BARN I KUNSTEN - Bergen kommune

lige med for eksempel fortellingen om Abraham og
Isak. livet skal være stort og farlig. det er det minste
de kan forlange, skriver Bjørnebo. det er et langt
stykke fra vår hang til enkle og koselige fortellinger
for barn … Gabrielle Faith Guss (høgskolen i oslo)
har forsket på forholdet mellom barns dramatiske
lek og teaterkunsten – og finner mange likheter. hun
kaller barns dramatiske lek for teaterets oldemor.
så det er kanskje ikke så rart at vi har problemer
med å skille lek og kunst?
Forfatteren Gro dahle skriver om barn og poesi i
«BU 1201», den nye skriftserien om barn og
ungdom s litteratur. Jeg siterer herfra, fordi Gro dahle
så fint beskriver barn og sin egen diktekunst – og så
slår vi et slag for den nye skriftserien samtidig!
«diktet ligner barnets tanke. diktets språk ligner
ofte på hvordan barn bruker ordene. Ifølge utviklings ­
psykologen Piaget, kan nettopp barne språket i den
preoperasjonelle fasen ligne dikt. I denne fasen
er barnet mellom ca. to og sju år. dette er en førbegrepslig
fase, en utviklingsperiode der barnet begynner
å bruke språket til å tenke med, til å oppdage
verden med. dette er en oppdagelsesfase, en fase for
utforskning og læring. ordene peker på verden, og
gjennom ordene kan verden formuleres. Men ennå
er ikke språket spikret, ennå ikke etablert i stabile
forbindelser. Setningene som kommer, kan for
voksne høres rare ut, og det barnet sier, kan fortone
seg både morsomt og underlig. den preoperasjonelle
fasen kan beskrive barns opplevelser og reaksjoner.
Ved å tenke på språket gjennom dette utviklingstrinnets
kvaliteter, kan det være lettere å forstå
måten barn anvender ordene på. Slik kan barns
språklige resonnementer minne om poetisk språk,
og ende opp som forunderlige betraktninger et dikt
verdig. Mye av det som preger det preoperasjonelle
utviklingsstadiet, kan minne om diktets virkemidler
og undersøkende språk. Barn snakker som dikt, og
dikt snakker som barn. I denne preoperasjonelle
fasen er språket et verktøy for å forstå. og leken
med ord og forklaringer er en språklig forskningsstasjon
for verden og symbolene. det er ikke så stor
forskjell fra det å stille rare spørsmål slik barn spør,
til å dikte. Jeg ser på det å skrive dikt som nettopp en
kombinasjon mellom forskning og lek, som minner
om barns oppdagelsesferd. dikt er en sjanger velegna
for oppfinnsomheten og den språklige lekenheten,
en sjanger for påfunn og fantasi og eksperimenter.
Sånn sett tror jeg at diktet handler om å oppdage
verden, slik barn oppdager verden, prøver seg fram,
leker seg fram, forsøker å forstå og sette sammen og
prøve ut på nytt og på nytt.»
Hvordan kan vi tenke om læring i forhold til
barnets kunstmøte?
«Vi kan ikke lære noen noe ­ læring foregår i den
enkelte. det eneste vi kan gjøre, er å invitere inn i
et rom, hvor læring er mulig», sa en gang tidligere
direktør ved Edvard Grieg museum Erling dahl jr.
9
BARN I KUNSTEN