Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
29.07.2013 Views

Samstundes hadde han lækjaransvaret for Reknes hospital, som på den tid var sjukehus for spillsjuke, skjørbuk og radesjuke. Først i 1855 kom vidare oppdeling av amtet: 5 distrikt på Sunnmøre, 4 på Nordmøre og 2 i Romsdal (Ytre Romsdal og Indre Romsdal) (1). Bud lækjardistrikt fekk vi først i 1915, etter at det i 1912 vart vedteke å dela Møre og Romsdal inn i 24 distrikt. Men Bud distrikt var også stort. Det femnde om kommunane Bud, Hustad, Fræna, N. Aukra, S. Aukra og Sandøy. I 1929 vart Sandøy, Nord- og Sør-Aukra skilt ut som eige distrikt. Lista over distriktslækjarane som har hatt tilsynet med oss gjennom desse 150 åra, ser slik ut (2,3): Distriktslækjarane våre gjennom 150 år Namn Funksjonsperiode Dåverande namn på distriktet Jacob Ludvig Hoffmann 1837–1855 Romsdals Lægedistrikt « « « 1855–1863 Ytre Romsdal distrikt Bernt Anton Jacob Bremer Graarud 1863–1875 « Hans Frederik Smith 1875–1895 « Hans Christian Hansen Parelius 1895–1915 « (Etter at distriktet vart delt i 1915, heldt Parelius fram som distriktslækjar i Molde distrikt til 1918) Peter Rambech 1915–1923 Bud lægedistrikt (Fra oktober 1922 til september 1923 hadde Rambech permisjon. Då var Egil Christian Svaar konstituert i stillinga) Hans Tobias Tønnesen Arntzen 1924–1925 « Johan Jebsen Krohn 1925–1930 « Carl Heinrich Thomassen 1930–1938 « Odd Bryhni 1939–1945 « Jens Andreas Steen (konst.) 1946–1952 « Thor Benkestok Hegbom 1952–1965 « Oddvar Otterlei (konst.) nokre mnd. i 1965 Fræna lækjardistrikt Svein Tjåland 1965– « Tjåland vart konstituert i 1965, tilsett i 1968. Det har så kome fleire distriktslækjarar (seinare kommunelækjarar) til. Då Tjåland kom, vart lækjarkontoret flytta frå Harøysund til Elnesvågen. Helseteneste i utvikling 33

Sjukdomar og helsetilhøve Helsetilstanden Fattigdom og dårleg kosthald gjekk ut over ernæringstilstanden og gav grorbotn for sjukdom. Tronge bustader og dårleg hygiene gjorde at infeksjonar og epidemiar spreidde seg fort. Folket mangla opplysing om verksame helsetiltak som kunne verna mot feilernæring og smitte. Ein milepel var det då ein i 1860 fekk lova om «Sundhedscommissioner», det vil seia helseråda. Kommunane fekk no sine eigne føresegner om helsetiltak. Dei to hovudoppgåvene for helseråda vart på den eine sida oppsyn med hygienetilhøva når det galdt drikkevatn, næringsmedel, avfall. På den andre sida var det infeksjonsforebyggjande arbeid (4). Spedbarndød vert brukt som indikator på helsetilstanden i eit samfunn. I åra 1876–1880 var tala for spedbarnsdød 10,1%. Frå 1975 har tala svinga rundt 0,8% (5). Talet på dødsfall hos eldre barn vart også sterkt redusert. At levealderen har auka med 25 år berre sidan århundreskiftet (6) er også noko å ta med. Infeksjonssjukdomar og epidemiar Langt inn i vårt hundreår var det infeksjonssjukdomar som rådde grunnen. Først i tida etter 2. verdskrigen er dette biletet endra. Men også epidemiane har vore i skifting. Sjukdomar kjem og går. For 150 år sidan var mange av dei gamle plagene gått over i soga. Pestepidemiane høyrde fortida til. Flekktyfus var det stort sett slutt på. Kolera hadde det ikkje vore på våre kantar. Dysenteri, «blodgang», hadde mest høyrt krigs- og krisetider til. Skjørbuk og beri-beri var det også mindre av. Dei mystiske radesjukeepidemiane byrja å gje seg i 1820–1830-åra (7). Men trugande sjukdomar var det nok av framleis. Lepra (spillsjuka) var det enno noko av hos oss. Reknes hospital var leprosarium heilt fram til 1897, då det gjekk over til å verta sanatorium for tuberkulose. Etter at Reknes vart stengt for leprapasientar, vart ein del slike sendt til Reitgjerdet pleiestiftelse i Trondheim. «Den norske spedalskelov» vart sett ut i livet i 1885. Etter det gjekk det pent attende med lepraen. Den siste leprapasient vi veit om her frå distriktet døydde i Bud i 1915 (8). Koppar, variola, var ein frykta sjukdom medan den herja. På 1700talet var det fleire koppeepidemiar i Romsdalsbygdene. I 1871 viser 34 Fræna kommune 150 år (1837–1987). Jubileumsskrift

Sjukdomar <strong>og</strong> helsetilhøve<br />

Helsetilstanden<br />

Fattigdom <strong>og</strong> dårleg kosthald gjekk ut over ernæringstilstanden <strong>og</strong> gav<br />

grorbotn for sjukdom. Tronge bustader <strong>og</strong> dårleg hygiene gjorde at infeksjonar<br />

<strong>og</strong> epidemiar spreidde seg fort. Folket mangla opplysing om<br />

verksame helsetiltak som kunne verna mot feilernæring <strong>og</strong> smitte. Ein<br />

milepel var det då ein i 1860 fekk lova om «Sundhedscommissioner»,<br />

det vil seia helseråda. Kommunane fekk no sine eigne føresegner om<br />

helsetiltak. Dei to hovudoppgåvene for helseråda vart på den eine sida<br />

oppsyn med hygienetilhøva når det galdt drikkevatn, næringsmedel, avfall.<br />

På den andre sida var det infeksjonsforebyggjande arbeid (4).<br />

Spedbarndød vert brukt som indikator på helsetilstanden i eit samfunn. I<br />

åra 1876–1880 var tala for spedbarnsdød 10,1%. Frå 1975 har tala<br />

svinga rundt 0,8% (5). Talet på dødsfall hos eldre barn vart <strong>og</strong>så sterkt<br />

redusert. At levealderen har auka med 25 år berre sidan århundreskiftet<br />

(6) er <strong>og</strong>så noko å ta med.<br />

Infeksjonssjukdomar <strong>og</strong> epidemiar<br />

Langt inn i vårt hundreår var det infeksjonssjukdomar som rådde grunnen.<br />

Først i tida etter 2. verdskrigen er dette biletet endra. Men <strong>og</strong>så<br />

epidemiane har vore i skifting. Sjukdomar kjem <strong>og</strong> går.<br />

For 150 år sidan var mange av dei gamle plagene gått over i s<strong>og</strong>a.<br />

Pestepidemiane høyrde fortida til. Flekktyfus var det stort sett slutt på.<br />

Kolera hadde det ikkje vore på våre kantar. Dysenteri, «blodgang», hadde<br />

mest høyrt krigs- <strong>og</strong> krisetider til. Skjørbuk <strong>og</strong> beri-beri var det <strong>og</strong>så<br />

mindre av. Dei mystiske radesjukeepidemiane byrja å gje seg i<br />

1820–1830-åra (7).<br />

Men trugande sjukdomar var det nok av framleis. Lepra (spillsjuka)<br />

var det enno noko av hos oss. Reknes hospital var leprosarium heilt fram<br />

til 1897, då det gjekk over til å verta sanatorium for tuberkulose. Etter at<br />

Reknes vart stengt for leprapasientar, vart ein del slike sendt til<br />

Reitgjerdet pleiestiftelse i Trondheim. «Den norske spedalskelov» vart<br />

sett ut i livet i 1885. Etter det gjekk det pent attende med lepraen. Den<br />

siste leprapasient vi veit om her frå distriktet døydde i Bud i 1915 (8).<br />

Koppar, variola, var ein frykta sjukdom medan den herja. På 1700talet<br />

var det fleire koppeepidemiar i <strong>Romsdal</strong>sbygdene. I 1871 viser<br />

34 Fræna kommune 150 år (1837–1987). Jubileumsskrift

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!