Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Distriktslege Hans Christian Parelius (1848–1925). den ligger, ren. Hertil kommer et særdeles godt Vandværk med Overflod af rindende, friskt Fjeldvand, uden Anledning til Forurensning ved Bebyggelse omkring Indtaget. Da Byen saavidt vides aldrig har været hjemsøgt af nogen større Ildebrand, er Bebyggelsen meget gammeldags med uregelmæssige Gader og Smug og gjennemgaaende smaa Huse; men disse er som Regel vel vedligeholdte og velstelte baade ind- og udvendig. Hvor der er, om end nok saa liden, Anledning dertil, er der smaa, velholdte Havestykker foran eller bag Husene, og Blomster ser man overalt i Vinduerne, saa det har sine gode Grunde, at Molde er bleven kaldt «Blomsternes By». Skjønt Byens Forretningsliv, specielt hvad Udførsel angaar, maa siges at være udslukket, og Andledningen til dagligt Arbeide derfor er liden, synes dog Folk i Almindelighed at have det godt i økonomiske Henseende. Industri og Fabrikdrift ligger ganske nede, og det uagtet der midt gjennem Byen løber en Elv med et noksaa stort Fossefald lige ved Søen. Det eneste, denne store Kraft udnyttes til, er at drive en liden Fyrstikfabrik og – nogle faa Maaneder om Aaret – en Guanomølle. (Parelius) En slik beskrivelse av byen og helsetilstanden vil nok fortsatt glede moldensere. Hvor det ble skrevet? Bare i en årlig medisinalmelding fra distriktslegen, Hans Christian Hansen Parelius, født i Kristiansund 1848, distriktslege i Ytre Romsdal distrikt 1895–1915. Til tross for at hans distrikt omfattet Vestnes, Bolsø, Molde, Frænen, Akerø, Sandø og Bud, spanderte han i årsrapporten for 1899 en så inngående og sjarmerende MOLDE – «Blomsternes By» 69
eskrivelse av helsetilstand og levekår i «Blomsternes By». I 1915 ble det store legedistrikt delt, og Parelius fortsatte da som distriktslege i Molde inntil han gikk av i 1918. Han var en høyst skrivefør mann, noe som resulterte i meget interessante beskrivelser av en distriktsleges liv og virke på den tid, og også en rekke dikt og sanger ved forskjellige anledninger. Kilder: N.O.S.: Sundhetstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1899, Universitetsbiblioteket i Oslo. Nils Parelius: Personlig kommunikasjon. 70 Romsdal sogelag, årsskrift 1986
- Page 20 and 21: ste tida. Ved hundreårsskiftet dø
- Page 22 and 23: Sygdom under Kvælningsfænomener,
- Page 24 and 25: I 1906 var det i Romsdals Amt meldt
- Page 26 and 27: mot. Behandlinga er no kurant og is
- Page 28 and 29: for desse to sjukehusa, tel «sykdo
- Page 30 and 31: Dødelighet pr. 1000 av infeksjonss
- Page 32 and 33: Kjelder: 1) Opteikningar av lærar
- Page 34 and 35: Samstundes hadde han lækjaransvare
- Page 36 and 37: medisinalmeldinga for Ytre Romsdal
- Page 38 and 39: Jordmødrene i Fræna, Bud og Husta
- Page 40 and 41: hos oss var det mest av denne sjukd
- Page 42 and 43: «Den kvite pesten» Litt om tuberk
- Page 44 and 45: Hans Frederik Smith (1826-1903). Di
- Page 46 and 47: ikke blot paa en men paa flere Læg
- Page 48 and 49: 1900: Det står om influenzaen at
- Page 50 and 51: årsakene. Vi får også høyra ei
- Page 52 and 53: Margrethe Folkestad. Ho var ein myn
- Page 54 and 55: Biletet er henta frå ein tuberkulo
- Page 56 and 57: Vestnes helseheim Overlege Kaurin v
- Page 58 and 59: syge store mængder tuberkelbacille
- Page 60 and 61: Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
- Page 62 and 63: hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
- Page 64 and 65: Plansje frå skulemuseet på Eide,
- Page 66 and 67: Då Søren Jaabæk ville ta distrik
- Page 68 and 69: Beslutning: Regjeringen anmodes om
- Page 72 and 73: Sykepleien Det er vanskelig å skri
- Page 74 and 75: Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sy
- Page 76 and 77: I ein artikkel «Iakttagelser under
- Page 78 and 79: vanleg influensa var det dei unge s
- Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
- Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
- Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
- Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
- Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
- Page 90 and 91: God hamn og sentral stad Men Bud he
- Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
- Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
- Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
- Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
- Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
- Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
- Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
- Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
- Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
- Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
- Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
- Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
- Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
- Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
eskrivelse av helsetilstand <strong>og</strong> levekår i «Blomsternes By». I 1915 ble<br />
det store legedistrikt delt, <strong>og</strong> Parelius fortsatte da som distriktslege i<br />
Molde inntil han gikk av i 1918. Han var en høyst skrivefør mann, noe<br />
som resulterte i meget interessante beskrivelser av en distriktsleges liv<br />
<strong>og</strong> virke på den tid, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så en rekke dikt <strong>og</strong> sanger ved forskjellige anledninger.<br />
Kilder:<br />
N.O.S.: Sundhetstilstanden <strong>og</strong> Medicinalforholdene i Norge 1899, Universitetsbiblioteket<br />
i Oslo.<br />
Nils Parelius: Personlig kommunikasjon.<br />
70 <strong>Romsdal</strong> s<strong>og</strong>elag, årsskrift 1986
Change language