Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
29.07.2013 Views

vanleg influensa var det dei unge som vart hardast råka. I berre 7 av dødsfalla var pasienten over 40 år. Det var born og ungdomar som vart rivne bort. Vi tek med noko av omtalen frå medisinalmeldinga av 1918 i Rambechs eigne ordelag. 1 1 /2 av dei 4 handskrivne sidene brukar han til å omtala spanska: «Influenza – spansk syke» – konstatertes første gang inden distriktet med et typisk tilfælde d. 9de juli i Aukra herred. Senere opptraadte der efterhaanden endel tilfælder i juli og august spredt hist og her i distriktet, gjennemgaaende godartede og ukomplicerede; en svakelig, tidligere av asthmatisk bronchit lidende gut fik dog en pnevmoni og døde. Nogen epidemi ut over det sædvanlige hadde man dog ikke indtryk av førend i midten av september, da den plutselig viste en explosiv masseopptræden paa forskjellige steder inden distriktet; fra denne tid hadde epidemien ogsaa en ganske anderledes ondartet karakter og var hyppig komplicert (m. bronchiter, bronchopneumonier, otiter, sinusiter etc.). Epidemien tiltok raskt, naadde sit høidepunkt i begyndelsen av oktober med jevnt fald utigjennem november-december. Dens karakter var dog paafaldende forskjellig inden de forskjellige grænder. I Bud fiskevær (med ca. 600 indb.) var tilfældene saaledes gjennemgaaende av en forholdsvis godartet karakter med faa komplikationer og ingen dødsfald inden den kraftigere alder (kun nogen svakelige barn døde). I det nærliggende Bjørnsund fiskevær derimot (med 6 a 700 indb.) var der mange bronchopneumonier og bronchiter og 7 dødsfald i alderen mellem 20 og 35 aar. Og saaledes ogsaa ellers utover i distriktet. Enkelte grænder slap temmelig let gjennem epidemien, mens den i andre i hus etter hus la hele familien samtidig tilsengs og krævet adskillige ofre, undertiden flere inden samme husstand og uten at nogen grund til denne forskjelligartethet lot sig paavise eller antyde. Ialt behandledes av distriktslægen 641 tilfælder av influenza, derav i maanederne september-oktober 500. Der er blandt distriktets befolkning anmeldt ialt 54 dødsfald av «spansk syke». Sykdomsforløpet var i flere av de dødelige tilfælder overmaade rapid. I 3 tilfæder var distriktslægen tilkaldt, men naadde ikke frem, før døden var indtraadt. I 6 tilfælder var læge ikke tilkaldt, tildels vistnok paa grund av at døden indtraadte plutselig og uventet». Spanskesjuka 77

Utan offentleg hjelp til sjukestell og med tida sin mangel på sosiale hjelpetiltak måtte det vera svært vanskeleg for folk å greia seg gjennom denne tida. Og distriktslækjaren! Korleis skulle han greia seg, han som var einaste lækjar for ytste distrikt mellom nordmørsgrensa og sunnmørsgrensa, med dei dårlege kommunikasjonar som då var? Dr. Rambech kjem også litt inn på dette i si melding: Mot slutten av året dabba epidemien av, men ein del tilfelle var det også i første halvår av 1919. Året byrja i influensaens teikn, skriv Rambech i meldinga for 1919: «I aarets 2 første maaneder optraadte influenza «spansk syke» endnu temmelig hyppig, senere jevnt avtagende, indtil den utpaa høsten omtrent helt ophørte. Med hyppigheten avtok ogsaa dens grove karakter; ialt døde i aarets løp 6». Spanska skulle no ha fare over heile distriktet. Men sume stader hadde unngått smitten, og dermed flamma det opp her og der også i 1920. Vi siterer frå Rambechs melding for det året: «Influenza optraadte fra slutten av januar, tildels med det fra «span- 78 Gammalt frå Fræna 1983

vanleg influensa var det dei unge som vart hardast råka. I berre 7 av<br />

dødsfalla var pasienten over 40 år. Det var born <strong>og</strong> ungdomar som vart<br />

rivne bort. Vi tek med noko av omtalen frå medisinalmeldinga av 1918<br />

i Rambechs eigne ordelag. 1 1 /2 av dei 4 handskrivne sidene brukar han<br />

til å omtala spanska:<br />

«Influenza – spansk syke» – konstatertes første gang inden distriktet<br />

med et typisk tilfælde d. 9de juli i Aukra herred. Senere opptraadte<br />

der efterhaanden endel tilfælder i juli <strong>og</strong> august spredt hist <strong>og</strong> her i<br />

distriktet, gjennemgaaende godartede <strong>og</strong> ukomplicerede; en svakelig,<br />

tidligere av asthmatisk bronchit lidende gut fik d<strong>og</strong> en pnevmoni<br />

<strong>og</strong> døde. N<strong>og</strong>en epidemi ut over det sædvanlige hadde man d<strong>og</strong> ikke<br />

indtryk av førend i midten av september, da den plutselig viste en<br />

explosiv masseopptræden paa forskjellige steder inden distriktet; fra<br />

denne tid hadde epidemien <strong>og</strong>saa en ganske anderledes ondartet<br />

karakter <strong>og</strong> var hyppig komplicert (m. bronchiter, bronchopneumonier,<br />

otiter, sinusiter etc.). Epidemien tiltok raskt, naadde sit<br />

høidepunkt i begyndelsen av oktober med jevnt fald utigjennem<br />

november-december. Dens karakter var d<strong>og</strong> paafaldende forskjellig<br />

inden de forskjellige grænder. I Bud fiskevær (med ca. 600 indb.) var<br />

tilfældene saaledes gjennemgaaende av en forholdsvis godartet<br />

karakter med faa komplikationer <strong>og</strong> ingen dødsfald inden den kraftigere<br />

alder (kun n<strong>og</strong>en svakelige barn døde). I det nærliggende<br />

Bjørnsund fiskevær derimot (med 6 a 700 indb.) var der mange<br />

bronchopneumonier <strong>og</strong> bronchiter <strong>og</strong> 7 dødsfald i alderen mellem 20<br />

<strong>og</strong> 35 aar. Og saaledes <strong>og</strong>saa ellers utover i distriktet. Enkelte grænder<br />

slap temmelig let gjennem epidemien, mens den i andre i hus etter<br />

hus la hele familien samtidig tilsengs <strong>og</strong> krævet adskillige ofre,<br />

undertiden flere inden samme husstand <strong>og</strong> uten at n<strong>og</strong>en grund til<br />

denne forskjelligartethet lot sig paavise eller antyde.<br />

Ialt behandledes av distriktslægen 641 tilfælder av influenza,<br />

derav i maanederne september-oktober 500. Der er blandt distriktets<br />

befolkning anmeldt ialt 54 dødsfald av «spansk syke». Sykdomsforløpet<br />

var i flere av de dødelige tilfælder overmaade rapid. I 3 tilfæder<br />

var distriktslægen tilkaldt, men naadde ikke frem, før døden<br />

var indtraadt. I 6 tilfælder var læge ikke tilkaldt, tildels vistnok paa<br />

grund av at døden indtraadte plutselig <strong>og</strong> uventet».<br />

Spanskesjuka 77

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!