BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

øyeblikkets dramaturgi Med prosjektet «de Røde Skoene» har jeg ønsket å bidra både kunstnerisk og teoretisk til det unge forskningsfeltet. Gjennom egen kunstnerisk praksis som regissør har jeg sammen med skuespillere, dansere og musikere fordypet meg i improvisasjonskunsten, med fokus på øyeblikkets dramaturgi (hovik, 2007b). I møtet mellom voksne utøvere og små barn oppstår det en kontakt og et samspill som bygger på kroppslige, lydlige og musikalske former. Ved å leke og improvisere rundt konkrete hendelser eller objekter, som i vårt tilfelle er røde sko, oppstår en musisk kommunikasjon (hovik, 2011c) der voksne og barn finner et felles «språk», og dermed også et kunstnerisk felleskap. lek og nærvær blir i denne sammenhengen viktige estetiske dimensjoner. Utfordringene vi møter i dette feltet handler om å gi rom for både den mer formløse frie leken, og samtidig bevare kunstens regler, former og dramaturgier. Pedagogisk erfaring og en bevisst holdning til barnas behov for medvirkning har vært viktig i vårt prosjekt. det aller viktigste har likevel vært den inspirasjon «Pavvas vann» de små barna selv bringer til teatret i kraft av utilslørt nysgjerrighet, iver og spill våken interesse. Jeg vil ikke nøle med å si at småbarn er verdens beste publikum! «Pakken». Foto: Mette Bøe Lyngstad Barnas Kulturhus har vist babyteater siden 1998. Siv Ødemotland utviklet forestillingen «Pakken». En dag står det en pakke utenfor Moa sin trapp. Hvem er den fra og hva er inni? Forestillingen gir alle sanser et møte. «Pakken» har siden starten blitt godt mottatt av det aller yngste publikummet og spilt i en årrekke på Barnas Kulturhus. Siv Ødemotland har også utviklet babyteateret: «Tjener! En kopp kaffe, takk!» og «Isa og Bella og festen» sammen med Katrine Heggland. Andre babyteaterforestillinger på Barnas Kulturhus er bl.a «Stort vann, lite vann, om Pavvas vann» og «Sykkelhagen» med dansegruppen Thud! Moving Endangered Spaces og «Sommerfugl» med Vestlandske Teatersenter. Fra 2008 har Barnas Kulturhus prøvd ut et nytt konsept for de aller yngste med kunstverkstedene: «Hvitt maleri», «Prikk og punkt» og «Leken linje» med kunstner Kirsti Reckeweg. referanser: • Baracca, l. (2010). fra www.testoniragazzi.it • Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse. Phdavhandling. århus Universitet. • Böhnisch, S. (2011). På spor av en tredje poetikk i teater for de minste. Peripeti tidsskrift for dramaturgiske studier, 15 (Kunstpædagogik). • Glitterbird. (20032006). hentet 28.08.2010, fra http://www.dansdesign.com/gb • Goldfinger, E. (2009). Theatre for babies: a new kind of theatre? • Guss, F. G. (2000). Drama performance in children’s playculture: the possibilities and significance of form. dr. art degree.NTNU, Trondheim. • hernes, l., os, E., & Selmerolsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år. oslo: Cappelen akademisk. • hovik, l. (2007b). Øyeblikkets dramaturgi. Peripeti, 7(Teatralitet), s.7788. • hovik, l. (2011c). lek som musisk kommunikasjon. Peripeti, 15(Kunstpædagogik). • Klangfugl. (19982002). hentet 27.08.2010, fra www.klangfugl.dansdesign.com • Kunstløftet. (2008 pågående). Norsk Kulturråd hentet 28.08.2010, fra www.kunstloftet.no • SmallSize. (2010). Small Size: European Network for the diffusion of the performing arts for Early years. hentet 28.08.2010, fra www.smallsize.org 47 BARN I KUNSTEN
48 BARN I KUNSTEN dET KoMPetente SMåBARNET tekst: siri Breistein Den Kulturelle Bæremeisen har gitt plass til de helt yngste i kunstlivet og skapt et nytt kunstpublikum. Greta Evjen har ledet DKB siden starten. Hva er Den Kulturelle Bæremeisen (DKB)? den Kulturelle Bæremeisen er et tilbud til barnehager om samarbeid med kunstinstitusjoner, kunstnergrupper og frie kunstnere. Kunstnerne møter personalet i barnehagen og jobber med barnet i sentrum. dKB gir profesjonelle kunstnere en mulighet til å jobbe som kunstformidlere innenfor sitt fag i tillegg til jobben som utøvende kunstnere. Samtidig oppmuntrer og initierer dKB prosjekter og kultur tilbud rettet mot de helt yngste i byens kunstinstitusjoner og kunstnergrupper. Hva har banet vei for DKB? Et viktig forbilde for dKB har vært Reggio Emiliametoden, som bygger på en pedagogisk og filosofisk tankegang hvor barnet er kreativt, nysgjerrig og fra første stund i gang med å kommunisere med verden. dKB legger vekt på barnets enorme potensiale og evne til å uttrykke seg. dialog og samspill er grunnlaget for all læring. Barna skal sosialiseres samtidig med at de utvikler sin egen identitet. dKB skaper barn som er deltakende, medskapende og medansvarlige hvor den personlige opplevelsen står i fokus. Klangfuglprosjektet med sitt fokus på undring og refleksjon og vektleggingen av å få kunstnere til å gå direkte inn i skoler og barnehager, er en annen viktig inspirasjon. Man kan aldri erstatte det direkte møte med barnet og dKB har tatt steget videre med den todelte profilen – kunst skapes både direkte ute i institusjonene og direkte i kontakt med barnet. Fokuset er det skapende barnet. Hva er målsettingen til DKB? dKB ønsker at barnehagebarn skal bli en selvfølgelig målgruppe i byens kunstinstitusjoner, kunstnermiljøer, arrangementer og festivaler. de minste barna skal ha tilgang til kunst og kulturlivet på lik linje med andre borgere i byen. Institusjoner viste lite, eller ingen, vilje til å skape produksjoner for og med barnehagebarn, og i deres repertoar var tilbud til førskolealder mer eller mindre fraværende. Samtidig var det et tydelig behov for initiering av kunstproduksjon mot denne målgruppen, og kunstnerne trengte å bli utfordret på formidling til små barn. Hvilke grep har vært avgjørende for DKB? det er i kunstinstitusjonene at kunstverkene og kunstkompetansen finnes. Skal vi sikre barn profesjonelle og kvalitative kunstmøter, må prosjektleder være i et kontinuerlig samspill med kunstlivets aktører. det handler om å ta initiativ, videreutvikle repertoar, inngå i samtale og samarbeid om presentasjonsformer og formidling og nettverksbygging. dKB har innført modellen med en koordinator som jobber med prosjektutvikling, og som jobber med skolering både kunstfaglig og barnefaglig, Hva er utfordringene? Kunstinstitusjonene og kunstnerne ser ikke alltid ressursene og kompetansen hos små barn. Samtidig stoler ikke kunstnerne på sin egen kompetanse og flytter barnehagehverdagen inn i kunstmøtene. En utfordring er også å få utøverne til å se sammenhengen mellom kunst og lek, ha respekt for det sosiale, gi trygghet og skape perspektiv. Barn er ingen homogen masse. de oppfatter kunst forskjellig og evner å forstå kompleksitet. derfor er det viktig at
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67: «Bydetektivene slår til!» er et
Page 70 and 71: 1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73: skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75: lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77: • For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79: MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81: deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83: TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85: 2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87: • Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89: VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 92: • «Børnkulturhuse i Norden. Rum

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?