Presentasjon om grensesetting - Minskole.no

Velkommen til
Foreldremøte på
Sviland skole 4.april
”Det er mitt valg”-
grensesetting Anne Molla

Innhold
• Grensesetting på skolen og hjemme.
• Hvordan sette grenser og bevare barnets
selvfølelse
• Jeg-budskap og Du budskap
• Forhandlinger
• Diskusjon i grupper

Grensesetting =diamantsliping
• Grensesetting handler om mer enn stopping og avgrensing.
Det handler også om utforskning. Grensesetting er læring.
• Barn trenger å slipes til slik flotte diamanter må!
Slipeprosessen er først og fremst foreldrenes jobb.
• Diamantsliping krever gode verktøy:
TÅLMODIGHET
EN KJÆRLIG HÅND

Du kommer langt ved å være:
• Tydelig
• Konsekvent
• Vennlig

• To grøfter å havne i:
Grensesetting
• Autoritetsgrøfta og grenseløshetsgrøfta
• Autoritetsgrøfta:
• Grenseløshetsgrøfta:
» høyt volum hos voksne og barn
» Makt, trusler, straffer for å oppnå lydighet
» Skader barnets selvfølelse
» Utydelige og inkonsekvente foreldre,
» urolige og utrygge barn
» Barnas umiddelbare lyster og behov styrer
» Gir barnet ansvaret for foreldrenes velvære

-
Autoritativ voksen
Grenser
Autoritær
Forsømmende
+
-
Autoritativ
Unnfallen
+
Relasjon

Den autoritative voksne
• God klasseledelse
• Gode relasjoner
• Godt klassemiljø
• Klare rutiner og normer
• Positive læringsopplevelser
• Stor vekt på ros,(konkret, oppriktig)”setter i banken”
”bestemors lov”
• Tydelige krav til oppførsel
• Mer fokus på ønsket oppførsel enn uønsket.

Demokratisering av forholdet mellom foreldre og barn
• Et nytt, destruktivt fenomen inn i problematikken omkring
grenser: de voksnes behov og grenser mangler fordi de voksne
velmenende forsøker å unngå det autoritære og heller snakke pent til
barna.
• Problem: Barna blir stående med ansvaret for foreldrenes personlige
grenser og velvære.
• Resultat: Barna kan bli hyperaktive og kaotiske, barnas umiddelbare
lyster og behov styrer store deler av familiens liv.

”Passive” grenser
• -mamma vil gjerne høre hva tante sier i telefonen, Hanne!
• -Jeg er ikke så glad for at du leker med den hammeren, Sondre. Er det
ikke noe annet du har lyst å leke med?
• -mamma blir så lei seg når du gjør slik med maten. Kan du ikke være
snill og spise pent?
Tonen kan være vennlig, beklagende, appellerende eller
jamrende. Et velmenende forsøk på å unngå det autoritære,
påbud og forbud. Men mangler en ”aktiv”del.

”Aktive grenser”
• -Jeg kan ikke høre hva tante sier i telefonen. ( den passive delen)
Så jeg vil at du skal være stille mens jeg snakker med henne (den
aktive delen)
-Jeg liker ikke at du spiser på den måten, Hanne. (den passive delen)
Jeg vil at du holder maten på tallerken. (den aktive delen)
Med de passive utsagnene beskriver vi oss selv og våre følelser. Med
de aktive tar vi ansvaret for oss selv og gi tydelig beskjed om hva vi
trenger. Da unngår vi å legge ansvaret for vårt velvære over på barna.

Jeg-budskap og Du-budskap
• Sperresvar: Betegnelse på en type dubudskap
som ofte kan føre til mislykket
kommunikasjon
• Du-budskap kan bære preg av
nedvurdering, belæring, ironi og lettvinte
løsninger

Eksempler på noen av de
vanligste sperresvarene:
• 1.) Befaling, ordre: Ta deg sammen! Slutt med det der!
• 2.) Advarsel, trussel: Nå må du roe deg, ellers får du ikke gå ut.
• 3.) Moralisere, preke: Du burde vite bedre.
• 4.) Gi løsning, råd: Du må være litt mer forsiktig neste gang!
• 5.) Å dømme, kritisere: Jeg trodde virkelig du skulle forstå, men det
gjorde du ikke
• 6.) Utskjelling: Du oppfører deg som en liten unge.
• 7.) Berolige, trøste: Du som er så flink, klarer sikkert dette
• 8.) Latterliggjøring, sarkasme: Hvordan har vår lille klovn det?
• 9.) Spørre ut, forhøre: Hvorfor gjorde du egentlig det?

• Istedenfor å si :”Du er ei bråkebøtte” kan en
for eksempel si ”Jeg får ikke gjort arbeidet
mitt når det er så mye bråk. Jeg vil du skal
være stille når jeg sitter og jobber.

To utgaver:
Forhandlinger
• Behov/lyst-tilfredsstillelse-ro/balanse
• Behov/lyst-kamp/diskusjon/dialog-tap/sorg-ro/balanse
• ”Feller” vi kan gå i:
– bli sentimentale eller være så slitne at vi bare gir etter fordi vi ikke
kan tåle konflikten eller holde ut gråten.
– Tar det personlig og avbryter barna når de kjemper og sørger og får
dem til å føle seg dumme.
– Oppnå det samme ved å utøve vår autoritære makt

• Barnas frustrasjon, sinne eller sorg når de ikke alltid kan få det de
ønsker, er ikke uttrykk for at vi er dårlige foreldre, snarere tvert imot!
• Viktig at vi viser barna at vi mener det vi har sagt, og at vi vil være
sammen med dem og er glad i dem også når de er ute av balanse.
• Sympatisk taushet. Ikke avbryt ved å få barnet til å føle seg dum eller
redd, eller «gi deg» midt i kampen og la barnet få det som det vil.
• Belønning hvis du klarer å «Stå i det»:
» Barnets selvfølelse styrkes
» Slipper å få konstante småkonflikter og uholdbart mas

Hjelp for å holde seg ”på veien”☺
• Være tydelig, konsekvent og vennlig.
• Tålmodighet+en kjærlig hånd
• Sette grenser ved å ta med både en passiv del og en aktiv
del
• Fortell hva du vil ha mer av; det vi fokuserer på, vokser.
• Bruke Jeg budskap.
• ”Stå i det”.
• Bygg gode relasjoner ved å ta barnet ditt ”på fersken” så
ofte som mulig i å gjøre noe riktig. Sett i ”banken”

Diskusjonsoppgaver
1 a.) Hva mener du er det viktigste å huske på for å få til en positiv grensesetting
i en familie? ( For lærerne: I en klasse)
Diskuter med de andre på gruppen. Få frem ulike synspunkt.
b.) Hva er de største utfordringene? Hvilken ”grøft” er det lett å falle i? Diskuter.
Få frem ulike synspunkt.
2.a.)Alle leser arket: ”Hva barn og unge trenger ” hver for seg
Plukk ut 3-5 ting som du mener er spesielt viktige.
Diskuter med de andre på gruppen. Få frem ulike synspunkt.
b.) Kom med forslag til situasjoner der det kan være aktuelt å ha regler og
grenser. Er det viktig at vi har felles grenser? Hvorfor? Hvorfor ikke?