You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20<br />
<strong>BARN</strong> I <strong>KUNSTEN</strong><br />
Monika Riihelä, forsker ved institusjonen STAKES i<br />
helsinki, har arbeidet med voksnes spørsmål til og<br />
dialog med barn. I «how do we deal with Childrens<br />
Questions?» (1996) fremkommer flere hindringer i<br />
barnvoksenrelasjoner. Undersøkelsen omhandlet<br />
ulike institusjoner i Finland: helsestasjonen, barnehagen,<br />
skolen og biblioteket og deres samsnakk<br />
med barna innenfor tjenestene. Voksne spør for å<br />
vurdere barnets kunnskap og oppførsel, ikke for å få<br />
vite hva barnet mener eller hvordan det har det. de<br />
voksne tar initiativet i de fleste tilfeller og spørsmålenes<br />
form og innhold bestemmer samtalen. Voksne<br />
fullfører barns utsagn. Barnas spørsmål er ofte korte<br />
og på talespråk, mens voksnes spørsmål kan være<br />
kompliserte og ofte i mer «skriftlig» form. Barn vrir<br />
seg på stolen og prøver å finne ut hva den voksne<br />
vil ha. Jo flere spørsmål den voksne stiller, jo færre<br />
blir barnas spørsmål og deres mulighet til initiativ<br />
krymper. I alle dialoger mellom barn og voksne føres<br />
70–90 % på initiativ av den voksne. ofte innebærer<br />
dette at antall replikker pr. barn i en gruppe ikke er<br />
større enn 1 %. I tillegg er barnas replikker kortere<br />
enn de voksnes! (det var faktisk bibliotekarene som<br />
kom heldigst ut i undersøkelsen – de var genuint<br />
opptatt av å finne ut hva barnet var på jakt etter.)<br />
Fortellermetoden ble utviklet for å finne en<br />
bedre måte å kommunisere med barn på. den<br />
voksnes sekretærrolle i metoden, begrenser den<br />
voksnes initiativ og overtakelse. Monica Riihelä<br />
hevder at Fortellerreisen har gitt barnekulturforskningen<br />
en ny innsikt i barns verden. den har gitt<br />
flere muligheter for å forandre den diagnostiserende<br />
arbeidsmåten innen opplærings og rådgivingstjenesten,<br />
samt nye muligheter innen rettsvesen og<br />
i utvikling av barnevennlige fysiske miljøer. det er<br />
viktig å finne forskningsmetoder som gir barn en<br />
selvstendig og aktiv posisjon.<br />
Kanskje skal fortellermetoden være avslutningen<br />
på denne samtalen? Med ønske om vi kan lære<br />
oss å bruke den i de neste 20 år …<br />
Litteratur og web-liste:<br />
• Enerstvedt, åse: «Kongen over gata», 1976<br />
• hernes, leif, os, Ellen og Selmerolsen, Ivar: «Med kjærlighet til publikum», Cappelen damm Akademisk, 2010<br />
• Bjørnebo, Jens: «Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole», 1976<br />
• dahle, Gro: «BU1201»<br />
• Juhani Pallasmaa, Juhani: «The Eyes of the Skin», 2005.<br />
• danbolt, Gunnar og Enerstvedt, åse: «Når voksenkulturen og barns kultur møtes», 1995.<br />
• Riihelä, Monika: «how do we deal with Childrens Questions?», 2003<br />
• «Broen og den blå hesten», publisert under regjeringen Brundtland, utgiver: Kulturdepartementet, 1996<br />
• www.stakes.fi/childknowledge<br />
Kunstlab: «Zoom – møt Miro». Produsert av Kunstpilotene. Foto: André Marandon