BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

elin thoresen er førskolelærer og dramapedagog, og arbeider som høgskolelektor og stipendiat ved NlA høgskolen. teatergarderoben har vært et fast tilbud ved Barnas Kulturhus siden 1997. Tilbudet har hatt stor pågang fra skoler, barnehager og barnefamilier. Teatergarderoben består av et rom fylt av kostymer og rekvisitter der barn ikler seg roller i dramatisk lek. En dramaleder bygger opp leken og fortellingen i rommet gjennom barnas innspill. høgskolelektor i drama, Kari Thorkildsen (tidligere ansatt ved Barnas Kulturhus), fikk ideen om teatergarderoben under en studietur til århus. her møtte hun et prosjekt, kalt «Børnekulisserne». En pedagog og en syer var ansatt og sammen fylte de et rom med kostymer, stoffer, kulisser, scene, lys og sminke. Ideen var at barnas dramatiske lek i seg selv skulle stimuleres og utvikles gjennom det teaterestetiske de møtte i rommet. Barna skulle la seg inspirere til dramatisk lek, uten voksen ledelse. Kari Thorkildsen tok ideen med seg tilbake til Barnas Kulturhus og videreutviklet konseptet ved å iscenesette rommet i samarbeid med linda Rios. Linda rios har vært tilknyttet Barnas Kulturhus siden 1996 som drama/teaterpedagog og er ansvarlig for Teatergarderoben. linda Rios deler Teatergarderoben inn i tre hovedaktiviteter. 1. Møtet med rommet/inngangen til aktiviteten som start. 2. Rollelek/dramatisk lek som selve aktiviteten. 3. Fortelling som avslutning. linda Rios rolle er å samle trådene til kollektiv dramatisk lek som til slutt blir oppsummert i en fortelling. Fra starten omtalte linda sin egen funksjon i Teatergarderoben som dramapedagog, og hun bruker drama som metode som begrep for aktivitetene. hun setter fokus på selve aktiviteten, som er den dramatiske leken. leken skal få en samlende karakter slik at den blir en kollektiv opplevelse der hver enkel deltaker, både barn og voksne, blir engasjert i det som skjer. linda Rios er inspirert av den artistiske lærer – et begrep som har en større plass i engelskspråklige land, og da spesielt England og Australia. dramapedagoger som John o’Toole, Philip Taylor og Cecily o’Neill forholder seg til begrepet «teacher as artist» i flere av sine utgivelser. Begrepet omfavner teatergarderoben og linda Rios sitt pedagogiske arbeid med teaterkunsten: hun utvikler spill og fiksjoner i samspill med barna. Fiksjonskontrakter blir skapt i starten og underveis. Som i mer performancelignende former utvikles fiksjon og mening i en her og nåsituasjon. Som en dramaturg syr hun sammen små fragmenterte episoder og bygger opp en kollektiv forståelse for den dramatiske leken. Hvorfor leker ikke kvinner? På bloggen til Jon Morten Melhus (forfatter og rådgiver) kan du blant annet lese at menn leker mer enn kvinner. Når jenter når en viss alder i ungdomstiden ønsker de å bli oppfattet som voksne og da opplever jentene at det er pinlig at guttene i klassen fremdeles leker. Gutter holder på en mer lekende tilnærming til livet lenger enn jentene, men i den videregående skole forsvinner for alvor den lekende tilnærmingen til læring hos både gutter og jenter. Se http://melhus.blogs.com/jmm/skrblikk_p_livet/ Litteratur: «Teatergarderoben som kunstmøte». En forskningsrapport av Tone Stangeland, 2008. Teatergareroben. Foto: Tove K. Breistein 53 BARN I KUNSTEN
54 BARN I KUNSTEN CASIoKIdS = ElEKTRoPoP tiL aLLe! tekst: siri Breistein De synger på norsk. Blander musikk og skyggeteater og spiller for barn. Casiokids er en sjelden vare i den norske elektropopbransjen. da Casiokids lanserte sitt første album «Fuck Midi!» (2006), holdt de lanseringsfest i Gyldenpris barnehage i Bergen. Bandet rigget seg til i allrommet – og med sin karakteristiske humor, lekenhet og energi fanget de både barn og voksne. det ble startskuddet for bandets mange barneprosjekter, men i grunnen liker de ikke å skille barne og voksenkonserter. Caskiokids spiller musikk for alle! «finn bikkjen» det ikke bare nordmenn som har oppdaget Casiokidsenes lekne elektropoprytmer. også utlandet har lagt sin elsk på bandet, og flere europeiske musikkmagasiner hyller bergensbandet til tross for rare norske tekster som «Finn bikkjen» og «Fot i hose». den utenlandske pressen er spesielt opptatt av navnet «Casiokids» og at bandet spiller for barn. – Navnet vårt henspeiler tilbake til vår barndom da vi spilte på disse casiokeyboardsene og så la vi «kids» til som en nostalgisk hyllest til barndommen, forteller Ketil Kinden Endresen og Kjetil Bjøreid Aabø. de to bandmedlemmene ser ikke på det som noe utfordring å formidle elektronisk musikk til barn. – Elektronikk er bare metoden. Vi bruker flere strenger og akustiske virkemidler hvor elektro blir en effekt som forvrenger lyden – noe du ikke kan gjøre akustisk. Vi sampler ting der og da og lyden kommer umiddelbart tilbake. Casiokids har et umiddelbart og dansbart uttrykk som appellerer til barn. det fikk bandet blant annet oppleve på lanseringsfesten i Gyldenpris barnehage. – Vi ble overrasket over responsen den gangen. det å spille i en barnehage er helt unikt. du er fri fra foreldre som roper til ungene: «Sitt deg ned!», «du må ikke løpe opp på scenen!» Ungene begynte å snakke til oss midt i musikken og flere krabbet opp på scenen. Det gode musikkmøte Elektropop, keyboards, afrobeat, indie og progressiv rock – blandet med pussige norske tekster, skyggeteater og masker. Casiokids ønsker å gjøre elektro nisk musikk mer visuell. I samarbeid med digitalteateret serveres barn en kombinasjon av konsert, lydverksted, masker og dukketeater. – det er viktig å tenke på det visuelle når vi fremfører for barn. Konsertene våre er en blanding av opptreden med elektronisk lyd og datainstallasjon og bærer preg av improvisasjoner og kostymer. Når vi spiller for barn er det som oftest i lokaler som er tilrettelagt – lokaler hvor vi kan gjøre noe visuelt. – Men hva er et godt musikkmøte for barn? – det er å engasjere barna og oppleve at de blir overrasket, forteller Kjetil og Ketil som legger vekt på improvisasjon i møtet med barn. det er selve prosessen som er i fokus – og se hva som går an underveis – og ikke det ferdige resultatet. – Men hva ønsker dere å oppnå i møtet med barn? – Vi ønsker å spille på at musikk og lek kan være det samme. Man trenger ikke gitar og trommesett for å skape musikk. Vi åpner opp for nye innganger til hva som kan være musikk. det er gøy å eksperimentere med ungene, få dem til å se hva som er mulig og gi dem nye ideer. Samtidig gir musikkmøtene med barna bandet nye elementer å jobbe videre med og fungerer som en kilde til å få nye ideer til egen musikk, som prosjektet «lyden av lek» (2007) på Festplassen. her ble mikrofoner festet på lekeapparatene og lyden av barn ble fanget opp der og da. Ungene kom forbi, begynte å leke og oppdaget ikke at deres lekelyder ble fanget opp. overraskelsen var stor da barna senere oppdaget det. redd for barn lekelyder, barnehagekonserter, luftballongkonserter (hovefestivalen) – flere i musikkmiljøet reagerer på bandets spesielle konsertsatsninger. – Mange er nok redde for å miste sin troverdighet som rockere. Bransjen har heller ingen erfaring med barn og det kan derfor virke skremmende å utføre barnekonserter. Barn er spontane og du må ta ting på sparket. de setter deg på prøve og du må være villig til å justere deg. Samtidig må du ikke være redd for å dumme deg ut, det er et viktig redskap i
Page 1 and 2:
BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67: «Bydetektivene slår til!» er et
Page 70 and 71: 1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73: skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75: lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77: • For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79: MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81: deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83: TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85: 2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87: • Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89: VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 92: • «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?