Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Lars A. Heggem John P. Heggem».
Stedets lensmann måtte bevitne at kausjonistene var habile:
«-at de er vederheftige for den indgaaede Forpligtelse bevidnes».
Så kunne kausjonsdokumentet bli sendt amtmannen med følgeskriv,
visstnok fra ordføreren:
«Til Hrr. Amtmanden i Romsdals Amt!
Vedlagt remitteres til Amtet det tilsendte Schema til Kautionsdokument,
tilligemed et saadant i færdiggjordt Stand for Pigen
Ingeborg Johansdatter Sandø, hvem jeg Dags Dato personlig i
Vidners Paasyn overleverede Amts Skrivelse med Bilage vedkommende
hendes Optagelse paa Jordemoderskolen i Bergen fra 1ste
Mai d.A. ligesom jeg kan meddele, at Pigen afgav den Erklæring. at
hun vilde reise til Skolen ligesom hun med Tak modtog Amtets
Stipendium.
Huse den 25te Marts 1882
Thor E. Huse».
Et selvstendig yrke
Å være distriktsjordmor var både ansvarsfullt og krevende. Jordmora
hadde bare seg selv å stole på, og hun hadde kontinuerlig vakt. Som regel
var det ingen hjelp å få om noe utviklet seg galt under fødselen.
Noen steder var distriktslegen såpass nær at han kunne budsendes, men
med lange og vanskelige reiser gikk timene fort. Det pleide oftest å gå
bra uten lege, og det var trygt og godt å ha jordmora i huset.
Men vanskelige fødsler var det innimellom, og av og til gikk det galt.
At det ble dødt barn var ikke så helt sjelden, og det hendte også at mora
strøk med.
Faren var heller ikke over om barnet var født. For fødekonene var det
særlig barselsfeberen som tok mange liv. For barna var det mange farer
som truet, og spedbarnsdødeligheten var høy. På hundre år er denne redusert
til tiendeparten.
Jordmora fikk også mange andre oppgaver enn å lede fødsler. Helt
fram til 1930-åra var det hun og distriktslegen som alene utgjorde den
primære helsetjeneste. Vi har nevnt koppevaksinasjonen, som var en
126 Romsdal sogelag, årsskrift 1989