Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
God hamn og sentral stad Men Bud heradstyre meiner det berre kan bli tale om Harøysund. Den staden har ei framifrå hamn. Der kan ein nå distriktslegen «ad sjøveien i snart sagt hvilketsomhelst veir og til alle døgnets tider». Og nettopp dette med hamn er viktig fordi nær heile Aukra herad og ein stor del av Fræna (Bjørnsund med om lag 500 innb.) berre har sjøveg til legen, «og at en stor del av befolkningen i Bud, fiskere, som ikke eier kjøretøi, vil være henvist til at søke eller hente lægen pr. baad». Tornes manglar hamn, der kan ein ikkje trygt legge til, eller la båten liggje og vente på legen. Dessutan er Harøysund den mest sentrale staden. Den ligg på grensa mellom dei to fastlandskommunane. Frå den indre del av Fræna og dei sørlegaste øyane («Otterø, Miøen, Tautra»), er Tornes litt nærare, men folk derifrå kan også reise til Molde, som er nærare, og der er det fleire legar. Ordføraren nemner også fiskeria, særleg vårtorskefisket. Då er mykje av mannfolka samla i ytre del av distriktet, «Rindarø, yttersiden av Gossen, Bjørnsund, Bud fiskevær samt kystlinien nordover derfra». For desse vil verdfull tid bli spart med kort veg til legen. Kommunikasjonstilhøva talar også for Harøysund: «Harøysund anløpes av Romsdals d/s selskaps skibe - - og der vil intet være til hinder for at skaffe telefonforbindelse til lægen –». Bud legedistrikt – distriktsinndeling og kontorstad 89
Heradstyret trur også at legane vil vere samd i valet av Harøysund, men det ser ikkje ut som dei har vorte spurt: «Saavel distriktets nuværende distriktslæge (hr. distriktslæge Parelius, Molde), saavelsom stedets mangeaarige privat praktiserende læge (hr. dr. Rambech, Bud) vil formentlig ut fra indgaaende kjendskap til forholdene samstemme i de ovenfor fremholdte synsmaader.» Og Harøysund vart bustad og kontorstad for desse distriktslegar: Peter Rambech 1915–23. Egil Christian Svaar knapt eit år (1922–23) då Rambech hadde permisjon. Hans Tobias Tønnesen Arntzen 1924–25. Johan Jebsen Krohn 1925–30. Carl Heinrich Thomassen 1930–38. Odd Bryhni 1939–45. Jens Andreas Steen (konst.) 1946–52. Thor Benkestok Hegbom 1952–65. Oddvar Otterlei konst. nokre månader i 1965. I 1965 kom Svein Tjåland,og legekontoret vart i Elnesvågen. Det heitte no Fræna lækjardistrikt. Kjelder 1) Carøe, Kristian (red.): Den danske Lægestand og Licentiater 1479–1788. København og Kristiania: Gyldeldalske Boghandel og Nordisk Forlag 1909. 2) Dahl, Bastian: Læger i Romsdalen 1784–1892, kapittel i boka Molde og Romsdalen 1892. 3) Larsen, Arne Victor: Legedekning og distriktsinndeling , kap. i jubileumsboka Helsetjenester i Møre og Romsdal gjennom hundre år. 4) Kiær, Frantz C. (red.): Norges Læger 1800–1908. Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1908-1912 (bd I), 1915 (bd II). 5) Norges Statskalender, åra frå 1895. 6) Norges Leger, ymse utgåver og redaktørar. 90 Gammalt frå Fræna 2002
- Page 40 and 41: hos oss var det mest av denne sjukd
- Page 42 and 43: «Den kvite pesten» Litt om tuberk
- Page 44 and 45: Hans Frederik Smith (1826-1903). Di
- Page 46 and 47: ikke blot paa en men paa flere Læg
- Page 48 and 49: 1900: Det står om influenzaen at
- Page 50 and 51: årsakene. Vi får også høyra ei
- Page 52 and 53: Margrethe Folkestad. Ho var ein myn
- Page 54 and 55: Biletet er henta frå ein tuberkulo
- Page 56 and 57: Vestnes helseheim Overlege Kaurin v
- Page 58 and 59: syge store mængder tuberkelbacille
- Page 60 and 61: Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
- Page 62 and 63: hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
- Page 64 and 65: Plansje frå skulemuseet på Eide,
- Page 66 and 67: Då Søren Jaabæk ville ta distrik
- Page 68 and 69: Beslutning: Regjeringen anmodes om
- Page 70 and 71: Distriktslege Hans Christian Pareli
- Page 72 and 73: Sykepleien Det er vanskelig å skri
- Page 74 and 75: Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sy
- Page 76 and 77: I ein artikkel «Iakttagelser under
- Page 78 and 79: vanleg influensa var det dei unge s
- Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
- Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
- Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
- Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
- Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
- Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
- Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
- Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
- Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
- Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
- Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
- Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
- Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
- Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
- Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
- Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
- Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
- Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
- Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
- Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
- Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
- Page 124 and 125: Lønns- og ansettelsesforhold Før
- Page 126 and 127: Elevkull ved jordmorskolen i Bergen
- Page 128 and 129: Olivia Valle i sin aktive periode s
- Page 130 and 131: ssykehuset i Molde og Reknes Pleies
- Page 132 and 133: Fortsatt er det 12 jordmordistrikt
- Page 134 and 135: Fortegnelse over jordmødre i Romsd
- Page 136 and 137: Vistdal ble innl. 1955) Astrid Sven
- Page 138 and 139: utenfor sykehusmurene. Og så ble d
God hamn <strong>og</strong> sentral stad<br />
Men Bud heradstyre meiner det berre kan bli tale om Harøysund. Den<br />
staden har ei framifrå hamn. Der kan ein nå distriktslegen «ad sjøveien i<br />
snart sagt hvilketsomhelst veir <strong>og</strong> til alle døgnets tider». Og nettopp dette<br />
med hamn er viktig fordi nær heile Aukra herad <strong>og</strong> ein stor del av<br />
Fræna (Bjørnsund med om lag 500 innb.) berre har sjøveg til legen, «<strong>og</strong><br />
at en stor del av befolkningen i Bud, fiskere, som ikke eier kjøretøi, vil<br />
være henvist til at søke eller hente lægen pr. baad». Tornes manglar<br />
hamn, der kan ein ikkje trygt legge til, eller la båten liggje <strong>og</strong> vente på<br />
legen. Dessutan er Harøysund den mest sentrale staden. Den ligg på<br />
grensa mellom dei to fastlandskommunane. Frå den indre del av Fræna<br />
<strong>og</strong> dei sørlegaste øyane («Otterø, Miøen, Tautra»), er Tornes litt nærare,<br />
men folk derifrå kan <strong>og</strong>så reise til Molde, som er nærare, <strong>og</strong> der er det<br />
fleire legar.<br />
Ordføraren nemner <strong>og</strong>så fiskeria, særleg vårtorskefisket. Då er mykje<br />
av mannfolka samla i ytre del av distriktet, «Rindarø, yttersiden av<br />
Gossen, Bjørnsund, Bud fiskevær samt kystlinien nordover derfra». For<br />
desse vil verdfull tid bli spart med kort veg til legen. Kommunikasjonstilhøva<br />
talar <strong>og</strong>så for Harøysund: «Harøysund anløpes av<br />
<strong>Romsdal</strong>s d/s selskaps skibe - - <strong>og</strong> der vil intet være til hinder for at<br />
skaffe telefonforbindelse til lægen –».<br />
Bud legedistrikt – distriktsinndeling <strong>og</strong> kontorstad 89