Kirkebakken nr 8

More documents

Recommendations

Info

6 Da det minste ble Har du vært på slektsstevne? Mennesker du knapt kjenner kan meget nysgjerrig lure på hvordan det går med deg og ditt. Slektstevne pleier å være trivelig, koselig og moro. Men det kan også være det motsatte når innpåslitne fjerne slektninger vil ha informasjon om kanskje akkurat de tingene du helst ikke vil snakke om. For cirka 2000 og åtte år siden etter vanlig tidsregning, eller hva det skal hete nå, var det slektsstevne for Davidsætten i Betlehem, befalt av selveste keiseren i rom. Det var storpolitiske grunner til folketellingen, men for de aller fleste som møtte opp var det en fin anledning til gjensyn med slekt og venner man ikke traff så ofte. e kom i køer oppover stiene mot Betlehem. Folk hilste, snakket, sladret og pratet. Det summet. Og en ting, tror jeg, det ble summet mer om enn noe annet. For midt i køen gikk en mann som var kjent for å være en gudfryktig og rettskaffen snekker. En skvær og godslig type som var kommet opp i 40-årene og som hele slekta hadde hørt at endelig hadde forlovet seg. Hun var av presteslekt, 14, 15 år gammel. alle gledet seg til å se henne, men for de som ikke hadde hørt aller siste nytt, ble det nok et sjokk: - - - - - - - Er det ikke fryktelig? Jenta er jo høygravid. Men tror du han skammer seg? Nei da, Josef har plassert henne høyt på eselryggen! Og så hun da som er i familie med selve presteskapet. Han derre presten som ble stum, vet du, men som fikk stemmen igjen da han fikk en sønn. Det er slekta hennes. Som om han ikke har hatt nok. Og hun sitter jo nesten og viser seg fram. Hun burde jo skjult seg i mengden, i det minste. Skjult seg? Nei, hun skulle ikke vært her i det hele tatt, for jeg har hørt at Josef faktisk ikke er faren. Hva er det du sier! Da skulle hun jo vært steinet. Hva i alle dager er det med Josef, som tåler dette. Ufattelig. Skjemme ut hele slekta på denne måten. . . . Og barnet. Det kommer jo aldri til å bli noe. Det får et vondt liv. Hvem vil vite av en sånn en.. . . Fettere, kusiner, tremenninger og gamle tanter og onkler. Mange av dem gjorde seg nok temmelig store og interessante på Josef og Maria sin bekostning. Sannsynligvis ble summingen så sterk at Josef og Maria valgte å falle av fra køen og gå alene de siste kilometerne. Bibelen sier ikke dette rett ut, men vi aner at turen opp til Betlehem må ha vært tøff for det vordende ekteparet. Hvorfor kom de ellers alene til byen sent på kveld – og hvorfor var det ingen slektninger som hjalp dem til å få husrom? Inne på herbergene må det ha sittet slektninger som ikke ville vite av dem. alle dører var stengt, høyst sannsynlig fordi slekten følte skam. Noen timer senere har Maria født et guttebarn. Himmelen har revnet, englene har sunget for fattige og utstøtte gjetere – de aller laveste på den jødiske rangstigen. Bare de spedalske ble faktisk sett mer ned på enn gjeterne. Samtidig hadde en stjerne stått fram så tydelig på himmelen at vismenn i østerland hoppet opp på kameler og la i vei med dyre gaver. Slik kom selveste Gud inn i verden. Det høyeste beveget seg og de laveste lyttet. Jeg tror plapringen fra slektningene der på veien til Betlehem gav gjenlyd i hele universet i timene før julenatt. Bibelen forteller nemlig at det finnes en virkelighet utover den synlige. Verden er ikke bare det vi ser, men styres også av åndelige krefter. ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet”, sier Skriften. Julekvelden var alle engler, alle demoner, ånder, ja lucifer og Gud selv, i høyeste beredskap. Jeg tror de holdt pusten alle sammen. Det var helt stille i kosmos i timene før Jesus fødsel. For nå skjedde det. Det som var profetert for mennesker i hundrevis av år – men som Djevelen i en hel evighet hadde håpet aldri ville skje. Gud sendte seg selv til jorden for å hjelpe skapningene sine. Det tenkte nok ikke slektningene på, som plapret i vei med sitt så det ga gjenlyd helt inn i den åndelige verden. Men de kunne ha visst, hvis de hadde lyttet til de sanne vindene, i stedet for å tute med ulvene som var ute. Malt av aslaug Steen ’04. Titte Det er ikke rart at himmelen gutten skrek i høyet inne i stalle Helt siden Gud hadde sagt ”bli l intet og blitt till, hadde fødselen med menneskene. allerede da måtte ofre seg selv for at skaperv hadde tenkt det: ”Se, alt er såre alle kristne mennesker må gå i mysterium. praktiserer vi troen skulle? Møter vi våre medmenne slektningene som kikket på ma langt nok. . . Og alle som strever og bærer t viser vei. Kristus selv kom til j over seg. Han ble født utenfor dører allerede før han kom ut a
det aller største. l: ”Frykt ikke, Maria!” lukas 1.30 brast av englesang da den lille n. Englene må ha vært i ekstase. ys” og universet flerret det store av Jesus vært en del av planen Gud skapte, visste Han at han erket skulle bli oppfylt slik Han godt”. seg selv når de møter julenatts slik mesteren selv viste oss at vi sker i kjærlighet, eller er vi som gen til Maria, men som ikke så unge byrder, skal vite: Julenatt orden med dommen hengende ekteskap. Han møtte stengte v mors liv. Noen dager etterpå ble han asylssøker og flyktning – fordi makten ville ham til livs. Vi vet lite om oppveksten hans – utover at han sto og snekret hos sin far og forbløffet de skriftlærde i tempelet som 12-åring. Men vi vet at han tok sitt kors opp allerede før han ble født. Og han levde et liv hvor han hver dag viste at det minste er det største og at det vi ser bare er et vrengebilde av hvordan virkeligheten egentlig er. Gud selv ble menneske og viste verden at han elsker betingelsesløst. Hans kjærlighet trenger ingen gjøre seg fortjent til. Den bare er der. Drøyt tre hundre år før Jesus fødsel satt den greske filosofen platon i athen og forklarte hulelignelsen sin. Den om de som satt bundet med ryggen mot åpningen i en hule – bak et bål. De trodde skyggene på steinveggen var virkeligheten. Så en dag ble tauene skåret vekk. De kunne gå ut og oppleve at verden var helt annerledes enn de hadde trodd. platon hadde funnet ut at på jorden eksisterte knapt nok kopier av hvordan ting egentlig var. Han snakket om en ideenes verden hvor ting var perfekte. Kjærlighet, for eksempel. Den som viser seg på jorden er ikke den perfekte kjærlighet. Den finnes bare i ideenes verden, mente platon. Og han hadde mye rett i det. Men julenatt skjedde noe. For plutselig var ikke kjærlighet noe vi kunne ane lenger. Den ble født midt i blant oss. 70 år etter Jesus snakket paulus litt som platon. Om at vi ser som i et speil i en gåte, men at vi en dag ikke skal se stykkevis og delt, men fullt og helt. 70 år etter Jesus hadde allerede menneskene begynt å gå litt vill igjen. De hadde mottatt Sannheten, men greide ikke å formidle den helt feilfritt. De tolket, som vi alle gjør. Det er ikke lett for den dødelige å bringe udødeligheten videre. De som levde på Jesus tid så også stykkevis og delt. Noen tanter så bare magen og den unge ugifte gravide Maria. De skriftlærde så en 30 år gammel mann som hjalp den utro kvinnen opp av sanden. De så trassen mot jødiske regler, men glemte å se kjærligheten. De så en mann som spiste sammen med tollere og syndere og som forsvarte ”verstingene” mer enn de fromme som faktisk levde rent og viet livet sitt til Gud. De så en vranglærer som måtte bort, for han kalte jo gudsfrykt for hykleri og syndere for tilgitte. Også i 2008, med all vår kunnskap, er det lett å glemme at det vi ser ikke er den fulle og hele virkeligheten. Også vi har lett for å bukke under menneskets største last – lysten til å hevde seg på andres bekostning. Derfor putter vi medmennesker i båser og vi rangerer dem som gode, dårlige. Vi setter grenser og låser. Vi lager utenfor og innenfor. I oss alle finnes lysten til et lite apartheid-regime. Men himmelen revnet julenatt. Universet sto stille et øyeblikk. all vår svakhet, forandrer ikke på det. For Gud selv kom til jord for å vinne over synden og alt det Djevelen stelte med. For den onde var julenatt en skikkelig nedtur. Men han kom seg igjen, og satte i gang fristelser og prøvelser for å få Jesus til å bukke under. Ja Jesus måtte i påsken også passere døden. Men da ble det også fullbrakt. For ingen kan knekke Gud. Og Guds vilje var å elske. Det begynte allerede før skapelsen, men det ble vår virkelighet julenatt. Siden den natten har himmelen vært åpen – for alle som tror, for alle som søker tilflukt ved krybben og korset. For alle som ikke er nok i seg selv. Den natten fikk vi intet mindre enn en ny verdensorden: De siste skal bli de første, de minste er de største. Det dere gjør mot en av mine minste, gjør dere mot meg. Og sånn er det fremdeles. Kjærligheten gjelder. Der folk før måtte være fromme i det ytre, for å fortjene Guds godhet, snakker vi nå om en kilde som veller fram innenfra til evig liv. Gud kom til jord og tok over hjertene. Jeg lurer på når vi, som jo alle er deltakere i verdens store slektsstevne, skal stoppe småpraten og bøye oss for hvordan ting egentlig er . . . Tekst : Odd I.R. Uleberg 7
Page 1 and 2: Menighetsblad for Vennesla, Øvreb
Page 3 and 4: kjære leser... Før og etter Krist
Page 5: ”Det lyser i stille grender” Ø
Page 9 and 10: Tekst : Torild Hessaa Skikken med j
Page 11 and 12: Tlf. 905 20 382 - 918 85 617 Gågat

Kirkebakken nr 8

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?