Kartleggingsundersøkelse - universell utforming av skolebygg - Bufetat

Kartleggingsundersøkelse – universell utforming av skolebygg 

VEDLEGG 3 SKOLENE 

Apeltun skole 

Fakta 

Beliggenhet: Bergen kommune, Hordaland 

Skoletype: Barneskole 

Antall elever: Ca 300 

Antall ansatte: Ca 40 

Størrelse: 2140 m 2 

Byggeår: 2003 

Arkitekt: Sundt arkitekter 

Pris/hederlig omtale: Dronning Sonjas Skolepris 2007 

Om skolen 

Basene har forskjellige fargekoder, dette gir god 

orienterbarhet. 

Apeltun Skole ligger like ved Nesttun i 

Bergen Kommune. Skolen består av tre 

bygninger. SFO, 1., 2., 3. og 4. klasse er 

lokalisert i SFO bygget. 5. 6. og 7. klasse er 

samlet i administrasjonsbygget. Alle 

byggene er over ett plan. Bygningene er 

forbundet med overbygg hvor det er 

automatikk på begge dørene. 

Gymnastikkbygningen ligger for seg selv. 

SFO bygget er delt inn i forskjellige baser 

som har selvstendige innganger og 

garderober. Basene har forskjellige 

fargekoder. Fargekodene er brukt også utvendig slik at det er lett for barna å finne riktig 

inngang. 

Sweco Norge AS 1


Pris/hederlig omtale 

Apeltun skole fikk Dronning Sonjas skolepris i 2007. «Gjennom alt fra utformingen av 

skolebygg og utearealer til leseveiledning for både elever og foresatte, viser skolen at 

den er tilrettelagt for absolutt alle» (Skolenettet, 2007). 

«Apeltun skole er arkitektonisk utformet slik at det gis muligheter for tilpasset 

opplæring på alle plan og likeverdige læringsmuligheter for alle. Skolen er bygget og 

utformet for å ta i mot barn med spesielle behov og rettigheter. Utemiljøet er derfor 

også lagt til rette for absolutt alle.» (Juryens begrunnelse) 

Intervju 

Johannes Daltveit, som er driftsleder ved skolen, ble intervjuet. 

Driftsleder vet ikke om universell utforming har vært høyt prioritert i forbindelse med 

planlegging og bygging av skolen. Men det har vært tilrettelegginger for 

funksjonshemmede i løpet av de siste 3 årene. Noen dører har da fått montert 

automatikk. I dag er det ingen hørselshemmede ved skolen, og det er ikke tilrettelagt 

med teleslynge i bygget. Det har vært funksjonshemmede elever ved skolen de siste 

tre årene. Dette har vært personer med bevegelseshemminger. Skolen opplever ingen 

utfordringer knyttet til skolens utforming, annet enn at dør til gymsal er meget tung å 

åpne. 

Innredningen er utformet med tanke på brukerens alder og høyde. Ventilasjon i bygget 

er tilfredsstillende. Det finnes ingen restriksjoner mot å ta inn dyr i bygget. Driftsleder 

har ikke registrert klager på akustikk i bygget. Skjerming mot blending er 

tilfredsstillende. Brannalarm er ikke utstyrt med optisk varsling for hørselshemmede. 

Universell utforming ved skolen 

Hovedstruktur 

Alle byggene ved skolen er over ett plan, noe som gir god fremkommelighet. 

Fra parkeringsplassen er det ikke skiltet, og det er vanskelig og uoversiktlig å ta seg 

frem til innganger som har automatikk. Utendørs forbindelse til hovedbygningene er 

lang, 150 meter, og maksimal stigning er på 12 %. 

Gymnastikkbygningen er plassert like ved parkeringsplassen, et stykke fra 

hovedbygningene. Det er lett å finne inngangen fra parkeringsplassen, da den er 

markert med trepanel mot grå bygning og oransje kontraster. Det er skrevet 

Apeltunhallen med store bokstaver på bygningen. 

Horisontal sirkulasjon 

Dører 

Sweco Norge AS 2


Typisk dør, god kontrast med rød dør mot hvit vegg 

34 av 35 undersøkte dører har en 

passasjebredde som er 86 cm eller 

bredere. Høyde på terskel varierer mellom 

0 cm og 5,5 cm. 24 av totalt 35 terskler 

tilfredsstiller kravene til REN (2,5cm). 

Inngangsdøren til administrasjonsbygget 

har automatikk, men denne var ute av 

funksjon på registreringstidspunktet. 

Døren krever en åpningskraft på 130N. 19 

av 27 undersøkte dører har en manuell 

åpningskraft lik 20 N eller lettere, som er 

innenfor «Bygg for alles» anbefalte 

verdier med hensyn til universell 

utforming. Dør i sideinngang krever en 

åpningskraft på 70N. Ytterdøren til 

gymsalbygning krever 85 N for å åpnes 

og dør mellom foajé og gymsal krever 40 

N. 31 av 35 dører har dørhåndtak plassert 

mellom 0,9-1,1 m over gulv. Dørene har 

en god kontrast i forhold til 

veggen/dørkarmen, med klare farger mot 

lyse vegger. 

Korridorer 

16 av 21 undersøkte korridorer har en fri bredde på 1,5 meter eller mer. I SFO bygget 

er det gode ledelinjer i korridoren. I administrasjonsbygget er det også en form for 

ledelinje. Det er gode kontraster mellom vegg, gulv og dører i bygget. 

Ledelinje i adm bygget. Ledelinje i SFO bygg. 

Akustikk 

Driftsleder har ikke mottatt klager på dårlig akustikk i bygget. 

Sweco Norge AS 3


Belysning 

15 av i alt 20 undersøkte rom er belyst med 300 lux eller mer. Auditoriene er belyst 

med 300 lux, biblioteket med 350 lux. Gymnastikksalen har 330 lux. Bare 6 av 21 

korridorer er belyst over 300 lux. Belysningen varierer fra 80-500lux. Det er registrert 

tilfredsstillende belysning i rom med varig opphold. 

Skilt 

Dører i kontordel av administrasjonsbygget har skilter med bokstavhøyder på 4 til 5 cm. 

Skriften er ikke taktil, men har god kontrast. I gymnastikkbygningen er døren fra foaje til 

garderobe markert med en kleshenger. 

Rom 

I gymnastikkbygningen har alle rom godt bevegelsesareal, med unntak av 

lærergarderoben som er smal og trang. En tilhenger begrenser arealet i foajeen, men 

minste korridorbredde er fortsatt 120 cm. I foajeen er lysbryteren plassert noe høyt, 115 

cm over gulvet. Ellers har garderober og gymsal sentral styring av lyset fra en vaktbod 

ved inngangen til gymsalen. 

HC-toalett i gymnastikkbygningen har armlener og god plass til side for WC. 

Snuplassen er noe redusert, med 138 x 170 cm. Kontrasten er middels. Toalett og vask 

er hvite og kan sees dårlig mot hvite vegger, men godt mot gråere gulv. På tegninger er 

rommet markert som HC-toalett, men døren er ikke skiltet. Døren har håndtak på 

innsiden av døren. 

Lyse vegger og gulv gir dårlige kontraster i dusjrommet, og dusjarmaturene trer ikke 

tydelig frem. Ellers er tilkomsten fra garderoben trinnfri og bred. 

Konklusjon 

Gode løsninger 

• Automatikk på dører. 

• Åpen løsning inn til de forskjellige basene og kantinen. 

• Ledelinje gjennom hele SFO bygget. 

• Tildels ledelinje gjennom korridor i administrasjonsbygget. 

• Generelt gode kontraster mellom dør/vegg/gulv. 

• Fargekoder utvendig går igjen innvendig. Bygget deles opp i seksjoner med 

farger. 

• Auditorium i SFO bygget er tilrettelagt for rullestol i front, med plass for ledsager 

til siden. 

• Skranke i resepsjon har et lavere felt som er tilpasset høyden til personer i 

rullestol. 

Mindre gode løsninger 

• Glassdører uten tilfredsstillende kontrast 

• Til dels svak belysning i noen områder av forbindelseslinjene. 

• Vanskelig tilkomst til adgangskontroll på inngang til administrasjonsbygget. 

• Flere HC-toaletter blir brukt som lager. 

• Automatikk på inngangsdør til administrasjonsbygget er ute av drift. Krever stor 

åpningskraft. 

Sweco Norge AS 4


• Dør i korridorer krever høy åpningskraft (4KN). 

• Inngangsdør til gymsal krever høy åpningskraft. 

I forbindelse med Dronning Sonjas Skolebyggpris 2007 er det lagt vekk på at Apeltun 

skole er utformet på en slik måte at den er tilrettelagt for alle. Kartleggingsundersøkelsen 

viser mange gode løsninger, med blant annet bruk av ledelinjer, gode 

kontraster så vel inne som ute og automatikk på dører. 

Sweco Norge AS 5


Aspervika skole 

Fakta 

Beliggenhet: Sandnes kommune, Rogaland 




Størrelse: ? 

Byggeår: 1981, sist utbygget i 1996 

Arkitekt: ? 


Om skolen 

Skolen er en to-klasserekkers barneskole lokalisert ved Gandsfjorden et par kilometer 

utenfor Sandnes Sentrum. Skolen er innføringsskole for Sandnes Kommune. 

Nyinnflyttere til landet kan gå i innføringsklasser og lære norsk i ett år før de overføres 

til skoler i sine respektive nærområder. Skolen har stort fokus på inkludering og 

likeverdighet. 

Hele skolen er kartlagt i undersøkelsen med unntak av tekniske rom. Der det er mulig 

har man utnyttet symmetri/likhet mellom klasserom for å redusere 

registreringsomfanget. 

Sweco Norge AS 6



Aspervika mottok Dronning Sonjas Skolepris for 2006. «Aspervika skole har gitt et godt 

og helhetlig bilde av hvordan likeverdighet og inkludering kan praktiseres på en 

gjennomtenkt og systematisk måte. Skolen har således utviklet en visjon i form av en 

virksomhetsplan der både foreldre og personalet har vært aktivt med i prosessen.» 

(Utdanningsdirektoratet, 2006). 

I Juryens begrunnelse for tildeling av prisen er det ikke nevnt noe om skolens fysiske 

utforming. 

Gode kontraster med hvite vegger mot oransje 

gulv. 

Intervju 

Middels til dårlig kontrast med trehvite vegger mot lysebrunt gulv. 

Inspektør Gisle Holbæk og driftsoperatør Kåre Tunheim ble intervjuet. 

Da skolen er av relativt eldre årgang (bygd etter byggeforskrifter fra 1969), anses det 

som lite sannsynlig at universell utforming har være høyt prioritert. Likevel kommer 

skolen godt ut med mulighet for trinnfri atkomst til alle bygninger. 

Skolen har per i dag ingen elever med hørselshemming, men de utfører nødvendige 

tiltak når det er aktuelt. To klasserom i bygg A har teleslynge, og det blir montert 

spesialknotter under stoler for å dempe skrapelyder der det oppstår behov. 

Brannalarm er ikke utstyrt med optisk varsling, og det er ingen ledelinjer eller taktil 

merking i bygningen. 

I dag er det ingen elever eller ansatte med bevegelseshemminger. For ett år siden var 

det en elev med amputeret fot i en av innføringsklassene, men det ble opplevd som 

uproblematisk da man kan nå alle rom uten trapper. 

Innredning kan reguleres etter alder eller er tilpasset i utgangspunktet. Toaletter er små 

og vasker plassert lavt. 

Ventilasjonen er tilfredsstillende, og det er ikke registrert klager på støy. Skolen har 

Sweco Norge AS 7


heller ikke blendingsproblemer, da solen er borte i periodene på året da den står på det 

laveste. 

Skolen har fått en pris for god sosial inkludering, og skolen ønsker å være en skole for 

alle. Skolens utforming har ikke blitt opplevd som hinder for å fremme sosial 

inkludering. 


Hovedstruktur 

Skolen består av fem bygninger. Fire av bygningene er forbundet med utendørs, 

overbygde korridorer der administrasjonsbygning C ligger i midten. 2., 3. og 4. klasse 

holder til å bygg B rundt ett miniatek. 5., 6. og 7. klasse holder til i bygg D med et 

mediatek i midten. 1. klasse/SFO ligger for seg selv i A-bygningen. Alle klassetrinn har 

egne sideinnganger som ikke er trinnfri. 

Administrasjons- og klasseromsbygningene er alle på ett plan, og det er ramper for å 

komme inn hovedinngangene. Unntaket er bygg D, der man må gå via bygg C for å få 

trinnfri atkomst. Bygning E består av spesialrom på bakkeplan og garderober og 

gymnastikksal i kjeller. Atkomsten til 1. etasje er trinnfri. Etasjene er bundet sammen av 

en innvendig spiraltrapp i metall. Trappen er imidlertid lite i bruk, da brukerne benytter 

inngang på kjellerplan når de skal til gymnastikk. En lang rampe går fra bakkeplan til 

gymnastikkinngangen. 

Samtlige bygninger er lave, og mangel på skilting og ledelinjer gjør det vanskelig for 

besøkende å orientere seg. Plasseringen av bygningene gir korte avstander mellom de 

ulike avdelingene. 

Innvendig fremstår skolen hovedsakelig som ryddig og velorganisert med brede 

korridorer og gode bevegelsesarealer i rom. 


Dører 

34 av 42 undersøkte dører har passasjebredde over 86 cm. 6 dører har dørstokkhøyde 

mindre eller lik 2 cm, som er krav til universell utforming. Hovedinngangen til bygning C 

er avfaset med en treplate. 

Sweco Norge AS 8


God markering av glassdør. Døren har 

middels kontrast mot yttervegg. 

35 dører er tunge, med åpningskraft 50-75 N. 

Innerdører har god kontrast med klare 

farger mot lysere vegger. 

29 av 39 åpnedører har bredde ved siden av dør på 50 cm eller mer, som er innenfor 

anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 26 av 39 dører har 

håndtaket mellom 0,9 og 1,1 m over gulv. Inngangsdører har noe høyere dørhåndtak i 

form av faste håndtak som døren dyttes eller dras opp med. 29 av 39 åpnedører har 

tilfredsstillende snuplaskraft under 20 N mens 3 dører alltid står oppe. Generelt har 

innvendige tilfredsstillende åpningskraft, med unntak av dør til trapperom i bygg E. 

Hoved- og ss foran døren, og 20 dører har snuplass rett bak døren. Med unntak av 4 

rom (kontorer, grupperom og SFO-kjøkken) har likevel samtlige rom god snuplass 

lenger inne i rommet. 

Glassdører har glass i øvre halvdel eller er brutt av en markering ca. 1-1,1 meter over 

gulvplan. Ytterdører har middels god markering fra utsiden med brune dører mot røde 

vegger. Innvendig har ytterdørene god kontrast mot lysere vegger, mens innerdørene 

er tydelige som røde eller oransje mot lysere vegger. 

Korridorer 

16 av 18 undersøkte veier har i utgangspunktet god bredde (over 1,5 m). Korridorer før 

og i forrom i bygning C er smalere med 1,1-1,2 meter bredde. To korridorer i bygning B 

og gang til personalrom i bygning C er redusert av løst inventar mens to korridorer i 

bygg A og E er redusert av faste konstruksjoner. 

Kontraster 

Kontraster mellom vegger og gulv i rom og korridorer varierer noe fra bygg til bygg. 

Trehvitt panel på vegger mot lysebrunt gulv i korridorer gir middels til dårlig kontrast i 

bygg A. Lyse vegger mot oransje gulv gir gode kontraster i bygg C. 

Vertikal sirkulasjon 

Trapper 

Som nevnt i innledningen er det en spiraltrapp i metall mellom etasje for spesialrom og 

Sweco Norge AS 9


gymnastikketasje i bygning E. Bredde på trappen er 93 cm, som er tilfredsstillende i 

forhold til RENs krav. Trappeformelen er tilfredsstilt i midten av trappen, men trinnene 

er litt for smale mot sentrum i spiralen med 9 cm. RENs krav er minst 20 cm. Trappen 

er lite brukt da lærerne henter elevene i sine respektive klasserom eller utenfor 

inngangen i kjeller når de skal til gymnastikk. Det er ingen alternativ til trapp opp til 

scene i gymsal. 

Ramper 

Ramper til hovedinnganger er korte, mellom 3 og 7 meter lange. Til bygg A er rampen i 

form av en jevn avfasing av dekket fra inngangsdør ned til lekeområdet. Bygning B og 

C har felles rampe. Ramper til bygg B, C og E er 1,4 meter brede, som er bra i forhold 

til RENs krav på 0,9-1,1 meter. Rampene har ingen kantbeskyttelse og stigningen er på 

7-9 %. Rampen til gymnastikkinngang er noe lang med 37 meter. Lengste lengde uten 

repos er på 23 meter og stigningen er 7 %. Da rampen går ned i terrenget, er det ingen 

fare for å trille ned av denne rampen. 

Rampe til hovedinngang bygg E 

Akustikk 

Det er ikke registrert klager på akustikk ved Aspervika Skole. To klasserom i bygning A 

har teleslynge. 

Belysning 

4 av 16 registrerte korridorer/veier har tilfredsstillende belysning over 300 lux i henhold 

til universell utforming. 17 av 25 rom har tilfredsstillende belysning. Av registrerte rom 

har klasserom og arbeidsrom god belysning, mens vestibyler, garderober og toalett har 

dårligere belysning. Sløydsal har belysning over 600 lux. 

Skilt 

Foruten tydelig skilt til administrasjon og personalrom i bygning C er det lite skilting på 

skolen. 

Sweco Norge AS 10


Skilting til administrasjon/kontorer i bygning C. 

Rom 

Klasserommene er ryddige og samtlige 8 rom har tilfredsstillende snuplass på 1,5x1,5 

meter. Tilkomsten er noe redusert til fire av klasserommene ved at lengde og bredde 

bak dør er mindre enn 1,5x1,5 m. 6 av 8 rom har rullestolplasser. Ryddighet og 

innredning tilsier at man kan ha flere rullestolplasser, men pultene er noe for smale til 

at rullestol får plass mellom bordbena (


bevegelseshemmede. Kontraster mellom gulv og vegg er middels med beige gulv mot 

lysegule vegger. Rommet har plass for rullestol. 

HC-toalett finnes i bygg A, B, D og E. Toalettene i bygg A og B har tilfredsstillende 

snuplass. Toalettet i bygg A har armlener på hver side av toalettet, mens toalettet i 

bygg B har over 90 cm på hver side. På toalettet i bygg A er plassen til høyre for 

toalettet redusert av løst inventar. Dybde under vask er på 10 cm. Kontrastene er 

dårlige i bygg B og D med hvite toaletter og vasker mot lyse vegger, mens kontraster i 

toalettet i bygg A er vurdert til middels med brunt gulv. HC-toalettet i bygg E brukes 

som lager. Det må nevnes at skolen er hovedsaklig bygget i 1981, da det var helt andre 

krav til universell utforming enn man har i dag. 

HC-toalett i bygg A. 

Konklusjon 

Skolen har mottatt en pris for god sosial inkludering uten at den fysiske utforming er 

vurdert. Fysisk utforming ved Aspervika Skole legger i vesentlig grad til rette for at alle 

skal kunne bruke skolen, selv om den er bygget i en tid da universell utforming ikke ble 

prioritert. Trinnfri tilkomst til alle bygninger letter transporten for bevegelseshemmede, 

selv om en del høye dørstokker og tunge dører kan skape problemer. 

Kontraster er generelt gode både mellom dører og vegg og mellom vegg og gulv. 

Skilting og orienteringshjelp kunne med fordel vært bedre, for eksempel med et 

oversiktsskilt ved atkomsten/parkeringen til skolen. Flere skilter til målpunkt og mellom 

bygninger ville også øke orienteringen for besøkende vesentlig. Korridorer og toaletter 

bør ha høyere belysning, mens arbeidsrom både for elever og lærere har godt lys. 

Skolen har selv ikke følt at den fysiske utformingen har vært til hinder for sosial 

inkludering. 

Sweco Norge AS 12


Bakkeløkka ungdomsskole 

Fakta 

Beliggenhet: Nesodden kommune, Akershus 

Skoletype: Ungdomsskole 

Antall elever: 270 

Antall ansatte: 23 

Størrelse: 

Ferdigstilt: 2001 

Arkitekt: NAV AS 

Landskapsarkitekt: Østengen og Bergo AS 

Pris/hederlig omtale: Skolebyggprisen 2002 

Om skolen 

Bakkeløkka ungdomsskole er del av et større anlegg bestående av ungdomsskole og 

flerbrukshall. I kartleggingsundersøkelsen er det kun skolen som er undersøkt. Skolen 

kjennetegnes ved en nytenkende og grensesprengende arkitektur. Samspillet mellom 

pedagogikk og arkitektur anses som spennende. 

Skolen består av tre etasjer forbundet med heis, og hovedinngang fra bakkeplan. I 1. 

etasje er administrasjon og undervisningsrom for heimkunnskap, kunst og håndverk, 

musikk og naturfag lokalisert. Elever og lærere på samme trinn har tilhørighet på en 

base, og basen er delt inn i ulike soner bestående av åpent baseareal, felles 

klasserom, grupperom og egen inngang med tilhørende garderobe. Lærernes 

arbeidsrom er også lokalisert i elevbasen. Basen til 8. trinn er lokalisert i 2. etasje og 

har egen trinnfri inngang fra skolegård. 9. og 10. trinn holder til i 3. etasje. Skolen har i 

tillegg et bibliotek i 2. etasje og et auditorium i 3. etasje. 

Skolens pedagogiske plattform baserer seg på fleksibilitet og nytenkning. Skolen 

utmerker seg med en aktiv ledelse fokusert på pedagogisk utvikling. Skolens visjon er 

Sweco Norge AS 13


læringsglede for alle. 


Bakkeløkka ungdomsskole mottok Skolebyggprisen i 2002. Skoleanlegget er bygd opp 

av to bygningsvolumer, der det ene volumet er en sokkeletasje som er lagt inn i 

skråningen i terrenget. «Som en kontrast til denne innskutte fløyen, ”svever” et 

tverrstilt, toetasjes bygningsvolum over. Organiseringen har gitt et arealeffektivt anlegg 

med korte avstander mellom de ulike aktivitetene» (Norsk Form, 2002). 

I juryens uttalelse heter det blant annet at Bakkeløkka ungdomsskole legger meget 

godt til rette for nye pedagogiske prinsipper, der klasseromsstrukturen er brutt ned til 

fordel for mer landskapspregete undervisningsareal med soner og rom tilpasset ulike 

arbeidsformer. «Bakkeløkka ungdomsskole er etter juryens oppfattelse blitt et helhetlig 

og meget vakkert anlegg hvor nye pedagogiske tanker har fått prege arkitekturen» 

(Læringssenteret og Norsk Form, 2003). 

Skolen har også vært med, som ett av 31 skoleprosjekter, på utstillingen «School 

buildings – the State of Affairs», som ble vist ved Center for Architecture i New York 

våren 2007. Utstillingen om skolebygg var en stedstilpasset versjon av en utstilling 

opprinnelig utarbeidet av ETH Zürich/Center for Cultural Studies in Architecture, Stadt 

Zürich ved bygningsetaten/skole- og idrettsetaten og Pädagogische Hochschule 

Zürich. Målet med utstillingen var å vise hvordan ny arkitektur oppstår for nye 

undervisningsformer, der skolene skal håndtere stadig nye oppgaver. 

Intervju 

Det ble foretatt et intervju med rektor Gro Kjersti Gytri ved Bakkeløkka ungdomsskole. 

Universell utforming har vært høyt prioritert i forbindelse med planlegging og bygging 

av skolen. Det har vært funksjonshemmede elever ved skolen de siste 3 årene. Dette 

har vært elever med nedsatt hørsel og nedsatt bevegelighet. Skolen opplever ingen 

utfordringer knyttet til skolens utforming. 

Det finnes teleslynge på de tre basene og i auditoriet. Brannalarm er ikke utstyrt med 

optisk varsling for hørselshemmede. 

Innredningen er utformet med tanke på brukerens alder å høyde. Det er variasjon i 

høyder på stoler og bord med tanke på at elevene skal sitte variert og på ulike måter i 

løpet av skoledagen. Ventilasjonen i bygget oppfattes som tilfredsstillende (naturlig 

ventilasjon). Det er registrert noe klage på støy og akustikk i bygget. 

Ventilasjonsanlegget fører til at man kan høre noe svak støy "mellom" en del rom. Det 

er tilfredsstillende solavskjerming mot blending i bygget. 

Rektor forteller at det er stimulerende med et slikt type skolebygg. Bygget utfordrer 

pedagogikken på en spennende måte. 

Sweco Norge AS 14



Hovedstruktur 

Hovedinngangen ligger sentralt i bygningsvolumet. Den har logisk, kort og trinnfri 

atkomst fra parkeringsplass. Atkomstveien har fri bredde på over 1,8 m og har ingen 

stigning. Inngangspartiet er godt synlig, men mangler skilting. Inngangen består av 2fløyet 

dører med vindfang imellom, og innfrir plasskrav på minst 1,6 m utenfor dørens 

slagradius og fri sideplass på 0,5 m ved låskant på hver hengselside av dør. Fra 

hovedinngangen kommer man inn i en kantine og et fellesrom innredet for fleksibel 

bruk. 

Bygningens planløsning er oversiktlig og gjentas i noen grad i de øverste etasjene da 

basearealene er likt utformet. 

Trapp, og delvis heis, har fått en sentral plass midt i bygningen. Dette gjør at det er 

korte avstander mellom de ulike funksjonene i hver etasje. Gjennom romstrukturen blir 

man enkelt ledet videre til de ulike målpunktene. Basestrukturen med store åpne 

fellesrom gjør at man må igjennom få dører før man kommer til målpunktet. 

Det er ett HC-toalett i hver etasje. Dørene er utadslående og passasjebredden er 90 

cm og i henhold til kravene om universell utforming. Toalettene har toalett med tosidig 

armstøtte og vask. Toalettene oppfyller kravet til nødvendig snusirkel på 160 cm. 

Kontrasten mellom vegg og gulv og belysningen er imidlertid vurdert som dårlig. 

Hovedinngang. Klart markert atkomst og inngang. Trinnfri dørpassasje til forkontor i 1. 

etasje. 

HC-toalett 1. etasje 


Dører 

22 av i alt 24 undersøkte dører har en passasjebredde som er 86 cm eller bredere. 

Høyde på terskel varierer mellom 0 cm og 5,4 cm. 16 av totalt 24 terskler tilfredsstiller 

kravene til REN (2,5cm). Det er blant annet trinnfritt til HC-toalettene, biblioteket og inn 

til administrasjonen. Terskler som overstiger 2,5 cm bør utbedres. 

14 av 24 undersøkte dører har en manuell åpningskraft lik 20 N eller lettere, som er 

Sweco Norge AS 15


innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). Dørene til 

enkelte viktige målpunkt som administrasjonen, Kunst og håndverk og bibliotek 

overstiger kravene og er tunge å åpne. 

17 av 24 undersøkte dører har en bredde ved siden av dør foran på 50 cm eller mer, 

som er innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 

Alle dører unntatt døren til biblioteket har dørhåndtak plassert mellom 0,9-1,1 m over 

gulv. Døren til biblioteket er utformet som en grind på hjul og har håndtaket plassert 

noe lavere (75 cm). Halvparten av de undersøkte dørene har middels eller god kontrast 

i forhold til veggen/dørkarmen. 

Korridorer 

17 av 24 undersøkte korridorer har en fri bredde på 1,5 m eller mer. Det var ingen 

gjenstander på vegg som stikker ut og hindrer tilgjengeligheten. 

Kantmarkering/ledelinje/kontraster 

Den eneste form for kantmarkering i bygget er markering mellom gulv og vegg (list). 

Det er ikke en gjennomført kontrast mellom gulv og vegg i bygget, som kunne ha 

dannet en ledelinje for svaksynte. Dårlig belysning, særlig i fellesarealene, gjør det 

ekstra vanskelig å skille mellom ulike flater. 

Glassvegger og skjermer 

I fløyen der administrasjonen holder til er det mye bruk av glassvegger og dører. De 

fleste glassflatene og dørene er markert med et felt i høyden 106-143 cm over gulv. 

Dette avviker noe fra anbefalinger i REN, men gir allikevel en ganske god markering. 

Korridor til toaletter og Kunst og håndverk Markering av glassdør 


Trapper 

Verken hovedtrappen mellom 1. og 2. etasje eller trapp i trapperom mellom 2. og 3. 

etasje er merket med varselfelt på topp og bunn. Trappenesene er heller ikke markert 

med synlig fargekontrast. Samme type belegg i trapp og gulv gjør det vanskelig for 

synshemmede å oppdage trappen. Trapperommene oppleves dessuten som dårlig 

belyst, noe som øker problemene for synshemmede. Trappene har kun håndlist i en 

høyde og disse avsluttes før siste trinn. 

Sweco Norge AS 16


Heis 

Heisen har automatiske skyvedører med en passasjebredde på 99 cm. Heisen 

oppfyller også kravene i TEK i forhold til minste gulvflate (1,1x1,4 m). 

Betjeningspanelet i heisen har manøverknapper med etasjeangivelse og punktskrift. 

Hovedtrapp mellom 1. og 2. etasje Heis i 1. etasje med god kontrast i forhold til vegg. 

Rom/målpunkt 

Basestrukturen gir mulighet for trinnfri bevegelse mellom ulike funksjoner i basene. 

Administrasjon ligger ved hovedinngang og er lett å finne. Rommene er nivåfrie. 

Flyttbare møbler medfører i enkelte tilfeller smale passasjer, dette lar seg imidlertid 

enkelt utbedre ved behov. 

Det er mye bruk av dempende materiale som gir gode lydforhold. I de åpne korridorene 

og fellesarealene i 1. etasje er det benyttet fliser og betong, dette gir noen 

akustikkproblemer. 

Kjøkken tilknyttet heimkunnskapen er delvis tilpasset for rullestolbrukere. Høyden på 

arbeidsbenk er 85 cm. Dette er noe høyt med hensyn til sittende. 

I auditorium er det ikke satt av egne plasser for rullestolbrukere. Det er 

teleslyngeanlegg, men det er ikke merket. 

Sweco Norge AS 17


Kjøkken tilknyttet heimkunnskap. 

Akustikk 

Stort sett oppleves lydforholdene på skolen som tilfredsstillende. Noen få korridorer er 

vurdert til å ha akustikkproblemer på grunn materialbruk. I enkelte rom oppleves 

akustikkproblemer på grunn av ventilasjonsanlegget. 

Belysning 

Belysningen i alle fellesarealer er stort sett styrt av bevegelsessensorer. 9 av i alt 11 

undersøkte rom er belyst med 300 lux eller bedre. Auditorium er belyst med 300 lux, 

biblioteket med 600 lux og hovedinngangen med 500 lux. 14 av 24 korridorer er belyst 

med mellom 150 lux og 500 lux. De fleste rom har tilfredsstillende belysning. 

Skilt 

I felleshallen, mellom hovedtrapp og heis, er det hengt opp et retningsskilt som viser 

retningen til ulike funksjoner i skolebygget. Skiltet er ikke plassert godt synlig og er 

utformet med dårlig kontrast. Det finnes ingen gjentagelse av informasjon i resten av 

bygget. Dette kan gjøre det vanskelig å orientere seg for nye brukere og besøkende. 

Halvparten av de undersøkte dørene har skilt. Bokstavhøyden varierer mellom 1 og 2,5 

cm. Skiltene har grå skrift mot lysegrønn bakgrunn, dette gir dårlig kontrast. 

Konklusjon 

I forbindelse med at skolen fikk Skolebyggprisen i 2002 uttalte juryen at skolens 

utforming legger godt til rette for nye pedagogiske prinsipper. Basestrukturen gir god 

tilgang og sammen med gjennomtenkte og fleksible møbleringsløsninger gir dette 

mulighet for fleksibel bruk og tilpasninger etter behov. Juryen har også fremhevet den 

sentrale trappen i fellesrommet, og påpeker at denne formidler god kontakt mellom 

fellesareal, undervisningsbaser og skolegården. Trappen har en mer sentral plassering 

enn heisen, og danner hovedvertikalatkomst mellom første og andre etasjene. Dette gir 

god orienterbarhet. Trappen oppfattes som estetisk godt tilpasset fellesarealene, men 

hensynet til universell utforming er ikke ivaretatt. 

Manglene med hensyn til universell utforming lar seg utbedre gjennom forholdsvis 

enkle tiltak som for eksempel bedre skilting, økt bruk av kontrastfarger og økt 

belysning. Dette er tiltak som vil gjøre skolen bedre for synshemmede og 

Sweco Norge AS 18


orienteringshemmede. For bevegelseshemmede oppleves skolen stort sett som godt 

tilpasset, men enkelte terskler bør utbedres og det installeres automatiske døråpnere i 

tilknytning til viktige målpunkt (hovedinngang). Skolens inndeling i baser gir god 

oversikt og korte avstander for de fleste. Sentral plassering av heis gir også god tilgang 

og korte avstander til skolens fellesarealer. 

Sweco Norge AS 19


Breivang videregående skole 

Fakta 

Beliggenhet: Tromsø kommune, Troms 

Skoletype: Videregående skole 




Byggeår: 2004/2005 

Arkitekt: Contur Arkitektur & Design AS, Tromsø 

Pris/hederlig omtale: Utstillingen «Norsk samtidsarkitektur 2000-2005» 

Omtale i Byggekunst 6/2006 

Om skolen 

Breivang Videregående Skole underviser i design og håndverk, media og 

kommunikasjon, helse og sosialfag samt studiespesialisering med formgiving. Skolen 

er lokalisert på Tromsøya like ved Universitetet i Tromsø. 





Breivang videregående skole har fått omtale i forbindelse med utstillingen «Norsk 

samtidsarkitektur 2000-2005» som presenterer de 50 beste norske bygningene fra 

Sweco Norge AS 20


denne 5 års perioden. Breivang videregående skole er i denne forbindelse presentert i 

kategorien «Form og funksjon». Skolen er omtalt i Byggekunst 6/2006. 

Utformingen av skolen har vært tett knyttet til pedagogiske mål for formings-, media-, 

helse- og sosialfag. Det var et ønske at bygningen skulle bidra til tverrfaglighet og 

inspirere til samarbeid mellom de ulike fagene. Skolen er delt inn i fargesoner for å 

definere de forskjellige deler og lette orientering. 

Intervju 

Rektor Eva Sparrman ble intervjuet. 

Siden skolen er ny, foreligger det ingen planer for ombygging av skolen. Universell 

utforming ble prioritert under planleggingen, og skolens representanter kom med sine 

ønsker og innspill. Alle rom er tilgjengelige med rullestol da man har trinnfri atkomst og 

heis/ramper til etasjene. Det er kort avstand til parkeringsplass, og alle etasjer har 

opptil flere HC-toalett. Heisen angir etasjenummeret med tale og panelet har taktile 

knapper og punktskrift. 

Dessverre er det noen punkter skolen ikke la vekt på under planleggingen som i ettertid 

har vist seg å bli problematiske. I auditoriet ble det ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. 

Eneste mulige plassering er rett foran lerretet. Dette ble senket for å bedre 

synsvinkelen, og det jobbes stadig med å finne en bedre løsning. Likeens ble disken i 

resepsjonen lagd for høy. 

Det er ikke registrert klager på støy eller akustikkproblemer, men det kan være problem 

med blending i rom og gangarealer som vender mot sør. I noen rom er det lagt til 

skjerming i ettertid. Ellers er det gode dagslysforhold i bygningen. Brannalarm er ikke 

utstyrt med optisk varsling, og det er ingen ledelinjer eller taktil merking i bygningen. 

Skolen synes selv de har lykkes med bygningen og at det er godt samsvar mellom 

form og funksjon. Fellesarealer i midten med de ulike studieretningenes 

klasseromsfløyer rundt, gir korte avstander. Arkitektene har i stor grad lyttet til 

brukernes erfaringer og ønsker, og det ble under planleggingen også søkt råd hos den 

lokale foreningen for funksjonshemmede. 

Dersom en ny skole skal planlegges, oppfordres skolen som bruker til å ha dette på 

agendaen både tidlig og stadig. Momenter som er viktig for bruk av bygningen må 

diskuteres med arkitekter og ingeniører på et tidlig stadium. Rektor har ikke hørt om 

andre skoler som har hatt så tett oppfølging med arkitektene, og føler at deres behov 

ble tatt på alvor og fulgt opp. 


Hovedstruktur 

Hovedinngangen ligger i 2. etasje og har kort og trinnfri atkomst fra parkeringsplass. 

Parkeringsplassen ligger 20 meter fra inngangsdørene og det er reservert 4 

parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Stigningen er slak, men maksimal stigning 

er 8 % på en kort strekning. Biler kan kjøre helt til inngangsdørene for bringing og 

henting. 

Inngangspartiet består av to dører med automatisk åpning og lukking. Dørene har 

Sweco Norge AS 21


bredde 1,3 meter og vindfanget mellom innfrir krav om snuplass i REN på 1,5x1,5m. 

Dørmatten har et grovt mønster som gjør det tungt å trille rullestol. 

Planløsningen er oversiktlig med fellesarealer i midten og dei ulike klasseromsfløyene 

rundt. Dette gir relativt korte avstander til å være en så stor bygning. 

Resepsjon er plassert til høyre for inngangen og er tydelig markert som grøn. Disken 

med høyde 120 cm innfrir ikke krav til universell utforming i REN, noe administrasjonen 

er klar over. Administrasjonsavdelingen er lokalisert bak resepsjonen, noe gjemt. 

Lærernes personalrom er bak kantinen i 1. etasje, mens lærernes arbeidsplasser 

finnes sentralt i bygningen i 2. etasje. Like ved hovedinngangen finnes skolens 

frisørsalong, lett tilgjengelig for besøkende. 

Heisen er plassert like ved inngangen. Fra inngangspartiet går det også en trapp til 1. 

etasje, der kantine, auditorium og bibliotek er sentralt plassert, ellers er trappene i 

bygget plassert i de ulike fløyene for elevaktiviteter og ved personalavdelingen. Fra 

personalavdelingen bak kantinen, går det en egen sideutgang til hovedparkeringsplass 

på nedsiden av bygget. 

Resepsjon like ved hovedinngang. 


Dører 

Av 37 undersøkte dører har 35 en passasjebredde på 86 cm eller bredere. Dører til 

HC-toalett har et ekstra håndtak på innsiden av døren for å dra døren igjen fra rullestol. 

15 dører har høyde på dørstokk som tilfredsstiller RENs krav på 2,5 cm. Alle dører til 

HC-toalett har lave dørstokker på 0,5 cm. 

20 av 37 dører krever en manuell åpningskraft under 20 N, som er anbefalt verdi med 

hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). Dører til trappeoppganger er tunge 

med åpningskraft ca. 50 N. Dørene mellom gangarealene i personalavdelingen i 1. 

etasje krever ca. 30 N, og dør til personalvestibyle og videre sideutgangsdør krever 

henholdsvis 60 og 90 N. 

33 dører har dørhåndtak mellom 0,9 og 1,1 m. Skyvedører har senter av håndtaket 

høyere, men alle skyvedører står i åpen stilling mesteparten av tiden. 27 av 37 

Sweco Norge AS 22


undersøkte dører har bredde ved siden av dør på 50 cm eller mer, som er innenfor 

anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 

33 dører har middels til god kontrast mot vegg eller dørkarm. Fire dører er hvite mot 

hvite vegger, det er skyvedører til frisør og bibliotek, samt dører til 

undervisningsleiligheten. Skyvedørene står åpne i frisørsalongens/skolens åpningstid. 

Dårhåndtak på innside. Lav dørstokk til HC-toalett. 

God kontrast mellom dør og vegg. 

Korridorer 

15 av 23 korridorer har god bredde over 1,5 m. Tre korridorer er redusert på grunn av 

runde betongsøyler. I personalavdeling i 1. etasje og fra inngangsparti mot 

administrasjonsavdelingen i 2. etasje. Korridor i administrasjonen i 2. etasje er redusert 

av en halvvegg. 

Bredde i personalvestibylen i 1. etasje reduseres av løst inventar i form av skohyller. 

Kontraster er generelt gode med brunt, grått eller farget gulv mot lyse vegger. 

Kantmerking/ledelinje/kontraster 

Det er ingen kantemerking eller ledelinjer i bygningen. Kontraster mellom gulv og vegg 

er tilfredsstillende. Grått inventar mot grått gulv vurderes til å gi middels kontraster i 

lærerarbeidsrommet. 


Vegger langs felles gangarealer, klasserom og kontorer er av glass. Glassene er ikke 

markert, men flesteparten har gardiner på innsiden som demper glassvirkningen. 


Ramper 

Bygningen har to ramper fra øvre del av plan 1, der blant annet kantine og auditorium 

er lokalisert, til to lavereliggende nivå. På det første nivået finner man klasserom, 

fellesarealer med sofaer og bibliotek, mens man kommer til tegnesal og trappeoppgang 

på det laveste nivået. 

Begge rampene er 12 meter lange og over 2,5 m brede, som er innenfor kravene i 

REN. Stigningen er på 7 %. Rampene er skilt av et stort repos på over 3x3m. 

Sweco Norge AS 23


Rampene har håndlister 1 meter over gulvnivå, som er høyere enn krav i REN (0,7 og 

0,9m). Rekkverket er ikke forlenget hverken forbi øvre eller nedre ende. Håndlisten er 

derimot rund og god å holde i med diameter 4,5 cm. Den øverste rampen er markert 

med en metallist der rampen starter og slutter, den andre trappen har en slik list i øvre 

ende. 

Heis 

Heisens bredde og dybde er henholdsvis 106 og 139 cm. Dørene åpnes automatisk, 

og har en bredde på 89 cm. 

Betjeningspanelet utenfor heisen har en høyde på 98 cm, som er innenfor anbefalt 

verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). Betjeningspanelet inne i 

heisen er plassert noe høyt, 120 cm over gulvet. Knappene er taktile og utstyrt med 

tegnskrift. I tillegg har heisen akustisk etasjeangivelse og håndlist. 

Nederste rampe. Heispanel med taktile knapper og punktskrift 

Akustikk 

Lydforholdene i bygningen oppleves som tilfredsstillende. Gulver av eik og gummi gir 

god demping av skarpe lyder. 

Belysning 

Korridorer og veier har varierende belysning. 9 av 24 undersøkte korridorer har 

belysning over 300 lux, som er anbefalt verdi med hensyn til universell utforming 

(«Bygg for alle»). 

Samtlige korridorer som oppfyller kravet er i ganger og fellesarealer med store vinduer 

og god dagslysbelysning. Samtlige 23 undersøkte rom har belysning over 300 lux. 

Klasserom og kontor har god belysning med 400-500 lux. Noen korridorer og rom mot 

sør har hatt problemer med blending. En del rom har fått installert skjerming etter at 

bygget var fullført. I felleskorridor 2243 mot sør var problemet merkbart under 

registrering. 

Skilt 

Skolen har ingen skilt eller oversiktskart som henviser til de ulike avdelinger og 

kontorer. Dørene til målpunkt som møterom, klasserom og kontorer har dørskilt. 

Skriften er 1,5 cm høy. Norges Blindeforbund og SINTEF Byggforsk anbefaler 

Sweco Norge AS 24


bokstavhøyde 5 cm på skilter for at det skal være leselig for svaksynte på 3 meters 

avstand. Kontrasten på skriften mot bakgrunnen er imidlertid god med svart skrift på 

lysegrå bakgrunn. 

Rom 

8 av 8 undersøkte klasserom har god snuplass over 1,5 x 1,5 meter. Alle rommene 

med unntak av tegnesal 1113 har også rullestolplasser. Man kunne hatt flere 

rullestolplasser dersom pultene var noe bredere. 7 rom har også lysbrytere plassert 

mellom 0,9 og 1,1 meter over gulvet. Samtlige rom har middels til god kontrast. 

Møterom, arbeidsrom for lærere og kontorer er trangere innredet. 1 av 6 slike rom har 

tilfredsstillende snuplass og tre av dem har rullestolplass. Lysbrytere er plassert mellom 

0,9 og 1,1 meter over gulv, og kontrastene mellom gulv og vegger er gode med grått 

gulv mot lyse vegger. 

Personalrom er innredet med stoler og bord langs vegger, slik at det er godt 

bevegelsesareal i rommet. Rommet har tre rullestolplasser og god kontrast mellom 

gulv og vegg med tre mot hvite vegger. Tilkomsten er noe redusert ved at skyvedøren 

bare kan åpnes 84 cm som er under kravet til universell utforming på 86 cm. 

Biblioteket har godt bevegelsesareal, og den store skyvedøren står alltid oppe i 

åpningstiden. Inngangen er trinnfri. Minste korridorbredde på 61 cm reduserer 

tilgjengeligheten noe. Disken er 1,1 meter høy, som ikke tilfredsstiller kravet til i REN 

på 1,0 meter. Det er derimot god plass foran disken. Rommet har 5 rullestolplasser og 

gode kontraster mellom gulv og vegg. 

Auditoriet har bred to-fløyet dør med passasjebredde 121 cm, men dørstokken er noe 

høy med 2,9 cm. Dørstokken er imidlertid avfaset med en trekantlist på innsiden av 

døren. Auditoriet har ingen valgmulighet for plassering av rullestol, da denne må stå 

helt fremst. At auditoriet ikke er universelt utformet, er kjent for administrasjonen, og de 

arbeider med å finne en løsning. Inntil videre er lerretet senket for at det skal være 

mulig å se lerretet fra gulvnivå på en akseptabel måte. Auditoriet har teleslynge. 

Det er ett eller flere HC-toalett i hver etasje, og tre toaletter er registrert. Dørene er 

utadslående og har tilfredsstillende passasjebredde på 90 cm. Samtlige toaletter har 

armlener, på hver side av toalettet, men kun ett har tilfredsstillende snuplass og ingen 

har 90 cm til vegg på hver side av toalettet. Håndvaskene har ettgrepsvridere, og 

dybde under vask er 21-23 cm. Kontrasten mellom toalett/vask og rommet er vurdert til 

middels med hvitt utstyr og lysegrått gulv og hvite vegger. Ett HC-toalett har dusj med 

god tilkomst, men denne har vridere til armatur og verken håndtak eller dusjstol. 

Sweco Norge AS 25


Inngang til bibliotek trinnfri og bred. HC-toalett med armlener og god kontrast mellom vegg og gulv 

Konklusjon 

Breivang Videregående Skole har lykkes i å planlegge en skole som glir i ett med 

omgivelsene og legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom de ulike 

studieretningene på skolen. Trapper plassert ytterst i de ulike fløyene og en sentralt 

plassert heis ved inngangspartiet gjør forflytning mellom de ulike studieretningene 

enkelt. 

Universell Utforming var i utgangspunktet et prioritert emne for brukerne under 

planleggingen, men punkter som ikke ble «husket» av brukerne (auditorium, 

ekspedisjon) ble heller ikke utformet hensiktsmessig med tanke på 

bevegelseshemmede. Det forekommer også en del høye dørterskler og noen tunge 

dører mellom fløyene. Rom og korridorer har ellers godt bevegelsesareal, og 

kontrastene mellom dør/vegg og vegg/gulv er generelt gode. Belysningen er veldig god 

i rom for arbeid, men blending kan være et problem i fellesarealer mot sør. 

Et tydelig inngangsparti med HC-parkering like ved og automatiske inngangsdører, gjør 

tilkomsten enkel. Fra man er kommet til ekspedisjonen blir det imidlertid litt verre å 

orientere seg. Skolen kunne med fordel hatt mer skilting og ledelinjer for å lette 

orientering for besøkende inne på skolen. For bevegelseshemmede som er avhengig 

av heis, innebærer det også store omveier når man skal forflytte seg mellom etasjene i 

samme fløy. 

Sweco Norge AS 26


Flåtestad skole 

Foto: Skolebyggprisen 2004, Norsk Form 

Fakta 

Beliggenhet: Oppegård kommune, Akershus 




Størrelse: Ca 5000 m2 


Arkitekt: LINK arkitekter AS 

Pris/hederlig omtale: Hederlig omtale Skolebyggprisen 2004 

Om skolen 

Flåtestad er en ungdomsskole med 4 paralleller. Skolen er organisert rundt et 

innvendig skoletorg samt en glassoverdekket gate i to etasjer. Baser og 

spesialrom har glassvegger mot gaten og knytter seg til denne i begge etasjer. I 

tillegg er det implementert et folkebibliotek i skolens lokaler og skolen tjener 

også som et kultursenter for Oppegård kommunes befolkning. 

Hver base inneholder atkomsttorg med kjøkkenkrok, garderobe med skap og 

tilgang til toalett, undervisningsrom, auditorium, arbeidsrom for lærere og et 

stillerom. En base holder til i 1. etasje, de tre andre i 2. etasje. På hver base og i 

hver etasje finnes det HC-toalett. 

Innvendig gate mot folkebiblioteket og kantinen. 

Sweco Norge AS 27



Flåtestad skole fikk hedrende omtale i forbindelse med Skolebyggprisen 2004. I 

forbindelse med omtalen skriver juryen følgende: 

«Arkitektene har i stor grad lykkes med å skape et intimt, vennlig, åpent og 

orienteringsvennlig bygningskompleks, hvor interiørene har en høy detaljeringsgrad i 

tegl, glass og tre. Det innvendige amfiet som ligger i gaten glir fint inn i anlegget og 

bekrefter den hovedsaklig gode organiseringen. Administrasjonen er imidlertid plassert 

for seg selv i 2. etasje, og er vanskelig å finne når man ikke er kjent.» 

(Norsk Form, 2004). 

Juryen skriver videre at skolen fremstår som en moderne, lys og åpen skole. 

Organiseringen av skolen er enkel, det er stort sett lett å orientere seg og arealbruken 

er fleksibel. De innvendige fellesarealene har en høy kvalitet som begeistret juryen. 

Skolen er bygd på prinsipper om fleksibel bruk av lærerressursene, organisering av 

elever og pedagogiske prinsipper. Juryen finner ingen vesentlige bygningsmessige 

svakheter ved hvordan de 24 basisgruppene er organisert. En base er spesielt 

tilrettelagt for hørselshemmede, og det finnes teleslynger i alle basene og i 

samlingssalen (Norsk Form, 2004). 

Intervju 

Det ble foretatt et intervju med rektor Frode Germeten ved Flåtestad skole. Universell 

utforming har vært høyt prioritert i forbindelse med planlegging og bygging av skolen. 

Skolen opplever allikevel noen utfordringer knyttet til skolens utforming. 

Det foreligger ingen planer om større ut- eller ombygninger av skolens lokaler. På sikt 

er det satt av arealer til å kunne utvide skolen med to baser. Det er gjort noen mindre 

tilrettelegginger. HC-toalettet i 1. etasje er gjort mer tilgjengelig ved automatisk 

døråpner og egen lås. Det er ønskelig å installere automatiske døråpnere av alle 

ytterdører (hovedinngang i 1. etasje og to innganger i 2. etasje). 

Det finnes teleslynge på en av basene, i samlingssalen og i auditorium. Brannalarm er 

ikke utstyrt med optisk varsling for hørselshemmede 

Det har gått elever med ulik funksjonshemning på skolen i løpet av de siste 3 årene. 

Elevene har hatt nedsatt bevegelighet. 

Innredningen er utformet med tanke på brukerens alder å høyde. Stor variasjon i 

høyder på stoler og bord med tanke på at elevene skal sitte variert og på ulike måter i 

løpet av skoledagen. I forbindelse med planleggingen av skolebygget ble elever tatt 

med i utvelgelsen av interiøret. 

Det er tilfredsstillende ventilasjon i bygget. Det er benyttet lyddempende materialer i tre 

på utvalgte vegger (Norsk Form, 2004), men i forkant av byggingen fikk skolen 

dispensasjon fra støyforskrifter/krav. I etterkant har skolen gjennomført støymålinger, 

og lydnivået ligger innenfor dispensasjonen. Gata, den åpne trappeløsningen og stor 

takhøyde generer støy i fellesområdene, men det er ikke registrert klager på støy i 

baseareal. 

Sweco Norge AS 28


Det er stort sett tilfredsstillende solavskjerming mot blending i bygget. Stillerommene 

tilknyttet hver base består av store vindusflater på 3 av 4 vegger og mangler helt 

skjerming. 

Skolen opplever stor pågang av besøkende som vil ta bygget i nærmere øyesyn på 

grunn av den hedrende omtalen i forbindelse med Skolebyggprisen 2004. Rektor 

påpeker at bygget fungerer godt og at nødvendige endringer kan gjøres forholdsvis 

enkelt. Fordelen med en slik baseskole er åpne rom og at alle fasiliteter for elever og 

ansatte er desentralisert på basene (toaletter, kjøkkenkrok, oppbevaring av elevutstyr 

og lignende). 


Hovedinngangen har kort og trinnfri atkomst fra parkeringsplass. Atkomstveien har fri 

bredde på over 1,5 m og har ingen stigning. Inngangspartiet er godt synlig og er skiltet. 

Inngangen består av 2-fløyete dører med vindfang i mellom, og innfrir plasskrav utenfor 

dørens slagradius og fri sideplass ved låskant på hver hengselside av dør. I tillegg til 

hovedinngangen benytter elever og andre brukere av bygget to trinnfrie innganger på 

oversiden av bygningen i 2. etasje. 

Planløsningen for bygningen, med baser organisert rundt et innvendig torg og 

glassoverdekket gate, gir god orienterbarhet. Men både administrasjonen i 2. etasje og 

inngangen til basene er noe gjemt og vanskelig å finne hvis man ikke er kjent i bygget. 

Trapp og heis har fått en sentral plass like innenfor hovedinngangen. I tillegg benyttes 

amfiet midt imot som forbindelse mellom 1. og 2. etasje. 

Glassgaten i midten fungerer bra som en retningsgivende forbindelseslinje mellom 

viktige målpunkt i bygningen. Basestrukturen med store åpne fellesrom og den 

overdekte glassgaten gjør at man kun må igjennom et fåtall dører før man kommer til 

målpunktet. 

I bygningen er det ett HC-toalett ved garderoben i hver av de 4 basene. I tillegg er det 

to HC-toalett i 1. etasje. I denne kartleggingen ble to av toalettene undersøkt, ett i 1. 

etasje og ett i den midterste basen i 2. etasje. HC-toalettene inneholder toalettstol med 

tosidig armstøtte og vask med speil i stående høyde. HC-toalettet i 1. etasje har 

døråpner. 

Sweco Norge AS 29


Hovedinngang Heis og trapp i 1. etasje Amfi og trapp midt imot hovedinngang 


Dører 

Alle undersøkte dører (totalt 19) med unntak av en har en passasjebredde som er 86 

cm eller bredere. Høyden på dørterskel varierer mellom 0,5 og 3,5 cm. Hele 14 av 19 

dører har en terskel som er 2,5 cm eller lavere. De øvrige bør utbedres. Kun 5 av 19 

dører har en manuell åpningskraft på 20 N eller mindre. Dørene til de undersøkte HCtoalettene 

er blant de letteste å få opp. De tyngste dørene har en manuell åpningskraft 

på opp mot 35-40 N. Alle undersøkte dører med unntak av to (dør til stillerom og 

skolekjøkken) har en bredde ved siden av dør på 50 cm eller mer, og er innenfor 

anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 

Det er få glassdører i bygningen. Inngangsdørene i 1. og 2. etasje er de eneste med 

glass. Høyden på nedre markering er i henhold til kravene (90 cm), mens høyden på 

øvre markering er for lav i forhold til kravet på 150 cm. Det er enkelt å utbedre dette 

ved å sette på kontrastmarkering i riktig høyde på dør og glassveggene ved siden av 

dør. 

17 av i alt 19 undersøkte dører i bygget har middels eller god kontrast i forhold til 

veggen/dørkarm. 

Korridorer 

5 av 9 undersøkte korridorer har en fri bredde på 1,5 m eller mer. De åpne korridorene 

mellom basene i 2. etasje har håndlist med en høyde på 88 cm. I enkelte sentrale 

korridorer er det plassert ut bordtennisbord, dette reduserer fremkommeligheten, samt 

gjør det vanskeligere å orientere seg til innganger. Dette lar seg enkelt utbedre 

gjennom flytting av bordene slik at disse får en plassering som ikke hindrer atkomst til 

viktige målpunkt. Øvrig møblering av korridorer fremstår som ryddig plassert, og 

forholder seg til søyler slik at man får hinderfri passasje. 


Ingen av glassveggene har tilfredsstillende markering i riktig høyde. Dette gjelder 

glassvegg ved inngangsparti i begge etasjer og glassflater i basearealene inn mot 

arbeidsrom for lærerne og stillerom. Dette er enkelt å utbedre. 

Kantmarkering, ledelinjer og kontraster 

Korridorene i tilknytting til gata har god kantmarkering. I deler av bygget er det god bruk 

Sweco Norge AS 30


av kontraster. Dette gjelder først og fremst i 1. etasje der en vegg er malt i sterk rød 

farge og stoler skiller seg ut med sterke farger. 

Forbindelser i 2.etasje - bruk av 

håndlist 

God kontrast på vegg i 1. etasje Bra kontrast på stoler plassert i 

møbleringssone mellom søylene 


Trapper 

Verken trapper mellom 1. og 2. etasje eller amfiet med trapp er merket med varselfelt 

øverst og nederst. Trappenesene er heller ikke markert med synlig fargekontrast. Det 

er kun håndlist i en høyde og disse avsluttes før siste trinn. Trappene tilfredsstiller 

således ikke kravene med hensyn til universell utforming. 

Heisdør i 2. etasje 

Heis 

Heisen har automatiske skyvedører med 

en passasjebredde på 93 cm, noe som 

oppfyller kravene i TEK. Heisen oppfyller 

også kravene i forhold til minste gulvflate 

(1,1x1,4 m). Heisen har håndlist og 

helfigurspeil. Kontrast mellom gulv og 

vegger er dårlig og belysningen i heisen 

er altfor svak. Betjeningspanelet har 

følbare manøvrerings knapper. 

Rom/målpunkt 

Basestrukturen oppfattes som godt tilrettelagt for alle brukere. Mye møbler i spesialrom 

gir noe redusert mulighet for bevegelse, men kan utbedres ved behov. 

Skolekjøkken tilknyttet kantinen er trangt og det er ikke plasser for rullestolbrukere. 

Akustikk 

Det er ikke gjennomført støymålinger i forbindelse med kartleggingsundersøkelsen, 

men lydforholdene opplevdes som tilfredsstillende på befaringstidspunktet. Uten 

konkrete målinger er det vanskelig å si noe om hvordan dispensasjonen fra gjeldende 

forskrifter påvirker hverdagen for hørselshemmede. Ingen av korridorene er vurdert til å 

ha akustikkproblemer, utover at det i deler av fellesarealene som nevnt over kan 

oppleves problemer knyttet til den åpne romløsningen. 

Sweco Norge AS 31


Bra belysning i auditorium 

Belysning 

Alle undersøkte rom er belyst med 300 

lux eller mer. Rom for tresløyd og 

arbeidsrom for lærerne er belyst med 

henholdsvis 450 lux og 550 lux. Det 

undersøkte auditorium er belyst med 450 

lux og biblioteket med 700 lux. De 

undersøkte HC-toalettene er dårlig belyst 

(65-80 lux) og dette bør utbedres. 

Belysningen i de undersøkte korridorene 

er stort sett i henhold til kravene på 

minimum 150 lux. 

Skilt 

Utenfor hovedinngangen er det et skilt som viser oversikt over funksjonene i bygget. 

Utover dette finnes det svært lite visuell informasjon i selve bygningen. Ved døren til de 

ulike basene er det skiltet om type base (a, b, c, d). Ingen av de andre undersøkte 

dørene har skilt. 

Konklusjon 

Generelt sett gir skolen et godt inntrykk med hensyn til universell utforming, men det er 

behov for enkelte mindre tiltak. Bedret skilting vil gjøre det lettere å orientere seg i 

bygningen. Inngang til basene ligger noe skjult. Disse kan fremheves tydeligere ved for 

eksempel markering i gulvbelegg. Markering av glassdører og vegger er viktige tiltak 

for synshemmede. Skolens inndeling i baser gir god oversikt og korte avstander for de 

fleste. Sentral plassering av heis og trapp gir også god tilgang og korte avstander til 

skolens fellesarealer. Trappene bør utbedres slik at anbefalt verdi med hensyn til 

universell utforming («Bygg for alle») ivaretas. 

Juryen har påpekt at åpne trappeløsninger gir god luft til gaten og at man har lykkes 

med å skapet et intimt, vennlig, åpent og orienteringsvennlig bygningskompleks. Videre 

uttaler juryen at organisering av skolen er enkel, og det er stort sett lett å orientere seg. 

Her viser kartleggingen at skolen har et visst forbedringspotensial med hensyn til 

skilting og markering, som vil gjøre det enda enklere å orientere seg i bygningen. 

Juryen har også trukket frem at skolen er et fritidssenter, som disponerer hele skolen 

etter behov. Skolen er også kultursenter for Oppegård kommune. Dette er positive 

egenskaper for skolebygg, men gjør at at skolen må være tilgjengelig for alle til enhver 

tid. 

Juryen finner ingen vesentlige bygningsmessige svakheter ved hvordan de 24 

basisgruppene er organisert. Kartleggingsundersøkelsen avdekket heller ingen 

vesentlige mangler knyttet til basisgruppenes utforming. 

Sweco Norge AS 32


Greveløkka skole 

Foto: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grevel%C3%B8kka_skole_Hamar.JPG 

Fakta 

Beliggenhet: Hamar kommune 



Antall ansatte: 



Arkitekt: Jacobsen og Reiten Arkitektkontor AS og arkitekt MNAL 

Otto Østli 

Pris/hederlig omtale: Skolebyggprisen 2002, hederlig omtale 

Om skolen 

Skolen er bygd som en 1-parallell barneskole med mulighet for utvidelse til en 2parallell 

skole. Skolen er organisert omkring en gjennomgående gate med innganger i 

begge ender. Gaten fungerer som vestibyle og samlingssrom. Alle skolens 

fellesfunksjoner knytter seg opp mot dette sentralrommet. Primærområdene for 

undervisning er delt over to plan. 1.-4. klasse har sitt område i 1. etasje, mens 5.-7. 

klasse er i 2. etasje. Hvert trinn har desentraliserte innganger med garderober og 

toalett. Fra garderobene kommer man inn i et sentralt, felles allrom. I direkte tilknytning 

til dette fellesrommet ligger baseareal/klasserom til hvert klassetrinn og felles 

grupperom. 

I følge skolens nettsider har byggets utforming som mål å: 

• legge til rette for læring på ulike arena / innenfor ulike fagområder både inne og 

ute 

• trene elevene i å ta ansvar for egen læring 

• gi sosial trening og legge til rette for gode møteplasser 

Sweco Norge AS 33


• gi elevene en estetisk dimensjon i opplæringen 

• å tenke helhetlig slik at SFO er en integrert del av skolen 

• å legge til rette slik at de voksne kan utfylle hverandre med ulik kompetanse til 

beste for elevene 

• samspille med nærmiljøet og ulike samarbeidspartnere. 

(Fra Greveløkka skoles hjemmeside: http://www.hamar.kommune.no/article2260- 

952.html) 

Skolen oppleves som et spennende og vakkert skolebygg med fleksible og 

framtidsrettede løsninger. 


Greveløkka skole fikk hedrende omtale i forbindelse med Skolebyggprisen i 2002. I 

forbindelse med omtalen uttaler juryen som følger: 

«På en variert og spennende måte knytter alle skolens fellesfunksjoner seg opp mot 

dette sentralrommet og bidrar til en variert utnyttelse. SFO, heimkunnskap/kjøkken 

med kantine og bibliotek ligger med direkte tilknytning, og et galleri formidler kontakten 

opp til administrasjon og personalrom (...). Greveløkka skole har fått en utforming av 

klasserom, allrom og grupperom som etter juryens oppfatning gir gode muligheter for å 

oppfylle læreplanenes krav om elevaktivitet, variasjon og stimulering av elevenes 

lærelyst» 

(Norsk Form, 2002). 

Juryen fremhever videre det varierte samspillet mellom de ulike fellesarealene, knyttet 

opp mot den sentrale trafikkaksen. «Bygget har en kraftfull utforming med eksponerte 

konstruksjoner i limtre og fasademateriale i trepanel og zink. Det gjennomgående 

buede sentralrommet, med sin høyde og dagslysinnfall og en tydelig markert 

hovedinngang, gir anlegget arkitektonisk kvalitet og identitet» (Norsk Form, 2002). 

Intervju 

Det er foretatt et intervju med rektor Sissel Bakke Tvedten ved Greveløkka skole. 

Det foreligger ingen planer om større ut- eller ombygninger av skolens lokaler. På sikt 

er det satt av arealer til å kunne utvide skolen med to baser. Etter at skolen ble tatt i 

bruk er det ikke gjort noen tilrettelegginger eller ombygginger. 


av skolen. Allerede i oppstarten av byggeprosessen ble brukere og de ansatte tatt med. 

Kommunen viste stor tillit. Det finnes imidlertid ikke teleslynge i bygget og brannalarm 

er ikke utstyrt med optisk varsling for hørselshemmede. 

Det har vært elever og lærere med ulik funksjonshemning ved skolen i løpet av de siste 

3 årene (psykisk utviklingshemning og nedsatt hørsel). Skolen har tidligere opplevd 

utfordringer i forhold til mange tunge dører. Flere av de tyngste 2-fløyete dørene i 

korridorene står nå på magnet. Innredningen ellers er utformet med hensyn til 

brukernes alder og høyde. 

Det er tilfredsstillende ventilasjon i bygget. Det er registrert noe klage på støy og 

Sweco Norge AS 34


akustikk i bygget, blant annet på akustikken i personalrommet. Generell støy er målt. 

Skjerming mot blending i bygget er tilfredsstillende. 

Rektor påpeker at bygget utfordrer brukerne positivt. Nødvendige endringer underveis 

kan gjøres forholdsvis enkelt. 


Hovedstruktur 

Hovedinngangen har kort og trinnfri atkomst fra parkeringsplass. Atkomstveien er 

belagt med belegningsstein som gjør det enkelt å bli ledet mot inngangsdøren. Det er 

enkelt å finne hovedinngangen på grunn av bra skilting. 

Planløsningen er logisk oppbygd, og sentrale funksjoner er plassert på repeterende 

faste steder (HC-toalett, baseareal). 

Trapp er lokalisert i egne trappehus på hver side av vestibylen. Heisen er lokalisert ved 

siden av trapp ved hovedinngang. Bruk av heis ved forflytning mellom baser i 1. og 2. 

etasje fører til at man må igjennom hele bygget for å nå målpunktet. Heisen hatt en noe 

mer sentral plassering. 

I bygningen er det to HC-toalett lokalisert ved heisen i hver etasje. Døren er 

utadslående og passasjebredden er 90 cm. Toalettene er utstyrt med WC med 

dobbeltsidig armstøtte og vask. I tilegg finnes det en dusj på toalettet i 1. etasje. Ved å 

ta bort eksisterende benk vil toalettene være tilgjengelige for alle og i henhold til 

kravene om snuplass (1,6x1,6 m). 


Dører 

Av alle de 31 dørene som er undersøkt har totalt 30 passasjebredde på 88 cm eller 

mer. 

Høyden på dørterskel varierer mellom 0 cm og 4 cm. 8 av totalt 31 terskler tilfredsstiller 

kravene til REN (2,5 cm). I bygget er det stor bruk av avfasede dørterskler, og spesielt 

gjelder dette dørene innvendig der terskelen er av tre. Det er trinnfri atkomst til HCtoalett 

i begge etasjer, klasserom og heimkunnskap. 

Halvparten av de dørene som ikke står på magnet (11) har en manuell åpningskraft på 

20 N eller mindre. De tre undersøkte inngangsdørene i bygget er blant de tyngste 

dørene med en manuell åpningskraft på 35-40 N. Alle undersøkte dører har 

dørhåndtaket plassert mellom 0,9 og 1,1 m over gulv. 

25 av totalt 31 dører har god kontrast i forhold til vegg/dørkarm. Dørene som er vurdert 

til å ha dårlig kontrast er skyvedører med glass og markering i hvitt mot hvit dørkarm og 

vegg. 

Sweco Norge AS 35


Skyvedør til biblioteket i 1. etasje Typisk 2-fløyet dør i korridor med god kontrast 

Korridorer 

12 av de 14 undersøkte korridorene har en fri bredde på 1,5 m eller mer. Korridor 

utenfor arbeidsværelse for lærere og mellom bibliotek og datarom har en smalere 

passasjebredde på grunn av innredning som hylle og sofakrok. Dette er det enkelt å 

gjøre noe med slik at man også her oppnår en fri bredde på 1,5 m. 


I vestibylen og langs personalrommet ved galleriet er det glassvegger og -dører som 

har dårlig markering. 

Kantlinjer/ledelinjer/kontraster 

I bygget er det delvis mulig å orientere seg etter kantlinjer og ledelinjer i gulv. Dette er i 

hovedsak benyttet i fellesareal i basene. Langs korridor i bakkant av vestibylen i 1. 

etasje er det lagt en flisrad mot vegg i en mørkere farge enn resten av gulvet og 

veggen. I vestibylen er det ved hjelp av fliser på gulvet i mørkere farge markert et 

møbleringsfelt rundt peisen. 

Rom/målpunkt 

Basestrukturen er godt organisert og det er enkelt å orientere seg. Heisen er godt 

plassert i forhold til administrasjon og spesialrom, men er plassert langt fra basene. 

Klasserommene oppleves som små, og møbleringen gir ikke plass for rullestolbrukere. 

Dette kan imidlertid enkelt utbedres ved behov. 


Trapper 

Trapper mangler varselfelt øverst og nederst. Trappeneser i de innvendige trappene er 

kun markert taktilt og ikke i kontrast. Det er kun håndlist i en høyde, denne stopper før 

siste trinn. 

Heis 

Heisen har automatiske skyvedører med en passasjebredde på 90 cm. Heisen 

oppfyller også kravene i TEK til minste gulvflate (1,1x1,4 m). Betjeningspanelet i heisen 

har manøverknapper med etasjeangivelse og slett skrift. Heisen har håndlist og 

helfigurspeil. 

Sweco Norge AS 36


Trapp opp til administrasjonen i 2. etasje. 

Akustikk 

Skolen har gjennomført støymåling i personalrommet og har planer om å gjøre noen 

tiltak her. Det er ellers ikke registrert problemer knyttet til støy i bygningen. 

Belysning 

9 av 10 undersøkte rom er belyst med bedre enn 300 lux. 10 av i alt 14 undersøkte 

korridorer er belyst med bedre enn 150 lux. 

Skilt 

Det er god skilting i bygget. Allerede ved hovedinngangen er både inngangsdør og dør 

til trappehus skiltet. Alle dører til spesialrom er skiltet med romnummer og type rom. 

Bokstavhøyden varierer mellom 1-2,5 cm. Kontrasten på tekst mot bakgrunn er vurdert 

som god. 

Retningsgivende skilt ved hovedinngangen 

Konklusjon 

Skolen ga et godt inntrykk med hensyn til universell utforming. Hovedinngangen er 

Sweco Norge AS 37


godt merket. Det er god skilting, og forholdsvis god bruk av kontraster. Basestrukturen 

oppleves som godt organisert, men heisen er plassert i en annen del av bygget og 

dette gir lang avstand for rullestolbrukere. Alle terskler er avfasete, men noen er litt 

høye. Mange dører gjør det vanskelig å se målpunktet. Tunge dører er satt på magnet. 

Sweco Norge AS 38


HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE 

(AVDELING FRITIDSPARKEN) 

Foto: http://www.skienfritidspark.no/nor/Om-oss 

Fakta 

Beliggenhet: Skien kommune, Telemark 

Skoletype: Videregående, yrkesfag 



Størrelse: 5000 kvm 


Arkitekt: Link arkitekter 

Pris/hederlig omtale: Skien kommunes byggeskikkpris 2008 

Om skolen 

Hjalmar Johansen videregående skole, avdeling Fritidsparken er en del av et større 

anlegg bestående av videregående skole, idrettshaller, treningssenter og et svømme- 

og badeanlegg. I kartleggingsundersøkelsen er det kun skolen som er undersøkt. 

Ved skolen tilbys videregående utdanning innen programområdene medier- og 

kommunikasjonsfag, idrettsfag og hotell- og næringsmiddelfag. Hvert programområde 

har egen avgrenset undervisningsdel. 

Skolen har felles hovedinngang med resten av anlegget på bakkeplan. Skoleanlegget 

består av to etasjer og en kjeller. 1. etasje består av et inngangsparti og et vrimleareal 

som leder til kantine felles for hele anlegget, undervisningsdel for hotell- og 

næringsmiddelfag og til auditoriet. 2. etasje består av et vrimleareal som leder til 

undervisningsdel for media- og kommunikasjonsfag, undervisningsdel for idrettsfag og 

et bibliotek. I tilknytning til hotell- og næringsmiddelfag finnes Restaurant 86º Nord som 

har egen inngang fra bakkeplan. Kjelleretasjen består av et musikkrom og inngang til 

nedre del av auditoriet. Det finnes HC-toalett i alle etasjer. 

Skolens pedagogiske plattform: Hjalmar Johansen videregående skole skal være en 

Sweco Norge AS 39


inkluderende skole hvor elevenes faglige og sosiale utvikling står i sentrum. 


Skien kommunes byggeskikkpris har som formål å stimulere til økt vern, vedlikehold og 

sikring av bygninger. 

«Et stort bygningskompleks har fått en elegant volumoppbygning og terrengtilpassing. 

Det kan virke som om prosjektet har listet seg inn i furuskogen tross sine dimensjoner. 

(...) Forplassen er imøtekommende og inkluderende, med gode materialer i plassgulvet 

og omsorgsfull innpassing av eksisterende furutrær. Hovedfasaden med sitt 

inngangsparti og det utskytende biblioteket gir både spenning og balanse. Med 

anleggets mange aktiviteter der alle aldersgrupper strømmer inn og ut, er det flott å 

kunne fremvise et prosjekt med så god arkitektonisk kvalitet. Hele anlegget, inne og 

ute, fremstår med god materialbruk og spennende proporsjoner og detaljer» 

Intervju 

(Juryens begrunnelse) 

Det er foretatt et intervju med rektor Eli Auråen ved Hjalmar Johansen videregående 

skole. 

Skolen er relativt ny (1 år). Oppstarten av planlegging for byggetrinn 2 for 

samlokalisering av avdeling Fritidsparken med avdeling Klosterskogen. 

Gjennom samlokalisering med svømmehall tilrettelagt for mennesker med spesielle 

behov har det også ved planlegging av skolen vært stort fokus på universell utforming 

og tilgjengelighet. Synshemmede og psykisk utviklingshemmede (autisme) elever 

bruker skolen 1 dag i uken. 

Ventilasjonen er veldig bra og det er heller ikke registrert klager på støy eller 

akustikkproblemer i bygget. 

Skjerming mot blending er ikke tilfredsstillende. Det arbeides med en bedre løsning. 

Flere rom mangler skjerming mot blending og det er gjort midlertidige forsøk på 

skjerming. 


Hovedstruktur 

Hovedinngangen er godt synlig og har trinnfri atkomst fra parkeringsplass. Da skolen 

deler lokaler med blant annet en svømmehall kan det være litt vanskelig å finne ut hvor 

man skal henvende seg med en gang. Retningsgivende skilting gjør det noe enklere å 

orientere seg. 

Planløsning med avdelingsvise ”etasjer” for hvert fag gir en god oversikt. Skolen er stor 

og består av mange ulike typer undervisningsarealer. Sentrale funksjoner er ikke 

plassert på repeterende faste steder. 

Rett innenfor hovedinngangen blir man ledet til hovedtrapp og 2. etasje der 

Sweco Norge AS 40


administrasjonen ligger. Heisen ligger noe mer gjemt. 

Atkomst fra parkeringsplass til hovedinngang. Synlig og trinnfri hovedinngang til skole og svømmehall. 

I skoledelen av bygget er det ett HC-toalett i hver etasje pluss et eget HC-toalett 

tilknyttet restauranten. Alle HC-toalettene har utadslående dører med en 

passasjebredde på minst 87 cm. Toalettene har tosidig armstøtte og vask. 2 av 3 

undersøkte HC-toalettene tilfredsstiller kravene til snuplass. Kontrast mellom gulv (lys 

grå) og vegg (hvit) er vurdert som middels. 

Trinnfritt HC-toalett i kjeller. Tosidig armstøtte og 

tilfredsstillende plass til å snu. Noe dårlig kontrast mellom 

gulv og vegg og inventar. 

Dør til HC-toalett i 1. etasje på avdeling for mat og 

restaurantfag. 

Sweco Norge AS 41



Dører 

23 av 24 undersøkte dører har en passasjebredde på 86 cm eller mer. Alle dørterskler 

er trinnfrie. Hovedinngangsdør til er automatiske skyvedører. 9 av 21 dører har en 

manuell åpningskraft lik 20 N eller lettere, som er innenfor anbefalt verdi med hensyn til 

universell utforming («Bygg for alle»). Typiske inngangsdører og dører til korridorer 

krever en åpningskraft på opp mot 45 N. Alle de 21 undersøkte dørene har håndtak 

plassert mellom 0,9-1 m over gulv. 

22 av de 24 undersøkte dørene har en bredde ved siden av dør på fremsiden på 50 cm 

eller mer, som er innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for 

alle»). 20 av dørene har også tilfredsstillende bredde på baksiden. 

Hovedinngangsdør og inngangsdører til de ulike avdelingene består av glass. Alle 

disse dørene har en synlig markering av dørkarm, men mangler markering i to høyder. 

De øvrige dørene god kontrast mot lysere vegger, dørene er mørk grå mot lysere 

vegger. 

Inngangsdør til avdeling for idrettsfag. 

Glassdør med bra markering av 

dørkarm, men mangler markering av 

glasset i en øvre høyde. Døren er 

også noe tung å åpne (35 N). 

Typisk dør inn til undervisningsrom på 

avdeling. God kontrast mot mørkt 

gulv. Markering av dør i gulvbelegg. 

Dør til HC-toalett. God kontrast mot 

vegg og gulv. 

Korridorer 

Alle de 21 korridorene har en god bredde på over 1,5 meter og tilkomsten for 

rullestol er god. Kontrasten i de ulike korridorene er vurdert som god. 

Korridorene fremstår som ryddige og det er få eller ingen løse hindre eller 

inventar som reduserer fremkommeligheten. 

Sweco Norge AS 42


Ryddig og oversiktlig korridor i 

avdeling for restaurant og matfag. 

Ryddig korridor ved skolens 

resepsjon i 2. Etasje. 

Typisk korridor med 

kontrastmarkering av dører i 

gulvbelegg. 


Det er delvis god bruk av kontraster og ledelinjer i bygget. Typiske eksempler er 

markering av enkelte søyler eller markering i gulv ved større søyleganger. I flere 

av korridorene og undervisningssalene er det kontrastmarkeringer i 

gulvbelegget som oppleves som både ledende og markering av 

møbleringssoner. 

Søyle med kontrastmarkering. Andre 

søyler i bygget er grå og er ikke like 

lett å få øye på. 


Markering av ”møbleringssone” på en 

undervisningssal. Kontrasten kunne 

vært noe bedre. 

Søylegang markert i gulvbelegg med 

middels god kontrast. 

Sweco Norge AS 43


Trapper 

Mest naturlig å benytte hovedtrappen fra hovedinngangen opp til 2. etasje. I 

tillegg finnes det en trapp i bakkant av inngangspartiet som både fører en ned til 

kjellerplan og opp i 2. etasje. Ingen av trappene er merket med varselfelt på 

topp og bunn. Trappenesene er heller ikke markert med synlig fargekontrast. 

Trappene har kun håndlist i en høyde, og disse avsluttes ved siste trinn. 

Sidetrapp mellom 1. og 2. Etasje. 

Trappen mangler håndlist i to høyder, 

varsling av bunn og topp og 

markering av trappeneser. 

Hovedtrapp mellom 1. Og 2. etasje. 

Trappen har sentral lokalisering rett 

ved hovedinngangen. Trappen 

mangler håndlist i to høyder, varsling 

av bunn og topp og markering av 

trappeneser. 

Sidetrapp mellom 1. etasje og 

kjellerplan. Trapp mangler håndlist i to 

høyder, varsling av bunn og topp og 

markeringa av trappeneser. 

Heis 

Heisen ligger noe bortgjemt ved inngang til avdeling for mat og restaurantfag og 

er ikke helt enkel å finne. Heisen har automatiske skyvedører med en 

passasjebredde på 90 cm og oppfyller også kravene i REN i forhold til minste 

gulvflate (1,1x1,4 m). Betjeningspanelet i heisene har manøvreringsknapper 

med punktskrift og etasjeangivelse. 

Sweco Norge AS 44


Heisdør i 1. etasje. Noe bortgjemt. Håndlist og speil i heis. Dårlig kontrast mellom gulv og 

vegg. 

Akustikk 

Det ser ikke registrert klager på akustikken i bygningen. 

Belysning 

Kun 5 av totalt 21 undersøkte korridorer har belysning over 300 lux, og som dermed 

tilfredsstiller anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 1 av 2 

undersøkte HC-toalett har belysning på 300 lux. Alle rom som er undersøkt har 

tilfredsstillende belysning. 

Skilt 

Innenfor hovedinngangen står et retningsgivende skilt som angir hvor sentrale 

funksjoner er lokalisert i bygget. Enkelte rom har dørskilt i middels kontrast med 

bokstavhøyde på mellom 1,5 og 3 cm. Skiltene er ikke taktile. 

Sweco Norge AS 45


Retningsgivende skilt ved 

hovedinngang. 

Konklusjon 

Dør med dørskilt i middels kontrast. 

Skilt ved hoveddør inn til avdeling og 

administrasjon i 2. etasje. 


• God fremkommelighet (helt trinnfritt, ryddige og brede korridorer) 

• Gode kontraster (gulv vs vegg) 

• «Møbleringsfelt» ved søyler og annet 


• Trapper mangler merking og varsling, og håndlist føres ikke forbi første og siste 

trinn 

• Bortgjemt heis 

• Merking av (hoved)glassdører 

• Noen tunge dører, spesielt inngangsdører til avdelingene og auditoriet 

Sweco Norge AS 46


KASTELLET SKOLE 

F 

oto: 

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/om_osloskole 

n/grunnskoleopplaring/skoleoversikt/article34593-10166.html 

Fakta 

Beliggenhet: Oslo kommune 

Skoletype: Barne- og ungdomsskole 





Arkitekt: Div. A Arkitekter 

Pris/hederlig omtale: RIBA International Awards 2006 

Om skolen 

Kastellet skole er bygget som en to-klasserekkers 1-10 skole med spesialavdeling for 

elever med ulike typer for funksjonshemming. 

Skolebygningene er organisert i en kamstruktur med basearealene fordelt på tre toetasjers 

fløyer på tvers av et hovedhus (kulturhuset) med fellesfunksjoner som 

bibliotek, elevkafe, gymsal/kultursal, administrasjon og ulike spesialfunksjoner. 

Basearealene er bundet sammen med hovedhuset med utvendige broer og atkomster 

på tvers av en utvendig "skolegate". Mellom basene er det "privatiserte" utearealer for 

elevene. 

Alle basene har direkte utgang til egne utearealer, enten som terrasser eller som 

utearealer på bakkeplan. 

Skolens visjon: Sammen skal vi nå målene ved å strekke oss etter stjernene. 


Skolen var en av 10 vinnere som fikk RIBAs International Awards i 2006. I tillegg har 

skolen blant annet blitt kåret til Demonstrasjonskole, vunnet realfagprisen (2007), 

partnerskapprisen og den europeiske språkprisen (2008). 

Sweco Norge AS 47


«Kastellet skole trekker skogen som omgir den inn i barnas daglige liv: I det vertikale 

tømmeret i veggene og i tredekket mellom klasserommene. Et hierarki av rom 

innendørs reflekterer de nyeste tankene om utdanning i Norge, og gir rom for å 

undervise i store auditorier eller for små grupper. Dette er et vidunderlig sted å vokse 

opp» (Juryens uttalelse). 

(http://www.architecture.com/Awards/RIBAInternationalAwards/2006/KastelletSchool/K 

astelletSchool.aspx) 

Intervju 

Det er foretatt et intervju med rektor Per Bjarne Elle og vaktmester Espen Halvorsen 

ved Kastellet skole. Det foreligger ingen planer om større ut- eller ombygninger av 

skolens lokaler, og det er heller ikke gjort vesentlige ombygginger/tilrettelegginger for 

funksjonshemmede de siste 3 år. 

Verken rektor eller vaktmester var med ved planlegging og bygging av skole, og kunne 

dermed ikke svare på om universell utforming har vært høyt prioritert i forbindelse med 

planlegging og bygging av skolen. Skolen opplever noen utfordringer knyttet til skolens 

utforming. Forbindelsen midt mellom undervisningsbyggene b, c og d og hovedbygget 

a er utfordrende. Her er det store nivåforskjeller og flere tildels bratte trapper knytter 

øverste og nederste del av skolegården sammen. I tillegg er det på grunn av 

nivåforskjellene i a-bygget stor avstand mellom resepsjon/administrasjon og 

fellesrommene for kunst & håndverk, naturfag og personalrom. (trappeløp og heiser) 

Det finnes teleslynge i 2. etasje i bygg B. Brannalarm er ikke utstyrt med optisk varsling 

for hørselshemmede. 

Det har vært elever og lærere med ulik funksjonshemning i løpet av de siste 3 årene. 

Type funksjonshemminger har vært nedsatt hørsel og nedsatt bevegelighet. I tillegg 

eksisterer det en spesialavdeling for multifunksjonshemmede elever som holder til i 1. 

etasje i c-bygget. 

Innredningen er utformet med tanke på brukerens alder og høyde. I alle baserom 

benyttes samme type justerbare stol uten rygg. 

Det er tilfredsstillende ventilasjon i bygget. I oppstarten av bruken av skolen ble det 

registrert noe klage på støy og akustikkproblemer i de åpne arealene i de tre 

undervisningsfløyene (bygg b, c og d). I etterkant er det lagt belegg i de åpne 

trapperommene for å dempe støyen. Det er stort sett tilfredsstillende solavskjerming 

mot blending i bygget. 

Skolen opplever stor pågang av besøkende som vil ta det attraktive skolebygget i 

nærmere øyesyn. Rektor påpeker at bygget fungerer godt og at nødvendige endringer 

kan gjøres forholdsvis enkelt. I forhold til å gjøre skoler tilgjengelig for alle påpeker 

rektor ved Kastellet skole at man allerede før offisiell åpning må ha sjekket ut at skolen 

fungerer. Det er viktig å gjøre et godt arbeid i forkant og å se helheten i en slik prosess. 

Sweco Norge AS 48



Hovedstruktur 

Hovedinngangen er godt synlig og har trinnfri og kort atkomst fra parkeringsplass. Det 

kan være noe vanskelig å orientere seg hvis man kommer på nedsiden av 

skoleanlegget. 

Skoleanlegget og hovedbygget a følger terrenget, og består av flere nivå. For å komme 

mellom de ulike nivåene kan man enten benytte trapp eller heis. Planløsningen i 

hovedbygg a kan fremstå som noe uoversiktlig da det er lagt opp til å bevege seg 

gjennom ulike spesialrom (bibliotek, musikk, naturfag, kunst og håndverk). 

Administrasjonen ligger på første nivå innenfor hovedinngangen. Neste nivå er 

amfi/idrettshall, bibliotek og kantine. Nederste nivå inneholder spesialrom for kunst og 

håndverk, naturfag og personalrom. Undervisningsfløyene b, c og d er tilknyttet 

hovedbygget a med gangbro i 2. etasje. 

Planløsning for undervisningsfløyene er oversiktlig og det er enkelt å orientere seg i 

disse byggene. Sentrale funksjoner (toalett, undervisningsrom, arbeidsrom for lærer og 

garderobe) er her plassert på repeterende faste steder. 

Inngangsparti til hovedbygg a. Parkeringsplass rett utenfor hovedinngang til bygg a 

I hvert av basebyggene b, c og d er det ett HC-toalett i hver etasje. Alle HC-toalettene 

har utadslående dører med en passasjebredde på minst 90 cm. Toalettene har tosidig 

armstøtte og vask. HC-toalettene tilfredsstiller ikke kravene til snuplass (160x160 cm). 

Kontrast mellom gulv (grått) og vegg (hvit) er vurdert som middels. 

Sweco Norge AS 49


Dør til trinnfritt HC-toalett i 1. etasje i bygg c HC-toalett med tosidig armstøtte. Middels kontrast mellom 

gulv, vegg og inventar. Lysstyrken er vurdert som dårlig 

(75 lux). 


Dører 

Alle de 16 undersøkte dørene har en passasjebredde på 86 cm eller mer. Høyden på 

dørterskel varierer fra 0 til 3 cm. 13 av de 16 undersøkte dørene har en dørterskel med 

en høyde som tilfredsstiller kravene i REN (2,5 cm). Alle inngangsdører på bakkeplan 

til de ulike byggene har automatiske døråpnere. 

6 av 11 dører har en manuell åpningskraft lik 20 N eller lettere, som er innenfor 

anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). Dører til en del rom 

i bygg a er store og tunge, og krever en åpningskraft på opp mot 40 N. Alle de 13 

undersøkte dørene som ikke har automatikk har håndtak plassert mellom 0,9-1 m over 

gulv. 

11 av 13 undersøkte dører har en bredde ved siden av dør på fremsiden på 50 cm eller 

mer, som er innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for 

alle»). 8 av dørene har også tilfredsstillende bredde på baksiden. 

Hovedinngangsdør og inngangsdører til de ulike avdelingene består delvis av glass. 

Alle disse dørene har en synlig markering av dørkarm og markering av glasset i to 

høyder. De øvrige dørene middels til dårlig kontrast mot lysere vegger, dørene er lys 

grå mot lyse vegger og grått gulv. 

Sweco Norge AS 50


Inngangsdør til hovedbygg a og 

resepsjon. Automatisk døråpner. 

Typisk eksempel på avfaset 

dørterskel. 

Store og tunge dører mellom amfi og 

kantine. Dørene har dårlig kontrast . 

Dørene kan settes opp på magnet. 

Korridorer 

På grunn av skoleanleggets utforming er det ikke kartlagt så mange korridorer. 

Korridorene i hovedbygget a har en god bredde på over 1,5 meter og 

fremkommeligheten for rullestol er bra. Undervisningsfløyene b, c og d har en litt annen 

oppbygning. Tvers igjennom bygget går det en trang og lang transportkorridor som 

forbinder de ulike funksjonene i undervisningsbasene. Korridoren er kun 1,4 meter bred 

og hele 45 meter lang. I tillegg kan for eksempel skolesekker redusere 

fremkommeligheten til tider. 

Korridor til administrasjonen. God 

fremkommelighet, bra belysning, noe 

svak kontrast. 

Korridor i bibliotek. 

Korridor i 2. etasje i undervisningsfløy 

c. Trang og lang. 


Vegger og gulv(betong) går mye i lys grått, kontraster i korridorer og i rom er derfor 

vurdert som middels til dårlig. Dørene er også lys grå, det kan derfor være vanskelig å 

se forskjell på dør og vegg. 

Sweco Norge AS 51


Typisk dør med dårlig kontrast mot 

dørkarm, vegg og gulv. 


Trapper 

Hele skoleanlegget består av en god del trapper på grunn av tilpasning til terreng. I 

hovedbygg a er det tre nivåer, og trapper forbinder disse. I undervisningsfløyene er det 

smale trapper mellom etasjene. Utendørs er det trapper som forbinder nedre og øvre 

del av skolegata. Felles for alle trappene er at de er i dårlig kontrast til alt annet. 

Trappene har ikke varsling av topp og bunn, og mangler også markering av 

trappenesene. 

Trapp fra resepsjon ned til 

amfi i hovedbygg a. Trappen 

mangler varsling av topp og 

bunn, og trappenesene er 

ikke markert. 

Trapp ned fra bibliotek i hovedbygg a. Trapp mangler 

varsling av topp og bunn, og trappenesene er ikke 

markert. 

Trapp mellom 1. og 2. etasje i 

undervisningsfløy c. Trappen 

mangler varsling av topp og 

bunn, og trappenesene er 

ikke markert. 

Heis 

På grunn av nivåforskjellene i hovedbygg a så finnes det to heiser som frakter brukere 

Sweco Norge AS 52


av bygget mellom de ulike halvetasjene. Heis nederst i bygget benyttes mellom 

kantine, bibliotek, personalrom og spesialrommene musikk, naturfag og kunst og 

håndverk. Heisene her har automatiske skyvedører med en passasjebredde på 90 cm 

og oppfyller også kravene i TEK i forhold til minste gulvflate. I tillegg finnes det en heis i 

undervisningsfløy c der avdeling for multifunksjonshemmede elever holder til. Heisen 

ble ikke undersøkt nærmere på registreringstidspunktet. 

Heis i bibliotek Heis i undervisningsfløy c. 

Akustikk 

Det er ikke registrert klager på akustikken i bygningene, kfr. intervjuskjema. 

Belysning 

Kun 1 av 4 undersøkte korridorer har belysning over 300 lux, og som dermed 

tilfredsstiller anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). HCtoalett 

som ble undersøkt har belysning på 75 lux og kan enkelt bli utbedret. Alle rom 

som er undersøkt har tilfredsstillende belysning. 

Skilt 

Det er lite bruk av skilt i skoleanlegget. Ved hovedinngangen er det satt opp et skilt 

som viser skoleanleggets hovedstruktur med tilhørende innganger. Ved en del 

undervisningsrom er det satt opp provisoriske ”skilt” som viser tilhørighet. Toalettene i 

undervisningsfløyene er dekorert med store bokstaver som forteller at dette er dør til 

toalett. 

Sweco Norge AS 53


Skilt ved hovedinngang som viser skoleanleggets 

hovedstruktur med tilhørende innganger. 

Konklusjon 

Kastellet skole fremstår som ny og spennende. 


• Automatikk på tunge inngangsdører 

Dør til HC-toalett i undervisningsfløy c med typisk 

"dørskilt". 

• Basestruktur som gjør det enkelt å orientere seg i undervisningsfløyene 

• Mange dørterskler innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell 

utforming («Bygg for alle»). 

• Tilfredsstillende belysning i rom 


• Dårlig bruk av kontraster (mye bruk av grått på vegg og gulv og dører) 

• Trapper uten varsling, markering av trappeneser eller i kontrast til resten 

• Lang og trang korridor i undervisningsfløy 

Sweco Norge AS 54


LØKENÅSEN SKOLE 

Foto: http://www.lokenasen.gs.ah.no/informasjon/index2.htm 

Fakta 

Beliggenhet: Lørenskog kommune i Akershus 




Størrelse: 5932 m2 


Arkitekt: Arkitektgruppen lille frøen as 


Om skolen 

Skolen består av et hovedbygg med administrasjon, spesialrom, bibliotek og 

samlingssal. I tillegg Det er tre paviljonger med 4 klasserom i hvert bygg. I tillegg er det 

en egen avdeling for multifunksjonshemmede elever i underetasjen av den ene 

paviljongen. Avdelingen er tilknyttet hovedbygget med en kulvert. Sfo for 

funksjonshemmede elever (ungdomsskole og videregående skole) fra hele kommunen 

(07.30-17.00). 

Skolens visjon - Løkenåsen skole har elever med lyst til å lære, evne til å velge og mot 

til å handle. 


Skolen ble tildelt Dronning Sonjas Skolepris for 2008. «Ut fra kriteriene for Dronning 

Sonjas skolepris framstår Løkenåsen som en komplett skole som makter å ivareta 

likeverd og inkludering på en overbevisende måte» (Juryens begrunnelse). 

Intervju 

Det er foretatt et intervju med rektor Aud Haaland ved Løkenåsen skole. 

Sweco Norge AS 55


Skolen har og har hatt elever som sitter i rullestol og elever med synshemninger. I 

forbindelse med dette er det gjort en del tilrettelegginger: 

• rollestolsrampe bak scene i samlingssalen 

• automatiske døråpnere 

• toalett med spylefunksjon 

• trådløst system for åpning av dører og heiser 

• rullestoltilpassede krysninger av bekk (utomhusområder) 

Skolen er ikke utstyrt med teleslyngeanlegg eller brannalarm med varsellys. 

Skolen som helhet har tilfredsstillende skjerming mot blending og det er ikke registrert 

klager på støy eller akustikkproblemer. Imidlertid er de klar over at rommene for mat og 

helse i hovedbygget mangler skjerming mot blending og demping av støy. Dette er tatt 

opp og vil bli fulgt opp ytterligere. 

Skolen har egen avdeling for multifunksjonshemmede 

Erfaringer skolen ønsker å bringe videre er at man allerede i planleggingsfasen av nye 

skoler skal tenke på at alle brukere skal kunne komme seg frem på egen hånd. 


Hovedstruktur 

Hovedinngangen har trinnfri og kort atkomst fra parkeringsplass. Hovedbygget og de 

tre paviljongbyggene 2, 3 og 4 for undervisning er lokalisert rundt en åpen skolegård. 

Planløsningen i paviljongbyggene er oversiktlig og helt identiske bortsett fra 

kjellerplanet i paviljongbygg 4 der avdeling for multifunksjonshemmede er lokalisert. 

Atkomst til byggene skjer fra bakkeplan. Samlingssal og avdeling for 

multifunksjonshemmede har inngang fra kjellerplan i henholdsvis hovedbygg og 

paviljongbygg 4. 

Heis i hovedbygget og paviljongbygg er sentralt lokalisert i vestibyle og garderobe rett 

innenfor inngangsdør. 

I hovedbygget er det ett HC-toalett i hver etasje. I paviljongbyggene 2, 3 og 4 er det ett 

HC-toalett i tilknytning til den ene garderoben. I tillegg har spesialavdelingen i 

underetasjen av bygg 4 et eget spesialtilpasset HC-toalett. Alle HC-toalett har 

utadslående dører med en passasjebredde på 90 cm. Toalettene har tosidig armstøtte 

og vask. 3 av de 4 undersøkte HC-toalettene tilfredsstiller kravene til snuplass. 

Kontrast mellom gulv og vegg er vurdert som middels god. 

Sweco Norge AS 56


HC-toalett med tosidig armstøtte og spylefunksjon. 

Kontrast mellom gulv og vegg er vurdert som god. 

Kontrast mellom rom og toalett er derimot vurdert som 

mindre bra. 

HC-toalett med god belysning og speil i 

sittehøyde. 


Dører 

Av alle de 42 dørene som er undersøkt har totalt 38 dører en passasjebredde på 86 cm 

eller mer. Høyden på dørterskelen varierer mellom 0 og 3,6 cm. 18 av totalt 42 terskler 

tilfredsstiller kravene til REN (2,5 cm). Inngangsdøren til hovedbygg og 

paviljongbyggene 3 og 4 har automatikk, men dette var ute av funksjon på 

registreringstidspunktet. Elever med spesielle behov har mulighet til selv og åpne en 

del av dørene (inngangsdør, heis, dør til ulike korridorer) ved hjelp av automatiske 

sensorer. 12 av 22 dører har en manuell åpningskraft lik 20 N eller lettere, som er 

innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). Typiske 

inngangsdører og dører til korridorer krever en åpningskraft på opp mot 40 N. Alle de 

42 undersøkte dørene har håndtak plassert mellom 0,9-1 m over gulv. 

Alle de undersøkte dørene har en bredde ved siden av dør på 50 cm eller mer, som er 

innenfor anbefalt verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 

Glassdører mangler markering. Innvendig har dørene god kontrast mot lysere vegger, 

dørene er tydelige som rød eller grå mot lysere vegger. 

Sweco Norge AS 57


God kontrast på innvendig dør. Middels god kontrast på dør med dørkarm på dør til HCtoalett. 

Korridorer 

9 av 10 undersøkte korridorer har en fri bredde på 1,5 m eller mer. Det er ingen form 

for bruk av ledelinjer i bygningene. I 7 av 10 korridorer er det middels til god kontrast 

mellom vegg, gulv og dører. Korridor mot galleri og samlingssal i 2. etasje i 

hovedbygget ender i en glassvegg som gir problemer med blending. 

Korridor i administrasjonsfløy. God bredde og ingen 

barrierer som sperrer. Glassveggene kunne hatt noe 

høyere markering. 

Korridor mellom baseareal (garderober, 

undervisningsrom) i paviljongbygg 4. 


Kontraster mellom gulv og vegger i rom og korridorer varierer. Grått gulv mot grå eller 

lys beige vegg gir middels til dårlig kontrast. I hovedbyggets kjelleretasje er søylene 

malt i kontrastfargen rød mot grått gulv og vegger. 

Sweco Norge AS 58


God kontrastmarkering av søyler i kjelleretasje i 

hovedbygg. 

Kontrast mellom rødmalt vegg og grått gulv. Belysning 

kunne vært noe bedre. 


Trapper 

I hovedbygget er det trapper i tilknytning til inngangene og i en trapp i hver ende 

mellom henholdsvis bibliotek og grupperom og samlingssal og galleri. Ingen av 

trappene er merket med varselfelt på topp og bunn. Trappenesene er heller ikke 

markert med synlig fargekontrast. Samme type belegg i trapp og gulv gjør det 

vanskelig for synshemmede å oppdage trappene. Trappene har kun håndlist i en 

høyde. Disse avsluttes noe etter siste trinn. 

Hovedtrapp i hovedbygget. Dårlig kontrastmarkering og 

mangel på varsling på topp og bunn av trapp. 

Heis 

Heis i hovedbygg og bygg 4 har automatiske skyvedører med en passasjebredde på 

110 cm. Heisene oppfyller også kravene i TEK i forhold til minste gulvflate (1,1x1,4 m). 

Betjeningspanelet i heisene har manøvreringsknapper med punktskrift og 

etasjeangivelse. 

Sweco Norge AS 59


Heis i hovedbygget. Sentral plassering i foajé rett innenfor 

hovedinngangsdør. 

Punktskrift på manøverknapper i heis. 

Akustikk 

Det er ikke registrert klager på akustikken i bygningen, kfr intervjuskjema. 

Belysning 

Alle korridorer har belysning under 300 lux, og tilfredsstiller ikke anbefalt verdi 

med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). Alle rom som er undersøkt i 

hovedbygget har tilfredsstillende belysning. I bygg 4 er det kun allrommet med 

kjøkken mellom undervisningsrommene og garderobene som har 

tilfredsstillende belysning. 

Skilt 

Alle spesialrom har dørskilt i middels kontrast med bokstavhøyde på mellom 2,3 og 5 

cm. Skiltene er ikke taktile. Savner retningsgivende skilt som angir retning til sentrale 

rom og funksjoner i skolebyggene. 

Sweco Norge AS 60


Eksempel på dørskilt. 

Konklusjon 

Generelt sett gir Løkenåsen skole et godt inntrykk med hensyn til tilgjengelighet, bra 

kontraster på gulv, vegg og dørkarmer. 


• bra kontraster på gulv, vegg, dørkarm 

• god del terskler med høyde under 2,5 cm 

• enkelt å orientere seg rundt på skolen 

• Bra løsning at elever med funksjonshemninger kommer seg inn og ut av dører 

og heis på egen hånd 


• manglende markering av inngangsdørene i glass 

• manglende markering av trapp (varsel) og håndlist 

• noe dårlig belysning i viktige oppholdsrom 

Sweco Norge AS 61


RØRÅSTOPPEN SKOLE 

Foto: www-lu.hive.no/larendenettverk/lnv0608.htm 

Fakta 

Beliggenhet: Re kommune, Vestfold 


Antall elever: 185 (300) 




Arkitekt: Ole Roald AS og Futhark Arkitekter 

Bisgaard Landskapsarkitekter 

Pris/hederlig omtale: Statens byggeskikkpris 2005 

Utstillingen «Norsk samtidsarkitektur 2000-2005» 

Omtale i Byggekunst 7/2004 og 6/2006 

Om skolen 

Røråstoppen skole er en barneskole og består av ett bygg. Bygget er delt inn i en fløy 

mot nord for «storskolen» og en fløy mot sør for «småskolen». Mellom fløyene ligger 

midtfløyen, som rommer fellesfunksjoner, administrasjon og spesialundervisning. Hvert 

trinn tilhører en base bestående av egen inngang fra bakkeplan, garderobe med toalett 

og arbeids- og undervisningsarealer. Skolen blir også mye brukt på kveldstid. 

Skolens visjon – På skattejakt i kunnskapens tre med trivsel og mestring i et kreativt 

læringsmiljø. 


Rørostoppen skole fikk Statens Byggeskikkpris i 2005. "Vinnerprosjektet er et vakkert 

og muntert skoleanlegg og en spennende læringsarena. De ulike årstrinn har alle fått 

egneinnganger til egne baseområder. Hvert årstrinn disponerer ulike 

Sweco Norge AS 62


undervisningsarealer organisert rundt små felles og velfungerende auditorier" 

(Juryens begrunnelse) 

Juryen begrunnet tildelingen med: 

1. Kommunens og byggherrens satsing på kvalitet og fremtidsrettede løsninger i 

forbindelse med skoleanleggets lokalisering og uforming i forhold til 

nærliggende bebyggelse og kulturlandskap. 

2. Skoleanleggets gode tilpasning til- og utforming av utearealene, det varierte og 

spennende samspillet mellom inne og ute, den gode arkitektoniske utforming 

med vektlegging av arealeffektivitet, god tilgjengelighet, lave driftskostnader, 

gode dagslysforhold, god tilpasning til nye undervisningsformer og -metoder 

samt skoleanleggets bruksfleksibilitet for både skole, SFO og andre aktuelle 

brukere. 

3. God entreprenør- og håndverksmessig utførelse. 

Intervju 

Det er foretatt et intervju med rektor Wenche Weum Bue ved Røråstoppen skole. Det 

foreligger ingen planer om større ut- eller ombygninger av skolens lokaler, og det er 

heller ikke gjort vesentlige ombygginger/tilrettelegginger for funksjonshemmede de 

siste 3 år. 


av skolen. Skolen opplever noen utfordringer knyttet til skolens utforming. For å komme 

til samlingssal og SFO i 1. etasje er det lagt opp til at man skal benytte en utendørs 

trappeforbindelse mellom hovedinngangen og skolegården på baksiden. 

Det finnes ikke teleslynge i bygningen, og brannalarm er ikke utstyrt med optisk 

varsling for hørselshemmede. 

Det har vært elever og lærere med ulik funksjonshemning i løpet av de siste 3 årene. 

Type funksjonshemminger har vært nedsatt hørsel, nedsatt syn og nedsatt 

bevegelighet. 

Innredningen er utformet med tanke på brukerens alder og høyde. Det er 

tilfredsstillende ventilasjon i bygget. I oppstarten av bruken av skolen ble det registrert 

noe klage på støy og akustikkproblemer i en del korridorer der det er betonggulv. I 

etterkant er det satt opp lyddempende plater på vegger og i taket for å bedre på dette. 

Skjerming mot blending i bygget er stort sett tilfredsstillende. Noen rom mot sør-øst 

mangler fortsatt skjerming. 

Skolen opplever stor pågang av besøkende som vil ta det attraktive skolebygget i 

nærmere øyesyn. Skoleanlegget er spesielt kjent for bruken av tilnærmet 

vedlikeholdsfritt bygningsmateriale på kledning – lerk og aluminium. 

Sweco Norge AS 63



Hovedstruktur 

Hovedinngangen har kort og trinnfri atkomst fra parkeringsplass. Planløsningen med 

baseinndeling er logisk oppbygd, og sentrale funksjoner er plassert på repeterende 

faste steder. 

Atkomst til samlingssal og SFO i 1. etasje skjer enten utendørs via trapp eller gangvei 

rundt skolebygget eller ved bruk av heis/trapp innendørs. Heisen er lokalisert sentralt i 

bygget like ved hovedinngangen. 

I bygningen er det et HC-toalett i hver etasje. På registreringstidspunktet var ingen av 

toalettene i bruk, og HC-toalettet i 2. etasje ble bruk til andre formål. 


Dører 

Av alle de 22 dørene som er undersøkt har totalt 20 en passasjebredde på 86 cm eller 

mer. Høyden på dørterskel varierer mellom 0 og 2,2 cm, der i alt 17 av dørene gir 

trinnfri atkomst. Totalt 21 av 22 dører tilfredsstiller anbefalt verdi med hensyn til 

universell utforming («Bygg for alle»), og alle dørene tilfredsstiller kravene i REN (2,5 

cm). 

Trinnfri atkomst til rektors kontor. 

14 av 20 undersøkte dører har en manuell åpningskraft på 20 N eller mindre. De 

tyngste dørene har en åpningskraft på opp mot 45 N, og dette er typiske inngangsdører 

til baser (garderobe) og hovedinngangsdørene i 1. og 2. etasje. Halvparten av dørene 

har en bredde har god bredde ved siden av døren på fremsiden, mens 7 dører har god 

bredde ved siden av dør på baksiden. 

Samtlige dører har håndtaket plassert mellom 0,9 og 1,1 meter over gulvet. Alle 

hovedinngangsdører består av glass og mangler markering. Det er enkelt å utbedre 

dette ved å sette på kontrastmarkering i riktig høyder (90 og 150 cm). Kontraster 

mellom dør og vegg varierer. Halvparten av dørene som er undersøkt vurderes å ha 

middels til god kontrast. 

Korridorer 

5 av 15 korridorer har god bredde på over 1,5 meter og tilkomsten for rullestoler er god. 

Sweco Norge AS 64


Øvrige korridorer har bredder som ikke tilfredsstiller anbefalt verdi med hensyn til 

universell utforming («Bygg for alle»). Korridorene er både smale og lange (opp mot 9- 

15 m lange og helt ned i 1,1 m smale). 

Korridor og fellesareal utenfor mediateket i 1. etasje Korridor i 2. etasje (administrasjonen) 


Bygningene har ingen kantmerkinger eller ledelinjer. Kontrastene varierer. Grå 

betongvegger mot grå gulvbelegg gir middels til dårlige kontraster i korridorer og 

fellesarealer, avhengig av belysning. I korridorene i basene er veggene delvis malt i 

andre farger, som gir en bra kontrast til gulvet. 

Korridor på Base 1 - kontrast mellom 

vegg og gulv. 

Korridor på Base 6 - kontrast mellom 

vegg og gulv. 


Trapper 

Ingen av trappene er merket med varselfelt ved øverste og nederste trinn. 

Trappenesene er heller ikke merket med synlig fargekontrast. Det er kun håndlist i en 

høyde og disse avsluttes før siste trinn. Trappene tilfredsstiller således ikke anbefalt 

verdi med hensyn til universell utforming («Bygg for alle»). 

Sweco Norge AS 65


Heis 

Heisen tilfredsstiller RENs krav med passasjebredde over 90 cm. Innvendig bredde er 

1,1 meter og dybde 1,4 meter. Betjeningspanelene er plassert ca. 1 meter over gulvet, 

og knappene er store og tydelige. Heisen har håndlist og både alarm og interntelefon. 

Heisdør i 2. etasje 

Akustikk 

Det er ikke registrert klager på akustikken i bygningen intervjuskjema. 

Belysning 

Kun 2 av 15 registrerte korridorer har belysning over 300 lux som er krav til universell 

utforming. 7 av 22 registrerte rom har tilfredsstillende belysning. Grupperom og kontor 

for lærere har belysning godt over 300 lux. 

Skilt 

Kontorer i administrasjonen og spesialrom for undervisning har dørskilt med 

bokstavhøyde 1 cm. Kontrasten er middels med hvitt skilt mot hvit vegg. 

Ved inngangspartiet i 1. etasje finnes det et retningsgivende skilt. 

Sweco Norge AS 66


Dør til Heimkunnskap med skilt. Retningsgivende skilt i 1. etasje ved inngangen 

Konklusjon 


• baser med egne innganger fra bakkeplan 

• trinnfritt (mange dørterskler på 0 cm) 

• ingen akustikkproblemer 


• langt fra basene til sentrale delen av skolebygget 

• dårlig belysning 

• smale korridorer 

• trappene må markeres med varselfelt og ved trappeneser 

Sweco Norge AS 67


SKISTUA SKOLE 

Fakta 

Beliggenhet: Narvik kommune, Nordland 


Antall elever: Ca. 280 




Arkitekt: Snøhetta AS 

Pris/hederlig omtale: Arkitektur i Norge, Årbok 1999, Oslo 1999 

Blomlie, Trond: Vandringer i Narvik: en tur blant det som 

var, og det som er, s. 20, Narvik 2002 

Byggekunst nr. 5/99, s. 24-27 

Glass og fasade nr.1/98, s. 6-11 

Om skolen 

Skistua Skole er en toklasse-rekkers barneskole. Skolen ligger på Skistua i Narvik 

Sentrum. Hele skolen er kartlagt i undersøkelsen med unntak av tekniske rom. Der det 

er mulig har man utnyttet symmetri/likhet mellom klasserom for å redusere 


Sweco Norge AS 68



Kommunens Byggeskikkpris 2002. 

Intervju 

Det er foretatt intervju med rektor Jon Framnes ved Skistua Skole. 

Bygningen er fra 1997 og har vært spesielt tilrettelagt for mennesker med spesielle 

behov fra første dag. Skolen har en egen handikapavdeling med stort bad/toalett, flate 

dørstokker og heis for å flytte brukere mellom de ulike rommene. 

Skolen er generelt godt tilrettelagt for funksjonshemmede med flere HC-toalett og heis 

mellom etasjene. Det kan nevnes at skolen er langstrakt, og ansatte synes tidvis det 

kan være langt å gå fra personalrom i 3. etasje til de ytterste fløyene i blokk A dersom 

man har mye skolemateriell å bære på. 

Skolen har generelt ikke registrert klager på støy og akustikk. Når skolen har brukere 

med nedsatt hørsel, kontakter de hjelpemiddelsentralen som installerer teleslynger og 

eventuelt støydempende materiale i aktuelle klasserom. Brukerne tar med anleggene 

når de slutter, og skolen har for tiden ikke teleslyngeanlegg. Brannalarm er ikke utstyrt 

med optisk varsling, og det er ingen ledelinjer eller taktil merking i bygningen. 

Store vindusflater mot nord gir gode dagslysforhold i bygningen i rommene som er 

vendt denne veien. Ellers har opprinnelig lyssetting i klasserom og ganger vært dårlig, 

og sommeren 2008 ble punktbelysning i klasse-/arbeidsrom byttet ut med lysrør. 

Det kan til tider være litt kaldt i bygningen. Dette er kompensert med installasjon av 

varmepumper i januar 2009. 


Hovedstruktur 

Skolen består av to bygninger med innendørs forbindelse. Hovedblokk B er i tre plan 

og huser spesialrom og garderober i 1. etasje, mellomtrinn og gymsal i 2. etasje og 

administrasjon og personaleavdeling i 3. etasje. Hovedinngang er lokalisert i 1. etasje 

og er trinnfri. Riståpninger i dørrist er lokalisert i lengderetning som tilfredsstiller krav til 

universell utforming. Fra hovedinngang er det kun fem meter til parkeringsplass. Heis 

forbinder de tre etasjene. 

I 2. etasje er det overbygd forbindelse til blokk A. Blokk A er på ett plan og huser 

småtrinn og SFO samt en egen HC-avdeling for multifunksjonshemmede elever. Alle 

klasserom har egne garderober for ytterklær, toaletter og sideinnganger. 

Sweco Norge AS 69


Riståpninger i lengderetning. Skrå markering av glassdør. 


Dører 

44 av 44 dører har passasjebredde over 86 cm. Noen tofløyede dører har for liten 

bredde når bare den ene døren er åpen. 8 av 44 dører har dørstokk lavere enn 2 cm 

som er krav til universell utforming (22 av 44 lavere er enn 2,5 cm, som er krav i REN). 

I HC-avdelingen tilfredsstiller alle innerdører krav til universell utforming med 0-0,5 cm 

dørstokk. Sideutgangen har dørstokk på 4 cm. 

35 av 44 dører har lavere åpningskraft enn 20N mens 5 dører står åpne hele tiden. 

Inngangsdører, dører til mellomtrinnsfløy og mellom blokkene er tunge på 30-80N. 33 

av 44 dører har god bredde ved siden av døren på fremsiden, mens 28 dører har god 

bredde ved siden av døren på baksiden. 34 dører har god snuplass foran døren mens 

18 dører har snuplass like bak døren. 

Samtlige dører har håndtaket plassert mellom 0,9 og 1,1 meter over gulvet. Glassdører 

har skrå markering av glasset, noe som gir god markering. Kontraster mellom dør og 

vegg varierer. 11 dører har lyseblå dør mot grå betongvegg, noe som vurderes til 

middels til dårlig kontrast. Noen dører er hvite mot hvit vegg, skilt med mørk grå 

karmlister. Dette vurderes til middels god kontrast, mens 19 oransje eller grøne dører 

vurderes til å ha god kontrast mot omgivelsene. 

Korridorer 

23 av 27 korridorer har god bredde over 1,5 meter og tilkomsten for rullestoler er god. 

Korridor 3.19 i personalavdelingen er smalere med 1,46 meter, mens trafikkorridoren 

langs klasseromsfløyene i blokk A reduseres av innsnevringer ved utgangsdørene. 

Sweco Norge AS 70


Transportgang ved klasserom i blokk A som innsnevres ved 

inngangsparti. 

Under: Bred og god korridor mellom blokkene. 


Bygningene har ingen kantmerkinger eller ledelinjer. Kontrastene varierer. Grå 

betongvegger mot grå gulvbelegg gir middels til dårlige kontraster i korridorer og 

fellesarealer, avhengig av belysning. Ellers er kontrastene gode med grå gulv mot 

trehvite vegger og grå gulv mot hvite vegger. 


Heis 

Heisen tilfredsstiller RENs krav med passasjebredde over 90 cm. Innvendig bredde er 

1,1 meter og dybde 1,4 meter. Betjeningspanelene er plassert ca. 1,1 meter over 

gulvet, og knappene er store og tydelige. Tallene er taktile. Heisen har håndlist og både 

alarm og interntelefon. 

Akustikk 

Det er ikke registrert klager på akustikken i bygningen. 

Belysning 

4 av 23 registrerte korridorer har belysning over 300 lux som er krav til universell 

utforming. 10 av 24 registrerte rom har tilfredsstillende belysning. Klasserom og kontor 

har belysning godt over 300 lux, da de er lokalisert mot nord og/eller har store 

vindusflater. Unntakene er klasse- og grupperom i bygg B. Disse rommene ble 

imidlertid målt etter at det var begynt å mørkne, noe som gir redusert dagslysbidrag. 

Spesialrommene hadde også noe redusert belysning. 

Skilt 

Kontorer i administrasjonen har dørskilt med bokstavhøyde 1,5 cm. Kontrasten er 

dårlig med hvitt skilt mot hvit dør/vegg. 

Sweco Norge AS 71


God kontrast med blått skilt mot grønn dør. 

Rom 

6 av 7 registrerte klasserom har tilfredsstillende snuplass inne i rommet. Ett klasserom 

har korridorbredde på 93 cm som tilfredsstiller RENs krav på 90 cm. 4 av 7 lysbrytere 

er plassert mellom 0,9 og 1,1 meter over gulvet, resten er noe for høye. Samtlige 

klasserom har rullestolplasser, og kontrastene mellom vegg og gulv er middels til 

dårlige med lysgrått gulv mot grå eller trehvite vegger. 

3 av 6 gruppe- og møterom har god passering bak døren til rommet, mens 2 av 6 har 

god snuplass i rommet. Brytere er tilfredsstillende plassert, og 5 av 6 rom har 

rullestolplass. 

Kontor og arbeidsrom for lærere er trangere innredet. 1 av 3 rom har snuplass i 

rommet, mens 1 av 3 rom har god passering like bak døren. Ingen av rommene har 

korridorbredde over 90 cm. Samtlige rom har rullestolplass. 

Personalrommet har godt bevegelsesareal på 2,3x3 meter men tett plassering av stoler 

og bord gir en minste korridorbredde på 57 cm. Kontrastene er middels med lysegrått 

gulv mot lysegule vegger. 

HC-avdelingen er spesielt god tilrettelagt for rullestolbrukere og har som nevnt lave 

dørstokker. Samtlige dører har passasjebredde over 86 cm som er kravet til universell 

utforming. En heis er montert i avdelingen for transport av brukere mellom fellesrom, 

grupperom og utgang. Hovedrommet har godt bevegelig areal på over 3x3 meter og 

minste korridorbredde på 137 cm. 

Det er registrert ett HC-toalett ved heisen i 2. etasje i blokk B og to i HC-avdelingen i 

blokk A. Toalettet ved heisen er bortgjemt bak en umerket dør. 1 av 3 toaletter har 

snuplass over 1,5x1,5 m og samtlige har armstøtter på begge sider. Plass til venstre og 

høyre for WC er under 90 cm og ikke tilfredsstilt. Kontrastene på toalettet ved 

inngangen til HC-avdelingen er gode med hvitt utstyr mot grønn vegg og blått gulv. 

For å komme til garderober i 1. etasje må man forsere dørterskler og barrierer på 3-5,2 

cm. Bevegelseshemmede må også ta en omvei via inngangsparti og heis i 1. etasje og 

fellesarealer i 2. etasje for å komme til gymsal i 2. etasje, mens funksjonsfriske elever 

kan benytte seg av trapper direkte til gymsal. Dette er ikke forenlig med universell 

Sweco Norge AS 72


utforming. 

Heis for transport av brukere i HC-avdeling. 

Konklusjon 

Gode kontraster på HC-toalett i HC-avdeling. 

Skistua Skole er en vellykket bygning arkitektonisk. Universell utforming har vært 

prioritert under byggingen, særlig i skolens handikapavdeling. Der er det store rom, 

lave dørstokker samt brede og lette dører. Alle klasseromfløyene, SFO og 

handikapavdelingen er lokalisert på det samme planet, mens garderober, spesialrom 

og administrasjon krever vertikal forflytning. Inngangspartiet i 1. etasje kan være noe 

bortgjemt da det er plassert på enden av en uniform fasade, men en stor fordel er at 

tiltransport kan skje helt til inngangsdøren. 

Ellers i bygningen er dørstokkene noe høye, og spesielt ytterdører og dører mellom 

ulike fløyer er tunge. Organisatoriske tiltak som åpne dører i skolens åpningstid, 

reduserer likevel problemer med tunge dører for brukere på dagtid. Rom og korridorer 

har gode bevegelsesareal, med unntak av transportkorridoren i bygg A som er 

innsnevret ved inngangspartiene. Skolen er ellers langstrakt, og man må gjerne gå 

langt mellom de ulike fløyene. Spesielt dersom man er bevegelseshemmet må man 

uansett til heisen for å forflytte seg i etasjene. 

Et oversiktsskilt hadde gjort seg godt ved hovedinngangen i 1. etasje for å orientere 

besøkende om hvor de kan henvende seg. Administrasjonen er noe bortgjemt i 3. 

etasje. Generelt kunne det skiltes bedre mellom ulike målpunkt, og kontraster mellom 

dør/vegg og vegg/gulv kunne stedvis vært bedre. 

Sweco Norge AS 73


Øygarden ungdomsskole 

Fakta 

Beliggenhet: Rong 




Størrelse: 


Arkitekt: J. Tveit Arkitektkontor 

Pris/hederlig omtale: Skolebyggprisen 1998 

Om skolen 

Skolen ligger ved Rogn i Øygarden kommune. 





Skolen ble tildelt Skolebyggprisen i 1998, en årlig pris for beste skoleanlegg. 

Intervju 

Rektor Stein Risløv ble intervjuet. Universell utforming har vært høyt prioritert i 

Sweco Norge AS 74


forbindelse med planlegging og bygging av skolen. Det har vært funksjonshemmede 

elever ved skolen innen de siste 3 årene. Dette har vært psykisk utviklingshemmede. 

Skolen opplever ingen utfordringer knyttet til skolens utforming. Skolen har per i dag 

ingen elever med hørselshemming. Skolen har ikke teleslynge. Brannalarm er ikke 

utstyrt med optisk varsling for hørselshemmede. Det er ingen ledelinjer eller taktil 

merking i bygningen. Innredningen er utformet med tanke på brukerens høyde. 

Ventilasjonen er tilfredsstillende, og det er ikke registrert klager på støy. Skolen har 

heller ikke blendingsproblemer. 


Hovedstruktur 

Skolen består av en bygning med alle funksjoner over en etasje. Bygget har en 

planløsning med fem forskjellige fløyer. To fløyer blir brukt til administrasjon og 

personal og realfagsrom. De tre andre fløyene fordeles til de respektive klassetrinnene. 

Bygget følger terrenget og har derfor ramper i korridorene slik man kan gå trinnløst 

over hele planet. 

Det er fire HC-toalett i bygget. Ett HC-toalett til hver av de tre fløyene og et ved 

inngangspartiet. Sanitærutstyret har noe svak kontrast til vegg. Toalettene er små og 

tilfredsstiller ikke kravene til tilkomst til klosettene eller snuareal på Ø150cm. 

Belysning inne på toalettene er noe svakt, registrert 30 – 100lux. Ett av HC-toalettene 

blir i dag benyttet som lager. 

Svak kontrast mellom vegg og utstyr. 


Dører 

24 av 30 undersøkte dører har en passasjebredde som er 86 cm eller bredere. Høyde 

på terskler varierer mellom 0,7cm og 4cm. 9 av totalt 30 terskler tilfredsstiller kravet i 

REN på 2,5cm. 

16 av 30 undersøkte dører har en manuell åpningskraft som tilfredsstiller kraven gitt til 

universell utforming på 20 N eller lettere. Dør i sideinngang krever en åpningskraft på 

80N, dør fra vindfang til korridor i sideinngang krever en åpningskraft på 60N. 

Sweco Norge AS 75


Typisk dør til klasserom 

Korridorer 

11 av 14 undersøkte korridorer har en fri bredde på 1,5 m eller mer. 

Det er gode kontraster mellom vegg og gulv i korridorer. Dørene inn til de enkelte 

rommene er blå, men har en noe mørkere farge enn veggen. Trehvite dørlister gir god 

kontrast. 

Nivåforskjeller 

Hele skolen ligger i et plan. Bygget er bygget etter terrenget i flere nivå, men har 

ramper i korridorene og har dermed ingen trapper. 


Det er ingen form for ledelinje i korridorene. Kontrastene mellom vegg, gulv er generelt 

gode. Noe svak kontrast i undervisningsfløyene mellom liggende trehvit kledning på 

vegg og lysebrunt linoleumsbelegg på gulv. 


Inn til administrasjonen er det glassvegger som ikke har tilfredsstillende 

kontrastmarkering. 

Ramper 

Rampene i korridorene har en helning på 5-6,4 %. Etter anbefalinger i REN så bør ikke 

stigningen overstige 1:20 for korte ramper, og skal ikke overstige 1:12 om 

rullestolbrukere skal bruke rampen. 1:12 tilsvarer 8,3 %. 

Sweco Norge AS 76


Rampe med repos. 

Akustikk 

Det er ikke mottatt klager på dårlig akustikk i bygget. 

Belysning 

13 av i alt 18 undersøkte rom er belyst med 300 lux eller mer. Auditoriene er belyst 

med 300 lux, biblioteket med 400 lux. Det er registrert 50-100 lux i HC-toalett og 150 

lux i personalrommet. Bare 3 av 14 korridorer er belyst over 300 lux. Belysningen 

varierer fra 120-400 lux. 

Skilt 

Det er ingen veivisersystem ved skolen. Det er enkelte rom som har skilt på dørene, 

ved kontorene henger det skilt ved dørene, skiltene har en bokstavhøyde på 0,6cm. 

Fra parkeringsplassen er det ikke skiltet. Dette gjør det vanskelig og uoversiktlig å ta 

seg frem til innganger. 

Konklusjon 

Gode løsninger: 

• Automatikk på inngangsdør. 

• Det er tilrettelagt med ramper i korridorene. 

• Generelt gode kontraster mellom dør/vegg/gulv. 

• Det er tilrettelagt med HC-toalett i hver fløy. 

• Skolen ligger over et plan. 

• Eget rom som tidligere var tilrettelagt for HC-toalett med skinne i tak. Skinnen er 

fortsatt montert, men inventar er fjernet da rommet brukes som grupperom. 

• Fast inventar i rommene tar høyde for høyden på brukergruppen. 

• Dører i korridorer som står på magnet. 

Mindre gode løsninger: 

• Glassvegger til korridor uten tilfredsstillende kontrast. 

• Til dels svak belysning i noen områder av forbindelseslinjene. 

• Vanskelig tilkomst via utvendig luftegård til de enkelte fløyene.(høy terskel og 

tung åpningskraft på dører). 

• Flere HC-toalett blir brukt som lager. 

Sweco Norge AS 77


• Høye dørterskler på dører. 

• Dører til luftegård krever høy åpningskraft (6KN). 

• Dører i korridorer uten tilfredsstillende kontrastmerking av glassfelt. 

• Vanskelig atkomst fra parkeringsplass til inngangsdør. 

• Noen HC-toalett er veldig små og tilfredsstiller ikke krav til tottalstørrelse eller 

frie bredder i forhold til klosett. 

• Inventar på klosett har lite kontrast til vegger og gulv. 

• Svak belysning i enkelte rom. 

Sweco Norge AS 78

Kartleggingsundersøkelse - universell utforming av skolebygg - Bufetat

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?