BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

Barnefamiliene er en viktig publikumsmålgruppe – hvordan ivaretas denne gruppen? Vi oppdaget familien som en målgruppe for kulturpolitikken, men få kulturelle virksomheter ga slike tilbud der hele familien kunne delta: både toåringen, niåringen, mor, far og bestemor. lørdagsprogrammet presenterer de programmene som barn i barnehagen og i skolen møtte i løpet av uken, samt særskilte forestillinger og verksteder. Vi ser en ny form for rekruttering til kulturlivet: barn som har deltatt på aktiviteter sammen med skolen eller barnehagen i løpet av uken, kommer tilbake lørdag sammen med foreldre og søsken. Barna ønsker å dele sine opplevelser med familien og gjenta opplevelsen. det viser seg altså at programmer via skoler og barnehager kan gi nytt publikum! dette er noe som alle kulturinstitusjoner nå erfarer, som følge av dKS og dKB. Vi legger vekt på at lørdagene skal være et lavterskeltilbud av høy kvalitet. Slik at alle foreldre skal trives. I starten prøvde vi ut mer krevende verksteder og kurs for barn og foreldre sammen, men oppdaget at vi bare rekrutterte de som allerede følte seg hjemme i slike aktiviteter. Nå kan foreldrene selv velge aktivitets og deltakelsesnivå. det må være hyggelig å være foreldre på Barnas Kulturhus, ellers vil ikke foreldrene komme tilbake med barna. Barnas avhengighet av foreldrene kan være en utfordring i kulturpolitikken for barn. Teatersjefen for svenske «Unga Klara», Suzanne osten, har i alle år vært trofast på parti med barn og produsert teater med betydelig barneperspektiv. hun satte blant opp familieforestillingen «Medusas barn» – om barns erfaringer ved foreldrenes skilsmisser. Men dette ønsket ikke voksne å bli konfrontert med – og billettsalget var svært lavt! rollen som kompetanse- og ressurssenter for byens kulturinstitusjoner samt for skolene og barnehagene, hvordan fungerer det? Gjennom årene har vi hatt fokus på kompetanse og ideutvikling på området barn og kultur. Vi går inn i en idéutvikling og samarbeid om nye programmer i institusjoner, markeringer og festivaler. Ved utvikling av nye programmer blir det arrangert kurs for deltakerne og andre kulturarbeidere. I tilknytning til «Tidsreisen» i Rosenkrantztårnet ble det for eksempel arrangert et kurs i metoder for teater i museum, med Rosemary linnell som arbeidet mye med TiM i london (bla. Tower of london.) og vi har funnet noen grep der vi kan «løfte i flokk», som for eksempel Barnas Kulturhelg og Ruinfestivalen. Samarbeid om informasjon og samarbeid i et formidlernettverk med deltakelse av alle byens formidlere, er også deling av kompetanse og ressurser. også på kompetanse og kursing har Barnas Kulturhus fungert som en ressurs. det gjelder gjennom føring av større konferanser om formidling og kulturpolitikk for barn, der alle kunstneriske virksomheter deltar. Allerede i 1994 inngikk vi et konferanse samarbeid med UIB om kunstformidling. det gjelder også kurs og opplæring for skoler og barnehager knyttet til kunstprogrammer som presenteres. For personell i barnehage og skoler har vi Fra forestillingen «Ole iDolet Bull» med Bergen Byspill. Foto: Helge Brekke 15 BARN I KUNSTEN
16 BARN I KUNSTEN generelt prøvd å være «transparente»: gjøre det lett for de voksne å ta opp og kopiere metoder og ideer til sitt eget arbeid i barnehage og skole. Sammen med kurs for voksne kombinerte vi kurs og kunstnerverksteder med barn. det viste seg at det er mest hensiktsmessig å tilføre kunstnere i samspill med barn og voksne. I dKB ble dette finansielt mulig og ble gjennomført syste matisk. Kunstnere arbeidet ute i barnehagene i lengre prosjekter. Gjennom årene har vi snakket om barn og kunst i ulike sammenhenger: for samarbeidsgruppene Eurocities og Baltic Cities, i kulturkonferanser i Umeå, Sundsvall, århus, København og Gdansk. Byprogrammene våre ble bl.a. i 2007 presentert i nettverk av websider knyttet til la Pedrera i Barcelona som del av konferansen «Art, heritage and Education». århus har latt seg inspirere til sitt eget bydetektivprogram og sitt eget barnekulturhus, som vi har latt oss inspirere til Teatergarderoben i århus. er det noen erfaringer fra konkrete prosjekter som du vil dele, gjerne noe som har overrasket deg? det har vært et poeng for oss å gå inn på områder der det ikke var tilbud eller aktivitet fra før. Vi har derfor gjort mindre på musikkområdet, da dette har vært rimelig godt dekket. også innenfor barnelitteraturen har det eksistert et samarbeid mellom biblio tek og barneinstitusjonene og området dekkes rime lig bra i skole og barnehage. og slik kom byen som tema opp. Byen som by, byutvikling og dens arkitektur ble imidlertid ikke formidlet til barn og unge. Nå ble ideen om byen som læringsarena for barn etablert! her ventet spennende oppgaver: byen er en del av vår identitet. dens historie inneholder spennende fortellinger vi kan se og lytte til når vi går gatelangs. «Kirker og klostre i Bergen i Middelalderen» og «St. Jørgen hospital» ble våre første store innsatsområder under paraplyen «Bergen som historieforteller». Vi tenkte at om vi utviklet et godt og spennende lokalt undervisningsmateriell til bruk for skolen, ville skolene ta dette i bruk. det ble produsert påkostede permer med tekst, kopieringsgrunnlag og fargetransparenter til bruk for læreren. Men etter en tid var de flotte permene glemt: ingen på skolene visste hvor de stod og knapt at de eksisterte! Vi erfarte også tidlig at det var nødvendig at vi hadde kvalifisert formidler til stede. Skolene oppsøker sjelden stedene alene. Når vi tilbyr formidler, velger skolene å bruke programmene. da vi hadde erkjent dette, tok vi utgangspunkt i kirkeprogrammets musikalske innslag og brukte grep fra teateret: I permen lå en kassett hvor arkeolog Alf Tore hommedal sang inn en St. Sunnivasalme. Teksten var presentert både på latin og norsk. Inklusivt notematerialet, «middelalderens noter», med en veiledning fra kulturskolens rektor om hvordan notene kunne leses. Elevene lærte seg salmen som forberedelse til besøket i kirken. Vi sydde opp «munkekutter» med rep rundt livet. Vi tok imot klassen i Schøtstuene i et samarbeid med det hanseatiske Museum. Klassen gikk så i prosesjon til
Page 1 and 2: BARN I KUNSTEN BARNAS KULTURHUS 20
Page 3 and 4: BARN I KUNSTEN - BARNAS KUlTURhUS 2
Page 6 and 7: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 8 and 9: Mye har skjedd siden den dagen i ma
Page 10 and 11: lige med for eksempel fortellingen
Page 12 and 13: 4) Under strategien med fokus og in
Page 14 and 15: Bokverksted på Krohnengen skole. F
Page 18 and 19: Fra sanseutstillingen «En, too og
Page 20 and 21: seg ofte på at barn må beherske s
Page 22 and 23: Performancekunstner Kurt Johannesse
Page 24 and 25: «Bygg din drømmeby». Barn ble in
Page 26 and 27: øve vold mot det særegne og origi
Page 28 and 29: lyrikk, drama og dukketeater, og so
Page 30 and 31: 29 BARN I KUNSTEN
Page 32 and 33: «Mens barna sitter i en halvsirkel
Page 34 and 35: Kunsthistorien er historien om hvor
Page 36 and 37: Erfaringsmessig trenger ikke barn e
Page 38 and 39: i «Bending water» - barn fra Sand
Page 40 and 41: fri sceneKunst i BerGen, NoMAdE Ell
Page 42 and 43: Annicke Gill i selskap med den aldr
Page 44 and 45: Konst som redskap för att tänka f
Page 46 and 47: BaByteater I VINdEN av Lise Hovik B
Page 48 and 49: øyeblikkets dramaturgi Med prosjek
Page 50 and 51: Motsatt side: Fjeshus. Sandsli barn
Page 52 and 53: RollELeK I FARE tekst: siri Breiste
Page 54 and 55: elin thoresen er førskolelærer og
Page 56 and 57: møte med barn som jo ikke er selvh
Page 58 and 59: fristeD FoR FRITEATERET tekst: siri
Page 60 and 61: forteLLinGens EGET lIV tekst: siri
Page 62 and 63: Kari thorkildsen er høgskolelektor
Page 64 and 65: På toKt MEd BydETEKTIVENE tekst: s
Page 66 and 67:
«Bydetektivene slår til!» er et
Page 68 and 69:
67 BARN I KUNSTEN
Page 70 and 71:
1993 VårProGraM: TEATER/FORTELLING
Page 72 and 73:
skoleprogram: • «Bergen som hist
Page 74 and 75:
lingskompetanse på samtidskunst i
Page 76 and 77:
• For barnehagen: innføring i de
Page 78 and 79:
MUSIKK/DANS: «Sykkelhagen» - musi
Page 80 and 81:
deltatt i to nordiske samarbeidspro
Page 82 and 83:
TEATER: «Farvel hr. Muffin» med T
Page 84 and 85:
2) Fortellerverksted og fortellerte
Page 86 and 87:
• Teater: «Månefabler» med duk
Page 88 and 89:
VERKSTED: Vinterstemning med Kristi
Page 90 and 91:
89 BARN I KUNSTEN
Page 92:
• «Børnkulturhuse i Norden. Rum
show all

BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?