Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
ssykehuset i Molde og Reknes Pleiestiftelse for Spedalske). I 1885 ga medisinaldirektør Dahl grønt lys for instruksjon av jordmødre i bruk av tang. Ved Fødselsstiftelsen i Bergen påtok overlege Vogt seg deretter å undervise jordmorelever som hadde attest fra distriktslegen om at de var skikket til å «betroes dette instrument» (8). Mange av jordmødrene her i Romsdal var utdannet i Bergen, og i noen tilfelle ble tanga brukt av disse. Men respekten for dette instrument var stor, og bruken av det ble da også overvåket av helsemyndighetene. Jordmødre som brukte tang skulle årlig sende melding om dette til «Direktøren for det civile Medicinalvæsen». Det finnes korrespondanse (9) som viser etterlysning av slik melding via distriktslegen i et tilfelle der det etter tang ved jordmor kom barselfeber med dødelig utgang. Noen av de eldste jordmødrene Hvem futen hadde i tankene i 1807 da han skrev at det var bare en jordmor i Romsdal, vet vi ikke med sikkerhet. Karl Myskja (10) antyder at dette kan ha vart Anne Jonsdatter Nes, oppført som jordmor i folketelling av 1801. I tilfelle hun hadde eksamen fra jordmorskole, måtte det være fra København. Myskja har også ført opp en annen som var tidlig ute fra hans distrikt: Marta Kristina Andersdatter Nesje fra ca. 1820. Men Aukra gjør også krav på å ha hatt jordmor så tidlig som 1803 (11), nemlig Inger Povelsdatter N. Heggdal, født ca. 1740. I 1821 er oppført Gjertrud Kristine Olsdatter Aukratangen, født 1788. I Bolsøy kjenner vi Maren Torstensdatter Eger som jordmor fra 1822. trolig til 1829 (12). Hun ble sannsynligvis født i 1798 og ble gift Hagen. Jordmora før henne skal ha hett Gjertrud Marie Li. I Molde var Gurine Olsdatter Rybdahl tidlig ute. Hun var født i Eikesdalen (Østigaard), ble gift med Rasmus Rybdahl, og døde i 1851, 85 år gammel (12). Jordmordistriktene Da Enge Huse (nedenfor oppført som Inger Colbensdatter Nerbøe) ble jordmor utasunds i 1828, var adressa Sandøy. Men hun måtte også betjene både Otrøy og Aukra. Jordmor var hun likevel helt til 1872. De siste årene var distriktet mindre (Aukra jordmordistrikt delt i 1859). En annen av kystjordmødrene var Anne Nielsdatter (Sunde) Rytter. Hun er Distriktsjordmødrene – og litt om deres virke i Romsdals fogderi 129
oppført i 1837 og begynte trolig ennå før. Hun bodde i Bud og måtte også ta seg av Hustad og noe av Fræna. Hun ble gift Rytter. Det nye navnet passet godt, for langs den vegløse Hustadvika brukte hun ofte hesteryggen. Ikke ulikt mange andre jordmødre skal hun ha vært tøff av seg. Gerd Søraa beretter om henne (6): «At Anne Rytter ikke var skvetten av seg, forteller en historie fra da hun var på vei heim fra Jordmorskolen. Den turen foregikk naturligvis til fots fra Kristiania til Fræna. Oppe på fjellet møtte hun en farende svenn som ville gå løs på henne, men det ble jordmora som vant det basketaket. Da hun fortalte om opplevelsen, sa hun at hun hadde slått ham i svime, men hun trodde ikke at hun hadde slått ham ihjel». Jeg kjenner ikke Søraas kilde og kan derfor ikke innestå for historien. Før 1837 var det amtmannen som skulle stå for distriktsinndelingen. I praksis ble det gjerne til at et prestegjeld eller sogn utgjorde et jordmordistrikt. Listen over distriktene og jordmødrene i Romsdal fogderi i 1837 ser slik ut: Boe Præstegjeld Anne Nielsdatter Sunde Rytter Vaagøe Sogn Berthe Wedbjørnsdatter Tverlie Sunde Thinglaag Ingelev Engebritsdatter Engen Bolsøe Sogn Berith Christoffersdatter Strande Wedøe Thinglaag Martha Christine Nesje Næssets Præstegjæld Karen Olsdatter Kleve Eids Sogn Anne Larsdatter Lybergsvik Friisvold Kors Sogn Karen Brøste Måndalen Martha Pedersdatter Sæbøe Sandøe Sogn Inger Colbensdatter Nerbøe Grytten Sogn Eli Pedersdatter Unhjem Molde Bye Gurine Rypdahl På det tidspunkt var det altså 12 jordmordistrikter i vårt fogderi. Vi merker oss at de ikke var så nøye med stavingen av navn de som førte listene. Særlig er variasjonen stor når det gjelder fornavn. I amtets brevbunker fra 1854 (9) finner vi fullstendig oversikt både over distriktene og jordmødrene som bekledte disse. Det er ikke mange forandringer fra 1837. De fleste jordmødre satt lenge i sine stillinger. 130 Romsdal sogelag, årsskrift 1989
- Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
- Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
- Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
- Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
- Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
- Page 90 and 91: God hamn og sentral stad Men Bud he
- Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
- Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
- Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
- Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
- Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
- Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
- Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
- Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
- Page 108 and 109: Nytelsesmidler i gamle dager Slik d
- Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
- Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
- Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
- Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
- Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
- Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
- Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
- Page 124 and 125: Lønns- og ansettelsesforhold Før
- Page 126 and 127: Elevkull ved jordmorskolen i Bergen
- Page 128 and 129: Olivia Valle i sin aktive periode s
- Page 132 and 133: Fortsatt er det 12 jordmordistrikt
- Page 134 and 135: Fortegnelse over jordmødre i Romsd
- Page 136 and 137: Vistdal ble innl. 1955) Astrid Sven
- Page 138 and 139: utenfor sykehusmurene. Og så ble d
- Page 140 and 141: Jordmor i øysamfunn Sigrid Rasmuss
- Page 142 and 143: dan eg gjekk på jordmorskulen. Ikk
- Page 144 and 145: Jordmorstetoskop, bekkenmål og blo
- Page 146 and 147: - Kva med eklampsi, fødselskrampe?
- Page 148 and 149: tinuerleg vakt. Lækjarhjelp var va
- Page 150 and 151: eidsoppgåva til laget var å skaff
- Page 152 and 153: Helselagsfolk på foreningsmøte. F
- Page 154 and 155: som formann i over 20 år, og det v
- Page 156 and 157: skipsfart. Heile 2000 norske sjøfo
- Page 158 and 159: Verdskrigen 1940-45 Mellomkrigstida
- Page 160 and 161: Så vidt vi veit var det ingen frå
- Page 162 and 163: Figur 3. Dødsfall av hjerte- og ka
- Page 164 and 165: Røynsler som krigen har gjeve oss
- Page 166 and 167: theria), typhoidfeber («nervefeber
- Page 168 and 169: Helseorganisasjon hevdar at sjukdom
- Page 170 and 171: hos en Lods, som haver lodset et ko
- Page 172 and 173: neste i statane Wisconsin, Missouri
- Page 174 and 175: legen. Et 3 Aar gammelt Pigebarn fi
- Page 176 and 177: Dysenteribasillen Shiga i 1898 og K
- Page 178 and 179: funnet, og forsøk i samband med de
oppført i 1837 <strong>og</strong> begynte trolig ennå før. Hun bodde i Bud <strong>og</strong> måtte<br />
<strong>og</strong>så ta seg av Hustad <strong>og</strong> noe av Fræna. Hun ble gift Rytter. Det nye navnet<br />
passet godt, for langs den vegløse Hustadvika brukte hun ofte hesteryggen.<br />
Ikke ulikt mange andre jordmødre skal hun ha vært tøff av seg.<br />
Gerd Søraa beretter om henne (6):<br />
«At Anne Rytter ikke var skvetten av seg, forteller en historie fra da hun<br />
var på vei heim fra Jordmorskolen. Den turen foregikk naturligvis til<br />
fots fra Kristiania til Fræna. Oppe på fjellet møtte hun en<br />
farende svenn som ville gå løs på henne, men det ble jordmora som vant<br />
det basketaket. Da hun fortalte om opplevelsen, sa hun at hun hadde<br />
slått ham i svime, men hun trodde ikke at hun hadde slått ham ihjel».<br />
Jeg kjenner ikke Søraas kilde <strong>og</strong> kan derfor ikke innestå for historien.<br />
Før 1837 var det amtmannen som skulle stå for distriktsinndelingen. I<br />
praksis ble det gjerne til at et prestegjeld eller s<strong>og</strong>n utgjorde et jordmordistrikt.<br />
Listen over distriktene <strong>og</strong> jordmødrene i <strong>Romsdal</strong> f<strong>og</strong>deri i<br />
1837 ser slik ut:<br />
Boe Præstegjeld Anne Nielsdatter Sunde Rytter<br />
Vaagøe S<strong>og</strong>n Berthe Wedbjørnsdatter Tverlie<br />
Sunde Thinglaag Ingelev Engebritsdatter Engen<br />
Bolsøe S<strong>og</strong>n Berith Christoffersdatter Strande<br />
Wedøe Thinglaag Martha Christine Nesje<br />
Næssets Præstegjæld Karen Olsdatter Kleve<br />
Eids S<strong>og</strong>n Anne Larsdatter Lybergsvik Friisvold<br />
Kors S<strong>og</strong>n Karen Brøste<br />
Måndalen Martha Pedersdatter Sæbøe<br />
Sandøe S<strong>og</strong>n Inger Colbensdatter Nerbøe<br />
Grytten S<strong>og</strong>n Eli Pedersdatter Unhjem<br />
Molde Bye Gurine Rypdahl<br />
På det tidspunkt var det altså 12 jordmordistrikter i vårt f<strong>og</strong>deri. Vi merker<br />
oss at de ikke var så nøye med stavingen av navn de som førte listene.<br />
Særlig er variasjonen stor når det gjelder fornavn.<br />
I amtets brevbunker fra 1854 (9) finner vi fullstendig oversikt både<br />
over distriktene <strong>og</strong> jordmødrene som bekledte disse. Det er ikke mange<br />
forandringer fra 1837. De fleste jordmødre satt lenge i sine stillinger.<br />
130 <strong>Romsdal</strong> s<strong>og</strong>elag, årsskrift 1989
Change language