29.07.2013 Views

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ste tida. Ved hundreårsskiftet døydde ca. 310 pr. 100 000 menneske av<br />

tuberkulose. I 1946-1950 var talet 47 pr. 100 000, <strong>og</strong> i 1953 berre 16 pr.<br />

100 000, dvs. ein nedgang på 95% (21).<br />

Tal for Vaagøy lensmannsdistrikt for ca. 70 år sidan:<br />

1907 1908 1914 1915<br />

Dødsfall i alt 138 132 138 99<br />

Tuberkulosedødsfall (minimumstal) 21% 17% 17% 21%<br />

Tuberkulosen er eit stort kapitel i vår medisinske s<strong>og</strong>e som det fell naturleg<br />

å koma attende til ved eit seinare høve. Dette gjeld nyare tid, <strong>og</strong><br />

mykje stoff er tilgjengeleg, <strong>og</strong>så frå vårt lækjardistrikt.<br />

Difteri<br />

Denne sjukdomen vart i Noreg først omtala i 1822, <strong>og</strong> namnet «difteri»<br />

vart første gongen brukt i 1842. I 1840-åra var det særleg utbrot i<br />

Trøndelagen (dette er vel grunnen til namnet «Den Trondhjæmske<br />

Halsesyge»). Difteri var frå 1850-åra nokså permanent her i landet (2).<br />

Sporadiske tilfelle, år om anna, men <strong>og</strong>så år med store epidemiar <strong>og</strong><br />

mange dødsfall, til dømes først i 1860-åra <strong>og</strong> i 1890.<br />

Difteri vert overførd ved dråpeinfeksjon. Primært er sjukdomen<br />

lokalisert til svelget, lagar skorper nedover i bronkiene som kan gje kjøving.<br />

Difteribasillen lagar <strong>og</strong>så toxin som gjev forgiftningssymptom i<br />

kroppen. Sjukdomen finn vi under fleire namn.<br />

Greitt er det når det står «difteri», «difterit», «diphterisk Svælgbetendelse»<br />

(Diphteritis faucium), eller «Den Trondhjæmske Halsesyge».<br />

Verre er det med «strupehoste» <strong>og</strong> «halsesyke». «Strupehoste»<br />

må vi rekne med er difteri når det kjem i epidemiar <strong>og</strong> fører til mange<br />

dødsfall. Men nokre tilfelle av «falsk krupp» løyner seg nok <strong>og</strong>så bak<br />

nemninga. Men kor mange tilfelle av difteri er det som skjuler seg bak<br />

diagnosen «halsesyke» i dødsprotokollane? Av vanleg halsesjuke plar<br />

ikkje folk å døy, <strong>og</strong> når det er mange dødsfall av «halsesyke» på same<br />

tid <strong>og</strong> i same område, må ein nok rekne med at dette var difteri.<br />

«Croup» finn vi <strong>og</strong>så mellom difteri-diagnosane.<br />

I 1862 døydde i Hustad sokn 12 av «Halsesyke» <strong>og</strong> «Strupehoste».<br />

Eit ille år for Hustad, som <strong>og</strong>så miste 9 av nervefeber det året. Året etter<br />

Farlege farsotter i gamal tid 19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!