Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

More documents

Recommendations

Info

Verdskrigen 1940–45 Mellomkrigstida vart ikkje lang. Det var ein vanskeleg periode, men likevel gjekk utviklinga framover på mange måtar, også når det galdt helsestellet. Men tidene var harde og løyvingane små. Det var framleies berre ein lækjar i Bud distrikt, men distriktet hadde vorte monaleg mindre. Rambech slutta i 1924. Etter nokre kortvarige tilsetjingar kom så Carl Heinrich Thomassen, som var distriktslækjar fram til 1939. Då kom den fargerike Odd Bryhni, som mange i distriktet enno hugsar og siterer. Han sat til 1945. Distriktslækjaren hadde enno ikkje nemnande hjelpeapparat til rådvelde, men sjukehusbehandling hadde vorte meir tilgjengeleg for vanleg folk. Krig og sott – helsetilhøva under to verdskrigar 157
Noreg var ikkje førebudd på krigen – det var heller ikkje helsevesenet. Eit hjelpeapparat tek det tid å stabla på beina. Vi skal sjå korleis krigen slo ut på helsetilstand og dødsstatistikk (figur 1). Figur 1. Dødeligheten i Norge i 1940–44 når dødeligheten i 1935–39 er satt lik 100. Dødstala viser at det særleg er borna det har gått utover, med ein topp mellom 5 og 10 år. Grunnen til dette er klår nok. Dei akutte infeksjonssjukdomane var årsaka. I åra 1935–39 hadde det vore svært lite epidemiar i Noreg, men under krigen steig tala veldig for dei fleste infeksiøse sjukdomar. Dette galdt særleg akutt mage-tarminfeksjonar, difteri, poliomyelitt, smittsam hjernehinnebetenning, skabb og kjønnssjukdomar. Dei epidemiar som fylgjer med krig og uro knekkjer i første rekkje borna. For vaksne er dødstala av sjukdom lågare enn dei var før krigen! Når det gjeld dødstal av anna enn sjukdom, er tala større enn vanleg heilt til 50-års alderen. Menneskeliv er ryre i krigstider. 158 Gammalt frå Fræna 1985
Page 1 and 2:
Ottar Ødeård Sjukdomar og helsest
Page 4 and 5:
Ottar Ødegård Sjukdomar og helses
Page 6 and 7:
Innhald Forord frå forfattaren....
Page 8 and 9:
Forord frå forfattaren Dei fleste
Page 10 and 11:
Helsearbeid i 400 år - et forord f
Page 12 and 13:
Farlege farsotter i gamal tid Sjukd
Page 14 and 15:
lysningar i lokale kjelder, men vi
Page 16 and 17:
Svartedauen. Tegning av Theodor Kit
Page 18 and 19:
ville forlade Huus og Hiem; men oms
Page 20 and 21:
ste tida. Ved hundreårsskiftet dø
Page 22 and 23:
Sygdom under Kvælningsfænomener,
Page 24 and 25:
I 1906 var det i Romsdals Amt meldt
Page 26 and 27:
mot. Behandlinga er no kurant og is
Page 28 and 29:
for desse to sjukehusa, tel «sykdo
Page 30 and 31:
Dødelighet pr. 1000 av infeksjonss
Page 32 and 33:
Kjelder: 1) Opteikningar av lærar
Page 34 and 35:
Samstundes hadde han lækjaransvare
Page 36 and 37:
medisinalmeldinga for Ytre Romsdal
Page 38 and 39:
Jordmødrene i Fræna, Bud og Husta
Page 40 and 41:
hos oss var det mest av denne sjukd
Page 42 and 43:
«Den kvite pesten» Litt om tuberk
Page 44 and 45:
Hans Frederik Smith (1826-1903). Di
Page 46 and 47:
ikke blot paa en men paa flere Læg
Page 48 and 49:
1900: Det står om influenzaen at
Page 50 and 51:
årsakene. Vi får også høyra ei
Page 52 and 53:
Margrethe Folkestad. Ho var ein myn
Page 54 and 55:
Biletet er henta frå ein tuberkulo
Page 56 and 57:
Vestnes helseheim Overlege Kaurin v
Page 58 and 59:
syge store mængder tuberkelbacille
Page 60 and 61:
Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
Page 62 and 63:
hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
Page 64 and 65:
Plansje frå skulemuseet på Eide,
Page 66 and 67:
Då Søren Jaabæk ville ta distrik
Page 68 and 69:
Beslutning: Regjeringen anmodes om
Page 70 and 71:
Distriktslege Hans Christian Pareli
Page 72 and 73:
Sykepleien Det er vanskelig å skri
Page 74 and 75:
Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sy
Page 76 and 77:
I ein artikkel «Iakttagelser under
Page 78 and 79:
vanleg influensa var det dei unge s
Page 80 and 81:
ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
Page 82 and 83:
At folk var fortvila og desperate e
Page 84 and 85:
har fått spanska der ute. Amtmanne
Page 86 and 87:
Bud legedistrikt Distriktsdeling og
Page 88 and 89:
hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
Page 90 and 91:
God hamn og sentral stad Men Bud he
Page 92 and 93:
Spanskesjuka Ei farsott som også h
Page 94 and 95:
Det er det også fortalt om i medis
Page 96 and 97:
Nesset distrikt: Distriktslækjar S
Page 98 and 99:
kalla «Spanskesyken». I daglegtal
Page 100 and 101:
Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
Page 102 and 103:
Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
Page 104 and 105:
«Nei, var det ligt sig da, han har
Page 106 and 107:
Folkemedisin Kloke koner og menn h
Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
Page 124 and 125: Lønns- og ansettelsesforhold Før
Page 126 and 127: Elevkull ved jordmorskolen i Bergen
Page 128 and 129: Olivia Valle i sin aktive periode s
Page 130 and 131: ssykehuset i Molde og Reknes Pleies
Page 132 and 133: Fortsatt er det 12 jordmordistrikt
Page 134 and 135: Fortegnelse over jordmødre i Romsd
Page 136 and 137: Vistdal ble innl. 1955) Astrid Sven
Page 138 and 139: utenfor sykehusmurene. Og så ble d
Page 140 and 141: Jordmor i øysamfunn Sigrid Rasmuss
Page 142 and 143: dan eg gjekk på jordmorskulen. Ikk
Page 144 and 145: Jordmorstetoskop, bekkenmål og blo
Page 146 and 147: - Kva med eklampsi, fødselskrampe?
Page 148 and 149: tinuerleg vakt. Lækjarhjelp var va
Page 150 and 151: eidsoppgåva til laget var å skaff
Page 152 and 153: Helselagsfolk på foreningsmøte. F
Page 154 and 155: som formann i over 20 år, og det v
Page 156 and 157: skipsfart. Heile 2000 norske sjøfo
Page 160 and 161: Så vidt vi veit var det ingen frå
Page 162 and 163: Figur 3. Dødsfall av hjerte- og ka
Page 164 and 165: Røynsler som krigen har gjeve oss
Page 166 and 167: theria), typhoidfeber («nervefeber
Page 168 and 169: Helseorganisasjon hevdar at sjukdom
Page 170 and 171: hos en Lods, som haver lodset et ko
Page 172 and 173: neste i statane Wisconsin, Missouri
Page 174 and 175: legen. Et 3 Aar gammelt Pigebarn fi
Page 176 and 177: Dysenteribasillen Shiga i 1898 og K
Page 178 and 179: funnet, og forsøk i samband med de
Page 180 and 181: Kvælning 2 Marasmus 3 (Avkrefting)
Page 182 and 183: Gryten 3 1,15 2 0,68 Veø 14 6,23 7
Page 184 and 185: Sjukehusmuseet i Molde Det var i 19
Page 186 and 187: mar har vi frå rekneskap og admini
Page 188 and 189: Over: Opninga 18. des. 1991. Forman
Page 190 and 191: Over: Kjell Erik Strømskag (med bl
Page 192 and 193: Til venstre: Røntgenfotografering
Page 194 and 195: Over: Då Amtsykehuset vart opna i
Page 196 and 197: Over: Gamle kirurgiske nåler. Dess
Page 198 and 199: Ottar Ødegård Født i Fræna 14.
Page 200 and 201: 1983: Prophylactic regimens in colo
Page 202 and 203: Adamsen, Villads Nielsen lege 85, 1
Page 204 and 205: Gry husmorlag 151 Grytten 94, 95, 1
Page 206 and 207: lungetuberkulose 43, 44, 45, 47, 48
Page 208 and 209:
skabb 27, 28, 38, 156, 158, 159 ska
show all

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?