Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
18<br />
<strong>BARN</strong> I <strong>KUNSTEN</strong><br />
nordisk samarbeid med helsinki og århus om utvikling<br />
og kompetansedeling for slike arbeidsmåter.<br />
i 2008 inviterte Barnas Kulturhus inn et forskerblikk<br />
for å evaluere kunstmøter på huset – hva kan<br />
forskning tilby kulturfeltet?<br />
Vi har ikke vært flinke til dokumentasjon og forskning,<br />
teoriutvikling og refleksjon, noe som skyldes<br />
lite ressurser og små stillinger. Vi deler vel slik<br />
skjebne med kulturlivet generelt … Men jeg ser hva<br />
feltet barn og kunst kunne ha fått ut av en forskningsressurs<br />
som fulgte produksjon og formidling i<br />
perioder! Vår kunnskap om barn og kunst og hva god<br />
kunst er for barn, ville kunne fått et løft gjennom et<br />
samarbeid mellom akademia og praksisfeltet. Jeg<br />
syns det er mye tendens til «gjenbruk» for eksempel<br />
av Piaget. Ny kunnskap om barns kompetanse<br />
og kunstmøter vil vi først få når forskerne går ut og<br />
deltar direkte i praksisfeltet.<br />
<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> har nå inngått avtale med<br />
hiB om samarbeid om forskning på barn og kunst/<br />
kultur. Men det mangler finansiering av slik forskning.<br />
FoUmidler er ikke tilstrekkelig. dKB har<br />
gjort et stort arbeid på området barn og kunst og<br />
har samarbeidet med hiB og førskoleutdanningen.<br />
Ut over årlige konferanser om barn og kunst, har<br />
førskolestudenter hatt praksisplass i dKBs pilotbarnehager<br />
og prosjektleder har deltatt i undervisningen<br />
med sine erfaringer og utfordringer. At dette<br />
har hatt betydning for rekrutteringen til arbeid i<br />
dKBbarnehager er åpenbart! det var dKB som først<br />
utfordret hiB til forskningsinnsats på kunstprosjekter<br />
i pilotbarnehagene. Barnas Kulturhus har også brukt<br />
høgskolens ansatte til observasjon og rapportering<br />
på kunstprogrammer. Noe som gir ideer og erfaringer<br />
begge veier – til praksisfeltet og til utdanningssystemet.<br />
er kunstformidling på mange måter en evig kamp<br />
mellom pedagogikken og kunsten?<br />
Barnekulturbegrepet er mangfoldig. Kunst og kultur<br />
for barn omtales ofte med begrepet barnekultur.<br />
Begrepet innebærer kultur for barn, kultur med barn<br />
og kultur av barn/barns egen kultur.Når vi tenker<br />
formidling til barn, er ikke dette noen ensidig praksis<br />
fra voksne til barn. Et kulturmøte innebærer ofte<br />
både et dannelsesmoment og et element av utveksling<br />
med barns kultur og kompetanse. Vi snakker om<br />
at det trengs både kunstfaglig kompetanse og barnefaglig<br />
kompetanse på feltet. Kanskje det er derfor<br />
den rene akademiske pedagogiske forskning og den<br />
rene kunstfaglige forskningen kan oppleves som<br />
mindre relevant på formidlingsfeltet til barn? det er<br />
nettopp ulik tverrfaglig kompetanse som kreves.<br />
I den første evalueringen av dKS ble ordningen<br />
og tilbudene vurdert ut fra en motsetning mellom<br />
pedagogikk og kunst/pedagoger og kunstnere.<br />
Linda Rios fra Barnas Kulturhus tar barna med under hus og gater.<br />
Her dukker det opp hemmelige gater og ruiner.<br />
Foto: Tove K. Breistein<br />
denne motsetningen er langt ifra det praksisfeltet<br />
forsøker å utvikle. Vi opplever at vi beveger oss inn i<br />
et landskap med både kunstfaglige utfordringer og<br />
barnefaglige utfordringer. I utvikling av kunstmøter<br />
må vi se på kunstnerens mulighet for å arbeide som<br />
kunstner, verkets rolle og betydning og barns mulighet<br />
for å delta og tilegne seg. Vi prøver å skape dette<br />
nye rommet der både et barneperspektiv, et pedagog<br />
isk perspektiv og et kunstperspektiv møtes.<br />
Istedenfor å snakke om enten/eller, vil vi gjerne<br />
snakke om både/og. Vi prøver å utvikle «et tredje<br />
rom» – der reelle kunstmøter kan skje. I kunstfaglig<br />
forskning og evaluering er barnefaglig forståelse av<br />
særlig mindre barn et fravær. I forskning på kunstformidling<br />
til små barn, synes det som en ikke kan<br />
«lese»/se barn på lavere aldersgrupper. En baserer