Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Nytelsesmidler i gamle dager Slik det omtales i medisinalberetninger for Romsdals Amt Hvis en trenger kunstige stimulanser i vår behagelige tid, så skulle dette behov være minst like stort i våre forfedres besværlige tilværelse. Livet var langtfra enkelt for mange. Men om kunstige midler hjalp i hverdagens strid er en annen sak. Kaffe «O kaffe, du slukker alle sorger. De som studerer attrår deg. Drikk den med tillid, og hør ikke på tåper som fordømmer den uten grunn». (Abd al-Qadir i en samling fra arabiske vismenn 1757-88). Coffea arabica ble dyrket i Arabia allerede for 500 år siden, men kom først til Europa i det 17. århundre (1). Vi regner ikke kaffen for å være noe farlig. Det måtte i så fall være fordi den fortrenger mer næringsrike drikker som melk. En rekke medisinske forskningsarbeider er utført for å påvise eventuelle skadelige virkninger av kaffen på den menneskelige organisme. Noe entydig og overbevisende skadeeffekt har en hittil ikke kunnet påvise. Å rette noen advarende pekefinger mot kaffedrikking i rimelige mengder er det derfor lite grunnlag for. Nytelsesmidler i gamle dager 107
Men de gamle distriktsleger var skeptiske overfor kaffen, og de unnlot ikke å advare mot denne nye drikk. Dette kommer også fram i medisinalberetningene fra vårt område (2): 1894 «Fra Sundalen klages over, at Kaffemisbrugen er stor. Kaffe nydes i Aannetiderne op til 4 Gange daglig. Der bruges vistnok ogsaa mere Brendevin end andetsteds og Totalafholdsbevægelsen vinder liden Fremgang.» (Horneman). 1900 «Den separerede Melk gives i stor Udstrækning til Kalvene, men anvendes ogsaa adskillig i Husholdningen, dog neppe i den Udstrækning som den burde; der er delvis Fordom mod den separerede Melk; man er bleven bibragt den tro, at den er uren og skadelig. Godt kogt maatte den finde udstragt Anvendelse i en Landhusholdning og ialfald næsten overflødiggjøre Kaffen, som drikkes til Maden; men det er ikke Tilfælde her i Grytten. Her er det Kaffe først og Kaffe sidst, og Kaffe ret som det er indimellem. Den bruges ikke alene de to Gange om Dagen, men tildels 5–6 Gange, især naar man har leiet Hjælp paa Gaarden, og desuden strax en Bekjendt stikker ind om Døren. Kaffedrikking ruinerer Folk – især Kvinderne – baade fysisk og økonomisk. Resultatet af en Undersøgelse hos Handelsmændene angaaende herredets aarlige Kaffeforbrug kan ikke refereres. For Ingen vil tro det. - - Blandt de fattige Klasser, særlig paa Strandstedet Veblungsnes, er den daglige Kost – om de overhodet har nogen – Kaffe og Smørrebrød eller kanske helst for en stor Del Hvedebrød». 1905 Fra Indre Romsdal distrikt anføres: «De væsentligste mangler (ved kostholdet) er formentlig dog fremdeles formange maaltider i aannetiden og overdreven nydelse av kaffe, der dog i regelen ikke er meget sterk. Man har jo ikke andet at traktere sin næste med i en snever vending end kaffe, og den serveres derfor ogsaa baade i tide og utide. Det skal ogsaa indrømmes, at det er vanskelig at finde noget at sætte istedet. Den tilfredsstiller jo ialdfald smaken, om ikke altid sundheten. Melk ansees naturligvis for et altfor simpelt traktement». Teen synes ikke å ha bekymret distriktslegene, noe som fremgår i fortsettelsen av samme beretning: «Distriktslægen (C. Lund) anvender i sit hus 108 Romsdal sogelag, årsskrift 1987
- Page 58 and 59: syge store mængder tuberkelbacille
- Page 60 and 61: Dei økonomiske tilhøva Tuberkulø
- Page 62 and 63: hed. Lungetuberkulosen er i en aarr
- Page 64 and 65: Plansje frå skulemuseet på Eide,
- Page 66 and 67: Då Søren Jaabæk ville ta distrik
- Page 68 and 69: Beslutning: Regjeringen anmodes om
- Page 70 and 71: Distriktslege Hans Christian Pareli
- Page 72 and 73: Sykepleien Det er vanskelig å skri
- Page 74 and 75: Romsdals Amtssykehus omkr. 1915. Sy
- Page 76 and 77: I ein artikkel «Iakttagelser under
- Page 78 and 79: vanleg influensa var det dei unge s
- Page 80 and 81: ske-tiden» kjendte, temmelig alvor
- Page 82 and 83: At folk var fortvila og desperate e
- Page 84 and 85: har fått spanska der ute. Amtmanne
- Page 86 and 87: Bud legedistrikt Distriktsdeling og
- Page 88 and 89: hadde frå 1896 hatt praksis i Bud
- Page 90 and 91: God hamn og sentral stad Men Bud he
- Page 92 and 93: Spanskesjuka Ei farsott som også h
- Page 94 and 95: Det er det også fortalt om i medis
- Page 96 and 97: Nesset distrikt: Distriktslækjar S
- Page 98 and 99: kalla «Spanskesyken». I daglegtal
- Page 100 and 101: Spanskesyken.» Og det er tydeleg a
- Page 102 and 103: Hofteluksasjon, «leddsetter» og d
- Page 104 and 105: «Nei, var det ligt sig da, han har
- Page 106 and 107: Folkemedisin Kloke koner og menn h
- Page 110 and 111: Veblungsnes ved hundreårsskiftet.
- Page 112 and 113: Over: Skilt fra Vistdalsskolen, Rom
- Page 114 and 115: spyttebakker, hvis bund skal dække
- Page 116 and 117: get ædruelig; kun et lidet Mindret
- Page 118 and 119: Skulehistorie og hygiene Den norske
- Page 120 and 121: Skulehistorie og hygiene 119
- Page 122 and 123: Distriktsjordmødrene - og litt om
- Page 124 and 125: Lønns- og ansettelsesforhold Før
- Page 126 and 127: Elevkull ved jordmorskolen i Bergen
- Page 128 and 129: Olivia Valle i sin aktive periode s
- Page 130 and 131: ssykehuset i Molde og Reknes Pleies
- Page 132 and 133: Fortsatt er det 12 jordmordistrikt
- Page 134 and 135: Fortegnelse over jordmødre i Romsd
- Page 136 and 137: Vistdal ble innl. 1955) Astrid Sven
- Page 138 and 139: utenfor sykehusmurene. Og så ble d
- Page 140 and 141: Jordmor i øysamfunn Sigrid Rasmuss
- Page 142 and 143: dan eg gjekk på jordmorskulen. Ikk
- Page 144 and 145: Jordmorstetoskop, bekkenmål og blo
- Page 146 and 147: - Kva med eklampsi, fødselskrampe?
- Page 148 and 149: tinuerleg vakt. Lækjarhjelp var va
- Page 150 and 151: eidsoppgåva til laget var å skaff
- Page 152 and 153: Helselagsfolk på foreningsmøte. F
- Page 154 and 155: som formann i over 20 år, og det v
- Page 156 and 157: skipsfart. Heile 2000 norske sjøfo
Nytelsesmidler i gamle dager<br />
Slik det omtales i medisinalberetninger<br />
for <strong>Romsdal</strong>s Amt<br />
Hvis en trenger kunstige stimulanser i vår behagelige tid, så skulle dette<br />
behov være minst like stort i våre forfedres besværlige tilværelse. Livet<br />
var langtfra enkelt for mange. Men om kunstige midler hjalp i hverdagens<br />
strid er en annen sak.<br />
Kaffe<br />
«O kaffe, du slukker alle sorger.<br />
De som studerer attrår deg.<br />
Drikk den med tillid, <strong>og</strong> hør ikke på tåper<br />
som fordømmer den uten grunn».<br />
(Abd al-Qadir i en samling fra arabiske vismenn 1757-88).<br />
Coffea arabica ble dyrket i Arabia allerede for 500 år siden, men kom<br />
først til Europa i det 17. århundre (1).<br />
Vi regner ikke kaffen for å være noe farlig. Det måtte i så fall være<br />
fordi den fortrenger mer næringsrike drikker som melk. En rekke medisinske<br />
forskningsarbeider er utført for å påvise eventuelle skadelige<br />
virkninger av kaffen på den menneskelige organisme. Noe entydig <strong>og</strong><br />
overbevisende skadeeffekt har en hittil ikke kunnet påvise. Å rette noen<br />
advarende pekefinger mot kaffedrikking i rimelige mengder er det derfor<br />
lite grunnlag for.<br />
Nytelsesmidler i gamle dager 107
Change language