Kirkebakken nr 8

Menighetsblad for Vennesla, Øvrebø og Hægeland
Nr. 8 2008 68.årgang
Kirkebakken ønsker deg en gledelig julehøytid

2
Julen er en dypere historie
enn at den kan fanges inn
på noen få linjer. Men la
oss likevel, ganske kort,
forsøke å tegne noen streker
i et passende format for et
menighetsblad:
Julen forteller oss om hvem,
hvor og hvorfor vi er. Ja,
hvem, hvor og hvorfor.
Hvem er vi? – Vi er
mennesker skapt i Guds bilde
Uten forskjell og sortering er
vi skapt i Guds bilde. Det vil
blant annet si at vi er skapt
til å leve åpent og i kontakt
med Gud vår Skaper. Tenk
bare på muligheten i å
kunne be tillitsfullt: ”Vår Far
i himmelen”!
Men problemet er at vi – av
vår egen natur – ikke møter
Gud med tillit. Snarere med
skepsis og avstand. Å møte
Guds tillit med mistillit, er
kanskje menneskets største
synd. Derfor ble Jesus
Kristus menneske for med
all tydelighet å vise hvem vi
er: mennesker som Gud ikke
vil miste, men knytte til seg
i tillit.
Hvor er vi? – Vi er på en
jord som både er vakker og
vanskelig. Hvor vi både har
praktfulle opplevelser og
de dypeste savn og sorger.
- ”Ordet ble menneske”.
Disse ordene sier meg ikke
at alt på jorden vil gå glatt
og smertefritt, men at jeg
har en venn som går med,
underveis. Jesus, han som
andakt
Julen uttrykt på få linjer
”Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss – full av nåde og sannhet”
(Joh 1, 14).
ble menneske, kjenner livet
på jorden – i dets glede og
smerte, fordi han både har
vært høyest oppe og dypest
nede. I Jesus har jeg en venn
som er fortrolig med alt hva
denne jord kan by på.
Hvorfor er vi? – For å leve
vårt liv under ansvar på
den jord vi er betrodd. Med
hjertet vendt mot Gud og
med blikk og hender rettet
mot våre medmennesker.
Når Gud igjen gir oss julens
fest, er den dypeste årsak
at han vil rekke oss Nåden
og Sannheten, nemlig den
nåde og tilgivelse Jesus gir
den som kommer med livet
sitt til ham. Vi tenker lett at
nåden står i motsetning til
sannheten – som om nåde
liksom skulle være å feie det
vanskelige under teppet! Nei,
nåden blir en kraft i livet
først når vi ser sannheten –
først om oss selv og så den
Sannheten som Jesus er og
kommer med.
Velsignet advent og julefest
– i ettertanke om hvem og
hvor vi er! Og i ettertanke
om hvorfor vi har fått noen
år i gave på denne kloden.
Olav Skjevesland - biskop
Det blir ingen
jul uten Jesus
Bjarne Stølen
har gitt ut
et notehefte
med seks
julesanger. Flere
forfattere står
bak tekstene,
men melodiene
har han laget.
I forordet til
heftet sier
Bjarne Stølen:
”Julesanger har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Her
finner vi noen av de aller fineste melodiene. Her finner vi
tekster som løfter og gir glede og håp. Det er derfor med
stor ydmykhet jeg nå gir ut disse sangene. Mitt håp er at
disse tekstene og melodiene skal være med på å peke på det
egentlige budskapet i jula”
Barnet i krybben var Jesus.
Han kom i fra himlen til oss.
Ja, Gud holdt sitt ord, og gleden ble stor
Takk, Gud at du sendte oss Jesus.
En jul uten Jesus har liten verdi,
det blir som en pakke med ingenting i,
for innhold er viktig,
du tenker helt riktig,
det blir ingen jul uten Jesus.
Englene lovpriste Jesus.
De sang at Guds fred kom til oss
Ja, Gud holdt sitt ord, og gleden ble stor
Vi synger til ære for Jesus
Hyrdene knelte for Jesus.
De tilbad og trodde på ham.
Ja, Gud holdt sitt ord, og gleden ble stor
Vi kneler og tilber deg Jesus.
En jul uten Jesus har liten verdi,
det blir som en pakke med ingenting i,
for innhold er viktig,
du tenker helt riktig,
det blir ingen jul uten Jesus.
Tekst: Frida Blaker

kjære leser...
Før og etter Kristus
ETTEr VÅr tidsregning er vi nå
kommet til 2008. Etter hva?
EN GaNG skjedde noe som har gitt
et vendepunkt. Før og etter. Vår
tidsregning forteller om før og etter
en fødsel som fant sted utenfor
Betlehem for over to tusen år siden.
HVa SOM egentlig skjedde og
hvordan det gikk til har vært
omstridt. ryktene om en
kongefødsel i Betlehem vakte
oppsikt. Hvem var barnet som
lå i krybben? Barnet vokste
opp og ble en lærer som reiste
rundt i tre år med sine disipler.
De som fulgte han forteller om
helbredelser og undergjerninger.
Etter at han ble tatt til fange
og henrettet på et kors forteller
disiplene om en oppstanden
frelser. En som viste seg for dem
flere ganger før han forlot dem.
DISIplENE FOrTalTE om det
de hadde opplevd. Noen trodde
på det de fortalte, andre spottet
dem. Myndighetene kastet dem i
fengsel og ba dem sluttet å fortelle.
TIl TrOSS for forfølgelser og
martyrium tok stadig flere i mot
disiplenes budskap, evangeliet
spredte seg over hele jorden.
Fra Å være en forfulgt minoritet
ble den kristne kirke en viktig del
av den vestlige verdens utvikling.
Derfor fikk vi en tidsregning som
satte begivenhetene i Betlehem
som et vendepunkt i historien.
FOrTEllINGENE OM det som
skjedde den gang er fortsatt med
i vår julefeiring. Julekrybber og
engler har en viktig plass når vi
pynter til julefest. at vi fortsatt
feirer barnet som ble født i stallen
ved Betlehem må bety at det
var noe viktig som skjedde den
gangen. Evangeliene sier at det var
Gud som kom til jord: ”Ordet ble
kjød og tok bolig i blant oss”. Vår
kalender teller år tilbake til Kristi
fødsel. Selv om beregningene ikke
er helt nøyaktige, er det fødselen i
Betlehem som er utgangspunktet.
I toleransens og religionsfrihetens
navn er det noen som mener at
Kristus ikke bør nevnes. Dette
kan virke støtende for mange
i et flerkulturelt samfunn.
Å Ta bort betegnelsen før og etter
Kristi fødsel vil være å underslå et
historisk faktum. Selv om mange
ikke tror på kirkens budskap. Selv
om mange tar avstand fra mye av
det kirke og kristendommen har
stått for. Selv om mange har vokst
opp i en annen kulturell og religiøs
sammenheng, må vi kunne si at når
vi i dag skriver år 2008, så mener
vi 2008 år etter Kristi fødsel.
Kirkebakken
menighetsblad
Utgis av menighetene i Hægeland, Øvrebø og Vennesla
Av Terje Ulvøy
Redaksjon:
Liv Bjørg Haugland, Torild Hessaa, Anne F. Post til menighetsbladet kan sendes til
Skisland, Eva Ellingsberg, Odd Inge R. Uleberg ulvoey@online.no eller hesti@online.no
Redaktør: Bjarne Nordhagen
Konto: 3100.64.39007
Redaksjonssekretær: Terje Ulvøy
Annonseansvarlig: Olav Einstabland tlf. 38155595
Grafisk produksjon: Herbjørn Stigen Trykk: Sørtrykk, Vennesla
Grafisk layout: Prikken reklamebyrå
KIRKEKONTORET
MENIGHETSKONTOR
PRESTEKONTOR
KIRKEVERGEKONTOR
Postadresse:
Sparebankgården, 4700 Vennesla
Besøksadresse:
Sparebankgården, 2. etg, inngang nord.
Ekspedisjonen
er åpen man-fre kl 10.00-12.00
Telefon: 38 15 00 80
Telefaks: 38 15 00 81
E-post: post@kirkebakken.no
Direktenummer i og utenom
ekspedisjonstiden:
Kontorleder - 38 15 00 91
Prost - 38 15 00 84
Sogneprest Vennesla - 38 15 00 83
Sogneprest Hægeland og Øvrebø
- 38 15 00 82
Kateket - 38 15 00 86
Menighetssekretær - 38 15 00 88
Kirkeverge - 38 15 00 90
Barnestua barnehage - tlf. 38 15 92 37
BOLIGTELEFONER
ANSATTE
Prost Ole Gunnar Sæbø - 915 94 430
Sogneprest Bjarne Nordhagen - 909 96 790
Sogneprest Ivar Sandnes - 984 57 736
Prostidiakon Per Emanuelsen - 977 19 173
Kateket Berit Åsan - 63 87 56 95
Menighetssekretær Anne F. Skisland - 38 15 33 52
Kontorleder Line Vennesland - 958 18 841
Kirkeverge Lars Nerheim - 38 15 67 57
Hægeland sokn
Leder m-råd Gunn Åsland- 38 15 34 21
Organist Gunnar Kile - 38 15 32 65
Vennesla sokn
Leder m-råd Bjarne E Abrahamsen- 38 15 66 37
Kirketjener Martin Rønning -957 66 875
Organist Bernard Emmelkamp - 473 62150
Barne- og ungd.l Mariann Dyrøy, tlf. 40 48 67 74
Øvrebø sokn
Leder m-råd John Hageland - 38 13 99 54
Kirketjener Lars Asbjørn Ilebekk, tlf. 38 13 97 08
Organist Bjarne Stølen - 38 13 97 78
Vennesla kirkelige fellesråd
Leder Trygve Sørli - 38 15 31 41
www.kirkebakken.no
3

det skjer...i Vennesla prestegjeld
4 julENS GuDSTjENESTER
Juleaften
Luk. 2, 1-14 (P) / Mi. 5, 1-4 a (L)
Vennesla kirke kl. 13.30, kl. 14.45 og
kl. 16.00.
Julegudstjenester ved Ole Gunnar Sæbø.
Sang av Kristin Kartevold Myhren. Tor
robert robstad trompet. Offer til Kirkens
Nødhjelp.
Vennesla menighetshus kl. 15.30.
Julegudstjeneste ved .... Offer til Kirkens
Nødhjelp.
Øvrebø kirke kl. 14.30.
Julegudstjeneste ved Ivar Sandnes. Offer
til Kirkens Nødhjelp.
Hægeland kirke kl. 16.00.
Julegudstjeneste ved Ivar Sandnes. Offer
til Kirkens Familievern.
1. Juledag
Joh. 1, 1-14 (P) / Jes. 9, 2-3+6-7 / Hebr.
1, 1-5a (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Høytidsgudstjeneste ved Ole Gunnar
Sæbø. roald og Jon Trygve
Olsen trompet/saxofon. Offer til
menighetsarbeidet.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Høytidsgudstjeneste ved Ivar Sandnes.
Offer til menighetsarbeidet.
2. juledag
Matt. 10, 17-22 (P) / Jer. 1, 17-19 /
Apg. 6, 8-15 (L)
Vennesla omsorgssenter kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Ivar Sandnes.
VENNESla mENiGhET
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Ole Gunnar Sæbø. Offer til
menighetsarbeidet.
Nyttårsaften
Luk. 13, 6-9 (P) / Sal. 103, 1-4+8-12 / 1.Joh. 1, 5-7
(L)
Hægeland kirke kl. 22.45.
Gudstjeneste ved Ivar Sandnes. Offer til
KrIK.
1.januar - Nyttårsdag
Luk. 2, 21 (P) / Jes. 43, 1-3a / Apg. 4, 8-12 (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste. Nattverd.
Se også annonse i Vennesla Tidende
Desember:
12. Julekonsert med 3 generasjoner Stanghelle i Vennesla
5. Club 5 to 7. Klubb for 5.-7.klassinger på Vennesla
kirke kl. 19.30. Inngang kr. 100,-.
menighetshus kl. 18.00.
15. Julekonsert i Vennesla kirke. Medvirkende: Bjøro
5. Mannskoret ”Gåsehud” konsert i Vennesla kirke kl. 19.30.
Hildebrandt m.flere.
7.
8.
lysmesse kl. 17.00 på Vennesla menighetshus.
16.
Julekonsert med Vennesla musikkorps i Vennesla kirke kl.
19.00.
17.
Barnekoret ”Sprell levende” øver på Vennesla
menighetshus kl. 16.30 - 17.30.
Barnas Sangtime på Vennesla menighetshus kl. 17 - 18.
9. Barnekoert ”Sprell levende” øver på Vennesla
menighetshus kl. 16.30 - 17.30.
28. Konsert med New Orealins Jazzband i Vennesla kirke kl.
19.30.
hæGElaND mENiGhET ØVREbØ mENiGhET
Desember:
10. Onsdagskafeen på menighetshuset kl. 19.30.
Januar
3. Juletrefest på menighetshuset kl. 19.00. andakt.
Sang. Underholdning. God bevertning. Gang
rundt juletreet
Desember:
2. NMS Kvinneforening har samling i
menighetshuset kl. 19.30.
14. Vi synger julen inn i Øvrebø kirke kl. 17.00.
22. ”Det lyser i stille grender” - i Øvrebø kirke kl.
20.00.

”Det lyser i stille grender”
Øvrebø Kirke 22.12.08 kl 2000.
Tema i år er barn og
det vil bli andakt ved Bippen Haavorstad.
Velkommen til kirken denne kvelden!
Møter på Vennesla menighetshus
Januar
6. Møte kl. 1930. Tale av Josef Kalleberg.
Sang av Vikeland musikkor
7. Vi over 60 kl 1100
13. Møte kl. 1930 tale av Jan Ivar Nilsen
20. Møte kl. 1930 Ivar Krossen
27. Møte kl. 1930 i regi av misjonsutvalget
Giverkomiteen vil arrangere en stor Nyttårsfest. Festen skal
være til glede og inspirasjon og er åpen for alle. Festen arrangeres
fredag 23. januar kl 19.00 på Menighetshuset. Vi har vært så
heldige å få teolog, universitetsrektor og stortingsrepr. Inge
lønning til å holde festtalen. I skrivende stund arbeider vi med
å få tak i gode sangkrefter. Ole G. Sæbø og Bjarne Nordhagen
vil også delta. Det vil bli servert god festmat. Dette blir en flott
fest du ikke må gå glipp av.
påmelding kan skje til Kirkekontoret innen 16.
januar på telefon 38 15 00 80 (fra kl 10.00 - 12.00)
eller e-post: menighetsrad@kirkebakken.no eller til roald
Einstabland på telefon 38 15 55 90 (etter kl 17.00).
Tlf. 38 15 80 85
Mobil. 91 35 61 65 • 90 15 71 15 • 94 58 53 75
Menighetens juletrefest
på Vennesla menighetshus
søndag 4.januar kl. 18.00.
Familiekoret ”Noah” deltar.
Bevertning. Gang rundt juletreet.
Kveldsåpent på Vennesla
menighetshus
11.januar starter en ny sesong med kveldsåpent.
Da blir det besøk av arnfinn Opsahl fra
lyngdal. Tema for kvelden: ”Er det plass til
tvilere i kirken?”
Det blir sang av Toril Hodnemyr.
Nyttårsfest 23. januar 2009
professor dr theol Inge Johan lønning
(født 20. februar 1938 i Fana)
er en norsk teolog, universitetsrektor
og politiker (H). Han var rektor
ved Universitetet i Oslo fra 1985 til
1995.
Han var leder av Europabevegelsen
i 1993 - 1995, og ble innvalgt på
Stortinget
i 1997. Siden 2007 er han president
i lagtinget. lønning har vært
redaktør for tidsskriftet Kirke og
Kultur.
5

6
Da det minste ble
Har du vært på slektsstevne? Mennesker du
knapt kjenner kan meget nysgjerrig lure på
hvordan det går med deg og ditt. Slektstevne
pleier å være trivelig, koselig og moro. Men
det kan også være det motsatte når innpåslitne
fjerne slektninger vil ha informasjon om
kanskje akkurat de tingene du helst ikke vil
snakke om.
For cirka 2000 og åtte år siden etter vanlig
tidsregning, eller hva det skal hete nå, var det
slektsstevne for Davidsætten i Betlehem, befalt
av selveste keiseren i rom. Det var storpolitiske
grunner til folketellingen, men for de aller
fleste som møtte opp var det en fin anledning
til gjensyn med slekt og venner man ikke traff
så ofte.
e kom i køer oppover stiene mot Betlehem.
Folk hilste, snakket, sladret og pratet. Det
summet. Og en ting, tror jeg, det ble summet
mer om enn noe annet.
For midt i køen gikk en mann som var kjent
for å være en gudfryktig og rettskaffen snekker.
En skvær og godslig type som var kommet
opp i 40-årene og som hele slekta hadde hørt
at endelig hadde forlovet seg. Hun var av
presteslekt, 14, 15 år gammel. alle gledet seg
til å se henne, men for de som ikke hadde hørt
aller siste nytt, ble det nok et sjokk:
-
-
-
-
-
-
-
Er det ikke fryktelig?
Jenta er jo høygravid. Men tror du han
skammer seg? Nei da, Josef har plassert
henne høyt på eselryggen!
Og så hun da som er i familie med
selve presteskapet. Han derre presten
som ble stum, vet du, men som fikk
stemmen igjen da han fikk en sønn.
Det er slekta hennes. Som om han ikke
har hatt nok. Og hun sitter jo nesten og
viser seg fram. Hun burde jo skjult seg i
mengden, i det minste.
Skjult seg? Nei, hun skulle ikke vært her
i det hele tatt, for jeg har hørt at Josef
faktisk ikke er faren.
Hva er det du sier! Da skulle hun jo
vært steinet. Hva i alle dager er det med
Josef, som tåler dette.
Ufattelig. Skjemme ut hele slekta på
denne måten. . . .
Og barnet. Det kommer jo aldri til å bli
noe. Det får et vondt liv. Hvem vil vite
av en sånn en.. . .
Fettere, kusiner, tremenninger og gamle
tanter og onkler. Mange av dem gjorde seg
nok temmelig store og interessante på Josef
og Maria sin bekostning. Sannsynligvis
ble summingen så sterk at Josef og Maria
valgte å falle av fra køen og gå alene de siste
kilometerne.
Bibelen sier ikke dette rett ut, men vi aner
at turen opp til Betlehem må ha vært tøff
for det vordende ekteparet. Hvorfor kom
de ellers alene til byen sent på kveld – og
hvorfor var det ingen slektninger som hjalp
dem til å få husrom? Inne på herbergene
må det ha sittet slektninger som ikke ville
vite av dem. alle dører var stengt, høyst
sannsynlig fordi slekten følte skam.
Noen timer senere har Maria født et
guttebarn. Himmelen har revnet, englene
har sunget for fattige og utstøtte gjetere –
de aller laveste på den jødiske rangstigen.
Bare de spedalske ble faktisk sett mer
ned på enn gjeterne. Samtidig hadde en
stjerne stått fram så tydelig på himmelen at
vismenn i østerland hoppet opp på kameler
og la i vei med dyre gaver.
Slik kom selveste Gud inn i verden. Det
høyeste beveget seg og de laveste lyttet.
Jeg tror plapringen fra slektningene der
på veien til Betlehem gav gjenlyd i hele
universet i timene før julenatt. Bibelen
forteller nemlig at det finnes en virkelighet
utover den synlige. Verden er ikke bare
det vi ser, men styres også av åndelige
krefter. ”For vi har ikke kamp mot kjøtt
og blod, men mot ondskapens åndehær i
himmelrommet”, sier Skriften.
Julekvelden var alle engler, alle demoner, ånder,
ja lucifer og Gud selv, i høyeste beredskap.
Jeg tror de holdt pusten alle sammen. Det var
helt stille i kosmos i timene før Jesus fødsel.
For nå skjedde det. Det som var profetert
for mennesker i hundrevis av år – men som
Djevelen i en hel evighet hadde håpet aldri
ville skje. Gud sendte seg selv til jorden for å
hjelpe skapningene sine.
Det tenkte nok ikke slektningene på, som
plapret i vei med sitt så det ga gjenlyd helt inn
i den åndelige verden. Men de kunne ha visst,
hvis de hadde lyttet til de sanne vindene, i
stedet for å tute med ulvene som var ute.
Malt av aslaug Steen ’04. Titte
Det er ikke rart at himmelen
gutten skrek i høyet inne i stalle
Helt siden Gud hadde sagt ”bli l
intet og blitt till, hadde fødselen
med menneskene. allerede da
måtte ofre seg selv for at skaperv
hadde tenkt det: ”Se, alt er såre
alle kristne mennesker må gå i
mysterium. praktiserer vi troen
skulle? Møter vi våre medmenne
slektningene som kikket på ma
langt nok. . .
Og alle som strever og bærer t
viser vei. Kristus selv kom til j
over seg. Han ble født utenfor
dører allerede før han kom ut a

det aller største.
l: ”Frykt ikke, Maria!” lukas 1.30
brast av englesang da den lille
n. Englene må ha vært i ekstase.
ys” og universet flerret det store
av Jesus vært en del av planen
Gud skapte, visste Han at han
erket skulle bli oppfylt slik Han
godt”.
seg selv når de møter julenatts
slik mesteren selv viste oss at vi
sker i kjærlighet, eller er vi som
gen til Maria, men som ikke så
unge byrder, skal vite: Julenatt
orden med dommen hengende
ekteskap. Han møtte stengte
v mors liv. Noen dager etterpå
ble han asylssøker og flyktning – fordi
makten ville ham til livs.
Vi vet lite om oppveksten hans – utover
at han sto og snekret hos sin far og
forbløffet de skriftlærde i tempelet som
12-åring. Men vi vet at han tok sitt kors
opp allerede før han ble født. Og han
levde et liv hvor han hver dag viste at det
minste er det største og at det vi ser bare
er et vrengebilde av hvordan virkeligheten
egentlig er. Gud selv ble menneske og
viste verden at han elsker betingelsesløst.
Hans kjærlighet trenger ingen gjøre seg
fortjent til. Den bare er der.
Drøyt tre hundre år før Jesus fødsel satt
den greske filosofen platon i athen og
forklarte hulelignelsen sin. Den om de som
satt bundet med ryggen mot åpningen i en
hule – bak et bål. De trodde skyggene på
steinveggen var virkeligheten. Så en dag
ble tauene skåret vekk. De kunne gå ut og
oppleve at verden var helt annerledes enn
de hadde trodd.
platon hadde funnet ut at på jorden
eksisterte knapt nok kopier av hvordan
ting egentlig var. Han snakket om en
ideenes verden hvor ting var perfekte.
Kjærlighet, for eksempel. Den som
viser seg på jorden er ikke den perfekte
kjærlighet. Den finnes bare i ideenes
verden, mente platon.
Og han hadde mye rett i det. Men julenatt
skjedde noe. For plutselig var ikke kjærlighet
noe vi kunne ane lenger. Den ble født midt i
blant oss.
70 år etter Jesus snakket paulus litt som
platon. Om at vi ser som i et speil i en gåte,
men at vi en dag ikke skal se stykkevis og
delt, men fullt og helt. 70 år etter Jesus hadde
allerede menneskene begynt å gå litt vill igjen.
De hadde mottatt Sannheten, men greide ikke
å formidle den helt feilfritt. De tolket, som vi
alle gjør. Det er ikke lett for den dødelige å
bringe udødeligheten videre.
De som levde på Jesus tid så også stykkevis og
delt. Noen tanter så bare magen og den unge
ugifte gravide Maria. De skriftlærde så en 30
år gammel mann som hjalp den utro kvinnen
opp av sanden. De så trassen mot jødiske regler,
men glemte å se kjærligheten. De så en mann
som spiste sammen med tollere og syndere
og som forsvarte ”verstingene” mer enn de
fromme som faktisk levde rent og viet livet
sitt til Gud. De så en vranglærer som måtte
bort, for han kalte jo gudsfrykt for hykleri og
syndere for tilgitte.
Også i 2008, med all vår kunnskap, er det
lett å glemme at det vi ser ikke er den fulle og
hele virkeligheten. Også vi har lett for å bukke
under menneskets største last – lysten til å
hevde seg på andres bekostning. Derfor putter
vi medmennesker i båser og vi rangerer dem
som gode, dårlige. Vi setter grenser og låser.
Vi lager utenfor og innenfor. I oss alle finnes
lysten til et lite apartheid-regime.
Men himmelen revnet julenatt. Universet sto
stille et øyeblikk. all vår svakhet, forandrer
ikke på det. For Gud selv kom til jord for å
vinne over synden og alt det Djevelen stelte
med. For den onde var julenatt en skikkelig
nedtur. Men han kom seg igjen, og satte i gang
fristelser og prøvelser for å få Jesus til å bukke
under. Ja Jesus måtte i påsken også passere
døden. Men da ble det også fullbrakt.
For ingen kan knekke Gud. Og Guds vilje var
å elske. Det begynte allerede før skapelsen,
men det ble vår virkelighet julenatt. Siden den
natten har himmelen vært åpen – for alle som
tror, for alle som søker tilflukt ved krybben og
korset. For alle som ikke er nok i seg selv.
Den natten fikk vi intet mindre enn en ny
verdensorden: De siste skal bli de første, de
minste er de største. Det dere gjør mot en av
mine minste, gjør dere mot meg. Og sånn er
det fremdeles. Kjærligheten gjelder. Der folk
før måtte være fromme i det ytre, for å fortjene
Guds godhet, snakker vi nå om en kilde som
veller fram innenfra til evig liv. Gud kom til
jord og tok over hjertene.
Jeg lurer på når vi, som jo alle er deltakere
i verdens store slektsstevne, skal stoppe
småpraten og bøye oss for hvordan ting
egentlig er . . .
Tekst :
Odd I.R. Uleberg
7

8
Med lukt av nystekt brød
Julekonsertene vil bli holdt mandag 15.desember kl. 19.00 og 21.00 i år.
Det blir også i år satset på et meget rent og variert julerepertoar ikledd
akustisk preget akkompagnement. Kirkerommet skal ivaretaes, og det
skal klinge like godt og varmt som lukten av nybakt brød!
Vi har i år med oss profesjonelle musikere og akkompagnatører, slik at vi
får et svært høyt nivå på konsertene. Blant musikerne er:
Tore Bråthen – Trompet
per Elias Drabløs - Kontrabass
Ingvild Græsvold- Fiolin
Vidar Bø - Klaver
Terje Howard Mathisen –
akkompagnatør klassisk klaver
Sangsolistene er:
Bjøro Hildebrandt (Hovedsolist)
Emilie Caroline Helgesen
Vegard Åteigen
allan Tharaldsen
Heine ropstad
*Ingvild Græsvold spiller også som solist på fiolin.
NB! Musikalske arrangementer blir gjort av Tore Bråthen og Bjøro
Hildebrandt Det vil bli forhåndssalg av billetter på libris Vennesla fra og
med mandag 1.desember. Billettpris: 150,- per person.
Adventskonsert i Vennesla kirke
Vennesla Musikkorps med dirigent Thomas Hansen, inviterer til
adventskonsert,mandag 8. desember kl 19.30 i Vennesla Kirke
Konferansier Bjarne NordhagenMusikken vi fremfører er
kjent og tradisjonell julemusikk som vi håper vil gi stemning
i førjulstiden.
NewOrleans JazzCab
har skapt stor stemning
i alle typer forsamlinger
i hele Sør-Norge siden
bandet startet opp i 1989.
Vennesla menighet hadde
gleden av å høre bandet
på giverfesten i januar
2007. I julen kan vi hører
dem igjen. 28.desember
kl. 19.30 skal bandet
ha konsert i Vennesla
kirke. Bandet gjenskaper
stemningen fra New
Orleans i begynnelsen av
forrige århundre. Noen
Kollekt går
til ”Hjelp
til gatebarn
i russland”
- Kristina
Grundetjern
kommer
og forteller.
Dette er
samme
prosjekt som
fikk støtte
Julejazz i Vennesla kirke
kaller musikken ”gladjazz”,
andre sier ”Dixieland”.
Sier du at stilen er ”New
Orleans revival”, har du
truffet spikeren på hodet!
Bare tuba og klarinett har
vært med helt fra starten,
men nå er det en stabil
gjeng hvor alle er bosatt
i Kristiansand. Fullt
band består av 7mann..
Bandmedlemmene har
solid musikalsk bakgrunn,
selv om de har musikken
som en fin avkobling fra
andre daglige gjøremål.
ifjor og vi ønsker å fortsette dette samarbeidet. Kristina sier:
”Hjelp til gatebarn i russland” er nå blitt en del av SI-reisers
”Vyborghjelpen”. Målet er å hjelpe så mange gatebarn som
mulig i Vyborg. Nå er det snart klart for bygging av nytt
barnehjem. Det håper vi blir veldig snart! Mens vi venter på
det, har vi sendt
penger til St.
petersburg der
det er noen
små ”hjem” der
noen barn kan
komme å få
mat, vaske klær
og vite at noen
faktisk bryr seg
om dem.

Tekst : Torild Hessaa
Skikken med juletre oppstod i Sørvest-Tyskland, og var en bevisst protestantisk handling i tida
etter reformasjonen, altså så tidlig som på slutten av 1500-tallet. Det var tyske misjonærer, utvandrere
og forretningsfolk som bragte skikken nordover, først til Danmark. Da skikken spredte
seg til Norge for snart 200 år siden, begynte den i byene. I Norge omtales det første juletre i
Oslo i 1822. Etterhvert begynte folk på bygdene å ta etter. Velstående bønder var de første til å
ta etter byskikken som prester, lærere og handelsmenn tok med seg. Fra 1880-årene ble det vanlig
å ha et pyntet juletre med lys. Men det var først så sent som rundt 1930 at vi kan si skikken
var blitt alminnelig, i så og si alle norske hjem.
En av hovedgrunnene til at skikken særlig spredte seg
etter 1880, var at på den tiden ble folkeskolen sterkt
utbygd i vårt land. Skolen nådde også småbrukerne og
husmennene. Med skolen fikk barna nye inntrykk og
opplevelser, deriblant bøker og tidsskrifter. Det var ofte
barna som ville ha juletre hjemme, slik de hadde sett
i bøker eller hos andre. Ofte maste
de så lenge at foreldrene ga etter. -
De første dekorasjonene, utenom
lysene, var kaker og frukt; ting som
kunne beundres og spises av gjestene.
Senere ble papirpynt populært. – at
juletreet etterhvert fikk innpass i
norske hjem, kom nok hovedsakelig
av at et pyntet nåletre med lys var
vakkert! Det skapte stemning, glede
og håp, og talte til lengselen utover
hverdagens slit.
I starten var altså juletreet et
festsymbol bare for de velstående.
Jørgen Moe beskriver juletreet slik i
et brev til sin venn peter Brock, etter
en julefest hos N.aall på Nes Jernverk
i 1843: ”......en stor, høy Gran, den
hæver sig fra en med Draperier
Hydro Texaco Vennesla
Vennesla Trafikksenter AS
Postboks 105, 4701 VENNESLA
Telefon 38 15 54 07
Telefax 38 15 55 83
Juletreet
Fra statussymbol til allemannseie.
Tlf. 38 15 52 66, Sentrumsvn. 6, 4700 Vennesla
forziret platform, i en straalende Belysning af lamper
fra Grenene, der forskjellig farvet lys spredte et Skjær af
broget pragt om det hele. Se, nu veet Du hva et Juletræ
er!”
Men det var også krefter som strittet imot, slik som
bondesamfunnets konservatisme og
sparsommelighet. Innstillingen var at
det var for dyrt for vanlige folk. – I
tillegg kom en protestantisk reaksjon
mot kultgjenstander. (pussig, når vi nå
vet at det startet som en protestantisk
handling.) – Utover 1900-tallet fikk
slike motforestillinger mindre og
mindre betydning.
Juletreet er et symbol på udødelighet,
fleksibilitet, lang levetid og gjenfødelse.
Treet som peker mot himmelen skal
minne oss om å søke de himmelske
skatter, i stedet for de jordiske. Treet er
også et symbol på kommunikasjonen
mellom himmel og jord p.g.a. røttene
som går ned i jorda, og greinene som
strekker seg mot himmelen.
Kilder: artikler i fagtidskriftet ”Utdanning” (av Fred Harald Nilsen) og Frikirkens Menighetsblad for Øvrebø og
Hægeland (av Karin Helene Godtfredsen), aschehoug/Gyldendal sitt ”Store norske leksikon” og Internet
Tjønnvoll, 4700 Vennesla
Karosseriavd.: tlf. 38 15 59 04
Mekanisk avd.: tlf. 38 15 66 62
9

10
38154200
4700 Vennesla - Tlf. 38 15 00 20

Tlf. 905 20 382 - 918 85 617
Gågata 38 15 55 02
- Bedre bakverk...
4700 Vennesla - Tlf. 38 15 55 05
Kvarstein
4700 Vennesla
Tlf. 38 15 55 96
Mobil. 907 31 218
11

Slektens
gang
Vennesla:
Tellef Torgersen
Thea Grønberg-Mosfjell Døpte
Medelen Wikne Stormo
Vennesla:
Irene rønning
Mats Eivind Nyestøl
Torbjørn Moseidjord.
Leif Henrik Vik
Døde
Vennesla:
asbjørn Ingebretsen
Julie Holmene
Ove alf Ødegård
reidar Magne Joreid
Harald larsen
Kjell Mjåland
Einar askedal
Vennesla:
Hægeland:
Jens Oddvar Voreland
Ministranter
I høst har vi fått et nytt innslag
i gudstjenesten. Ved alle
dåpsgudstjenester vil du møte
konfirmanter som medvirker som
ministranter (medhjelpere).
I sine hvite kapper vil de delta
under gudstjenesten og utføre
ulike oppgaver. Et fint innslag
som vi gleder oss til å se mer av.
Gudstjenester
i Den norske kirke
7.desember - 2.søndag i advent
Luk. 21, 25-33 (P) / Mal. 3, 17- 4,2a / Rom.
15, 4-7 (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen.
Dåp. Offer til Menighetens
misjonsprosejekt.
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Familiegudstjeneste ved Ivar Sandnes.
Utdeling av 4-årsbok. Offer til
Kr.Idrettskontakt - KrIK. Servering
etter gudstjenesten.
14.desember - 3.søndag i advent
Matt. 11, 2-10 (P) / Jes. 35, 3-10 / 1.Kor. 4,
1-5 (L)
Vennesla menighetshus kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen.
Nattverd. Offer til menighetsarbeidet.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Familiegudstjeneste ved Ivar Sandnes.
Utdeling av 4-års bok. Offer til
menighetens misjonsprosjekt. Etter
gudstjenesten kirkesuppe / juleverksted
på menighetshuset.
21.desember - 4.søndag i advent
Joh. 1, 19-27 (P) / Jes. 52, 7-10 / Fil. 4, 4-7
(L)
Vennesla kirke kl. 11.00. Gudstjeneste
ved Ole Gunnar Sæbø. Dåp. Offer til
menighetsarbeidet.
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste ved Bjarne Nordhagen.
Nattverd. Offer til Menneskeverd.
Julens gudstjenester på side 4
4.januar - Kristi Åpenbaringsdag
Matt. 2, 1-12 (P) / Jes. 60, 1-6 / Ef. 3, 1-6
(L)
Vennesla menighetshus kl. 11.00.
Gudstjeneste. Nattverd.
Øvrebø kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste.
11.januar - 1.søndag etter Kr.Åp.
Matt. 3, 13-17 (P) / Jes. 42, 1-4 / Kol. 1,
15-20 (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste. Dåp.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste. Nattverd.
18.januar - 2.søndag etter Kr.Åp.
Joh. 2, 1-11 (P) / 2.Mos. 33, 18-23 / Tit. 2,
11-14 (L)
Vennesla menighetshus kl. 11.00.
Gudstjeneste. Dåp.
Øvrebø kirke kl. 11.00
Gudstjeneste med nattverd.
25.januar - 3.søndag etter Kr.Åp.
Matt. 8, 5-13 (P) / 2.Kong. 5, 1-5+9-15 /
Rom. 1, 16-17 (L)
Vennesla kirke kl. 11.00.
Gudstjeneste. Nattverd.
Hægeland kirke kl. 11.00.
Familiegudstjeneste med utdeling av
1.klassebok.
Neste menighetsblad kommer ut i uke 5
Frist for innlevering av innlegg til nr 1 - 2009 - 5. januar