Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
vanleg influensa var det dei unge som vart hardast råka. I berre 7 av dødsfalla var pasienten over 40 år. Det var born og ungdomar som vart rivne bort. Vi tek med noko av omtalen frå medisinalmeldinga av 1918 i Rambechs eigne ordelag. 1 1 /2 av dei 4 handskrivne sidene brukar han til å omtala spanska: «Influenza – spansk syke» – konstatertes første gang inden distriktet med et typisk tilfælde d. 9de juli i Aukra herred. Senere opptraadte der efterhaanden endel tilfælder i juli og august spredt hist og her i distriktet, gjennemgaaende godartede og ukomplicerede; en svakelig, tidligere av asthmatisk bronchit lidende gut fik dog en pnevmoni og døde. Nogen epidemi ut over det sædvanlige hadde man dog ikke indtryk av førend i midten av september, da den plutselig viste en explosiv masseopptræden paa forskjellige steder inden distriktet; fra denne tid hadde epidemien ogsaa en ganske anderledes ondartet karakter og var hyppig komplicert (m. bronchiter, bronchopneumonier, otiter, sinusiter etc.). Epidemien tiltok raskt, naadde sit høidepunkt i begyndelsen av oktober med jevnt fald utigjennem november-december. Dens karakter var dog paafaldende forskjellig inden de forskjellige grænder. I Bud fiskevær (med ca. 600 indb.) var tilfældene saaledes gjennemgaaende av en forholdsvis godartet karakter med faa komplikationer og ingen dødsfald inden den kraftigere alder (kun nogen svakelige barn døde). I det nærliggende Bjørnsund fiskevær derimot (med 6 a 700 indb.) var der mange bronchopneumonier og bronchiter og 7 dødsfald i alderen mellem 20 og 35 aar. Og saaledes ogsaa ellers utover i distriktet. Enkelte grænder slap temmelig let gjennem epidemien, mens den i andre i hus etter hus la hele familien samtidig tilsengs og krævet adskillige ofre, undertiden flere inden samme husstand og uten at nogen grund til denne forskjelligartethet lot sig paavise eller antyde. Ialt behandledes av distriktslægen 641 tilfælder av influenza, derav i maanederne september-oktober 500. Der er blandt distriktets befolkning anmeldt ialt 54 dødsfald av «spansk syke». Sykdomsforløpet var i flere av de dødelige tilfælder overmaade rapid. I 3 tilfæder var distriktslægen tilkaldt, men naadde ikke frem, før døden var indtraadt. I 6 tilfælder var læge ikke tilkaldt, tildels vistnok paa grund av at døden indtraadte plutselig og uventet». Spanskesjuka 77
Utan offentleg hjelp til sjukestell og med tida sin mangel på sosiale hjelpetiltak måtte det vera svært vanskeleg for folk å greia seg gjennom denne tida. Og distriktslækjaren! Korleis skulle han greia seg, han som var einaste lækjar for ytste distrikt mellom nordmørsgrensa og sunnmørsgrensa, med dei dårlege kommunikasjonar som då var? Dr. Rambech kjem også litt inn på dette i si melding: Mot slutten av året dabba epidemien av, men ein del tilfelle var det også i første halvår av 1919. Året byrja i influensaens teikn, skriv Rambech i meldinga for 1919: «I aarets 2 første maaneder optraadte influenza «spansk syke» endnu temmelig hyppig, senere jevnt avtagende, indtil den utpaa høsten omtrent helt ophørte. Med hyppigheten avtok ogsaa dens grove karakter; ialt døde i aarets løp 6». Spanska skulle no ha fare over heile distriktet. Men sume stader hadde unngått smitten, og dermed flamma det opp her og der også i 1920. Vi siterer frå Rambechs melding for det året: «Influenza optraadte fra slutten av januar, tildels med det fra «span- 78 Gammalt frå Fræna 1983
- Page 28 and 29: for desse to sjukehusa, tel «sykdo
- Page 30 and 31: Dødelighet pr. 1000 av infeksjonss
- Page 32 and 33: Kjelder: 1) Opteikningar av lærar
- Page 34 and 35: Samstundes hadde han lækjaransvare
- Page 36 and 37: medisinalmeldinga for Ytre Romsdal
- Page 38 and 39: Jordmødrene i Fræna, Bud og Husta
- Page 40 and 41: hos oss var det mest av denne sjukd
- Page 42 and 43: «Den kvite pesten» Litt om tuberk
- Page 44 and 45: Hans Frederik Smith (1826-1903). Di
- Page 46 and 47: ikke blot paa en men paa flere Læg
- Page 48 and 49: 1900: Det står om influenzaen at
- Page 50 and 51: årsakene. Vi får også høyra ei
- Page 52 and 53: Margrethe Folkestad. Ho var ein myn
- Page 54 and 55: Biletet er henta frå ein tuberkulo
- Page 56 and 57: Vestnes helseheim Overlege Kaurin v
- Page 58 and 59: syge store mængder tuberkelbacille
- Page 60 and 61: Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
- Page 62 and 63: hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
- Page 64 and 65: Plansje frå skulemuseet på Eide,
- Page 66 and 67: Då Søren Jaabæk ville ta distrik
- Page 68 and 69: Beslutning: Regjeringen anmodes om
- Page 70 and 71: Distriktslege Hans Christian Pareli
- Page 72 and 73: Sykepleien Det er vanskelig å skri
- Page 74 and 75: Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sy
- Page 76 and 77: I ein artikkel «Iakttagelser under
- Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
- Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
- Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
- Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
- Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
- Page 90 and 91: God hamn og sentral stad Men Bud he
- Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
- Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
- Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
- Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
- Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
- Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
- Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
- Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
- Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
- Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
- Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
- Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
- Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
- Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
- Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
- Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
- Page 124 and 125: Lønns- og ansettelsesforhold Før
- Page 126 and 127: Elevkull ved jordmorskolen i Bergen
vanleg influensa var det dei unge som vart hardast råka. I berre 7 av<br />
dødsfalla var pasienten over 40 år. Det var born <strong>og</strong> ungdomar som vart<br />
rivne bort. Vi tek med noko av omtalen frå medisinalmeldinga av 1918<br />
i Rambechs eigne ordelag. 1 1 /2 av dei 4 handskrivne sidene brukar han<br />
til å omtala spanska:<br />
«Influenza – spansk syke» – konstatertes første gang inden distriktet<br />
med et typisk tilfælde d. 9de juli i Aukra herred. Senere opptraadte<br />
der efterhaanden endel tilfælder i juli <strong>og</strong> august spredt hist <strong>og</strong> her i<br />
distriktet, gjennemgaaende godartede <strong>og</strong> ukomplicerede; en svakelig,<br />
tidligere av asthmatisk bronchit lidende gut fik d<strong>og</strong> en pnevmoni<br />
<strong>og</strong> døde. N<strong>og</strong>en epidemi ut over det sædvanlige hadde man d<strong>og</strong> ikke<br />
indtryk av førend i midten av september, da den plutselig viste en<br />
explosiv masseopptræden paa forskjellige steder inden distriktet; fra<br />
denne tid hadde epidemien <strong>og</strong>saa en ganske anderledes ondartet<br />
karakter <strong>og</strong> var hyppig komplicert (m. bronchiter, bronchopneumonier,<br />
otiter, sinusiter etc.). Epidemien tiltok raskt, naadde sit<br />
høidepunkt i begyndelsen av oktober med jevnt fald utigjennem<br />
november-december. Dens karakter var d<strong>og</strong> paafaldende forskjellig<br />
inden de forskjellige grænder. I Bud fiskevær (med ca. 600 indb.) var<br />
tilfældene saaledes gjennemgaaende av en forholdsvis godartet<br />
karakter med faa komplikationer <strong>og</strong> ingen dødsfald inden den kraftigere<br />
alder (kun n<strong>og</strong>en svakelige barn døde). I det nærliggende<br />
Bjørnsund fiskevær derimot (med 6 a 700 indb.) var der mange<br />
bronchopneumonier <strong>og</strong> bronchiter <strong>og</strong> 7 dødsfald i alderen mellem 20<br />
<strong>og</strong> 35 aar. Og saaledes <strong>og</strong>saa ellers utover i distriktet. Enkelte grænder<br />
slap temmelig let gjennem epidemien, mens den i andre i hus etter<br />
hus la hele familien samtidig tilsengs <strong>og</strong> krævet adskillige ofre,<br />
undertiden flere inden samme husstand <strong>og</strong> uten at n<strong>og</strong>en grund til<br />
denne forskjelligartethet lot sig paavise eller antyde.<br />
Ialt behandledes av distriktslægen 641 tilfælder av influenza,<br />
derav i maanederne september-oktober 500. Der er blandt distriktets<br />
befolkning anmeldt ialt 54 dødsfald av «spansk syke». Sykdomsforløpet<br />
var i flere av de dødelige tilfælder overmaade rapid. I 3 tilfæder<br />
var distriktslægen tilkaldt, men naadde ikke frem, før døden<br />
var indtraadt. I 6 tilfælder var læge ikke tilkaldt, tildels vistnok paa<br />
grund av at døden indtraadte plutselig <strong>og</strong> uventet».<br />
Spanskesjuka 77