Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På våre kantar var det nokså vanleg med tilfelle av tyfoidfeber. Av <strong>og</strong><br />
til l<strong>og</strong>a sjukdomen opp i epidemiar. 1864 var eit tyfoidår. Likeeins 1866.<br />
Det året vart det i Ytre <strong>Romsdal</strong> distrikt meldt 78 tilfelle. 6 av desse<br />
døydde. I 1891 var det meldt 18 i Ytre <strong>Romsdal</strong>. Bjørnsund hadde 4,<br />
Bud 3, Fræna 3. Men det var berre ein som døydde i distriktet. I 1897<br />
var det mykje tyfoid, <strong>og</strong> store dødstal (76 meldt, 14 døydde). Parelius<br />
skriv dette året: «I Bud Herred viste de første, sikkert konstaterede<br />
Tilfælde sig i August paa Gaardene Nerland <strong>og</strong> Hustad, hvor der i April,<br />
Mai <strong>og</strong> Juni havde hersket en Sygdom, som paa Grund af den hurtige<br />
Opstaaen <strong>og</strong> samtidig meget store Utbredelse blev antaget for Influenza.<br />
Om Smittekilden kunde ingen som helst Oplysning faaes.<br />
I 1903 var det <strong>og</strong>så mykje tyfoidfeber i Ytre <strong>Romsdal</strong> distrikt, men<br />
flest tilfelle «i det gamle Tyfusrede Tresfjorden; her begyndte<br />
Epidemien omkring Sylte Meieri pludselig med 17 Tilfælde i 11 Huse»,<br />
les vi i medisinalrapporten. Det ser ut til at 5 døydde av sjukdomen i<br />
Ytre <strong>Romsdal</strong> det året.<br />
Polio<br />
Ein epidemi av poliomyelitt er omtala frå Sør-Odal i 1868 av distriktslækjar<br />
Andreas Christian Bull. Autoritetar meiner at Bull er den første<br />
europeiske lækjar som har skrive om ein slik epidemi. Poliomyelitt er<br />
ein virusinfeksjon i nervesystemet med hjernehinneaffeksjon <strong>og</strong> eventuelt<br />
pareser. Det kan ha vore polio før dette, men neppe epidemiar. Denne<br />
sjukdomen fekk ikkje herja meir enn 90 år, for i 1957 var vaksina i bruk<br />
her hos oss, <strong>og</strong> den sette ein stoppar for polioen. Men på eit par mannsaldrar<br />
hadde den teke livet av mange, <strong>og</strong> invalidisert enno fleire. Sverige<br />
er det land i verda som har hatt mest polio. «Polio är en rikemannssjuka»,<br />
seier Matts Bergmark (3). Med infeksjonssjukdomar elles gjeld<br />
det motsette; dei trivst best med dårleg hygiene <strong>og</strong> skrale sosiale kår.<br />
Polio fanst det mest ikkje i tropene, men det var mykje i Skandinavia <strong>og</strong><br />
Nord-Amerika. Sidan Matts Bergmark skreiv dette, er situasjonen endra.<br />
No er dei rike landa gjennomvaksinert <strong>og</strong> derfor stort sett poliofri, medan<br />
folket i dei fattige land er lite vaksinert, <strong>og</strong> derfor har mest polio.<br />
Store polioepidemiar var det i Noreg rundt 1912, under siste krig <strong>og</strong><br />
i 1950-åra. I vårt område finn vi ikkje dødsfall av polio før i vårt hundreår.<br />
22 Gammalt frå Fræna 1984