Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

spyttebakker, hvis bund skal dækkes med fugtig sagmug, torvstrø eller
lignende. Spyttebakkene skal hver dag rengjøres og deres indhold
opbrændes eller slaaes paa sjøen.
Edvard Os skriver fornøyelig om spyttbakker i Sandøyboka (4):
At oppreinsking var påkravt i mangt og mykje – i Sandøy som i
andre bygder – er det ingen tvil om. I budsjettframlegget for 1910
hadde kyrkjestyret ført opp ein sum til spyttebakkar i Sandøykyrkja.
Formannskapet nekta å føra opp noko til det. Men i møte 23/8 1911
godkjende no likevel heradstyret ei rekning frå M. Brekke på kr.
15,75 for 50 spyttebakkar til bruk i kyrkja. Kor lenge dei stod der, er
ikkje nemnt noko om. Heller ikkje at Norland la seg ut med folk med
å krevja dei borttekne. Å få spyttebakkar i kyrkjene var i si tid rekna
for eit veldig framsteg til helsevern. Men skråtyggarane lika dei
ikkje. Det sette for stor krav til presisjon, og var bortkasta fjas meinte
dei. Så seint som i 1922 ville lærar Olav Harnes ha 10 spyttebakkar
til skulen i Harøy, men det ville ikkje skolestyret vita noko av.
En liten perle til om spyttbakker henter vi fra «Kokebog for Land og By»,
som Jenny Nerland i Vistdal eier. Det var før likestillingsbegrepet var lansert
– og før kvinnene i det hele tatt satte så store krav til sine menn:
«–vil manden at konen skal gjøre det litt hyggelig for ham inde i
huset, faar han paa sin side gjøre saapas, at han ikke forøker hendes
arbeide med sitt slurveri. – Altsaa bør han baade anskaffe og benytte
spyttebakken».
Men spyttebakkene representerte også en smittefare, til tross for einebar
og grundig rengjøring. Best var det at det ble slutt på spyttingen. Og i
dag er det bare de eldre som husker hvordan en spyttebakk så ut.
Alkohol
Nordmenn har vel aldri vært kjent for å ha særlig orden på sitt alkoholforbruk.
Allerede våre vikingefedre svinget sine mjødhorn med stor
iver. Da destillasjonen ble oppfunnet, kom brennevin ibruk (fra ca. 1400
i Norden, i vanlig bruk først ca 1700). I Norge var det særlig mye drukkenskap
fra 1816, da husbehovsbrenning ble tillatt, og til restriksjonene
Nytelsesmidler i gamle dager 113