Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

More documents

Recommendations

Info

Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sykepleiersker – her diakonisser går til hånde under en operasjon. (Fra Wyller I: Sykepleiens historie i Norge) saken på kirkebakken. Også på landsplan arbeidet Kaurin for utdannelse av sykepleiersker, i skrift og i tale. På et legemøte i Trondheim i 1891 fikk Kaurin enstemmig vedtatt følgende resolusjonsforslag: «Bestyrelsen anmodes om å undersøke på hvilke betingelser sykepleiersker kan bli utdannet på Diakonissehuset, Rikshospitalet og landets kommunale sykehus. Resultatet meddeles i Lægeforeningens tidsskrift med oppfordring til dannelse av sykepleieforeninger og innsendelse av kvinner til utdannelse i sykepleie.» Under forutgående diskusjon hevdet dr. Hald at «jo kortere tid en sykepleierske har hatt til sin utdannelse desto farligere er hun, når hun kommer ut.» På et legemøte i 1907 opplyste Kaurin at det da var 92 sykepleiersker utover landet. Kilde vedrørende Kaurin: Den norske lægeforening 1886–1936. Festskrift ved J.H. Berner, Oslo 1936. Sykepleien 73
SPANSKESJUKA Ei farsott som herja i våre grender Ei mystisk og skræmande sott rasa over store delar av verda ved slutten av første verdskrigen. Dei krigførande landa sleppte lite informasjon ut, og dette gjorde det vanskeleg både å granska sjukdomen og finna boteråder mot den. Ingen visste sikkert kvar sjukdomen hadde starta. I «Norsk magazin for lægevidenskaben» skreiv Yngvar Ustvedt redaksjonelt, medan dei enno hadde lite kjennskap til farsotta (1): «Nærmere oplysninger om utbredelse og forløp vil vel komme senere. Foreløpig vites kun, at epidemien i løbet av faa uker kan angripe tusener av mennesker, og at epidemien er kortvarig paa hvert enkelt sted, kanskje ikke vesentlig mere end fire uker. Hvor den er begyndt, vet man ikke endnu; i begyndelsen av mai var den i Glasgow. Om den er begyndt i Spanien kan kanskje være tvilsomt; efter enkelte meddelelser skal den tidligere ha opptraadt i Frankrike.» Dette var skrive sumaren 1918. I september heldt den same Ustvedt eit foredrag som er referert i 1919-årgangen av «Norsk magazin for lægevidenskaben» (2). Her står det: «– naar sygdommen har gjort sin tur omkring jorden, trekker den sig tilbake til et helt ukjent skjulested». Smittefaren Særleg uhyggeleg var det at sotta var så smittsam. «Cyklonlignende optræden», skreiv Ustvedt. Ein rapport frå ei bygd på Nordmøre fortel illustrerande om smittefaren. Torkel Seip var distriktslækjar i Surnadal. 74 Gammalt frå Fræna 1983
Page 1 and 2:
Ottar Ødeård Sjukdomar og helsest
Page 4 and 5:
Ottar Ødegård Sjukdomar og helses
Page 6 and 7:
Innhald Forord frå forfattaren....
Page 8 and 9:
Forord frå forfattaren Dei fleste
Page 10 and 11:
Helsearbeid i 400 år - et forord f
Page 12 and 13:
Farlege farsotter i gamal tid Sjukd
Page 14 and 15:
lysningar i lokale kjelder, men vi
Page 16 and 17:
Svartedauen. Tegning av Theodor Kit
Page 18 and 19:
ville forlade Huus og Hiem; men oms
Page 20 and 21:
ste tida. Ved hundreårsskiftet dø
Page 22 and 23:
Sygdom under Kvælningsfænomener,
Page 24 and 25: I 1906 var det i Romsdals Amt meldt
Page 26 and 27: mot. Behandlinga er no kurant og is
Page 28 and 29: for desse to sjukehusa, tel «sykdo
Page 30 and 31: Dødelighet pr. 1000 av infeksjonss
Page 32 and 33: Kjelder: 1) Opteikningar av lærar
Page 34 and 35: Samstundes hadde han lækjaransvare
Page 36 and 37: medisinalmeldinga for Ytre Romsdal
Page 38 and 39: Jordmødrene i Fræna, Bud og Husta
Page 40 and 41: hos oss var det mest av denne sjukd
Page 42 and 43: «Den kvite pesten» Litt om tuberk
Page 44 and 45: Hans Frederik Smith (1826-1903). Di
Page 46 and 47: ikke blot paa en men paa flere Læg
Page 48 and 49: 1900: Det står om influenzaen at
Page 50 and 51: årsakene. Vi får også høyra ei
Page 52 and 53: Margrethe Folkestad. Ho var ein myn
Page 54 and 55: Biletet er henta frå ein tuberkulo
Page 56 and 57: Vestnes helseheim Overlege Kaurin v
Page 58 and 59: syge store mængder tuberkelbacille
Page 60 and 61: Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
Page 62 and 63: hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
Page 64 and 65: Plansje frå skulemuseet på Eide,
Page 66 and 67: Då Søren Jaabæk ville ta distrik
Page 68 and 69: Beslutning: Regjeringen anmodes om
Page 70 and 71: Distriktslege Hans Christian Pareli
Page 72 and 73: Sykepleien Det er vanskelig å skri
Page 76 and 77: I ein artikkel «Iakttagelser under
Page 78 and 79: vanleg influensa var det dei unge s
Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
Page 90 and 91: God hamn og sentral stad Men Bud he
Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
Page 124 and 125:
Lønns- og ansettelsesforhold Før
Page 126 and 127:
Elevkull ved jordmorskolen i Bergen
Page 128 and 129:
Olivia Valle i sin aktive periode s
Page 130 and 131:
ssykehuset i Molde og Reknes Pleies
Page 132 and 133:
Fortsatt er det 12 jordmordistrikt
Page 134 and 135:
Fortegnelse over jordmødre i Romsd
Page 136 and 137:
Vistdal ble innl. 1955) Astrid Sven
Page 138 and 139:
utenfor sykehusmurene. Og så ble d
Page 140 and 141:
Jordmor i øysamfunn Sigrid Rasmuss
Page 142 and 143:
dan eg gjekk på jordmorskulen. Ikk
Page 144 and 145:
Jordmorstetoskop, bekkenmål og blo
Page 146 and 147:
- Kva med eklampsi, fødselskrampe?
Page 148 and 149:
tinuerleg vakt. Lækjarhjelp var va
Page 150 and 151:
eidsoppgåva til laget var å skaff
Page 152 and 153:
Helselagsfolk på foreningsmøte. F
Page 154 and 155:
som formann i over 20 år, og det v
Page 156 and 157:
skipsfart. Heile 2000 norske sjøfo
Page 158 and 159:
Verdskrigen 1940-45 Mellomkrigstida
Page 160 and 161:
Så vidt vi veit var det ingen frå
Page 162 and 163:
Figur 3. Dødsfall av hjerte- og ka
Page 164 and 165:
Røynsler som krigen har gjeve oss
Page 166 and 167:
theria), typhoidfeber («nervefeber
Page 168 and 169:
Helseorganisasjon hevdar at sjukdom
Page 170 and 171:
hos en Lods, som haver lodset et ko
Page 172 and 173:
neste i statane Wisconsin, Missouri
Page 174 and 175:
legen. Et 3 Aar gammelt Pigebarn fi
Page 176 and 177:
Dysenteribasillen Shiga i 1898 og K
Page 178 and 179:
funnet, og forsøk i samband med de
Page 180 and 181:
Kvælning 2 Marasmus 3 (Avkrefting)
Page 182 and 183:
Gryten 3 1,15 2 0,68 Veø 14 6,23 7
Page 184 and 185:
Sjukehusmuseet i Molde Det var i 19
Page 186 and 187:
mar har vi frå rekneskap og admini
Page 188 and 189:
Over: Opninga 18. des. 1991. Forman
Page 190 and 191:
Over: Kjell Erik Strømskag (med bl
Page 192 and 193:
Til venstre: Røntgenfotografering
Page 194 and 195:
Over: Då Amtsykehuset vart opna i
Page 196 and 197:
Over: Gamle kirurgiske nåler. Dess
Page 198 and 199:
Ottar Ødegård Født i Fræna 14.
Page 200 and 201:
1983: Prophylactic regimens in colo
Page 202 and 203:
Adamsen, Villads Nielsen lege 85, 1
Page 204 and 205:
Gry husmorlag 151 Grytten 94, 95, 1
Page 206 and 207:
lungetuberkulose 43, 44, 45, 47, 48
Page 208 and 209:
skabb 27, 28, 38, 156, 158, 159 ska
show all

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?