29.07.2013 Views

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

– 12. sept 1918: Trondhjem. Den spanske Syke brer seg uhyggelig.<br />

Skoler er lukket. En Række Dødsfald er forekommet. Sykehusene er<br />

overfyldt av Pasienter lidende av Eftersykdommer.<br />

Ein annan notis same dag gjev uttrykk for syrgjelege tilstandar <strong>og</strong>så i<br />

Molde: Spanskesyken raser fremdeles. Legerne kan ikke overkomme at<br />

yde Hjelp til alle i rimelig Tid. Sykdommen synes aa være farligst for<br />

større Børn <strong>og</strong> for yngre Folk. Flere Verksteder er stengt. Det skal være<br />

faa Huse, hvor der ikke er en eller flere sengeliggende. Flere Steder<br />

ligger hele Familien.<br />

Både skular <strong>og</strong> arbeidsplassar kunne altså verta stengde somme stader.<br />

Same dagen stod i RB <strong>og</strong>så dette: Spanskesyken har <strong>og</strong>saa medført<br />

at romsdalske Songarlags Stevne paa Vaage maa utsættes. Men slike<br />

restriksjonar er ikkje konsekvent gjennomført, <strong>og</strong> inne mellom dei dystre<br />

meldingar om sjukdom <strong>og</strong> død finn vi kunngjeringar om songarlag,<br />

bondestemne <strong>og</strong> skyttarsamlingar. Dei fleste ting måtte gå sin vante<br />

gang. Noko anna som gjer inntrykk når ein blar i dei gamle aviser, er dei<br />

lange rekker med dødsannonser på unge folk. Mykje sorg <strong>og</strong> mange<br />

praktiske problem ligg bak desse korte annonsene.<br />

Behandling<br />

At folk var fortvila <strong>og</strong> desperate er lett å skjøna. Under slike tilhøve grip<br />

ein sjølvsagt lett etter halmstrå. Somme meinte at alkohol hjelpte mot<br />

Spanska. Dette var i forbodstida, <strong>og</strong> det var derfor stor pågang på lækjarane<br />

for å få «Sykebrændevin». Somme gjekk den lettvinte vegen <strong>og</strong><br />

skreiv ut, dei andre tok opp diskusjonen <strong>og</strong> slo fast at alkohol ikkje hadde<br />

noko gunstig virkning på tilstanden. Rambech i Bud skreiv slik i ei<br />

medisinalmelding: «I ingen av de av distriktslegen behandlede tilfælder<br />

av influenza eller lungekomplikasjoner benyttedes alkoholica». Men det<br />

var mykje diskusjon om dette i dagspressa. Dr. Ørevik på Nordmøre<br />

meinte at dei som var hardast angrepne kunne bukka under om dei fekk<br />

alkohol. Sjølvsagt hadde Rambech <strong>og</strong> Ørevik rett, men det var ikkje lett<br />

å stå med sott <strong>og</strong> død rundt seg utan å ha noko hjelperåder å ty til. At<br />

styresmaktene bøygde seg for kravet om alkohol går fram av ei melding<br />

5. november 1918: «Regjeringen har gaat med paa Bylægenes Forslag<br />

om Utlevering av 1/2 Flaske K<strong>og</strong>nak som forebyggende Middel mot<br />

98 <strong>Romsdal</strong> s<strong>og</strong>elag, årsskrift 2000

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!