BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

30
BARN I KUNSTEN
eli Kristine økland
Hausken er ansatt som
undervisningsleder ved
Universitets museet
i Bergen. hun har
hovedfag i folkloristikk,
er utdannet lektor og
har særlig interesse for
læringsteori og metode.
hun er i startfasen på et
Phd­prosjekt om museer
som læringsinstitusjon.
Gro Grimsø er ansatt
ved Universitetsmuseet
i Bergen og
Barnas Kulturhus som
kulturformidler. hun er
utdannet kulturarbeider
og pedagog og har jobbet
som lærer i skolen,
instruktør for kor, korps
og revyshow samt drevet
med kulturformidling
til barn og unge i en årrekke.
hun arbeider blant
annet med fortelling som
læringsredskap.
NåR forsKninG oG KuLtur
GåR håNd I håNd
av eli Kristine økland Hausken og Gro Grimsø
Drama og rollelek skaper levende og kreativ forskningslæring.
Universitetsmuseet i Bergen er byens
eldste museum og ble grunnlagt i 1825.
Grunnleggelsen av det som da het Bergens
Museum blir ofte sett på som et ledd i
1800­tallets folkeopplysning, og fra første
stund ville initiativtaker Wilhelm F.K.
Christie og hans samtidige sette fokus
på forskning, innsamling, bevaring og
formidling. I 1946 ble Universitetet i
Bergen grunnlagt med utgangspunkt i de
forskjellige fagfeltene som var utviklet ved
museet.
Museet er i dag en av Universitetet
i Bergens viktigste formidlingsarenaer til
barn og unge. de gamle byggene rommer
mange spennende fortellinger og har vært
en del av Norgeshistorien i snart 200 år.
her kan besteforeldre fortelle barnebarn
at de var med sine besteforeldre.
Mer satsning på formidling
det sies ofte at museets magi er dets
gjenstander. Universitetsmuseenes
magi er deres forskning. det finnes seks
universi tetsmuseer i Norge i dag. I motsetning
til landets øvrige museer, som
ligger under Kulturdepartementet, ligger
universitetsmuseene under Kunnskapsdepartementet.
Vi er altså en kunnskapsinstitusjon
og ikke en kulturinstitusjon.
Men hvilken plass har kulturen og estetikken
hos oss?
det kan ikke legges skjul på at
formidling til barn og unge ikke har vært
et like stort satsningsområde, og at
Barnas Kulturhus har hatt en klar rolle i
denne satsingen ved Universitetsmuseet i
Bergen. dagens skoletjeneste er oppdratt
av Barnas Kulturhus. Før museet ansatte
en egen museumspedagog i 2006, utviklet
Barnas Kulturhus flere undervisningsopplegg
for museet og ga museet et grunnlag
for den skoletjenesten vi ser i dag.
Barn trer inn i ny rollefigur
Ved Barnas Kulturhus står barns møte
med det estetiske og kunstopplevelsen i
fokus. det gjør det ikke ved Universitetsmuseet
i Bergen. Vi skal drive med forskningsformidling
til unge. Men hva er det
vi vil at barn skal lære og hvordan skal de
lære det når de er på vårt museum?
Vi vil at barn skal være forskere når
de kommer til oss. de skal få forske på de
samme gjenstandene og forholde seg til
de samme kildene som de vitenskapelig
ansatte jobber med og forsker på. Barn
skal lære hvordan kunnskap skapes og
står i relasjon til hverandre.
opplegget «Evig liv» ble i sin tid
utviklet av Barnas Kulturhus: Elevene trer
inn i roller som forskere og utstillingen
blir deres forskningsarena. Gjennom ulike
stasjoner får barnas sanser en rekke
utfordringer. Elevene møter duftkrukker
med ingredienser til parfyme, de avdekker
en mumie og de gjør funn som skal registreres.
Gjennom slike øvelser og gjennom
tolkning av utsmykningen på en gravkiste,
møter elevene fortidens estetikk og forestillingsverden
i et forskningsperspektiv.
Drama i museumsrommet
Et annet eksempel fra museets undervisningstilbud
er «Bygdesamlingen» ved
de kulturhistoriske samlinger. dette er
en utfordrende utstilling å tilegne seg
for elever uten forkunnskap. Gjennom
dramapedagogiske metoder klarer vi
likevel å levendegjøre utstillingen, perioden
og dens gjenstander i dramaforløpet
«Mysteriet Marta». Formidler og elever
trer inn og ut av roller og sammen konstruerer
de bygdesamfunnet litladal i
1626. Gjennom forståelse for en annen tid,
spill, forhandlinger og møter med ulike
rollefigurer, skal elevene løse mysteriet
om hva som har skjedd med den savnede
17­åringe Marta.