Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vestnes helseheim<br />
Overlege Kaurin var <strong>og</strong>så føregangsmann når det galdt å få starta med<br />
«pleiehjem for tuberkuløse i <strong>Romsdal</strong>s amt». Vi veit han gjekk inn for<br />
dette alt frå 1904 (8). Men det dr<strong>og</strong> ut, <strong>og</strong> først i 1911 vart det vigsling<br />
av «<strong>Romsdal</strong>s F<strong>og</strong>deris Tuberkulosehjem», som vart bygd på Vestnes. I<br />
1950 vart namnet endra til <strong>Romsdal</strong> Helseheim. Talet på tuberkuløse<br />
gjekk no fort nedover, <strong>og</strong> institusjonen vart frå 1955 opna for psykiatriske<br />
pasientar. I 1967 var det ved helseheimen berre ein pasient igjen som<br />
var innlagt for tuberkulose (8).<br />
Dei som skulle på helseheim frå vårt distrikt, måtte til Vestnes.<br />
Helseheimar var ein avlastningsstad når det vart for lite plass på sanatoria.<br />
Dei som vart flytta dit var ofte pasientar der ein ikkje lenger hadde<br />
noko særleg behandling å by på. Men etter kvart som det kom meir effektive<br />
behandlingstilbod, kom det <strong>og</strong>så desse pasientane til gode. Slik<br />
var det då John Rø vart overlege ved Fylkessjukehuset <strong>og</strong> byrja med<br />
lungeoperasjonar. I samarbeid med lungelege <strong>og</strong> fylkeslegen var han på<br />
helseheimen <strong>og</strong> plukka ut frå røntgenbilete <strong>og</strong> lungefunn dei han meinte<br />
lungeoperasjon skulle gje rimeleg sjanse til betring.<br />
Offentlege tiltak i kampen mot tuberkulosen<br />
Både på legehald <strong>og</strong> hjå styresmaktene vart det satsa mykje på tuberkulosearbeidet<br />
rundt århundreskiftet <strong>og</strong> seinare. Klaus Hanssen (bror til<br />
Armauer Hansen som oppdaga leprabasillen) var føregangsmann her.<br />
Den såkalla «tuberkuloseplakat» med punktvise tilrådingar om korleis<br />
ein kunne unngå spreiing av sjukdomen, kom i 1889. Ein viktig milepæl<br />
var <strong>og</strong>så «Tuberkuloseloven » («Lov angaaende særegne foranstaltninger<br />
paa tuberkuløse Sygdommer») som kom år 1900. Starten på den dramatiske<br />
kampen mot tuberkulosen hadde no starta. Men loven greip inn<br />
i den personlige fridomen til einskildmennesket: Alle tilfelle av tuberkulose<br />
skulle no rapporterast. Dei sjuke måtte retta seg etter gjevne pålegg<br />
for å hindra smitte, <strong>og</strong> helseråda hadde høve til å tvangsinnlegga pasientar<br />
dersom det vart funne naudsynt. I 1910 vart Nasjonalforeningen mot<br />
tuberkulosen (no: – for folkehelse) stifta. Foreninga stod for bygging av<br />
diagnosestasjonar, utdaning av sjukepleiarar, drift av tuberkuloseheimar<br />
m.m. (9). Lokalt er det helselaga rundt om på bygdene som har gjort ein<br />
«Den kvite pesten» – litt om tuberkulosen i vår lokals<strong>og</strong>e 55