Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Lønns- og ansettelsesforhold
Før 1837 ble jordmødrene ansatt og lønnet av amtene. Før amtmannen
tilsatte, skulle distriktslegen ha uttalt seg. Etter formannskapslov og
kommuneopprettelse i 1837 ble ansettelse og lønning overlatt kommunene.
Da det første «formanns- og representantmøte» i gamle Fræna ble
holdt 28. april 1840, var første sak ansettelse av jordmor i «Waagoe
Sogn» (5). Det var Berthe Wedbjørnsdatter Nygaardsvoll som fikk stillingen.
Dette var nok bare en formalitet, for hun hadde fungert som
jordmor på stedet flere år før dette. I Veøy ble det ansatt jordmor rundt
1820 (6). Navnet var Marta Kristina Nesje. Hun prøvde å håndheve
monopolrettighetene som jordmorreglementet ga, og innstevnet hjelpekoner
og fødende for retten. Bøter og skadeserstating måtte betales, men
dette gikk angivelig ut over jordmoras popularitet (2).
Lønnsforholdene ble også fastsatt i jordmorreglementet av 1810 (7).
«Amtskommunen var pliktig til å betale kostnaden ved opplæringi av
jordmødrar. Løni og det jordmori elles skulde ha, vert kosta av distriktet.
Etter reglementet av 1810 hadde ho krav på ei årleg løn av 16 spesidalar
«og emolumenter nemlig: 2 favner brænde eller dertil svarende
kvantum tørv, et 4 a 5 fag stort hus med dertil hørende liden hauge,
samt græsning for en ko –». Dertil hadde jordmori krav på betaling for
hjelp i kvart einskilt høve, når det ikkje gjeld fatiglemer». (5)
Når det gjaldt det den fødende eventuelt selv skulle betale, var dette avhengig
av hennes stand. Det var tre klasser i betalingregulativet:
Gårdmenn, husmenn og innerster (8). De skulle betale henholdsvis fire,
to eller en mark for jordmorhjelpen. Andre kategorier skulle betale etter
den klassen de nærmest tilhørte. Da en i 1876 gikk over til kronemyntsystemet,
ble honoraret fastsatt til kr. 2,14, kr. 1,07 og kr. 0,52. I 1898
falt dette betalingsregulativet bort. Svært ofte måtte jordmora avstå fra å
ta noe betaling, særlig i dårlige tider. En kjærkommen ekstrainntekt var
det for mange jordmødre at de ble autorisert til å ta del i koppevaksinasjonen
som hjelpevaksinatører. Denne vaksinasjon var lovfestet fra
1810.
Distriktsjordmødrene – og litt om deres virke i Romsdals fogderi 123