Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
29.07.2013 Views

som formann i over 20 år, og det var år med mange og vanskelege oppgåver. Gudrun Moen har hatt kasserarjobben sidan 1971. Helselaga tok opp mange samfunnsgagnlege oppgåver før det kom offentlege tiltak. Etter kvart kom stat og kommune etter og tok over mykje av det arbeidet dei friviljuge organisasjonane hadde drive. Men det er mange som treng hjelp sjølv om velferdsstaten har utvikla seg. Sjukdomspanoramaet har endra seg. Tuberkulosen er godt som utrydda. Dei viktigaste sjukdomar no gjeld hjarte/ kar og kreft. Dette har vorte nye utfordringar også for helselaga. Like eins reumatiske lidingar. Aids trengst det også informasjon om. Det er altså framleis bruk for dei mange trottige som arbeider i helselaga, og for dei midlar som vert samla inn. Kjelder: Møtebøker, styreprotokollar og rekneskapsbøker for laget. Indre Fræna helselag er 75 år 153

Krig og sott Helsetilhøva under to verdskrigar Vi høgtidar i år 40-års jubileum for frigjeringa. Mange av oss hugsar godt dei glade maidagane i 1945. Det er skinande minne om fred og fridom. men for mange hadde det vore 5 tunge år som låg bak. Det er også dei som minnest krigsåra 1914–18, dei som har opplevd begge verdskrigane. Krig er ei katastrofe for menneska på mange måtar. Her skal berre takast fram noko om sjukdom og helse under dei to krigane. Det er på mange måtar at helsetilhøva i krigstid skil seg frå normale tilhøve. Dårleg hygiene, matmangel, endra levekår og andre påkjenningar, gjev grorbotn for mange sjukdomar. Epidemiar fylgjer alltid etter krigar. I krigstider døyr det ofte fleire av sjukdomar enn det gjer i krigshandlingar. Dei to verdskrigane har arta seg ulikt for Noreg. I krigen 1914–18 var landet ikkje direkte med, men fekk likevel merke mange verknader av krigen, også når det galdt helsetilhøva. Den andre verdskrigen fekk mange kjenna på kroppen. Vi vart køyrt ned av krigsmaskinen og haldne nede i 5 års ufridom. Dette sette også sitt preg på folkehelsa. Verdskrigen 1914–18 Noreg var nøytralt under krigen. Likevel kom ei gruppe nordmenn direkte i faresona under krigshandlingane: Våre sjøfolk. I 1917 starta Tyskland den store ubåtaksjonen, som så hardt gjekk ut over nøytral 154 Gammalt frå Fræna 1985

som formann i over 20 år, <strong>og</strong> det var år med mange <strong>og</strong> vanskelege oppgåver.<br />

Gudrun Moen har hatt kasserarjobben sidan 1971.<br />

Helselaga tok opp mange samfunnsgagnlege oppgåver før det kom<br />

offentlege tiltak. Etter kvart kom stat <strong>og</strong> kommune etter <strong>og</strong> tok over mykje<br />

av det arbeidet dei friviljuge organisasjonane hadde drive. Men det<br />

er mange som treng hjelp sjølv om velferdsstaten har utvikla seg.<br />

Sjukdomspanoramaet har endra seg. Tuberkulosen er godt som utrydda.<br />

Dei viktigaste sjukdomar no gjeld hjarte/ kar <strong>og</strong> kreft. Dette har vorte<br />

nye utfordringar <strong>og</strong>så for helselaga. Like eins reumatiske lidingar. Aids<br />

trengst det <strong>og</strong>så informasjon om.<br />

Det er altså framleis bruk for dei mange trottige som arbeider i helselaga,<br />

<strong>og</strong> for dei midlar som vert samla inn.<br />

Kjelder:<br />

Møtebøker, styreprotokollar <strong>og</strong> rekneskapsbøker for laget.<br />

Indre Fræna helselag er 75 år 153

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!