Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
– 12. sept 1918: Trondhjem. Den spanske Syke brer seg uhyggelig.<br />
Skoler er lukket. En Række Dødsfald er forekommet. Sykehusene er<br />
overfyldt av Pasienter lidende av Eftersykdommer.<br />
Ein annan notis same dag gjev uttrykk for syrgjelege tilstandar <strong>og</strong>så i<br />
Molde: Spanskesyken raser fremdeles. Legerne kan ikke overkomme at<br />
yde Hjelp til alle i rimelig Tid. Sykdommen synes aa være farligst for<br />
større Børn <strong>og</strong> for yngre Folk. Flere Verksteder er stengt. Det skal være<br />
faa Huse, hvor der ikke er en eller flere sengeliggende. Flere Steder<br />
ligger hele Familien.<br />
Både skular <strong>og</strong> arbeidsplassar kunne altså verta stengde somme stader.<br />
Same dagen stod i RB <strong>og</strong>så dette: Spanskesyken har <strong>og</strong>saa medført<br />
at romsdalske Songarlags Stevne paa Vaage maa utsættes. Men slike<br />
restriksjonar er ikkje konsekvent gjennomført, <strong>og</strong> inne mellom dei dystre<br />
meldingar om sjukdom <strong>og</strong> død finn vi kunngjeringar om songarlag,<br />
bondestemne <strong>og</strong> skyttarsamlingar. Dei fleste ting måtte gå sin vante<br />
gang. Noko anna som gjer inntrykk når ein blar i dei gamle aviser, er dei<br />
lange rekker med dødsannonser på unge folk. Mykje sorg <strong>og</strong> mange<br />
praktiske problem ligg bak desse korte annonsene.<br />
Behandling<br />
At folk var fortvila <strong>og</strong> desperate er lett å skjøna. Under slike tilhøve grip<br />
ein sjølvsagt lett etter halmstrå. Somme meinte at alkohol hjelpte mot<br />
Spanska. Dette var i forbodstida, <strong>og</strong> det var derfor stor pågang på lækjarane<br />
for å få «Sykebrændevin». Somme gjekk den lettvinte vegen <strong>og</strong><br />
skreiv ut, dei andre tok opp diskusjonen <strong>og</strong> slo fast at alkohol ikkje hadde<br />
noko gunstig virkning på tilstanden. Rambech i Bud skreiv slik i ei<br />
medisinalmelding: «I ingen av de av distriktslegen behandlede tilfælder<br />
av influenza eller lungekomplikasjoner benyttedes alkoholica». Men det<br />
var mykje diskusjon om dette i dagspressa. Dr. Ørevik på Nordmøre<br />
meinte at dei som var hardast angrepne kunne bukka under om dei fekk<br />
alkohol. Sjølvsagt hadde Rambech <strong>og</strong> Ørevik rett, men det var ikkje lett<br />
å stå med sott <strong>og</strong> død rundt seg utan å ha noko hjelperåder å ty til. At<br />
styresmaktene bøygde seg for kravet om alkohol går fram av ei melding<br />
5. november 1918: «Regjeringen har gaat med paa Bylægenes Forslag<br />
om Utlevering av 1/2 Flaske K<strong>og</strong>nak som forebyggende Middel mot<br />
98 <strong>Romsdal</strong> s<strong>og</strong>elag, årsskrift 2000