BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

lyrikk, drama og dukketeater, og som skrev foraktelig om farens kjøpmannskap. han forelsker seg i en skuespillerinne ved ett av byens teatre, men får en kveld mistanke om at hun er utro. Uten å undersøke saken, bryter han all forbindelse med både henne og kunsten, og vier all sin energi til forretningslivet. På en reise treffer han på en fattig teatertrupp – og han går først inn som sponsor og siden også som administrativ leder. han prøver seg etterhvert også på scenen og får hovedrollen som Shakespears hamlet. han blir hyllet av både kritikere og publikum, men i senere roller går det dårlig for ham, og Wilhelm forstår at han må finne seg selv andre steder enn på scenen. likevel er det teatergruppen som fører ham videre. For i den er det særlig ett menneske som skal sette ham på sporet av seg selv – en vakker gutt som heter Felix. det viser seg at Felix’ mor er den skuespillerinnen som Wilhelm hadde et forhold til, men forlot i vrede. hun var ikke utro mot ham, men tvertimot gjort gravid av ham. Felix er hans egen sønn – moren døde fortvilet og ensom i barsel. Wilhelm har fått en ny livsoppgave – å oppdra sin egen sønn. Alle disse forunderlig tilfeldige møtene og oppdagelsene, som virker lett usannsynlige, når vi leser romanen, viser seg å være styrt av et Hemmelig Aristokratisk Selskap som tidlig la merke til Wilhelm og ønsket å prøve ham for eventuelt å oppta ham i sitt selskap. det er de som har ordnet det slik at han litt etter litt innså hva han ikke er, men også hva han faktisk er blitt – en far. Wilhelm Meisters vandreår det er i neste bind, Wilhelm Meisters vandreår, vi i full skala får et innblikk i Goethes tanker om dannelse og oppdragelse. denne siste romanen blir ofte regnet som én av de første virkelig moderne romaner, fordi den ikke har en gjennomgående fortelling, men er satt sammen av brev, essays, aforismer og korte fortellende episoder. Grunnen til dette er blant annet at Wilhelm er pålagt av Selskapet å reise rundt i Europa, men aldri oppholde seg mer enn tre dager på samme sted. likevel har romanen et senter, den Pedagogiske Provins. For Wilhelm reiser ikke alene – han har sønnen med seg, på jakt etter et godt undervisningstilbud til ham. det er slik han blir ført inn i den Pedagogiske Provins, som også administreres av Selskapet. Tilsynelatende tilfeldig støter han på en gammel vis mann som forteller ham om provinsen. han informerer Wilhelm om hvordan man oppdrar barn i den Pedagogiske Provinsen. Elevene blir først testet slik at lærerne får en oversikt over hvilke muligheter hver enkelt elev har – på dette punktet spiller elevenes ønsker og lyster en viktig rolle. Felix er for eksempel usedvanlig flink til å ride – derfor blir han plassert blant dem som driver med husdyrhold. der får han dyrke sin store lidenskap, men han må også lære å behandle både hester og andre husdyr, få innsikt i hvordan man dyrker jorden der de skal beite osv. de tar riktignok utgangspunkt i lyst og tilbøyelighet, men viser elevene at det ikke er nok. For å bli gode og egnede ryttere, må de også besitte praktiske og teoretiske kunnskaper. Men selv dette er ikke tilstrekkelig, for ånden må også utvikles. Alle elevene må gjennom holdning og gester oppøves i respekt for det som er over dem: Gud, stjernehimmelen og øvrigheten. og det som er under dem: jorden de går på, plantene de dyrker og dyrene de pleier. og det som er på samme nivå som dem, nemlig andre mennesker, og det uansett hvilke kultur og religion de måtte tilhøre. Sang og musikk er obligatorisk for alle og alle skal lære seg et fremmedspråk. det skal de selv velge, men skolen sørger for at de lærer både å snakke og skrive det flytende, og med språket hele den kontekst som alene kan gjøre det forståelig som geografi, politikk, økonomi, sedvaner og ikke minst kultur: litteratur, kunst, teater, musikk og dans. I den Pedagogiske Provins forenes slik den klassiskhumanistiske dannelse med den rousseauske vekt på egne lyster og tilbøyeligheter. Eller om vi heller vil – den lærerstyrte undervisning med den elevbaserte. og elevene trives, ihvertfall gjør Felix det, selv om han ikke setter like mye pris på alt han blir satt til å gjøre. Men han innser at det er nødvendig, og han blir en liten mester i å synge, snakke og skrive italiensk, som er det fremmedspråk han har valgt (og som kommer til nytte siden). Wilhelms selverkjennelse Vi ser altså at man i den Pedagogiske Provins balanserer følelser mot fornuft, glede mot slit, hobby mot hardt arbeid. Wilhelm blir imponert over dette, fordi han ser hvor harmonisk Felix utvikler seg og modner. Selv har Wilhelm etter teatertiden tilegnet seg omfattende teoretiske kunnskaper, men forsømt de praktiske. Reisene hans har ført til at han på nært hold har kunnet observere alle krigens redsler uten at han har kunnet gjøre noe fra eller til. For han mangler de praktiske erfaringer som skal til for å være til nytte. det er derfor han bestemmer seg for å utdanne seg til sårlege, på den tid et håndverksbasert medisinsk yrke. En forutsetning for dette er imidlertid at han har gode anatomikunnskaper, og det gjør disseksjon nødvendig. Men det er mangel på lik, og selv har han mye imot å skjende fullkomne skapninger som en nylig avdød kropp også er. derfor bruker han sin kreativitet og oppfinner nye metoder. han allierer seg med en finsnekker og får ham til å lage et slags byggesett som gjør det mulig for legestudentene å sette sammen og ta fra hverandre igjen et menneskelig skjelett. det er hva vi idag vil kalle en virtuell måte å lære menneskekroppen å kjenne på. Slik avbalanserer Wilhelm i sitt eget liv teori mot praksis, på samme måte som man gjør det i den Pedagogiske Provins. 27 BARN I KUNSTEN
28 BARN I KUNSTEN hans aristokratiske venner gjør ham også oppmerksom på at en slik avbalansering ikke bare gjelder det enkelte menneske, men også staten. det borgerlige demokratiet, bygget på frihet, likhet og brorskap, er en viktig oppfi nnelse, og et fundament for enhver god statsdannelse. Men demokratiet mangler ett element som aristokratiet har dyrket frem, nemlig den åndskultur som litteratur, billedkunst, teater, opera, musikk og dans representerer. disse kunstene krever mye av både utøverne og tilhørerne, og slik sett er de typiske eksempler på hva det klassiskhumanistiske kulturbegrepet står for. For ingen er født som kjennere av litteratur, billedkunst, teater, opera, musikk og dans – man må kultivere både evner og smak for å kunne ha glede av dem. og det krever tid og tålmodighet, men også mulighet og kapital. det er derfor det var aristokratiet som dyrket dette frem, fordi de hadde ressurser til det. Men i et demokrati vil disse kulturaktivitetene lett bli avfeiet som en rest fra en utdøende adelstand som folk fl est ikke har lyst til å betale for. og uten bevilgninger vil åndskulturen dø bort. Gunnar danbolt undersøkte, sammen med åse Enerstvedt, en del av programmene på Barnas Kulturhus tidlig på 90tallet. Undersøkelsen hadde fokus på møtet mellom barns egen kultur og voksenkulturen. Rapporten «Når barns kultur møter voksenkulturen» er utgitt i Norsk Kulturråds skriftserie. Litteraturliste: Goethe berører her et fenomen som vi idag er smertelig klar over. det koster å ha opera, teatre, symfonikonserter, biblioteker, kulturskoler, men det er avgjørende at de fi nnes. For ett av de formål kunst i bred forstand skal ha er å danne motbilder til de samfunn der de fi nnes, for på den ene siden å vise hvordan verden er og på den andre hvordan den kunne ha vært, hvis ... For kunstens oppgave er ikke å stryke samfunnet med hårene, men mot. Gi motstand og slik avbalansere kreftene. derfor kan vi ikke, slik det idag skjer i stor grad både i skoler og på universiteter, la Rousseaus ville vekster få vokse fritt, men vi må også, slik Cicero viste, dyrke frem og kultivere de intellektuelle og moralske evnene. det vil kreve både innsats og tålmodighet, slit og hardt arbeid, men Goethe har rett i at begge deler, både Rousseau og Cicero er nødvendige. Enhver ensidighet har sin pris, og den blir vi først oppmerksom på når det er for sent. • Bjerke, André: Reiser gjennom århundrene, (Aschehoug), oslo 1967 • Cicero, Marcus Tullius: Selected Works, (The Penguin Classics), harmondsworth, Middlesex 1960 • Foros, Per Bjørn & Arne Johan vetlesen: Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse, oslo 2012 • Idem: Retorikk og fi losofi , (Samlaget), oslo 1995 • Goethe, Johann Wolfgang von: Den unge Werthers lidelser, (Gyldendal), 3. oplag, København 1995 (overs. av utgaven fra 1786) • Idem: Unge Werthers lidelser, (Gyldendal), oslo 2010 (overs. av første utgave fra 1774) • Idem: Wilhelm Meisters Lehrjahre 12, dtv Gesamt ausgabe 1516, Munchen 1962 • Idem: Wilhelm Meisters Wanderjahre 12, dtv Gesamt ausgabe 1718, München 1962 • Idem: Wilhelm Meisters læreår, (Aschehoug), oslo 1994 • Idem: Wilhelm Meisters vandreår, (Aschehoug) oslo 2003 • Idem: «Metamorphose der Tiere», Schriften zur Anatomie, Zoologie, Physiognomik, dtv Gesamt ausgabe 37, München 1962, s. 12122. • Rousseau, JeanJacques: Émile – eller om oppdragelsen, (Vidarforlaget) oslo 2010. • Stroh, Wilfried: Cicero. Redner, Staatsmann, Philosoph, (C. h. Beck), München 2008. • Tantillo, Astrida orle: Goethe’s Modernisms, New york 2010 Kunsten å se verden opp ned. Under BaKu 2011 fi kk foreldre og barn nye sanselige opplevelser. Rommet er produsert av Kristi van Hoegee. Foto: Tove K. Breistein
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 16 and 17: Barnefamiliene er en viktig publiku
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67: «Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69: 67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71: 1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73: skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75: lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77: • For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79:
MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81:
deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83:
TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85:
2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87:
• Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89:
VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?