multinasjonale 

selskaper har utvidet sin sfære for å utøve 

makt. Noen har så sterk økonomisk makt at de i 

utviklingsland kan være i stand til å overskygge de 

lokale myndigheter og det lokale næringslivet. 

Dette er en av hovedårsakene til at etiske krav rettes mot 

multinasjonale selskap.Det betyr ikke at etiske krav ikke rettes 

mot rent innenlandske bedrifter, men at de i særlig grad rettes 

mot globalt synlige, transnasjonale selskaper. Det er generelt 

en voksende uvilje blant kunder i velstående land når det 

gjelder å kjøpe varer fra produsenter hvis renommé er 

frynsete, for eksempel hvis det finnes historier om mishandling 

av arbeidere eller miljøsynder. 

Denne uviljen har gitt drivstoff til mange frivillige organisasjoner 

som har fokusert på forretningsatferden til multinasjonale 

selskaper verden over. En av de mest kjente er 

ATTAC, men mange andre grupper følger aktivt selskapenes 

operasjoner og aktiviteter. Tradisjonelt 

har store bedrifter forsøkt å 

overse slike aktivistbevegelser. I 

dag ville få multinasjonale selskaper, 

spesielt de som forvalter verdifulle 

og følgelig sårbare merkevarenavn 

i konsumentmarkedene, 

åpent stå for en slik holdning. 

Et annet trekk er veksten i 


NTB/AP/SCANPIX 

Tekst: Professor Odd Nordhaug, Institutt for strategi og ledelse

antallet etisk orienterte investeringsfond. Noen av disse har 

retningslinjer for å unngå investeringer i bransjer som 

tobakkproduksjon og våpenindustri. Andre har som ledende 

prinsipp å ikke investere i bedrifter som utvikler produkter 

som på noen måte undergraver en miljøvennlig, bærekraftig 

utvikling. Multinasjonale selskaper tilpasser seg et nytt sett av 

ansvarsoppgaver som går langt ut over produksjon av varer og 

tjenester med det enkle formål å skape profitt for eierne. Det 

forventes i økende grad at de utviser globalt ansvar. Det vil si 

at de ikke bare skal stå til ansvar for sine eiere, men for et 

bredt spektrum av interessenter, som også inkluderer de 

lokale og regionale samfunn de opererer i. Som ”globale 

samfunnsborgere” (”globale citizens”) må de akseptere at de 

vil bli holdt ansvarlig for sin innvirkning på den økonomiske 

og politiske utvikling og på de ansattes arbeidsvilkår i de 

samfunn der de opererer. 

Enkelte multinasjonale selskap har 

utviklet sin forretningsidé og visjon 

direkte ut fra etiske hensyn. Et eksempel 

er Body Shop, som aktivt har bekjempet bruken 

av eksperimenter og produktutviklingstester som involverer 

dyr. Dette har bidratt til å gi selskapet et tydelig etisk image 

og dermed gjort produktene spesielt attraktive for miljøbevisste 

og folk som er opptatt av dyrevern. 

Telenor i trøbbel 

Et ferskt norsk eksempel på dilemmaer knyttet til etnisitet er 

Telenors engasjement i Malaysia (alle sitater under er hentet 

fra intervjuer i Dagens Næringsliv 14., 15. og 20. august 2002). 

For å få tillatelse til å anskaffe seg kontroll i et av landets 

største mobiltelefoniselskaper, Digi, ble Telenor av myndighetene 

pålagt å godta at minst 30 prosent av aksjene måtte 

eies av etniske malayer. Personer fra andre etniske grupper i 

landet, hovedsakelig folk med kinesiske og indiske aner, ble 

forbudt å eie mer enn ni prosent av aksjene. Denne praksisen 

med å favorisere malayene, kalt bumiputra, er ikke spesiell for 

dette tilfellet, men grunnlagt i landets lovgivning. 

På spørsmål fra Dagens Næringsliv, svarte en av direktørene 

i Telenor: “Dette er måten de malaysiske myndigheter 

gjør tingene på.Vi har vurdert disse forholdene og akseptert 


ERLEND AAS/SCANPIX 

dem etter en grundig diskusjon.[…] Dette er en del av 

realitetene i landet. […] Hvis du går inn og ser på hvordan 

landet drives, vil du finne at myndighetene er veldig ivrige 

når det gjelder å sikre en balanse mellom de forskjellige 

etniske gruppene.” 

Dette utsagnet skapte umiddelbare reaksjoner fra Amnesty 

International. En talsmann for organisasjonen kritiserte 

Telenors godtakelse av den etniske kvoteringen særlig hardt, 

fordi norske selskaper tradisjonelt har 

proklamert stolt at de har en atferd der 

de ikke gjør ting i utlandet som ville 

være uakseptable i Norge. 

“Norske myndigheter har i to år utarbeidet og forhandlet 

frem et rammeverk med sikte på å bekjempe etnisk diskriminering 

og rasisme på alle nivåer. Så godtar et selskap med 

stort statlig eierskap betingelser og premisser som bidrar til å 

opprettholde og øke etnisk diskriminering.” 

Redaktøren av publikasjonen Norwatch uttalte at Telenor 

må ”være modig nok til å innrømme at etnisitet og eierskap 

ikke hører sammen i en situasjon med frie markeder.” Men 

debatten sluttet ikke her. En annen direktør i Telenor uttalte 

at selskapet ikke hadde noen problemer med å akseptere disse 

betingelsene for eierskap siden ” […] dette er måten den 

malaysiske regjeringen prøver å bringe etniske malayer i en 

bedre posisjon sammenliknet med andre økonomisk velstående 

etniske grupper”. 

Direktøren dro en parallell til Sør-Afrika og Nelson 

Mandelas arbeid for å skape bedre forretningsmuligheter for 

den sorte delen av befolkningen.“Dette er ikke forskjellig fra 

hva som skjedde da vi gikk inn i Sør-Afrika, Kravet der var 

at den sorte befolkningen skulle ha minst 25 prosent 

representasjon”. 

Noen dager senere rapporterte pressen om at denne saken 

kunne skade Telenors omdømme blant investorer. Magne 

Furugard, leder av det svenske investeringsselskapet Caring 

Company, uttalte at hans kolleger konstant overvåker i 

hvilken grad spesifikke selskaper de har investert i møter 

etiske krav i praksis. Han pekte på at den malaysiske lovgivningen 

om etnisk kvotering når det gjelder eierskap, 

strider mot FNs menneskerettighetserklæring, som krever 

likebehandling av alle mennesker uansett rase. 

Etikk og barnearbeid 

Utbytting av mindreårige gjennom barnearbeid forekommer 

i mer enn to tredjedeler av alle land i verden. En ILO-rapport 

har slått fast at mer enn 250 millioner barn 

mellom fem og fjorten år, arbeider fullt 

i over hundre land. Mange av dem utfører risikabelt 

og helsefarlig arbeid og er naturligvis ute av stand til å ta 

skolegang. 

Globaliseringen av markeder bidrar trolig til å forverre 

dette omfattende problemet, ikke minst fordi barnearbeid er 

relativt billig sammenliknet med voksenarbeid. Barn har 

dessuten ikke de ressurser som skal til for å organisere seg eller 

hevde sine rettigheter på andre måter. Mange steder har 

barnearbeid fortrengt voksenarbeid og tvunget barn til å forsørge 

arbeidsløse foreldre. Dette bidrar igjen til å reprodusere 

fattigdom og umenneskelige levevilkår.

At noen i Vesten ser mindre alvorlig enn andre på dette 

problemet, framgår av følgende formulering i en redaksjonell 

kommentar i det amerikanske magasinet Business Week: 

«Culture can be a serious problem. Child labor in factories 

is opposed by anti-globalization forces, but in many countries 

it is a major source of income, keeping families together and 

girls out of prostitution. Besides, it is commonly accepted on 

American farms today and was legal during the long period 

when the U.S. itself was a developing country. ... Imposing 

high 21st century labor and environmental standards on 

developing countries runs the risk of appearing hypocritical 

and undermining growth» (Business Week 2001:64). 

Folk fra vestlige land får her en påminnelse om at barnearbeid 

rent historisk ikke er så langt unna vår egen tid. Selv 

om det er et faktum at forekomsten av dette øker jo mer 

økonomisk tilbakestående landene er, framstår det som et 

universelt moralsk ideal å gi flest mulig barn muligheten til 

skolegang og utdannelse. Så lenge systematisk og permanent 

barnearbeid finnes i stor skala, blir dette forhindret. 

Kjente bedrifter, blant dem Nike, har blitt sterkt kritisert av 

mange for å ha underleverandører i fattige land som bruker 

barn som arbeidskraft, og selskapet er blitt tvunget til å gjøre 

noe med dette for ikke å komme i klammeri med forbrukerne 

og miste salg. Foruten å skjerpe interne rutiner har 

selskapet gått i samarbeid med frivillige, uavhengige lokale 

organisasjoner som utfører eksterne kontroller hos underleverandørene. 

Korrupsjon er kulturelt bestemt 

I noen land er korrupsjon og bestikkelser så utbredt at det kan 

være vanskelig for internasjonale bedrifter å samhandle med 

offentlige myndigheter og lokale bedrifter uten å bli involvert. 

I sin mest ekstreme form er korrupsjon institusjonalisert 

i en slik grad at offentlige tjenestemenn er avhengige av 

bestikkelser for å sikre seg en levestandard over eksistensminimum. 

De fleste land hvor korrupsjon er utbredt, finner 

vi i Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika. 

På samme måte som forekomsten av korrupsjon varierer 

mellom land, er det store forskjeller knyttet til hva det er og 

hvorvidt det kan godtas. Dette ble klart indikert gjennom 

forskning basert på en undersøkelse blant amerikanske, 

franske og tyske ledere. Det ble her avdekket betydelige 

variasjoner mellom de tre gruppene. Lederne svarte på fem 

ulike tenkte situasjoner eller saker, deriblant den følgende (se 

Gooderham og Nordhaug, 2003:342-344): 

"Rollfast Bicycle Company has been barred from entering 

the market in a large Asian country by collusive efforts of the 

local bicycle manufacturers. Rollfast could expect to net 

5 million dollars per year from sales if it could penetrate the 

market. Last week a businessman from the country contacted 

the management of Rollfast and states that he could smooth 

the way for the company to sell in his country for a price of 

$500,000." 

Blant de amerikanske lederne mente fire av ti at å gi denne 

bestikkelsen, var uetisk eller ulovlig, med referanse til The 

Foreign Corrupt Practices Act. Bare en av seks av 

de franske lederne vurderte en bestikkelse 

som uetisk, og det samme gjorde 

kun en av ti tyske ledere. Disse forskjellene kan 

delvis komme av at USA har en lovgivning på dette området 

som gjør bestikkelser eller korrupsjon i forhold til tjenestemenn 

i andre land ulovlig. 

Funnene indikerer imidlertid at handlinger som bestikkelser 

og korrupsjon, oppfattes forskjellig i ulike land. Dette 

markeres også gjennom det faktum at bestikkelser til og med 

er skattemessig fradragsberettiget i andre land. 

I 1993 ble Transparency International (TI) stiftet. Dette er en 

frivillig organisasjon som vier sitt arbeid til å påpeke og 

redusere nasjonal og internasjonal korrupsjon. Organisasjonen 

overvåker og rapporterer om korrupsjon og bestikkelser 

i hele verden på grunnlag av undersøkelser gjennomført 

i et stort antall land. TI har også etablert nasjonale 

avdelinger som firmaer kan slutte seg til. I løpet av kort tid 

har organisasjonen blitt en mektig kraft i en global kamp mot 

korrupsjon. 

Siden 1995 har organisasjonen publisert sin korrupsjonsindeks 

(CPI), som også er tilgjengelig på organisasjonens 

hjemmesider, basert seg på undersøkelser blant forretningsfolk, 

akademikere og risikoanalytikere. Det finnes fjorten 

ulike slike undersøkelser, og minst tre kreves for at et land skal 

bli tatt med i indeksen. Rangeringen har et klart mønster. De 

laveste nivåene for korrupsjon finnes i rike, utviklede land, og 

de høyeste i fattige, mindre utviklede land. Høyt korrupsjonsnivå 

finner man også spesielt i land som gjennomgår dype 

transformasjoner, som mange av de tidligere kommuniststatene. 

En av måtene TI søker å redusere korrupsjon på, er 

gjennom sitt ”Islands of Integrity” opplegg. Grunnlaget for 

dette er en bindende integritetsavtale som underskrives både 

av bedrifter og myndigheter. Bedriftene som slutter seg til, 

forplikter seg eksplisitt til å avstå fra å betale bestikkelser. 

Samtidig garanterer landets offentlige myndigheter at 

konkurrentene ikke vil kunne bruke bestikkelser for å oppnå 

konkurransefordeler, og at budrunder vil være gjennomsiktlige 

og ikke befengt med korrupsjon. 

Internasjonal etisk atferd blir et stadig viktigere felt for 

bedrifter å beherske. Det er derfor avgjørende at norske 

bedrifter som opererer tverrnasjonalt, bygger opp ekspertise 

på dette feltet og forsøker å lære av erfaringer andre, og da 

særlig andre norske selskaper, har høstet. I så måte kan Statoilskandalen 

høsten 2003 være en viktig kilde til lærdom. ■ 

Odd Nordhaug har sammen med professor Paul Gooderham, også 

NHH, nylig utgitt boken”International Management: Cross- 

Boundary Challenges” i England og USA. 

REFERANSER 

Business Week. Confronting anti-globalism. Editorial. August 6, 64, 2001. 

Becker, H. and Fritzsche, D.J. (1987). A comparision of the ethical behavior of 

American, French and German managers. Columbia Journal of World Business,Winter, 

87-95. 

Gooderham, P.N. og Nordhaug, O. (2003). International Management: Cross-Boundary 

Challenges. Oxford/Boston: Blackwell Publishing 


Tekst: Stig Nøra, redaktør av NHH Silhuetten 

Beretninger om etikk 

Siden 1980-tallets børskollaps har etikk stått sentralt på næringslivets agenda. 

Denne etiske høykonjunkturen har avfødt bindtykke manifester med etiske retningslinjer 

og visjoner om samfunnsansvar. Enron hadde 63 sider med etiske retningslinjer, og 

Statoil presenterte en tykk rapport om etikk og samfunnsansvar bare uker før de ble tatt 

med buksene nede. Hjelper det eller har næringslivet gått seg vill i gode formuleringer 

og gode intensjoner? Vi lot representanter fra næringslivet slippe til. 

De bedyrer at de er sitt etiske ansvar bevisst. 

STATOIL 

– Vi er ikke naive. 

Anne Kristin Sydnes, spesialrådgiver i 

Statoil og tidligere bistandsminister i 

Stoltenberg-regjeringen, forlanger å bli 

trodd når hun insisterer på at det er 

mulig å drive rent i land kraftig infisert 

av korrupsjon. 

– At vi skulle være naive, mener jeg er en feilaktig påstand. 

En påstand som bygger på manglende praktisk erfaring fra 

felten. 

– Det er klart det er mye lettere å operere i Norge enn i 

land som mangler et godt styresett og gode fordelingsmekanismer, 

men selv i land som er sterkt preget av 

korrupsjon, finnes det krefter som ønsker å bekjempe 

korrupsjonen, sier Anne Kristin Sydnes som var prosjektleder 

for Statoil-rapporten ”Vi leverer det vi lover”, en rapport som 

berører de etiske utfordringene Statoil møter når de går inn 

i land med helt andre tradisjoner for forretningsdrift. 

– Etikk; slik vi ser det, defineres begrepet etikk ofte litt 

snevert i næringslivet.Vi mener det er viktig med et større 

perspektiv. Ved å utvide begrepet til ”Etikk og samfunnsansvar”, 

fanger vi andre aspekter og konsekvenser av vår 

virksomhet.Vi aksepterer ikke korrupsjon, men vårt ansvar er 

større enn som så. Det handler om et større samfunnsansvar i 

de landene vi opererer i, sier Anne Kristin Sydnes. 

Vil gjøre det rette 

– Statoil har satset mye på å fremstå som en etisk bedrift. Hvorfor? 

– For det første ønsker vi å gjøre det rette i forhold til et 

moralsk imperativ. For det andre mener vi det er veldig 

fornuftig å gjøre det rette – altså å opptre etisk og samfunnsansvarlig 

– også i et forretningsmessig perspektiv. 

– Det er flere grunner til at etikk er fornuftig i et forretningsmessig 

perspektiv. Folk ønsker for eksempel å jobbe på 

en arbeidsplass de er stolte av. Ifølge internasjonal forskning, 

er det lettere å rekruttere god arbeidskraft hvis man har en 

etisk profil – slik sett er etikk også et fortrinn i konkurransen 

om arbeidskraften, sier Sydnes. 

– Hvorfor den økte satstingen på etikk de siste årene? 

– Verdispørsmål og etikk har alltid vært viktig for Statoil, 


SVEIN ERIK FURULUND/ 

1AFTENPOSTEN/SCANPIX 

og vi har hatt klare retningslinjer på dette området også for 

virksomheten på norsk sokkel. Men i takt med den økende 

internasjonaliseringen av næringslivet, møter vi samfunn med 

store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer, noe som 

skaper nye etiske utfordringer. Vi har et verdigrunnlag fra 

Norge som vi ønsker å ta med oss når vi går inn i nye internasjonale 

markeder. 

En rekke undersøkelser dokumenterer at oljevirksomhet i 

land som Nigeria og Angola, medfører en systematisk lavere 

vekst og levestandard. Allikevel mener Sydnes at Statoils 

virksomhet skaper gode ringvirkninger i landene de er 

engasjert i. 

– Vår hovedhensikt er selvsagt å operere i land med gode 

olje- og gassforekomster, men det er ikke tilstrekkelig. Vi 

ønsker å være til stede på en slik måte at vi påvirker samfunnet 

til det bedre, selv om våre sosiale investeringer er veldig 

beskjedne i forhold til våre forretningsmessige investeringer. 

– Merkevarebygging? 

– Det dreier seg om mer enn merkevarebygging. Disse sosiale 

investeringene har en viktig symbolsk funksjon. De kommuniserer 

våre verdier.Vi forsøker å finne de rette samarbeidspartnerne 

og kommunisere våre verdier til disse. Slik sett, 

mener vi at vi har en god påvirkning både sosialt, økonomisk 

og politisk i de landene vi opererer i. 

– Men vi sier ikke at det er lett. Det er meget krevende og 

vanskelig, sier Sydnes. 

STOREBRAND 

– Våre eiere og våre kunder er opptatt av at vi skal skape 

verdier, men de er like opptatt av hvordan vi skaper dem, 

mener Erik Råd Herlofsen. konserndirektør HR i Storebrand. 

Storebrand insisterer på at de tar etikk på alvor, og de hadde 

etikk som hovedtema på ledertreningssamlingen for alle 

ledere i Storebrand-konsernet høsten 2001. Men etikk er 

ikke noe nytt for Storebrand, bedyrer Herlofsen 

– Storebrand har lenge hatt etikk og forretningsmessig samfunnsansvar 

på agendaen.Vi har utarbeidet etiske retningslinjer 

og en egen plan for forretningsmessig samfunnsansvar med 

konkrete mål for hele konsernet, sier Herlofsen. 

Hvordan avdekke etisk overtramp i bedriften er et av 

hovedproblemene for dem som driver med etisk renovasjon.

Såkalte ”whistleblowers”, eller fløyteblåsere, som melder om 

uregelmessigheter i sitt eget selskap, blir ofte beskyldt for 

illojalitet og blir i verste fall sparket. Hva med Storebrand? 

Etikk gjennom e-post 

– Vi vil i løpet av høsten opprette en felles e-postadresse hvor 

etiske problemstillinger kan sendes inn anonymt, svarene skal 

så legges ut på personalavdelingens sider på intranettet, sier 

Herlofsen. 

Målet er at minst 90 prosent av alle de ansatte skal ha et 

klart bilde av hva de etiske retningslinjene betyr for dem i 

deres daglige arbeid. I 2002 var denne prosentandelen 91 

prosent. Ett av virkemidlene for å øke den etiske bevisstheten 

er etisk grunnlagstrening. 

– Vi trener kontinuerlig på etiske dilemma. Disse 

dilemmaene er basert på konkrete hendelser i arbeidssituasjoner 

og brukes som eksempler i organisasjonen for å klargjøre 

hvordan Storebrand skal opptre etisk. 

– Er det mulig å være etisk i dagens konkurranseutsatte marked? 

– Vi tror ikke bare der er mulig, men også tvingende 

nødvendig å være etisk, samt å kunne dokumentere at verdiskapningen 

skjer etter etiske normer og retningslinjer. Og vi 

tror det blir enda viktigere i årene som kommer, avslutter 

Erik Råd Herlofsen. 

PRICEWATERHOUSECOOPERS 

- Man kan ikke ha en politistat som overvåker alt og alle, sier 

Eli Moe-Helgesen, revisor og partner ved revisjonsfirmaet 

PricewaterhouseCoopers. 

– En kvalitetsmessig intern kontrollstruktur bygget på gode 

holdninger er det beste verktøyet for å holde en høy etisk 

standard. Ingen er tjent med at enkeltpersoner eller firma 

henges ut slik vi har sett det i Statoil-saken, mener Moe- 

Helgesen. 

Hun mener at en solid intern-kontroll kan bidra til å løse 

vanskelige situasjoner. Hvem skal for eksempel kontrollere 

administrerende direktørs reiseregninger? Hvem skal kontrollere 

at man ikke inngår kontrakter som går på tvers av 

bedriftens verdier? 

– En gjennomtenkt arbeidsfordeling er løsningen på det. 

Den som for eksempel fører regnskap, skal ikke også betale ut 

penger. Man kan også ha behov for et eget organ som tar 

stilling til viktige problemstillinger. Styret samles ofte sjelden 

og har ikke tid nok til å ta seg av etiske problemstillinger. 

Mange foretak er derfor i gang med å opprette en revisjonskomité 

som et underutvalg til styret, som blant annet kan ta 

seg av enkelte etiske spørsmål. 

Tonen fra toppen 

– Ellers trenger man en ledelse som er positiv til kontroll, som 

er interessert i å skape en god kultur. Tonen fra toppen er 

avgjørende, sier Eli Moe-Helgesen. 

– PriceWaterhouseCoopers og etisk ansvar? 

– Etikk er viktig. Det er det og tillit vi lever av. Men etikk er 

ikke entydig definert, derfor har vi samlet våre etiske 

retningslinjer under en felles etikk-paraply, som vi har kalt 

”Code of Conduct”. ”Code of Conduct” inneholder alt fra 

firmaets verdigrunnlag til helt konkrete spørsmål man bør 

stille i etiske tvilstilfeller.Vi har også enkelte strengere interne 

regler enn det loven krever, dette for å skape enkle regler som 

er lette å overholde. Ingen ansatte kan for eksempel ha styreverv, 

og ingen ansatte kan eie aksjer i børsnoterte selskaper 

som vi reviderer. 

– Moral eller marked, må man velge? 

– Det er en interessant og viktig problemstilling. I hvilken 

grad kan etikk gi avkastning? Internasjonal forskning viser at 

en portefølje med etiske investeringer, vil lønne seg på lang 

sikt, mens umoralske investeringer sannsynligvis ikke vil, sier 

Moe-Helgesen. 

Enron, Worldcom, Tyco og Andersen sendte sjokkbølger 

inn i den finansielle og politiske verden og avdekket en etisk 

ukultur satt i system.Verden etter Enron har blitt et begrep. 

Mange vil mene at næringslivet er i en tillitskrise? 

– Min erfaring er at det sjelden handler om en systematisk 

ukultur, men om enkeltpersoners feiltrinn og mangel på 

interne kontrollstrukturer som overvåker foretaket. 

Ledere må også bli mer bevisst i forhold til å fortelle om 

hele bildet, både det negative og det positive, sier Eli Moe- 

Helgesen. 

– Ikke presentere glansbilder, men sanne bilder. ■ 


KATSUMI KASAMARA/AP/SCANPIX

Tekst: Stig Nøra, redaktør av NHH Silhuetten - Foto: Hanne Fyrde Nilsen, fotosjef K7 Bulletin 

Individet forsvinner i samfunnsøkonomiens abstrakte modeller. Vi må trekke 

økonomisk teori ned på individnivå. Først da kan vi diskutere etikk, sier NHHs 

grand old man, 75-års jubilant og pensjonert professor, Odd Langholm. 

Ikke glem 

mennesket 

Etikk og den slags snikksnakk. Slike uttalelser ble jeg 

møtt med da jeg begynte å undervise i etikk her på 

Norges Handelshøyskole for over 20 år siden, sier 

professor Odd Langholm. 

På den tiden var etikk et fremmedord i de fleste økonomistudier, 

og økonomer lente seg ofte på Milton Friedmans 

berømte slagord: ”bedriftens eneste moralske ansvar er å 

skape størst mulig overskudd”, når de ble konfrontert med 

begrepet næringslivsetikk. 

- Lektor Johs.Lunde hadde lenge,som den eneste i Norden, 

en stilling i det man kalte ervervsetikk her på NHH. Da han 

gikk av med pensjon, ble stillingen lyst ut. Ingen meldte sin 

interesse. Man vurderte å trekke inn stillingen og gi den – som 

mange ivret for - til et av de ”nyttige” fagene. 

For Odd Langholm ble den etiske ignoransen tydeliggjort 

i mangelen på relevante lærebøker. 

- Det som fantes, var stort sett amerikansk og litt for farget 

av en overdreven tiltro til kapitalismen. Men så kom 

Næringslivets Hovedorganisasjon på banen med kurs i etikk 

for næringslivet, og vi tok i bruk noen av deres kurshefter 

som pensum, sier Langholm. 

20 år og flere finansskandaler senere er etikk i høyeste 

grad en del av næringslivets repertoar.Tendensen er klar: Ikke 

en festtale uten et sideblikk på den etiske dimensjonen av 

virksomheten.Ikke en bedriftsfilosofi uten etiske retningslinjer. 

Over halvparten av verdens 100 største selskaper produserer nå 

årlige såkalte grønne rapporter, hvor bedriftens forhold til 

miljøpolitikk, sosiale spørsmål og etikk blir presentert. Slik har 

etikk igjen funnet sin plass i næringslivet, slik etikk engang var 

intimt forbundet med økonomisk praksis. 


- I senmiddelalderen satte man klare etiske grenser for hva 

som var tillatt. Åger, monopol og prisdiskriminering slo man 

hardt ned på. Økonomisk atferd var et etisk prosjekt – et Guds 

bud. Opprinnelig var jo målet med å studere økonomi å råde 

mennesker i hvordan de skulle leve sine liv, sier Langholm. 

- Men utover 1600-tallet mister kirken sin makt. 

Økonomien fristilles fra religionen, og moderne økonomi – 

slik vi kjenner den i dag - vokser frem. Der egennytten i 

middelalderen ble betraktet som et onde, et onde som måtte 

utryddes, ble egennytten etter hvert renvasket og fremstår i 

moderne økonomisk teori som ”det som setter det hele i 

gang”, fortsetter Langholm. 

Dette vet professor Langholm bedre enn de aller fleste. 

Internasjonalt renommert for sin unike forskning på økonomisk 

teori i middelalderen, har han egenhendig studert de 

originale skriftehåndbøkene og deres anvisninger i økonomi. 

På latin. 

Selv har professoren gått sine runder med moderne økonomisk 

teori. Som 40-åring mistet han barnetroen og gikk 

inn i en lang og søkende periode. Nærmest ved en tilfeldighet 

kom han over Aristoteles og ”Etikken”. En bok som skulle 

føre ham fra bibliotek til bibliotek på jakt etter den økonomiske 

vitenskaps åndshistorie. 

– Det var en slags 40-årskrise. Jeg var fed-up. En sterk 

misnøye med økonomisk teori og en sterk tiltrekking av 

historie drev meg inn i den økonomiske åndshistorien. Men 

det var en tung tid. Jeg publiserte ikke en vitenskapelig 

artikkel på ti år, sier Langholm 

Ingen skal påstå at professor Langholm er kuttet i akademisk 

A4-format. Med sin noe spesielle spisskompetanse, en

økonom som behersker latin, skulle han komme til å pløye 

ny mark i den økonomiske vitenskapens historie. 

I 1979 kom avhandlingen Price and Value in the Aristotelian 

Tradition.A Study in Scholastic Economic Sources. En studie som 

brakte ham internasjonal heder og berømmelse.Vitenskapens 

uskrevne lov om ”publish or perish” gjaldt vitterlig ikke for 

professor Odd Langholm. 

Mens Norge gikk inn i jappetiden, fortsatte han med sine 

vitenskapelige dypdykk i originale håndskrifter fra middelalderen. 

Det ble til sammen syv bøker, på engelsk, tysk og 

italiensk. Samtidig forvaltet han arven etter lektor Johs. 

Lunde: Å undervise fremtidens ledere og økonomiske 

forskere i etiske spørsmål. 

– Kan man lære seg etikk? Jeg vet ikke. Jeg er vel egentlig 

ganske pessimistisk når det gjelder undervisning i etikk,en kan 

ikke endre et menneskes væremåte.En som har med seg moral 

fra hjemmet, behøver ikke lære det på NHH, like lite som en 

som ikke har moral med seg, kan lære det på NHH. Det 

handler om innlærte verdier som ikke så lett kan læres bort. 

– Ambisjonen må være å tydeliggjøre etiske dilemma en vil 

støte på som aktør i et marked.Valgene må man ta selv. Det 

finnes ingen fasitsvar når det gjelder etikk, sier han. 

Senter for etikk og økonomi på NHH ble etablert i 

2001. Selv om man i mange år hadde undervist og forsket på 

etikk på NHH, markerte åpningen en fornyet oppmerksomhet 

omkring etiske spørsmål. 

- Senteret ble startet etter initiativ fra folk fra bedriftsøkonomi 

og organisasjonsteori, men er i dag overtatt av 

samfunnsøkonomene. Og de har en annen primærholdning, 

mener Langholm. 

- Hvorfor det er så 

mye snusk og skandaler 

i næringslivet? 

Man har sluttet å lære 

de 10 bud i barnehagene, 

svarte Odd Langholm 

da en journalist etterlyste 

en professoral forklaring 

på næringslivets stadige 

etiske overtramp. 

Han mener at samfunnsøkonomene lett blir blindet av 

abstrakte modeller og dermed ikke klarer å fange opp den 

individuelle dimensjonen. 

– All menneskelig atferd har element av etikk i seg. I økonomisk 

teori er det en tendens til at dette etiske aspektet ikke 

kommer frem. Økonomisk teori opptrer med aggregerte 

størrelser som for eksempel ”markedskreftene”. Individet har 

en tendens til å forsvinne i slike abstrakte modeller, mener 

Langholm. 

– Økonomisk teori består av et sett av økonomiske 

modeller som i veldig liten grad er empirisk verifiserbare. 

Samfunnsøkonomien har sine idealer i naturvitenskapen, 

men har de glemt at økonomi er en humanistisk vitenskap? 

Det er jo mennesker det handler om. Man kan ikke 

ha en samfunnsvitenskap uten mennesker. 

Han synes det er beklagelig at økonomisk teori ikke har 

hatt interesse av å gå ned på individnivået. Der ligger den 

viktigste utfordringen i fremtiden, ifølge den pensjonerte 

professoren, som bedyrer at han ikke er en gammel herre med 

fastlåste attityder. 

– Jeg ønsker å være elastisk. Jeg ønsker ikke å fordømme 

den oppvoksende slekt. Men glem ikke mennesket, da mister 

man etikken, sier Langholm og rusler ut i en verden hvor 

finansakrobatene herjer med sine finansielle krumspring. En 

verden hvor økonomisk virksomhet definitivt ikke lenger er 

et Guds bud. ■ 


Tekst: Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi 

Etikk for beslutningstakere 

I høst starter Norges Handelshøyskole sitt første introduksjonskurs i etikk. 

Kurset er en videreføring og en styrking av en lang tradisjon 

med etikkundervisning ved NHH. 

Økt fokus på etikk i samfunnet 

generelt og media 

spesielt er en avgjørende 

bakgrunn for kurset. Samtidig 

er det ikke helt ukontroversielt 

med et kurs i etikk på en 

handelshøyskole. Tilsynelatende kan det 

være en konflikt mellom etikkfaget og de 

andre fagene som undervises på NHH. 

Blir ikke studentene bare forvirret hvis 

de i et kurs blir fortalt at de skal maksimere 

profitt og i et annet blir fortalt at de 

skal ta et bredere samfunnsansvar? 

Konflikten er imidlertid bare tilsynelatende. 

Norges Handelshøyskole utdanner 

beslutningstakere, og etikk dreier 

seg nettopp om beslutningstaking - om 

hva som er gode eller dårlige beslutninger? 

Kjernefagene på NHH dreier 

seg om å ta beslutningene innenfor et 

bestemt problemfelt: Hvilken prisstrategi 

maksimerer selskapenes profitt? 


Hvilken organisasjonsform er mest 

effektiv? Hvilken markedsføringsstrategi 

har størst gjennomslag? Hvilken skattepolitikk 

fører til minst effektivitetstap 

for samfunnet? 

Kunsten å ta den beste beslutningen 

Det som kjennetegner alle disse spørsmålene, 

er at de vurderer hva som er 

best ut fra et bestemt ståsted, for eksempel 

eierens, og de fokuserer på et 

bestemt sett konsekvenser, for eksempel 

selskapets avkastning. Som beslutningstakere 

må imidlertid uteksaminerte 

studenter vurdere hva som er den beste 

beslutningen, alt tatt i betraktning, og 

det er nettopp det spørsmålet etikken 

forsøker å besvare. 

Etikken er med andre ord opptatt av 

spørsmål som enhver beslutningstaker må 

stille seg: Hvem sine interesser skal jeg 

ivareta? Hvilke interesser skal jeg ivareta? 

Og hvordan skal jeg håndtere mulige 

konflikter mellom ulike interesser? 

Målet for introduksjonskurset i etikk 

er derfor å gi studentene en oversikt 

over grunnleggende begreper og sentrale 

spørsmål og posisjoner i etisk teori. 

Kurset tar sikte på å legge grunnlaget for 

integrasjon av etikk i de øvrige fagene 

senere i studiet og å vise relevansen av 

etiske problemstillinger for de øvrige 

fagene på NHH og for de utfordringer 

studentene vil møte i arbeidslivet. 

Kurset gis i første semester, nettopp for 

å muliggjøre en slik integrasjon. 

Ved bruk av alternative undervisnings- 

og evalueringsformer, ønsker 

kurset dessuten å bidra til å gi studentene 

et mer aktivt forhold til læringsprosessen. 

Ansvaret for kurset er lagt til 

det nyopprettede Senter for etikk og 

økonomi, ledet av Alexander Cappelen. 

Skal merket vare? 

ExecutiveMBA Merkevareledelse 

Programstart våren 2004. Noen ledige plasser - ta kontakt snarest. 

For mer informasjon om dette og øvrige MBA-studier ring 55 95 96 00 / www.nhh.no 

MASTERGRADSSTUDIER I KOMBINASJON MED JOBB 

NORGES HANDELSHØYSKOLE 

■ 

marketingteam.no rra67 – 20910

I Raftos fotspor 

– Det er fjerde gangen Raftostiftelsen er i forkant av Nobelkomiteen. 

Det gir oss internasjonal anerkjennelse, noe som er skikkelig gøy, 

sier Kjetil Bjorvatn (37), NHH-er og nytt styremedlem i Raftostiftelsen. 

Førsteamanuensen fra Institutt 

for samfunnsøkonomi forteller 

engasjert om nyhetene som har 

toppet hverandre i høst: Raftoprisvinneren 

Paulos Tesfagiorgis 

fra Eritrea og Nobelpris-utdeling til 

Shirin Ebadi, som for to år siden fikk 

Professor Thorolf Raftos minnepris. 

– Paulos har i mer enn tjue år arbeidet 

for at folket i Eritrea skal få bedre 

rettighetsvern og reell demokratisk innflytelse. 

Prisen støtter ikke-voldelige 

eritreere som kjemper mot enevelde og 

militarisering av samfunnet. 

Det var full enighet i styret om valget 

av Paulos. I ettertid har de mottatt reaksjoner 

som viser at han ikke er ukontroversiell 

i hjemlandet.- Arbeid for fred og 

menneskerettigheter er gjerne kontroversielt. 

Hadde vi ikke fått reaksjoner, 

ville ikke utdelingen vært vellykket. 

Tette bånd 

Det er tette bånd mellom NHH og 

Raftostiftelsen, som har navn etter 

professor i økonomisk historie,Thorolf 

Rafto (1922 - 1986), kjent for sitt engasjement 

for menneskerettigheter og fred 

i tidligere Sovjetunionen og Øst- og 

Sentral-Europa. Også Bjorvatn ser 

engasjementet som en forlengelse av 

arbeidet på NHH. 

– Jeg begynte å studere økonomi ut 

fra et sterkt internasjonalt engasjement 

og personlig interesse for økonomisk 

utvikling og rettferdighet. Fred og 

respekt for menneskerettigheter bidrar 

til økonomisk utvikling. Samtidig fører 

økonomisk vekst ofte til sterkere krav 

om menneskerettigheter og demokrati. 

Derfor henger dette sammen. 

Det internasjonale engasjementet har 

blant annet ført til interesse for arabisk 

og persisk. Han er gift med iranske 

Afsaneh som forsker på SNF.– Med små 

barn må jeg prioritere, men Raftostiftelsen 

hadde jeg umiddelbart lyst til 

å delta i. Det er vel anvendt tid, og det 

er kjekt at høyskolen også støtter opp. 

Faglig nysgjerrig 

Faglig jobber han med økonomisk 

utvikling, internasjonale investeringer, 

korrupsjon og inntektsfordeling og omfordeling 

i OECD-området.– Det er en 

bred orientering. Jeg er nysgjerrig og 

liker å jobbe med ulike typer problemstillinger. 

Konflikt og økonomi er tett koblet til 

hverandre, blant annet er det gjerne mer 

konflikt og dermed mindre vekst i 

utviklingsland som er rike på naturressurser 

enn i land som ikke har store 

naturrikdommer. Ressursene og den 

internasjonale interessen finansierer 

konfliktene og kan holde totalitære 

regimer ved makten. I Angola, hvor 

både Statoil og Norsk Hydro er tungt 

inne i oljeleting, har olje og diamanter 

finansiert hver sin side av de to krigførende 

partene i borgerkrigen. 

Sammen med kollega Bertil Tungodden 

har Bjorvatn utviklet kurset i 

Næringsliv og bistand i fattige land. I år 

er det 80 studenter som følger kurset,noe 

som vitner om et sterkt internasjonalt 

engasjement blant NHH-studentene. 

Nylig deltok Bjorvatn på en konfe- 

ranse med tema ”Slett ulandsgjelden”. 

Gjeldsslette og bistand ser ut til å fungere 

dersom mottakerlandet fører en 

fornuftig økonomisk politikk. – Land 

som deltar i det såkalte HIPC-programmet 

for gjeldsreduksjon bruker fire 

ganger så mye penger på helse og utdanning 

som på å betjene gjeld. Det ville 

ikke vært mulig uten gjeldsslette. Det er 

kanskje litt tidlig å erklære en endelig 

seier, men jeg tolker det positivt. 

Bjorvatn leder et forskningsprosjekt 

om Kina gjennom funksjonen som 

vitenskapelig rådgiver for Senter for 

internasjonal økonomi og skipsfart. 

Verdens mest folkerike land er et 

eksempel på at demokrati og respekt for 

menneskerettigheter ikke er forutsetninger 

for rask økonomisk vekst. - Det 

kinesiske kommunistpartiet får sin legitimitet 

gjennom å levere vekst. Samtidig 

vil trolig veksten på sikt true det politiske 

maktmonopolet i landet etter hvert 

som den økende kinesiske middelklassens 

materielle behov dekkes. Økt 

velstand og økt kontakt med omverdenen 

er en utfordring for Kinas 

politiske system. 

Drøm om et enklere NHH 

På lang sikt må NHH styrke forskningen 

for å være en ledende høyskole 

i Norden og i Europa. Som for mange 

forskere må Bjorvatn ofte ty til kveldene 

og helgene, særlig mens undervisningen 

pågår. – Jeg drømmer om et 

enklere NHH med mer tid til faglig 

fordypning og mindre bruk av fagstaben 

i alle utvalg og komiteer. Er det 

nødvendig med fagpersoner i alle 

komiteer og utvalg, må alle institutt 

være representert eller er det ting 

administrasjonen kan gjøre? NHH må 

bruke folk rett. Men jeg klager ikke. 

Dette er den jobben jeg vil ha, og jeg 

har valgt det sjøl, sier en smilende Kjetil 

Bjorvatn. ■ 


kandidatprofilen 

Tekst: Asle Haukaas, informasjonssjef ved NHH 

Foto: Hanne Fyrde Nilsen, fotosjef K7 Bulletin

Tekst og foto: Karine Stephansen Uldal, tidligere alumni-ansvarlig ved NHH 

MBA og NHH Alumni 

Et springbrett 

– Det er når man har kommet seg gjennom og får fordøyd hva man har vært med på, 

at båndene til NHH virkelig kommer til syne. Da er NHH Alumni en unik ressurs, 

sier Knut Rørbakken, som har gjennomført Executive MBA-programmet ved NHH. 

Høsten 2002 leverte Knut Rørbakken sin siste 

eksamensbesvarelse og forsvarte avhandlingen som 

var blitt til gjennom to års studier ved siden av 

jobben som banksjef i Nordea. 

– Hva er det som gjør NHH Alumni viktig for deg og andre 

tidligere studenter? 

– Først og fremst fordi det representerer kontinuiteten og 

videreutviklingen av en prosess som har vært veldig berikende, 

både faglig og sosialt. Selv har jeg min tidligere 

utdannelse fra andre institusjoner, og det jeg har opplevd 

gjennom MBA-utdannelsen, har vært veldig bra, både faglig 

og sosialt. NHH Alumni er en unik mulighet til å videreføre 

det man hadde utviklet gjennom to år – og forhåpentligvis 

knytte nye bånd og skape nye aktiviteter. 

Alumni-ordningen er ny og til dels fremmed for norske 

utdanningsinstitusjoner. I USA og Storbritannia har man 

lengre tradisjoner i samarbeidet mellom utdanningsinstitu- 

Et faglig flerkulturelt fellesskap 

Nye, og til dels utradisjonelle, studenter har strømmet til NHH gjennom skolens satsing på etterog 

videreutdanning. Disse nye hodene representerer både en stor ressurs og en utfordring for de 

etablerte miljøene på NHH og for NHH Alumni. 

De er Handelshøyskolens best bevarte 

offentlige hemmelighet, de 

erfarne hodene som hvert år 

etterfylles med kunnskap i regi av 

NHHs ulike programmer for etterog 

videreutdanning. Siviløkonomstudiet 

tilpasses i disse dager det felleseuropeiske 

gradssystemet med Bachelor- og 

Master-grader, men NHH har allerede i 

flere år utdannet MBA (Master of 

Business Administration) med spesialisering 

i henholdsvis strategisk ledelse, 

økonomisk styring og merkevareledelse. 

MBA-studentene har solid teoretisk så 

vel som praktisk ballast med seg til 

studiestart. Man må ha fire års høyere 


utdannelse og minimum fem års relevant 

yrkeserfaring for å kunne søke om 

opptak på disse programmene. Studentene 

kommer fra en rekke ulike bransjer 

og bedrifter, og de bringer med seg 

verdifulle praktiske erfaringer som supplerer 

og utfyller den teoretiske kunnskapen 

de blir tilbudt fra NHH. 

Trenger tettere kontakt 

Mange som har sitt daglige virke på 

NHH, vet ikke engang at disse studentene 

finnes, for undervisningen foregår 

ikke i Bergen, men blant annet på kursog 

konferansesenteret Sem Gjestegård 

i Asker. 

sjonene og tidligere studenter. Erfaringer fra sitt gamle 

universitet i Storbritannia er en av de tingene som har fått 

Knut til å engasjere seg i NHH Alumni. 

– Å vedlikeholde og videreutvikle et nettverk basert på tilfeldigheter 

og spontane initiativ er tungt og gjør det vanskelig 

å bygge opp noe av varig verdi. Når man blir spredt i geografi 

og ulike livssituasjoner etter endt utdanning, forsvinner mye 

av kontakten dersom man ikke har noen faste, sentrale 

samlingspunkter. 

– Hva kreves for å få det til? 

– Ikke mye. Det man primært behøver å gjøre, er å registrere 

seg og logge seg på, av og til.Tilstedeværelse er en kvalitet i 

seg selv i et nettverk.Antallet relasjoner, det vil si potensielle 

kontakter for alt fra å ta en øl til å holde tunge foredrag, er 

lik antallet medlemmer opphøyd i seg selv. Allerede nå, etter 

noen få måneders drift, er det mer enn 1.000 registrerte 

brukere på NHH Alumni, hvilket vil si at det er mer enn en 

Fordelen med denne lokaliseringen er at 

studentene kan være nærmere jobb og 

familieforpliktelser under studietiden. 

Executive MBA-programmene foregår 

på deltid med konsentrerte samlinger og 

stor arbeidsbyrde gjennom to år. 

Ulempen er at disse ressurspersonene i 

liten grad kommer i kontakt med 

fagmiljøene på NHH. En tettere kontakt 

mellom de teoretiske fagmiljøene og 

MBA-studentenes praktiske erfaring ville 

utvilsomt kommet begge parter til gode. 

NHH Alumni - et sosialt lim 

En annen utfordring er at det er vanskeligere 

å veve sammen de ulike gruppene

million koblinger mellom smarte og hyggelige mennesker. 

Tenk deg hvordan det blir om fem år! Men det er viktig at 

man gjør profilen sin så utfyllende som mulig og oppdaterer 

den når man for eksempel endrer jobb eller kontaktdetaljer. 

– Et nettverk er jo fint, men hva skal man bruke det til? 

– Det er det jo opp til brukerne å bestemme. Selve systemet 

legger til rette for at brukerne kan knytte kontakter med 

hvem de vil, utveksle meldinger og opprette diskusjonsfora 

om det som til enhver tid opptar dem. Hvis det kan kommuniseres, 

så kan NHH Alumni formidle det. Mulighetene er 

uendelige, og det er opp til hver enkelt å virkeliggjøre dem. 

Selv har jeg allerede kommet i kontakt med faglige muligheter 

gjennom NHH Alumni som jeg ellers ikke ville ha visst 

om, langt mindre adressere. 

– Hva slags muligheter? 

– Nylig skiftet jeg stilling fra å være banksjef på forretningssiden 

til å bli konsernansvarlig for etikk og samfunnsansvar i 

hele Nordea-konsernet. Det er mye ny kunnskap som skal 

finnes og systematiseres i en slik prosess. Etikk er et stort og 

viktig felt der virkeligheten har fått et forsprang på forskningen 

gjennom de store selskapsskandalene man har sett de siste 

årene. Det er av forretningsmessig kritisk betydning at bransjer 

og bedrifter finner metodiske måter å forstå og håndtere slik 

risiko på. Norges Handelshøyskole har mange kloke hoder 

som kan gjøre nettopp det. Gjennom NHH Alumni har jeg 

kommet i kontakt med personer på NHH som har begynt en 

faglig tilnærming til etikk i næringslivet, sier Knut Rørbakken. 

www.nhh.no/alumni 

av deltidsstudenter i like tette sosiale 

nettverk som det man kan få til med 

heltidsstudentene. Deltidsstudentene 

møtes på samlinger som varierer fra tre 

dager til en uke, samlingene er svært 

konsentrerte og tettpakkede med faglig 

innhold og de ulike kullene har ulik 

frekvens på samlingene sine. Dessuten 

har studentene jobb og andre faste forpliktelser 

ved siden av studiene. Det er 

derfor en stor utfordring å skape det 

sosiale limet som holder MBA-kandidatene 

og NHH sammen – og å holde 

disse relasjonene vedlike. 

Det er blant annet disse utfordringene 

NHH forsøker å gjøre noe med gjennom 

satsingen på NHH Alumni. Alle 

som har gjennomført etterog videreutdanning, 

har adgang til NHH 

Alumni-nettverket på lik linje med de 

som har gjennomført heltidsstudier. 

Derved blir NHH Alumni en unik, 

tverrfaglig ressursbase. En kontaktsentral 

som styrker det faglige og sosiale 

fellesskapet mellom Handelshøyskolen 

Nettverket har åpnet 

dører jeg ikke engang 

visste fantes. Den 

opplevelsen unner jeg 

andre også, sier Knut 

Rørbakken om NHH 

Alumni. 

og det mangfold av kloke hoder som er 

dens ambassadører og fanebærere også 

bortenfor Sandviken. ■ 

Velkommen til NHH Alumni 

- Et nettverk for deg 

som har studert på NHH 

Slik blir du med Over ett tusen tidligere NHH-studenter har allerede tatt 

i bruk NHH Alumni, NHHs netttjeneste for NHH-kandidater. Nå håper vi 

du vil bli del av nettverket. Gå til siden www.nhh.no/alumni, velg ”bli 

medlem” og registrer deg. Dette tar kun et par minutter. Ved første 

pålogging får du en kort presentasjon 

av nettverket. Deretter kan du utforske 

de tilbud og muligheter som ligger 

idatabasen.Registrering og bruk av 

alumnidatabasen er gratis. For mer 

informasjon se www.nhh.no/alumni 

eller kontakt oss på alumni@nhh.no 

www.nhh.no/alumni 


Tekst og foto: Robert Sørensen 

Norske finansanalytikere 

- nesten bare menn 

Diskret stil, pene dresser og høflige unge menn satte tonen da 50 studenter 

i begynnelsen av september fikk sitt diplom som autoriserte finansanalytikere 

i Rokokkosalen på ærverdige Grand Hotel i Oslo. 

Samtidig ble 15 års-jubileet 

for den to-årige videreutdanningen 

feriet. I tillegg 

ble ytterligere én gruppe 

uteksaminert som Executive 

masters for å kunne konkurrere på 

lik linje om jobber med finansanalytikere 

på kontinentet og i USA. 

– Jeg ville hatt tillit til de analytikerne 

som har gjennomgått våre kurs. Våre 

kandidater tviler og tar mindre feil enn 

de som gir enkle svar på kompliserte 

spørsmål, sa rektor Gjærum i sin tale. 

Men kvinnene glimret med sitt fravær. 

På studiet er under fem prosent av 

deltakerne kvinner. 

– For å være helt ærlig tror jeg dette 

henger sammen med menneskenaturen 

og det urgamle jaktinstinktet. Menn 

jakter på gevinster og tiltrekkes av dette 

yrket, sier Gro Boge (39), en av de få 

kvinnene som ble uteksaminert. 

Professor Thore Johnsen, leder av dette 

videreutdanningstilbudet ved NHH, 

mener kvinner skyr yrket fordi det er lite 

forenlig med omsorg for familien. - Vi 

snakker om et yrke med ekstreme krav 

til arbeidstid. Jentene vil gjerne ha en 

jobb der de også kan ha barn, sier han. 

Boge er ikke umiddelbart enig.Til daglig 

jobber hun i Administrasjon for 

kapitalforvaltning i DnB Asset Management 

i Bergen, vel å merke ikke som 

analytiker. Hun klarer fint å kombinere 

jobb med familie. Det dreier seg om 

prioriteringer og organisering, mener 

hun. 

Vil ha flere 

NHH og Autorisert finansanalytikerstudium 

(AFA) arbeider med å rekruttere 

flere kvinner. Kvinneandelen på 

NHH har vokst trutt og jevnt de siste 

årene og er nå nærmere 40 prosent. På 


det ordinære finansanalytikerstudiet til 

NHH vokser kvinneandelen også, men 

ikke fullt så fort. Kvinneandelen der 

skal, ifølge Johnsen, nærme seg ti prosent. 

På videreutdanningen AFA er 

andelen nå noe under fem prosent. 

– Vi sliter med en selvforsterkende 

effekt, men det er også et etterslep. Når 

kvinneandelen går opp på masterstudiet, 

vil den også gå opp på etterutdanningen. 

Men det ligger minst fem år 

etter i tid, sier han og legger til at de 

fleste kvinnelige studenter ved NHH 

går til retninger som strategi og administrasjon 

som har mer ordnede arbeidsforhold 

senere i yrkeslivet. 

Siden starten for femten år siden er 529 

kandidater utdannet gjennom AFAstudiet. 

I år kom det første kullet med 

”Executive masters”. Det er et tilbud til 

Gro Boge var spesielt fornøyd med 

arbeidet i kollokviegruppen og mener at 

litt av suksessen ligger i at studentene 

evner å skape en god kollokvie 

tidligere uteksaminerte siviløkonomer 

som ønsker en mastergrad etter omleggingen 

til internasjonale grader ved 

høyere studium i Norge. 

Gjennomsnittskarakteren var i år godt 

over laud. Karakterspredningen mellom 

de enkelte kurs er imidlertid stor. Det 

henger sammen med at studentene 

kommer med variert kompetanse hvor 

de er flinke på sine spesialområder. 

– Det er kremen av finansanalytikere 

som kommer til studiet, hevder professor 

Johnsen. Kun én av tre søkere slipper 

gjennom. ■

NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK 

Ordboken er beregnet på oversettere, tolker, jurister og andre 

som har behov for å overføre norsk juridisk terminologi til 

engelsk. Denne utgaven er utvidet med omtrent en firedel nytt 

materiale i forhold til den forrige. Dessuten er det på grunn av 

de forandringene som har funnet sted i tiden mellom de to 

utgavene, foretatt en rekke endringer 

når det gjelder terminologi, 

definisjoner og illustrerende setninger. 

Åge Lind 

Norsk-engelsk juridisk ordbok 

Sivil- og strafferett, 4. utgave 

Cappelen Akademisk Forlag 

323 sider 

ISBN 82-02-22623-6 

MEDIER, PÅVIRKNING OG SAMFUNN 

Denne boken gir en innføring i sentrale temaer innen 

medievitenskap og er en justert utgave av Medier, påvirkning 

og samfunn fra 2000. Medier og etikk, regulering av 

mediebransjen, forholdet mellom nyhetsmediene og PRbransjen 

og globaliseringen av mediene er noen av temaene 

som blir behandlet. Blant bidragsyterne finner vi Odd 

Nordhaug fra NHH, Jo Bech-Karlsen, Francis Sejersted, Sigurd 

Allern og flere andre fagfolk innen 

medier og kommunikasjon. 

Odd Nordhaug 

og Berit von der Lippe (red) 

Medier, påvirkning og samfunn, 

3. utgave 

Cappelen Akademisk Forlag 

267 sider 

ISBN: 82-02-23037-3 

FLEKSIBILITET OG FORUTSIGBARHET 

- Arbeid og organisasjoner i endring 

Informasjons- og kunnskapssamfunnet krever bedrifter med 

stor endringsevne og høy fleksibilitet. Mange påstår at 

byråkratier, langvarige ansettelser og fagforeninger har hatt sin 

blomstringstid, og at fremtiden vil preges av kunnskapsrike 

individualister som forflytter seg mellom nettverk, selvstyrte 

team og prosjekter. I denne boken hevder professor Tom 

Colbjørnsen at det er både lite effektivt, og i noen tilfeller 

direkte farlig, å avskrive byråkrati, lange ansettelser og 

samarbeid med fagforeninger. Nye og mer fleksible organisasjons- 

og arbeidsmåter trengs. De vil 

supplere og modifisere, men ikke 

erstatte, tradisjonelle former for 

organisering. 

Tom Colbjønsen 

Fleksibilitet og forutsigbarhet. 

Arbeid og organisasjoner i endring. 

Universitetsforlaget 

241 sider 

ISBN: 82-15-00468-7 

PC-BRUK 1 

Denne boken lærer deg å løse oppgaver mer effektivt ved hjelp 

av en datamaskin.Tekstbehandling, regneark, presentasjon og 

Internet er noen av temaene boken behandler, Boken 

forutsetter ikke kunnskaper i databehandling utover pensum i 

den videregående skole. 

Anna Mette Fuglseth og Andrè 

Skjellum 

PC-bruk 1 - for høyskoler og 

universiteter 

4. utgave 

Fagbokforlaget 

349 sider 

ISBN: 82-7674-798-1 

PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE 

Boken gir en bred og grundig innføring i moderne 

organisasjons- og ledelsespsykologi. I tillegg til pensumfunksjonen 

er det også lagt vekt på å gi leseren økt innsikt i 

egen og andre menneskers psykologi. Nye tema som tas opp i 

denne utgaven, er blant annet insentiver, prestasjonsbasert lønn, 

emosjonell intelligens og verdibasert 

ledelse. 

Geir Kaufman og Astrid Kaufman 

Psykologi i organisasjon og ledelse 

3. utgave 

Fagbokforlaget 

407 sider 

ISBN: 82-7674-863-5 

INTERNATIONAL MANAGEMENT 

- Cross-Boundary Challenges 

Hvilke etiske utfordringer konfronteres ledere i flernasjonale 

bedrifter med? Hva er et multinasjonalt selskap? Hvilke 

ledelsesutfordringer står ledere overfor i slike selskaper? 

Hvordan kan kunnskap overføres mellom ulike deler av en 

tverrnasjonal organisasjon? Hva er betydningen av nasjonale 

kulturforskjeller for selskapenes måte å operere på? 

Dette er blant spørsmålene NHH-professorene Paul Gooderham 

og Odd Nordhaug behandler i denne boken. Den gis ut 

samtidig i England og USA på ett av verdens ledende 

akademiske forlag og blir markedsført over hele verden. 

Boken retter seg mot MBA-nivået, men kan også brukes 

innenfor spesialkurs på Bachelornivået. 

I tillegg til teoretiske kapitler, 

inneholder boken meget detaljerte 

’real-business cases’. 

Paul N. Gooderham og Odd Nordhaug 

International Management. Cross- 

Boundary Challenges. 

473 sider 

Blackwell Publishing 


bokskapet

Tekst: Lene Eltvik, PR-sjef i UKEN 

UKEN og NHH Alumni 

En liten smak av studentliv igjen? 

UKEfølelsen, gamle venner fra studietiden og gjensyn med NHH. UKEN og satsingen på 

NHH Alumni vil sammen gjøre dette mulig under UKEN 04, og UKENe som følger! 

UKEN har blitt arrangert i sin 

nåværende form siden 1980. 

Det betyr at omtrent alle 

studenter siden 1976-kullet 

kjenner UKEN og hva 

arrangementet står for. Svært mange 

studenter har gjennom tidene valgt å 

engasjere seg i Studentforeningen nettopp 

gjennom UKEN. Samtidig har 

UKEN helt fra starten av hatt som målsetning 

og oppgave å ”skape bånd mellom 

tidligere og nåværende stud.NHH”. 

Når NHHs alumnisatsning nå er godt 

i gang, synes vi i UKEN at det er både 

nyttig og gledelig å få være med på 

laget. Vi skal være med og styrke 

båndene tidligere studenter har både til 

UKEN og NHH, ved å pleie kontakten 

med både tidligere fUKENsjonærer og 

ildsjeler ellers i Studentforeningen. 

Tidligere har Siv.Øk-helgen vært det 

Ta bedre 


viktigste arrangementet for UKEN sin 

del. Dette har tradisjonelt vært første 

helgen under UKEN, og deltakelsen 

har vært god blant studenter som forlot 

skolen noen år tidligere. Siv.Øk-helgen 

vil fremdeles bestå, men kommer nå i 

ny og forbedret utgave. 

Vi ønsker imidlertid også å utvide 

tilbudet om gjensyn med NHH, UKEN 

og gamle kjente, ved å selv arrangere 

jubileer for bestemte avgangskull hver 

UKEN.Jubileums-helgen retter seg mot 

kull som har opplevd UKEN sammen, 

og målet er å gjenskape noe av den 

opplevelsen denne felles UKEN var for 

kullene. 

Kanskje kan det dukke opp et revynummer 

eller to fra DIN revy? Kanskje 

får du igjen synge med på UKEhiten du 

var med på å skrive? Eller igjen å 

trampe takten til favorittlåten fra 

ExecutiveMBA Strategisk ledelse - MASTRA 

Programstart våren 2004. Noen ledige plasser - ta kontakt snarest. 

For mer informasjon om dette og øvrige MBA-studier ring 55 95 96 00 / www.nhh.no 

MASTERGRADSSTUDIER I KOMBINASJON MED JOBB 

Klubben den gang det var ditt andre 

hjem? Et gjensyn med forelesningssalen 

vil det også bli, for populærforedrag 

med kjente foredragsholdere er noe vi 

håper kan være interessant for de fleste. 

Til sammen håper og tror vi at dette 

er en god sjanse til, ja nettopp, å gjenopprette 

og vedlikeholde kontakten 

med NHH, UKEN og vennene fra de 

glade studiedager. ■ 

beslutninger 

NORGES HANDELSHØYSKOLE 

marketingteam.no rra67 – 20910

Høsten var preget av mange jubilèer. Først feiret Klubben 40-årsjubileum 

18.-19. september. Deretter var det duket for Optimum og deres 20-årsjubileum 

helgen 3.-4. oktober. 10.-11. oktober var det Direksjonsmusikkens 40-årsjubileum 

som stod for tur. 

Vi er blitt litt eldre 

Fra jubileumsshowet til Hansa Club 40. 

I1963 flyttet NHH inn i nye lokaler 

i Sandviken, nærmere bestemt i 

Breiviken. I disse lokalene ble 

studentene tildelt kjelleren, en del 

av skolen som ble kalt Institutt for 

Utenomfaglige Aktiviteter. Helt sentralt 

i denne delen av skolen ble det lokalet 

som ble kalt for Klubben. Klubben har 

siden starten i 1963 vært studentenes 

sosiale samlingspunkt her på NHH. 

Hansa Club 40 

Når vi nå har kommet til høsten 2003, 

er det derfor naturlig at vi feirer 

Klubben og dens posisjon i vår store 

studentforening. Helgen 19.-20. september 

gikk Hansa Club 40 av stabelen. 

Fredagen ble innledet med en storstilt 

KKU-middag, en høytidelig middag 

der vi samlet så mange vi klarte å spore 

opp av tidligere KKUere. Kvelden ble 

avsluttet med Bertine Zetlitz, som tok 

Aulaen med storm. Lørdagen opprant 

et spektakulært jubileumsshow med 

mange store overraskelser inkludert 

skumparty, Johan Golden og ballrom á 

la IKEA. Klubben fikk en feiring bare 

Klubben verdig. 40 år er lang tid, men 

Klubben er i våre hjerter. 

20 år med UKEkoret Optimum 

I 1983 ble UKEkoret Optimum stiftet. 

Blandakoret er UKENs offisielle kor, 

som betyr at de er med på å promotere 

UKEN i Bergen ved bruk av forskjellige 

stunt og opptredener. Optimum er 

fast innslag på immatrikuleringen av 

Bachelorstudentene og på 17. maifrokosten 

og bidrar titt og ofte til økt 

stemning med en Hiwi Kiwi på korrommet 

OP. Det ryktes at de grønne 

buksene er på vei ut, og vi ser alle frem 

til Optimums nye image! De 20 år 

feires med en forrykende revy på 

fredagen, samt en mengde spennende 

aktiviteter for pensjonistene. Da gjenstår 

det bare å si: Juba ju! 

40 år med Direksjonsmusikken 

Nesten samtidig som skolen ble 

ferdigstilt ute i Sandviken, så Direksjonsmusikken, 

Dirmus blant venner, 

dagens lys. Etter å ha spilt og gjøglet ved 

åpningen av skolen til kongens store 

beundring, var det tydelig at dette 

”fenomenet” var kommet for å bli. 

Siden den gang har Dirmus opptrådt 

ved alle store og mindre anledninger og 

spilt seg inn i manges hjerter. Helgen 

11.-12. oktober ble Dirmus feiret slik 

Dirmus feires skal. ■ 


Tekst: Ole Bore Jr., informasjonsansvarlig i Studentforeningen

nhhmiljøet 

Tekst og foto: Knut André Karlstad, stud.nhh og frilansjournalist 

Det viste seg tidlig 

at interessen 

rundt debatten 

var stor. Da 

dørene åpnet, 

var det lang kø utenfor 

skolen, og Aulaen ble raskt 

fylt til randen av skuelystne. 

Noen måtte ta til takke med 

å se sendingen på storskjerm 

i Klubben, mens 300 ikke 

slapp inn på huset i det hele 

tatt. 

– Jeg synes det til dels var 

ganske underholdende og 

interessant, sa programleder 

Knut Olsen umiddelbart 

etter debatten. NRK var 

også her i vår med et 

debattprogram som da ble 

sendt på NRK2. Han la 

ikke skjul på at det ikke var 

tilfeldig at NRK igjen 

valgte NHH som lokale. 

Valgkampen 

startet på NHH 

Tirsdag 19. september startet NRK sine valgsendinger med 

et folkemøte fra Aulaen. En fullsatt Aula fikk se statsminister Bondevik 

og de andre partilederne duellere for første gang i årets valgkamp. 


– Dette er en av 

de beste debattarenaene 

jeg vet 

om, sa Knut Olsen. 

Også Kyrre Nakkim, leder 

av Politisk avdeling i NRK, 

var full av lovord i etterkant. 

I alt 70 medarbeidere fra 

NRK var på plass i Bergen 

dagen før, og de var tydelig 

imponert over innsatsen. - 

Det første jeg fikk høre da 

jeg kom hit til Bergen, var 

at de hadde gjort en 

kjempejobb, og da mener 

jeg studentene, sa Nakkim. 

– Handelshøyskolen er en 

god samarbeidspartner, både 

Studentforeningen og skolen, 

og det gir en perfekt 

ramme for et slikt folkemøte.Vi 

visste NHH var en 

god setting, for vi har vært 

her tidligere, men denne 

gangen gikk det enda bedre. 

Vi prøver å få denne type 

arena i alle de store byene, 

og NHH har i alle fall ikke 

gjort at vi har planer om å 

bytte i Bergen. ■

DE FØRSTE 

BACHELOR- 

STUDENTENE 

IMMATRIKULERT 

Det historiske førstekullet av 

bachelorstudenter ble immatrikulert 

ved NHH i høst. Leder 

for Stortingets kirke-; utdanning- 

og forskningskomité, 

Rolf Reikvam, var dagens 

hovedtaler og snakket engasjert 

om kvalitetsreformen, og 

understreket hvor viktig det er 

med tverrfaglig samarbeid. 

Rektor Per Ivar Gjærum hilste 

først de nye studentene velkommen 

til NHH. 

- Selv om det er mange viktige 

personer her i dag, så er dere de 

viktigste, sa Gjærum. 

Etter selve immatrikuleringshøytideligheten 

delte rektor ut 

prisen for fremragende lærerinnsats. 

I år ble prisen delt 

mellom Jørn Rognes og Vidar 

Schei. De fikk prisen for det 

populære kurset SOL302 - 

Forhandlinger, på siviløkonomistudiets 

3. avdeling. 99 prosent 

av kursets deltakere menter det 

var blant de aller beste de 

hadde tatt ved NHH. 

AMBASSADØR 

VOLLEBÆK PÅ 

NHH 

Ambassadør Knut Vollebæk 

snakket om Norges omdømme 

og plass i verden under sin 

Lehmkuhlforelesning. Et fullsatt 

Auditorium Maximum fikk 

høre erfaringene fra en tidligere 

NHH-student som har tilbrakt 

30 år i utenrikstjenesten. 

Vollebæk benyttet forelesningen 

til å se på hvordan Norge kan 

befeste og styrke sin posisjon i 

utlandet og viste blant annet til 

at man i utlandet ikke alltid har 

noe spesielt forhold til Norge, 

ofte i kontrast til hva vi 

nordmenn måtte tro. 

- Det ser ikke ut til å være noe 

annet land i Europa som har så 

stor avstand mellom selvbilde 

og fremmedbilde som Norge, sa 

han, og viste til en undersøkelse 

blant innbyggerne i Europa. 

Ambassadøren satte tydelig pris 

på å få komme tilbake til sitt 

gamle studiested. Jubileet for 

68-kullet av siviløkonomstudenter 

sammenfalt med 

Lehmkuhlforelesningen, og 

mange av Vollebæks gamle 

studiekolleger var blant tilhørerne. 

PRISDRYSS PÅ 

SOL 

To nyopprettede priser fikk 

sine fortjente vinnere ved 

Institutt for strategi og ledelse. 

Publiseringsprisen gikk til professor 

Geir Kaufman for artikkelen 

”The effects and mood 

on early and late idea produc- 

tion”, publisert i ”Creativity 

Research Journal, 2002, vol.14”. 

Formålet med den årlige prisen 

er å motivere til forskning og 

publisering. 

Undervisningsprisen 2001- 

2003 gikk til professor Jørn K. 

Rognes og førsteamanuensis 

Vidar Schei for kurset ”SOL 

302 FORHANDLINGER”. 

Høy andel av studentaktiviteter 

i form av øvelser, rollespill og 

diskusjon samt evnen til å gi 

studentene faglige ”a-ha opplevelser” 

ble vektlagt i begrunnelsen 

til komiteen. Undervisningsprisen 

skal deles ut annet 

hvert år og er forbeholdt 

videregående studier (3.avdeling, 

HAS og doktorgradskurs). 

LEHMKUHLPRIS 

TIL NÆRINGSLIVS- 

SYMPOSIET 

Næringslivssymposiet fra 

Norges Handelshøyskoles 

Studentforening fikk tildelt et 

stipend på 35.000 kroner fra 

Kristofer Lehmkuhls Fond til 

Fremme for Norsk Næringsliv i 

forbindelse med årets Lehmkuhlforelesning. 

Symposiet har blitt arrangert 

annethvert år siden 1983 og er 

Nord-Europas største studentdrevne 

konferanse.Vårens 

konferanse handlet om kjerneverdier 

og hadde tittelen 

”Verdier - fra preik til praksis”. 

I juryens begrunnelse het det 

blant annet at ”Næringslivssymposiet 

har satt fokus på 

viktige verdivalg i en tid hvor 

skandaler har svekket tilliten til 

næringslivet og finansmiljøet”. 

HØYERE REVISOR- 

STUDIUM 30 ÅR 

Både nye og tidligere studenter 

og forelesere var til 

stede da Høyere Revisorstudium 

markerte sitt 30-årsjubileum 

med immatrikulering 

og jubileumsseminar fredag 

22. august. Dagen startet 

med immatrikuleringen av 

årets kull av revisorstudenter. 

I sin tale hedret Rektor Per 

Ivar Gjærum tidligere rektor 

Dag Coward og hans uvurderlige 

innsats for opprettelsen 

av HRS. 

– Han ville ha gledet seg 

stort over den kvalitet og 

soliditet som preger studiet 

i alle ledd, sa Gjærum. 

NHH OG AFF TIL 

RIKSHOSPITALET 

Norges Handelshøyskole 

(NHH) og Administrativt 

Forskningsfond (AFF) skal 

gjennomføre et lederutdanningsprogram 

for nåværende og 

potensielle ledere ved Rikshospitalet. 

I konkurranse med 

fire andre institusjoner ble 

NHH/AFF-alternativet vurdert 

som det beste. 

- Det er selvsagt litt prestisjefylt 

å vinne en slik konkurranse. 

Det betyr mye for NHH å få 

synliggjort seg i det bedriftsinterne 

markedet, sier markedsog 

utviklingssjef,Tor Øyvind 

Baardsen. 


MIB-FORUM OM 

KORRUPSJON OG 

LEDELSE 

Er korrupsjon et nødvendig 

onde? Lar norsk ledelsesstil seg 

overføre til utlandet? Det var to 

av nøkkelpunktene på MIB 

Forum som ble arrangert på 

NHH 28.oktober. Under 

tittelen Eastern Europe and the 

Norwegian Way of Doing 

Business, rettet man søkelyset 

på sentrale spørsmål knyttet til 

markedsinngang i Øst -Europa. 

Forretningsstandard, 

ansvarlighet, korrupsjonens 

skadelige effekt på økonomisk 

utvikling, lederegenskaper som 

er nødvendig i Øst-Europa og 

rekruttering og utvikling av 

lokal ledelse var bare noe av 

temaene som ble satt under 

lupen. Forumet ble utviklet i 

samarbeid med NHH, SNF, 

AFF, Norges Eksportråd og 

Bergen Næringsråd 

ETIKK PÅ 

DAGSORDENEN 

Etikk i næringslivet og 

”Corporate Governance” sto på 

programmet på årets CEMS- 

CBI konferanse på Norges Handelshøyskole. 

Konferansen hadde 

fått navnet ”Corporate 

Governance and Business Ethics. 

New Twist to an old story”. 

Hvordan regulere balansen 

mellom ledere, styremedlemmer, 

investorer og ansatte, var blant 

temaene som ble debattert. 

Blant foredragsholderne fant vi 

blant andre Espen Eckbo, 

professor ved Tuck School of 

Business på Dartmouth College 

og professor II ved NHH, 

Katherine Schipper, medlem av 

Financial Accounting Standard 

Boards og tidligere universitets- 


professor ved Duke University, 

Claes Dahlbäck fra INVESTOR 

AB, Knut Kjær fra Norges Bank 

og Didier Vuchot fra 

KORN/FERRY. 

KUNSTEN Å 

FORKLARE DET 

UFORKLARLIGE 

Bronsesvampen, studentenes 

egen forelesningspris, 

gikk i vår til professor Jan 

Ubøe for sin undervisning i 

statistikk og matte. Hans 

engasjement, faglige dyktighet 

og smittende gode 

humør, er blant honnørordene 

fra fornøyde studenter. 

”Han gjør en god innsats i å 

prøve å forklare noe som 

ikke går an å forklare; nemlig 

statistikk”, som en av 

studentene skrev på 

stemmeseddelen. 

OECD-RAPPORT 

PRESENTERT PÅ 

NHH 

Norges Handelshøyskole var 

arena da Organisasjonen for 

økonomisk samarbeid og 

utvikling (OECD) la frem sin 

rapport om behovet for omfattende 

reformer knyttet til 

styring og regulering i Norge. 

Representanter fra næringslivet 

i Bergen, offentlige myndigheter 

og utdanningsog forskningssektoren 

deltok på et fagseminar, 

som ble etterfulgt av 

en pressekonferanse. Der presenterte 

OECDs visegeneralsekretær, 

Richard Hecklinger, 

anbefalinger til Norge som kan 

styrke konkurranseevnen, effektivisere 

og brukerrette offentlig 

sektor med utgangspunkt i 

styrings- og reguleringsformer. 

Viktor D. Norman og Knut Anton Mork i heftig debatt 

”GRUMPY OLD 

MEN” I ANNER- 

LEDESLANDET 

Årets vårkonferanse satte 

fokus på den dramatiske utviklingen 

i den konkurranseutsatte 

delen av norsk næringsliv. Må 

den observerte svekkelsen av 

konkurranseutsatt sektor tilskrives 

feilslått politikk, eller er 

det ”sjokk” i nære og fjerne 

rammebetingelser som har 

skylden? Hvilke opsjoner finnes 

i den økonomiske politikken? 

Hvilke legitime krav 

kan næringslivet rette til politikerne 

og hva må næringslivet 

selv bidra med? Dette var noen 

av spørsmålene som ble debattert 

og diskutert. 

En lang rekke fagfolk, politikere 

og næringslivsledere var 

vitne til at statsråd Victor D. 

Norman og sjefsøkonom Knut 

Anton Mork i Handelsbanken 

braket sammen i debatten om 

den norske modellen. 

- Alle land påstår at ”vi er så 

annerledes”, hevdet Mork. 

Norman på sin side karakteriserte 

Morks foredrag som 

en søknad til foreningen 

”Grumpy old men”. 

HØY SOL-FAKTOR 

SOL-miljøet har i år fått 

akseptert rekordmange paper 

til Academy of Managements 

årlige konferanse, som er verdens 

mest prestisjefylte 

konferanse innen managementfeltet. 

– Dette er tegn på den høye 

faglige kvaliteten til SOLmiljøet 

og noe NHH kan være 

særdeles stolt av, sier Paul 

Gooderham ved Institutt for 

strategi og ledelse. 

NYTT INTER- 

NASJONALT UVALG 

Internasjonalt utvalg har fått 

nye medlemmer. 

Fra 1. juli 2003 ble Internasjonalt 

utvalg sammensatt slik: 

• Gunnar E. Christensen, SOL 

• Kenneth Fjell, RRR 

• Jan I. Haaland, SAM (vara for 

Brunstad 03/04) 

• John Andersen, Internasjonalt 

kontor 

• Anne Kari Bjørge, språk 

• Kurt Jørnsten, FOR 

• Aasmund Eilifsen, IRRR 

En representant for NHHS. 

Gunnar E. Christensen er 

utnevnt som leder for utvalget 

studieåret 03/04. 

Per Ivar Gjærum er også 

utnevnt som NHHs representant 

i CEMS Executive Board 

for studieåret 2003/04. 

GLOBAL 

eMANAGEMENT 

PÅ NHH 

I begynnelsen av september 

hadde MBA-programmet 

Global eManagement (GeM) 

samling på Norges Handelshøyskole. 

Deltakere fra Erasmus 

University i Rotterdam, 

Handelshøjskolen i København, 

Universitetet i Køln og 

Norges Handelshøyskole

innledet det fjerde og siste minimesteret, 

med kurs av Per Egil 

Pedersen og Tom Colbjørnsen. 

Studentene er alle ledere og 

mellomledere fra ulike bedrifter 

og bransjer, og de jobber tett 

sammen med sine kollegaer fra 

utlandet. Utstrakt bruk av elektroniske 

hjelpemidler gir deltakerne 

erfaring i å jobbe sammen 

i interkulturelle, virtuelle 

team. 

Studiet har et sterkt internasjonalt 

fokus, og det avholdes 

samlinger i flere land. Avslutningen 

er lagt til Latin- 

Amerikas beste handelshøyskole, 

i Mexico. Programmets 

deltakere har til da hatt jevnlige 

samlinger i ett og et halvt år. 

UTDANNER 

LEDERE I LITAUEN 

Siden 1999 har NHH, 

sammen med Copenhagen 

Business School, HEC School 

of Management i Paris og 

Louvain School of Management, 

tilbudt et Executive 

MBA-program ved Baltic 

Management Institute i Vilnius. 

MBA-programmet i den 

litauske hovedstaden har vokst 

seg til å bli et svært populært 

studium, og i vår inngikk 

NHH og de tre andre vestlige 

partene en ny samarbeidsavtale 

med Vytautas Magnus 

University. 

CEMS-STUDENTAR 

PRESENTERTE 

SINE BUSINESS 

PROJECT 

IT Vest, Artesia Capital, 

OVDS (Hurtigruten) og 

Dispence (tidlegare Paraplyselskapet) 

har denne våren blitt 

sett under lupa av internasjonale 

studentgrupper. CEMS 

Business Project er ein obligatorisk 

del av den europeiske 

mastergraden i leiing (MIM). I 

grupper på fem har studentane 

laga situasjonsanalysar for kvar 

sine bedrifter, blant anna 

problemstillingar som vekstmuligheiter 

og marknadsstrategi 

har blitt utgreidde. 

FUGLSETH NY 

PROFESSOR 

Anna Mette Fuglseth 

(f.1946) ved Institutt for strategi 

og ledelse er av tilsettingsutvalget 

ved Norges Handelshøyskole 

tilsatt som professor 

ved NHH. Fuglseth har tatt 

samtlige av sine grader ved 

NHH. Hun tok doktorgraden 

i 1989, og hun har vært ansatt 

ved Institutt for strategi og 

ledelse siden 1998. Hun har 

også tidligere vært tilsatt ved 

NHH. Hennes fagområder er 

design av informasjonssystemer 

og innsikt i individers, gruppers 

og organisasjoners beslutningsatferd. 

Litauerne Vytas E. Gruodis og Jurga Bendikaite (midten) omkranset av Rolf Brunstad, John 

Andersen, Kenneth Fjell, Carl Julius Norstrøm, Tor Aase Johannessen og Andreas Falkenberg (f.v), 

som alle har vært involvert i undervisning og administrasjon av BMI. 

NYE SJEFER PÅ 

NHH 

Thor-Inge Næsset (44) heter 

den nye sjefen i IT-avdelingen. 

Han er utdannet dataingeniør 

ved Kongsberg Ingeniørhøgskole 

og har blant annet vært 

daglig leder for Elprint AS, ITdirektør 

for Olsten Personal 

Norden AS og rådgiver for 

Canon System AS. Han tiltrådte 

som IT-sjef 12. august. 

Ny sjef for informasjonsavdelingen 

er Asle Haukaas (37). 

Han har en cand.mag-grad fra 

Høyskolen i Stavanger og 

Universitetet i Bergen(UiB). 

Haukaas har blant annet bakgrunn 

fra Norsk Bremuseum, 

UiB, Senter for internasjonalt 

universitetssamarbeid (SIU) og 

European University 

Association i Genève. Han 

tiltrådte som informasjonssjef 

11. august. 


nyedoktorer 

BEDRIFTERS UT- 

VIKLING AV EGEN 

KONKURRANSE- 

EVNE 

Trond Hammervold (38) har 

disputert til graden dr. oecon. 

med avhandlingen ”Value Creation 

in Cooperative Vertical 

Relationships”. 

Hvordan kan bedrifter utvikle 

egen konkurranseevne ved målrettet 

samarbeid i distribusjonskanaler? 

På grunnlag av en kritisk 

gjennomgang av avhengighetsteori 

og intervjuer med eksportører og 

importører i forskjellige bransjer, 

spesielt sjømatnæringen, belyses 

ulike former for samarbeid og 

kritiske suksessfaktorer i dette. 

I sjømatnæringen ser man i dag 

en økt fokusering på bygging av 

samarbeidsrelasjoner. Selv om det 

er stort fokus på salg/innkjøp, er 

bedriftene i økende grad opptatt av 

å bedre sin konkurranseevne på 

andre områder. Særlig større virksomheter 

frigjør ressurser ved å 

inngå langsiktige prisavtaler slik at 

man kan konsentrere seg om 

logistikk eller produksjon på 

bekostning av salg. I den grad man 

etablerer samarbeidsrelasjoner i 

distribusjonen, får bedriftene 

gevinster i form av forbedret logistikk, 

markedsinformasjonssystem, 

læring eller utvikling. 

Mange aktører i sjømatnæringen 

har i begrenset grad inngått 

samarbeidsrelasjoner. Dette begrunnes 

ofte med ulemper ved å 

binde seg opp mot andre eller den 

etablerte vanen det er å handle i et 

marked for å oppnå beste pris fra 

dag til dag. Bransjen har mye å 

hente ved å nyansere dette synet. 

En slik utvikling tvinges også frem 

ved at toneangivende aktører går 

bort fra de tradisjonelle måtene å 

bruke markedet på. 

I avhandlingen problematiseres 

hvordan forskjellige typer samarbeidsrelasjoner 

bør håndteres ut fra 

hvilke mål bedriftene har med 

samarbeidet. Analysen viser at det 

spesielt er viktig å begrense bruken 


av omfattende relasjonsbygging til 

samarbeid som har med egen 

utvikling å gjøre. Omfattende relasjonsbygging 

er kostbart og er ofte 

unødvendig. 

Trond Hammervold jobber som 

høgskolelektor ved Høgskolen i 

Harstad. Han er utdannet siviløkonom 

ved Høyskolen i Bodø, 

og har tatt høyere avdelingseksamen 

ved NHH. 

PORTEFØLJEOPTI- 

MALISERING OG 

OPSJONSPRISING 

Valeri Zakamouline (40) har 


med avhandlingen ”Optimal 

Portfolio Choice and Option 

Pricing in Markets with Transaction 

Costs.” 

Zakamouline tar opp porteføljeoptimalisering 

og opsjonsprising, 

to sentrale problemer 

innen moderne finansiell økonomi. 

Rammen som disse problemene 

studeres i, er en naturlig 

videreføring av opprinnelige 

arbeider av Merton, Black og 

Scholes, som betraktet komplette 

og friksjonsløse markeder. Virkelighetens 

finansielle markeder er 

verken komplette eller “friksjonsløse”. 

Ett viktig eksempel på en 

“friksjon” er transaksjonskostnader. 

Kontinuerlig handel vil da, for 

eksempel, medføre uendelig store 

transaksjonskostnader ved handel i 

ethvert endelig tidsintervall, så det 

kreves simpelthen et nytt rammeverk 

når slike kostnader skal tas 

hensyn til. Resultatet av analysen 

blir en avveining mellom avvik fra 

den optimale strategi uten kostnader 

og størrelsen på kostnadene. 

Anvendelse av denne teorien er 

selvsagt av interesse for porteføljeforvaltere, 

noe som i sin tur kan ha 

spesiell betydning for Norge, på 

grunn av Petroleumsfondet. 

I første delen av avhandlingen, 

betrakter Valeri Zakamouline pro- 

blemet med å konstruere optimale 

porteføljer. Han foreslår et enhetlig 

teoretisk rammeverk som generaliserer 

de nåværende framgangsmåter, 

og som tillater å studere 

problemet for en stor klasse av 

kostnadsstrukturer. Når man slakker 

på kravet om ingen transaksjonskostnader, 

fører dette raskt 

til svært komplekse matematiske 

modeller, der eksplisitte løsninger 

enten ikke finnes eller er vanskelig 

å utlede. Derfor avhenger mye av 

analysen av numeriske beregninger.Valeri 

Zakamouline foreslår 

metoder for å løse problemene 

numerisk og presenterer resultatene 

av de numeriske beregningene 

av de optimale porteføljevalgene 

for en stor klasse av realistiske 

parametere. Et hovedresultat er her 

at investor handler ikke ”kontinuerlig”, 

men kun når porteføljeposisjonen 

avviker signifikant 

fra posisjonen som er optimal uten 

transaksjonskostnader. 

I den andre delen av avhandlingen 

betrakter Valeri Zakamouline 

opsjonsprisingsproblemet. Når det 

fins transaksjonskostnader, kan 

man ikke bruke prinsippet om 

“fravær av arbitrasjemuligheter” til 

å finne priser, siden perfekt 

replisering ikke lenger er mulig. 

Zakamouline tar da i bruk en 

spesiell framgangsmåte som er 

basert på nytteteori og indifferensprising.Ved 

denne framgangsmåten 

blir opsjonsprisingsproblemet integrert 

i et større porteføljevalgproblem. 

Til en viss grad blir en 

opsjonspris bestemt analogt til en 

sikkerhetsekvivalent innen forventet 

nytteteori – et velfundert prinsipp 

innen finansiell økonomi. 

Nøkkelresultater fra de numeriske 

beregningene av opsjonspriser og 

tidlig utøvelsesstrategier sett på 

denne bakgrunn er: (i) Priser på 

både europeiske og amerikanske 

opsjoner avviker fra de tilsvarende 

Black & Scholes prisene i et 

perfekt marked. Størrelsen på avviket 

avhenger av både nivået på 

transaksjonskostnadene og risikoaversjonen 

til investor: (ii) Amerikanske 

opsjoner utøves tidligere 

enn de tilsvarende opsjonene i et 

perfekt marked. Selv amerikanske 

kjøpsopsjoner på en aksje som ikke 

betaler utbytte, vil nå tendere til å 

utøves før forfall, noe som er et 

klart brudd med det klassiske resultatet 

i et perfekt marked. 

Valeri Zakamouline er fra 

Russland og midlertidig bosatt i 

Bergen. Han er utdannet sivilingeniør 

fra Russland med høyere 

avdelingseksamen fra NHH. Han 

har jobbet som ingeniør, forsker og 

nestleder av IT-senteret ved 

Universitet i Novgorod. 

FATTIGDOMS- 

BEKJEMPELSE 

Espen Villanger (31) har disputert 

til graden dr. oecon. med 

avhandlingen ”Fighting Poverty: 

Company Interests and Foreign 

Aid Policy, and an Impact 

Analysis of Natural Disasters”. 

Villanger analyserer først hvordan 

naturkatastrofer påvirker de 

fattige på landsbygden i Pakistan. 

Ett viktig funn er at konsekvensene 

av katastrofer som flom og tørke, 

varer mye lenger for de fattige og 

sårbare enn for hele befolkningen 

sett under ett. Samtidig har slike 

katastrofer nesten ingen virkning 

på de mer velstående i disse samfunnene. 

Analysen danner grunnlaget 

for en mer effektiv politikk 

for å kompensere de fattige og 

sårbare for virkningene av naturkatastrofer, 

og som kan forhindre at 

slike kriser fører til permanent 

fattigdom. 

I sin andre del viser Villanger 

hvordan internasjonale selskaper 

under anbud på store investeringsprosjekter 

kan bli brukt av 

fattige land til å legge press på 

utøvelsen av bistandspolitikken til 

giverlandene. Dette presset kan for 

eksempel være at giverlandet må 

redusere sine krav om at mottakerlandet 

skal ha gjennomført økonomiske 

reformer for å få bistand. 

Avhandlingen viser hvor skjør 

dagens praksis er med å gi bistand 

under forutsetning av at mottakerlandet 

gjennomfører økonomiske 

reformer. Hvis disse 

reformene strider mot landenes 

egne prioriteringer, vil det være 

sterke krefter i sving for å motarbeide 

og underminere disse 

reformene.

Espen Villanger er forsker ved 

Christian Michelsens Institutt i 

Bergen. Han er utdannet cand. 

polit. fra Universitetet i Bergen og 

har tidligere vært politisk rådgiver 

i AUF 1995 - 96. 

STYRINGS- 

SYSTEMENES 

RELEVANS I 

NORSKE SYKEHUS 

Kari Nyland (36) har disputert til 

graden dr. oecon. med avhandlingen 

”Styringssystemenes relevans 

i norske sykehus”. 

I en survey av økonomifunksjonen 

i sykehus spør Nyland om 

dagens styringssystem er tilpasset 

de nye styringsmessige utfordringene 

sykehus nå står overfor. Med 

dette som utgangspunkt presenteres 

fire essays som hun ser på 

hvordan moderne styringslitteratur 

kan bidra til bedre og mer relevant 

styringsinformasjon i sykehus, og 

mulige forklaringer til at økonomifunksjonen 

i sykehus ser ut til 

å være en lite prioritert oppgave. 

Essayet ” Produktivitetsbegrepet i 

sykehus. Dimensjoner og anvendelser” 

tar utgangspunkt i behovet for 

produktivitetsmålinger internt i 

sykehus for å gi informasjon til bruk 

ved plassering av ansvar for ressursbruken. 

En evaluering konkluderer 

med at produktivitetsmåling i 

sykehus svekkes av måleproblemer 

og en begrenset kunnskap om de 

ulike aktivitetenes kostnadsdrivere. 

I essayet ”The economics of 

complexity. Dimensions, effects and 

funding” diskuteres hvordan ulike 

dimensjoner av kompleksitet 

(dybde- og breddedimensjonen) 

kan være kostnads-drivende innenfor 

sykehus, hvordan disse kan 

skilles fra andre kostnadsdrivere og 

hvordan kompleksitetsdimensjonene 

kan håndteres i et kostnadsbasert 

finansierings-system. 

I essayet ”Fra legenes ståsted. 

Indikerer økt enhetskostnad økt 

slakk i utnyttelsen av legeressursene 

ved norske sykehus” utforskes legeressursens 

kostnadsdrivere gjen- 

nom en casestudie i en kirurgisk 

avdeling. Studien gir eksempler på 

kompleksitetsdimensjonenes praktiske 

utforming, og viser at økningen 

i enhetskostnad er drevet av en 

økning i dybde- og breddekompleksitet 

samt institusjonelle forhold 

og endringer i lover og regler. 

Selve målet for enhetskostnad 

kritiseres fordi produktmålet ikke 

fanger opp legenes totale produksjon 

og er en dårlig indikator på 

legeressursens arbeidsbyrde. Det 

konkluderes med at økningen i 

enhetskostnad ikke nødvendigvis 

er en indikasjon på økt slakk i 

utnyttelsen av legeressursen. 

Essayet ”The control gap.The role 

of budgets, accounting information 

and (non) decisions in hospitals” 

studerer den faktiske bruken av 

styringsdata i et sykehus. På bakgrunn 

av intervjuer med ledere på 

alle nivåer i hierarkiet, konkluderes 

det med at det generelt eksisterer 

en løs kobling mellom budsjettinformasjon 

og beslutningstaking. 

Studien indikerer at dette kan være 

en forklaring til at budsjettinformasjon 

er lite etterspurt 

på klinisk nivå i sykehus. 

I den avsluttende diskusjonen 

”Hvordan øke relevansen av styringssystem 

i sykehus?” oppsummeres 

avhandlingens teoretiske og empiriske 

bidrag. Kari Nyland er forskningssjef 

på SINTEF UNIMED 

hvor hun har arbeidet som forsker 

tidligere. Hun er utdannet siviløkonom 

og har Høyere Avdelingsstudium 

fra NHH. 

LØNNS- OG 

LØNNSOMHETS- 

FORSKJELLER 

Kristin Dale (52) har disputert til 

graden dr.oceon. med avhandlingen: 

”Spillovers from household 

production to wage and 

profit formation”. 

Dale drøfter lønnsforskjeller 

mellom yrker og lønnsomhetsforskjeller 

mellom bransjer. Hvorfor 

er lav lønn typisk i bedrifter 

som lager samme slags varer og 

tjenester som i hjemmene? Hvor- 

for trengs det lite utdanning i slike 

yrker? Avhandlingens viser til 

betydningen husholdsferdigheter 

og lave etableringsutgifter for 

bedrifter som lager alternativ til 

hjemmelagde varer og tjenester. 

Den lanserer begrepet ”in-thehome 

training” (opplæring i 

hjemmet) som en parallell til 

opplæring på jobben. 

Avhandlingen drøfter betydningen 

av husholdsferdigheter for 

valg av høyere utdanning. En ny 

forklaring på den sterke kjønnssegregeringen 

i arbeidsmarkedet er 

at den følger kjønnssegregering i 

ubetalt hjemmearbeid. Jenter og 

kvinner dominerer omsorgsarbeid 

og mange typer husarbeid, gutter 

og menn dominerer utearbeid, 

reparasjon og vedlikehold av hus 

og transportmidler. Alt annet likt, 

vil personer med lite husholdsferdigheter 

ta utdanning, mens de 

som har mye husholdsferdigheter, 

bruker dem i arbeidslivet. 

Innslagene av husmor- (eller 

husfar-) fag varierer i ulike typer 

utdanning. Førskolelærere har i 

snitt lavere timelønn og kortere 

arbeidstid enn økonomer med like 

lang utdanning. Dale begrunner 

dette med at personer søker seg til 

førskolelærerutdanning, trass i at 

timelønna er lavere enn for økonomer, 

fordi utdanningen er nyttig 

i framtidig stell og oppdragelse av 

egne barn. Arbeidsgivere for førskolelærere 

og sykepleiere konkurrerer 

med hjemmene om arbeidstiden, 

noe det store omfanget av 

deltidsarbeid i disse yrkene understreker. 

Kristin Dale jobber ved Høgskolen 

i Agder og har tidligere 

jobbet ved SNF. Hun er utdannet 

siviløkonom og har høyere avdelingseksamen 

fra NHH. 

BRUKEN AV 

NASJONALE 

STEREOTYPER TIL 

BYGGING AV 

MERKEPERSON- 

LIGHET 

Nina Marianne Iversen (36) har 


med avhandlingen ”Using 

Country Stereotypes to Build 

Brand Personalities: A Priming 

Perspective” 

Iversen studerer hvordan nasjonale 

stereotypier kan brukes som 

kjerneverdier for å bygge merkepersonlighet 

inn i merker. Man 

antok at en forhåndsaktivert (primet) 

nasjonal stereotypi kunne 

påvirke forbrukeres oppfatninger 

av merkepersonlighet.Man antok at 

forhåndsaktiverte nasjonale stereotypier, 

kunne påvirke merker på to 

måter: (1) ved at nasjonale persepsjoner 

ble integrert i merkets 

eksisterende image (assimilasjon) 

eller (2) ved at nasjonale persepsjoner 

ble skjøvet vekk (kontrast) fra 

merket. 

Ved kontrast ble den forhåndsaktiverte 

stereotypien brukt som et 

anker for sammenlikning. Hvorvidt 

assimilasjon ville bli resultatet, 

var oppfattet som en funksjon av 

likhet mellom den nasjonale 

stereotypien og det merket som ble 

vurdert. Hvorvidt kontrast ble 

resultatet, var oppfattet som en 

funksjon av sammenliknbarhet 

mellom det symbolet som ble 

brukt til å aktivere den nasjonale 

stereotypien og det merket som ble 

vurdert. Modererende effekter ble 

også testet av (1) kunnskap om 

produktkategorien og av (2) hvor 

ekstrem den nasjonale stereotypien 

var. 

De empiriske data er basert på 

svar fra i alt 789 studenter, som ble 

fordelt over tre eksperimenter. 

Assimilasjon ble resultatet når 

studentene ble “primet” med en 

kjent person som var et konkret 

eksempel på den nasjonale 

stereotypien. Kontrast ble resultatet 

når respondentene var “primet” 

med et kjent produkt, som var et 

eksempel på den nasjonale stereotypien. 

I eksperiment 1 fant man ingen 

effekt når den nasjonale stereotypien 

var oppfattet å være svært 

ulik merket. I eksperiment 2 ble 

det funnet en effekt også når den 

nasjonale stereotypien var svært 

ulik merket, og dette ble tolket som 

et resultat av heuristisk informasjonsbehandling. 

Man fant også 

modererende effekter av hvor 

ekstrem stereotypien var og av forskjeller 

i kunnskap om produktkategorien. 

Nina Marianne Iversen har 

høyere avdelingsstudium ved 

NHH, og jobber nå som prosjektassistent 

ved SNF. 


Tekst: Knut André Karlstad, stud.nhh og frilansjournalist - Foto: Knut Strand 

Det polske presidentparets statsbesøk i Norge åpnet 

med parade og offisiell velkomst på Slottsplassen 

i Oslo tirsdag 16. september. Etter gallamiddag på 

Slottet tirsdag kveld ankom både kongeparet og 

presidentparet Bergen onsdag morgen. 

H.M. Kong Harald og president Kwasniewski ble tatt imot 

av rektor og prorektor før presidenten entret podiet i Dag 

Cowards auditorium. Der holdt han et 20 minutters innlegg 

med tittelen Poland - Political and Economic Challenges, foran et 

fullstappet Dag Cowards auditorium. 

– De sier at dersom du ikke har vært i Bergen, har du ikke 

vært i Norge i det hele tatt. Derfor er jeg veldig glad for å være 

her, sa Kwasniewski og la ikke skjul på at NHHs engasjement 

i Polen var en av grunnene til at han valgte å komme hit. 

– NHH er Norges største og mest prestisjefylte utdanningsog 

forskningssenter innen administrasjon og ledelse. Det tette 

forholdet mellom NHH 

og Polen gjør det ekstra 

gøy å komme hit. Dagens 

møte er en god anledning 

til å takke NHH og den 

norske regjering, som har 

ytt økonomisk støtte. 

I 1991 etablerte NHH, i 

samarbeid med HEC i 

Paris og LBS i London, en 

handelshøyskole tilknyttet 

BReturadresse: 

NHH, Helleveien 30, 5045 Bergen 

Den polske presidenten 

berømmet NHH-engasjement 

Da H.M. Kong Harald og den polske presidenten Aleksander Kwasniewski besøkte 

Norges Handelshøyskole i september, takket han for NHHs engasjement i Polen. 

Warsaw University of Technology (WUC). Alle skolene 

sender deler av fagstaben til Polen for å undervise i løpet av 

skoleåret. Gjennom de siste ti årene har WUT Business School 

etablert seg som en av de ledende handelshøyskoler i Sentral- 

Europa. I tillegg til samarbeidet med WUT har NHH også 

tette bånd til Warsaw School of Economics gjennom det 

europeiske CEMS-nettverket. Kwasniewski vektla at det 

norsk-polske økonomiske samarbeidet bør opprettholdes i 

fremtiden. 

Representanter fra Rieber & Søn var også til stede for å dele 

ut King Oscar-stipendet. Dette stipendet skal brukes til å 

finansiere et utvekslingsopphold på NHH for en polsk student 

hvert år. Bachelorkandidater fra Polen vil med dette få 

muligheten til å ta det nye internasjonale masterprogrammet 

som starter høsten 2004. 

Professor Rolf Jens Brunstad tok imot stipendet på vegne av 

NHH. Brunstad har selv 

vært sterkt involvert i 

NHHs deltakelse i opprettelsen 

og utviklingen 

av handelshøyskolen ved 

WUT siden oppstartsfasen 

i 1991. 

– Dette vil ytterligere 

styrke samarbeidet, sa 

Brunstad. ■ 

Den polske Presidenten Aleksander Kwasniewski tok seg tid under sitt 

statsbesøk til Norge til å holde foredrag på Norges Handelshøyskole om 

politiske og økonomiske utfordringer for landet hvor NHH har vært aktivt 

engasjert siden 1991. Presidentens åpne, avslappede og muntre stil ble 

satt pris på både av H.M. Kong Harald og alle øvrige tilhørere.

PDF-format - Norges Handelshøyskole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?