Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sykepleiersker – her diakonisser går til hånde under en operasjon. (Fra Wyller I: Sykepleiens historie i Norge) saken på kirkebakken. Også på landsplan arbeidet Kaurin for utdannelse av sykepleiersker, i skrift og i tale. På et legemøte i Trondheim i 1891 fikk Kaurin enstemmig vedtatt følgende resolusjonsforslag: «Bestyrelsen anmodes om å undersøke på hvilke betingelser sykepleiersker kan bli utdannet på Diakonissehuset, Rikshospitalet og landets kommunale sykehus. Resultatet meddeles i Lægeforeningens tidsskrift med oppfordring til dannelse av sykepleieforeninger og innsendelse av kvinner til utdannelse i sykepleie.» Under forutgående diskusjon hevdet dr. Hald at «jo kortere tid en sykepleierske har hatt til sin utdannelse desto farligere er hun, når hun kommer ut.» På et legemøte i 1907 opplyste Kaurin at det da var 92 sykepleiersker utover landet. Kilde vedrørende Kaurin: Den norske lægeforening 1886–1936. Festskrift ved J.H. Berner, Oslo 1936. Sykepleien 73
SPANSKESJUKA Ei farsott som herja i våre grender Ei mystisk og skræmande sott rasa over store delar av verda ved slutten av første verdskrigen. Dei krigførande landa sleppte lite informasjon ut, og dette gjorde det vanskeleg både å granska sjukdomen og finna boteråder mot den. Ingen visste sikkert kvar sjukdomen hadde starta. I «Norsk magazin for lægevidenskaben» skreiv Yngvar Ustvedt redaksjonelt, medan dei enno hadde lite kjennskap til farsotta (1): «Nærmere oplysninger om utbredelse og forløp vil vel komme senere. Foreløpig vites kun, at epidemien i løbet av faa uker kan angripe tusener av mennesker, og at epidemien er kortvarig paa hvert enkelt sted, kanskje ikke vesentlig mere end fire uker. Hvor den er begyndt, vet man ikke endnu; i begyndelsen av mai var den i Glasgow. Om den er begyndt i Spanien kan kanskje være tvilsomt; efter enkelte meddelelser skal den tidligere ha opptraadt i Frankrike.» Dette var skrive sumaren 1918. I september heldt den same Ustvedt eit foredrag som er referert i 1919-årgangen av «Norsk magazin for lægevidenskaben» (2). Her står det: «– naar sygdommen har gjort sin tur omkring jorden, trekker den sig tilbake til et helt ukjent skjulested». Smittefaren Særleg uhyggeleg var det at sotta var så smittsam. «Cyklonlignende optræden», skreiv Ustvedt. Ein rapport frå ei bygd på Nordmøre fortel illustrerande om smittefaren. Torkel Seip var distriktslækjar i Surnadal. 74 Gammalt frå Fræna 1983
- Page 24 and 25: I 1906 var det i Romsdals Amt meldt
- Page 26 and 27: mot. Behandlinga er no kurant og is
- Page 28 and 29: for desse to sjukehusa, tel «sykdo
- Page 30 and 31: Dødelighet pr. 1000 av infeksjonss
- Page 32 and 33: Kjelder: 1) Opteikningar av lærar
- Page 34 and 35: Samstundes hadde han lækjaransvare
- Page 36 and 37: medisinalmeldinga for Ytre Romsdal
- Page 38 and 39: Jordmødrene i Fræna, Bud og Husta
- Page 40 and 41: hos oss var det mest av denne sjukd
- Page 42 and 43: «Den kvite pesten» Litt om tuberk
- Page 44 and 45: Hans Frederik Smith (1826-1903). Di
- Page 46 and 47: ikke blot paa en men paa flere Læg
- Page 48 and 49: 1900: Det står om influenzaen at
- Page 50 and 51: årsakene. Vi får også høyra ei
- Page 52 and 53: Margrethe Folkestad. Ho var ein myn
- Page 54 and 55: Biletet er henta frå ein tuberkulo
- Page 56 and 57: Vestnes helseheim Overlege Kaurin v
- Page 58 and 59: syge store mængder tuberkelbacille
- Page 60 and 61: Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
- Page 62 and 63: hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
- Page 64 and 65: Plansje frå skulemuseet på Eide,
- Page 66 and 67: Då Søren Jaabæk ville ta distrik
- Page 68 and 69: Beslutning: Regjeringen anmodes om
- Page 70 and 71: Distriktslege Hans Christian Pareli
- Page 72 and 73: Sykepleien Det er vanskelig å skri
- Page 76 and 77: I ein artikkel «Iakttagelser under
- Page 78 and 79: vanleg influensa var det dei unge s
- Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
- Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
- Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
- Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
- Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
- Page 90 and 91: God hamn og sentral stad Men Bud he
- Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
- Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
- Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
- Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
- Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
- Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
- Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
- Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
- Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
- Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
- Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
- Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
- Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
- Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
- Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
- Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
SPANSKESJUKA<br />
Ei farsott som herja i våre grender<br />
Ei mystisk <strong>og</strong> skræmande sott rasa over store delar av verda ved slutten<br />
av første verdskrigen. Dei krigførande landa sleppte lite informasjon ut,<br />
<strong>og</strong> dette gjorde det vanskeleg både å granska sjukdomen <strong>og</strong> finna boteråder<br />
mot den. Ingen visste sikkert kvar sjukdomen hadde starta. I<br />
«Norsk magazin for lægevidenskaben» skreiv Yngvar Ustvedt redaksjonelt,<br />
medan dei enno hadde lite kjennskap til farsotta (1): «Nærmere<br />
oplysninger om utbredelse <strong>og</strong> forløp vil vel komme senere. Foreløpig<br />
vites kun, at epidemien i løbet av faa uker kan angripe tusener av mennesker,<br />
<strong>og</strong> at epidemien er kortvarig paa hvert enkelt sted, kanskje ikke<br />
vesentlig mere end fire uker. Hvor den er begyndt, vet man ikke endnu;<br />
i begyndelsen av mai var den i Glasgow. Om den er begyndt i Spanien<br />
kan kanskje være tvilsomt; efter enkelte meddelelser skal den tidligere<br />
ha opptraadt i Frankrike.»<br />
Dette var skrive sumaren 1918. I september heldt den same Ustvedt<br />
eit foredrag som er referert i 1919-årgangen av «Norsk magazin for lægevidenskaben»<br />
(2). Her står det: «– naar sygdommen har gjort sin tur<br />
omkring jorden, trekker den sig tilbake til et helt ukjent skjulested».<br />
Smittefaren<br />
Særleg uhyggeleg var det at sotta var så smittsam. «Cyklonlignende<br />
optræden», skreiv Ustvedt. Ein rapport frå ei bygd på Nordmøre fortel<br />
illustrerande om smittefaren. Torkel Seip var distriktslækjar i Surnadal.<br />
74 Gammalt frå Fræna 1983
Change language