BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

Mye har skjedd siden den dagen i mai da Barnas Kulturhus åpnet dørene for første gang? – På barnekultursiden har det skjedd enormt mye. Jeg tenkte på det da Bergen Kunstmuseum åpnet sitt barnekunstmuseum, «Kunstlab», i september 2011. da vi hadde det første samarbeidet med Bergen Kunstmuseum tidlig på 1990tallet, hadde museet ikke en time på budsjettet til formidling til barn. Vi produserte «det norske maleriet» (1996) slik det er vist i Rasmus Meyers Samlinger – for å gi lærerne kunnskap og hjelp til egen bruk av samlingen og slik at de selv kunne bruke kunstsamlingen med egne elever. det var et poeng at heftet skulle fungere så godt at lærerne kunne bruke den uten støtte eller kurs fra museets side. og nå har museet åpnet en egen spennende avdeling for barn! Hva er de viktigste endringene innenfor barnekulturfeltet? da jeg begynte å banke på kunstinstitusjonenes dører i 1992 – og inviterte til samarbeid om programmer for barn, møtte jeg synspunkter som at barn hadde ikke noe å gjøre på museum. de var for urolige, løp og ropte og kunne ikke oppføre seg. Kunst var heller ikke noe for barn. I alle fall ikke for de små barna? det er ganske utrolig å tenke på at dette er bare 20 år siden. I dag vil ingen aktør innen kunst og kulturlivet si at en ikke er aktiv i forhold til utvikling av program og formidling til barn, eller at barn og unge ikke er en betydelig publikumsgruppe for virksomheten. om ikke for annet, så ønsker de dette, fordi de vet at ingen virksomhet i et moderne demokrati kan overleve om de ikke skaffer seg publikum og tilhengere. de må klare å fortelle hvor verdifulle de er, uansett om de finansieres av det offentlige eller private. Vise noe som er mulig, noe du ikke har sett før, noe du ikke visste gikk an. (Kunsten å komme heim). Ragnar Hovland (2011) BARNAS KUlTURhUS sine første 20 åR samtale med turid fadnes. tekst siri Breistein 12. mai 2012 er det 20 år siden Barnas Kulturhus ble åpnet. det var ikke en opplagt tanke den gang at barn skulle ha tilgang til og rett på byens kulturtilbud. I denne samtalen med Turid Fadnes, som har vært daglig leder siden oppstarten og fram til 1. februar d.å. da hun gikk av med pensjon, synlig gjøres noen av perspektivene, planene og prosjektene som var med på å skape et rikt og tilgjengelig barnekulturliv, og som ble fundamentet til et ressurs og kompetanse senter for barnekultur i Bergen. På 90tallet fikk vi en flott handlingsplan om samarbeid mellom kultur og skole/barnehage: «Broen og den blå hesten» (1996) med vekt på at barn må få opplevelser med profesjonell kunst av høy kvalitet, samtidig som de får utfolde seg med egne kulturelle aktiviteter. Men det fulgte ikke med noen finansiering og meldingen fikk derfor liten betydning i praksis. det er særlig etter at vi fikk den kulturelle skolesekken (dKS) i 2002 at det har «tatt av». dKS er en ordning det følger store penger med. likevel er det ikke bare finansieringsmuligheter som er grunnen til endringene. det har skjedd en endring i vår måte å se på barn og barndom, der det nå er aktu elt å hevde at barn også har rettigheter til kunsten og kulturen. Vi fikk FN`s barnekonvensjon (1989). her blir barn omtalt som individer med rettigheter. Barn ble ikke bare beskrevet gjennom tilhørighet til en familie. I henhold til barnekonvensjonen har barn også kulturelle rettigheter. Du opplevde et barnekulturelt paradigmeskifte? Ja, det omtales som et paradigmeskifte. Vårt syn på barn og barndom har gått fra et rent utviklingsbasert blikk til også et mer kulturelt fokus. Fra å se barndom som en «mangelsykdom» – som manglet rasjonalitet, fornuft og analytiske evner – til å se barndommen som verdifull i seg selv med betydning her og nå. det var etnologene som var først ute. På 60tallet be gynte de å se på barn som en egen kulturell gruppe, på linje med andre kulturelle grupper. det blikket gjorde at en så et helt annet og kompetent barn: Et barn som var kulturprodusent med en lekekultur, kul turelle traderinger og deltakelse i jevnaldergrupper. 7 BARN I KUNSTEN
8 BARN I KUNSTEN er det noe som du spesielt vil trekke fram som inspirasjonskilde for ditt yrkesvalg og som daglig leder av Barnas Kulturhus? Jeg kan huske da jeg studerte pedagogikk på 70tallet, da boken «Kongen over gata» (1976) av åse Enerstvedt ble gitt ut. det var et mirakel. Et helt annet barn ble tydeliggjort. For meg ble boken en åpenbaring: barn ble definert som kulturskapere og deltakere i en jevnalderkultur med intern kulturoverføring og kulturproduksjon. Barns lek ble satt i en sammenheng av en kulturasjon og sosialisering med sterk betydning for utvikling og læring av basale trekk som demokrati, deltakelse og gruppeliv og ikke kun som «barnlig sysselsetting». leken ble en alvorlig sak! Barnas samspill med en hel voksenkultur i denne leken ble tydelig. Barns lek og kulturproduksjon er tett sammenvevd med voksenkulturen og resten av samfunnet. det endrede barndomssynet har trolig også grunnlag i overordnede kulturelle strømninger. drømmesamfunnet gir plass til kreativitet og barns lek får større verdsettelse. Plikten og nytten har ikke enerådende plass i vår moderne mentalitet lengre. En ny tidsånd orienterer seg ut fra en etterindustriell økonomi og forbrukerkultur. her kommer kreativitet, fritid og selvrealisering i fokus. leken får en større plass. det henger trolig også sammen med de demokratiseringsprosesser vi har vært gjennom. Først var det kvinnene som fikk rettigheter, nå er det barna. Ivar Selmerolsen fra dronning Mauds Mindes høgskole innførte begrepene om å se på barn som «becomings» eller som «beings».«Becomings» vil ha behov for opplæring og oppdragelse. «Beings» vil også ha behov for kunst og medvirkning. Men hvordan ser kunstarenaen ut for dagens barn? Vi må forholde oss til et kulturskapende og kompetent barn. de lever i en moderne familie og har en institusjonalisert barndom (barnehage/skole). det er også en utfordring å avdekke sine egne romantiseringer om barnet og barndommen. Jeg bør ha klart for meg at dagens barndom er langt fra min egen på 50tallet! Under: «Designjungelen» med Kunstpilotene. Foto: André Marandon Til høyre: Turid Fadnes i bakhagen til Barnas Kulturhus sammen med Zadek (bak) og Kenan. Foto: Tove K. Breistein Kunsten har også endret seg. I dag har vi mange «crossovers». det er for eksempel ikke så lett å skille lenger mellom kunst og en del populærkulturelle former, og vi lever i en moderne medie og informasjonskultur, som er en stor del av vår hverdag. Barna får møte med en globalisert kultur, der mange ulike kulturelle impulser møtes. det er vanskelig å opprettholde ideen om en totalt adskilt og autonom kunstsfære. det er nå mulig for oss å se at Metallica «ligner» barokkmusikk i den klassiske sjanger med avanserte stramme former. Repetative strukturer a la Mahler appellerer til klassiske musikere. Som Stravinskjis «Vårofferet» appellerer til mange rockere. (Spillerom 29.02.12 NRK P2). også barn lever i denne kulturelle verden. Men trenger barn kunst? Kunst er, som leken, en erkjennelsesform. Barn trenger kunsten for sin eksistens her og nå – ikke kun for en fremtidig kunnskap. Jeg er ikke alltid i stand til å skille mellom lek og kunst. leken er en eksi stensform og en erkjennelsesmåte: en måte å være i verden på og en måte og utforske verden på. Barn bruker alle inntrykk og erfaringer i sin lek og utforsker på denne måten hvordan verden henger sammen for å finne sin plass i den. Kunstmøter kan sikre at de får kvalitative, mangfoldige og sammensatte inntrykk og erfaringer. Ikke bare enkle, entydige og forutsigbare inntrykk. leken er kulturell og strukturert. den har regler som gjør det mulig for barn å leke sammen. Barn er både i leken og går opp på et metanivå, der reglene drøftes og fastsettes. Alle vil la seg fasci nere av å observere barnegruppers lek, der krangelen om reglene kan ta mer tid enn selve leken. Tenk hvilken opplæring i demokrati og samfunn dette er! Barn lever estetisk; de lever i rytmer og rim, i gangarter og fortellinger. Tidlig bruker de kulturens former. Beth Juncker (2006) sier at deres fremste formål er å holde unna kjedsomheten og sikre spenning, utfordringer, henrykkelse og forskrekkelse. leken er en symbolverden. I møte med kunst har derfor barn kompetanser gjennom denne estetikken, selv om de ikke kjenner kunstens ulike konvensjoner – som for eksempel grensen mellom scene og publikum. likevel er det overraskende hvordan små barn lytter seg til slike uskrevne regler og respekterer dette skillet. dette skriver blant annet hernes, os og Selmerolsen om i boken «Med kjærlighet til publikum» (2010) som tar utgangspunkt i Klangfuglprosjektet om små barn og kunst. det er de voksnes ansvar å «peke på» det samfunnet og kulturen oppfatter som verdifullt og betydningsfullt. Jens Bjørnebo skriver i «Under en mykere himmel» (1976) at barn må få del i de store kulturelle fortellingene som de gammeltestament
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59:
fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61:
forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63:
Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65:
På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67:
«Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69:
67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71:
1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73:
skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75:
lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77:
• For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79:
MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81:
deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83:
TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85:
2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87:
• Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89:
VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?