Hansker
Hansker
Hansker
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
EN-Standarder<br />
Ulike lærtyper<br />
Naturgummi - Syntetisk materiale<br />
Kjemikalieguide
<strong>Hansker</strong><br />
162<br />
KATEGORI 1 - hansker som brukes ved arbeidssituasjoner<br />
med lav risiko.<br />
Eksempler på hansker i denne kategorien er<br />
oppvaskhansker, eller hansker som beskytter mot temperaturer<br />
som ikke overstiger +50°C. Øvrige hansker i<br />
denne klassen er beregnet for arbeid hvor det ikke oppstår<br />
alvorlig skade dersom man unnlater å bruke dem.<br />
EN-standarder<br />
EN-STANDARDER ARBEIDSHANSKER<br />
Arbeidshansker deles inn i 3 kategorier, avhengig av hvilke type eller hvilke risiko eller fare hansken skal verne mot:<br />
KATEGORI 2 - hansker som ikke faller inn under klasse<br />
1 eller 3.<br />
I denne klassen finner vi hansker hvor faren for skader<br />
hverken kan betegnes som spesiell høy eller lav. Det<br />
kreves dog av denne type hanske at de er testet av et<br />
godkjent institutt. Disse hanskene skal dessuten være<br />
påført piktogram som illustrerer deres beskyttelsesfunksjon<br />
og CE-merke.<br />
KATEGORI 3 - hansker som skal brukes i farlig<br />
arbeidsmiljø, og hvor det foreligger fare for alvorlig<br />
skade. <strong>Hansker</strong> innenfor denne klasse skal brukes der<br />
det kan oppstå alvorlig og/eller permanent skade, f. eks.<br />
ved behandling av sterke kjemikalier.<br />
For at CE-merke skal kunne påføres, må hansken være<br />
testet ved et godkjent institutt, typegodkjent av et anmeldt<br />
organ. I tillegg må produksjonskontroll av produktet eller<br />
produksjonen utføres. Produktet skal foruten beskrivende<br />
piktogram og CE-merking, være påført firesifret kode<br />
som angir testinstitutt. Eksempel på EN-standarder:<br />
Samtlige hansker i katalogen overensstemmer med basiskravet EN 420.<br />
EN 420 EN-420 I denne standarden defineres de generelle eller allmenne<br />
krav som gjelder for alle arbeidshansker:<br />
Hanskene skal ikke være gjenstand for noen risiko, eller forårsake skade.<br />
Hanskematerialet skal ha en nøytral pH-verdi.<br />
Lærhansker skal ha en pH-verdi innenfor 3,5 - 9,5.<br />
Høyeste tillatte krominnhold er 2 mg/kg.<br />
Produsenten skal informere om hansken inneholder stoffer som kan være allergifremkallende.<br />
Størrelsen på hanskene skal være tilpasset gjeldende norm.<br />
EN 374 Beskyttelse mot kjemikalier og mikroorganismer<br />
Piktogrammet viser at denne hansken er godkjent mot kjemikalier og/eller<br />
mikroorganismer.<br />
Seks beskyttelsesklasser angir den tid det tar før en kjemikalie klarer å trenge gjennom<br />
hanskematerialet og dermed komme i kontakt med huden.<br />
Alle arbeidshansker som er godkjent i henhold til EN 374 skal være merket med<br />
piktogram.<br />
Gjennomtrengning tid<br />
KLASSE 1 >10 MIN KLASSE 4 >120 MIN<br />
KLASSE 2 >30 MIN KLASSE 5 >240 MIN<br />
KLASSE 3 >60 MIN KLASSE 6 >480 MIN<br />
Figuren nedenfor gir en oversikt over de ulike hanskematerialenes barriereffektivitet.<br />
(Vern mot angivende kjemikalier.)<br />
Grupper av kemikalier Naturgummi<br />
Nitril Neopren PVC PVA Butyl<br />
Løsemidler X X - - -<br />
Ketoner X - X - X X<br />
Syrer X X X X -<br />
Hydrokarboner - X X - X<br />
Olje - X X X X<br />
Fett - X X X -<br />
Organiske løsemidler - X X - X
EN-standarder<br />
EN 374 fortsettelse<br />
<strong>Hansker</strong>s livslengde.<br />
Degradasjon (nedbrytning, eldring) er en skadelig forandring av en eller flere emner hos hanskematerialet.<br />
Hvor raskt nedbrytningen skjer er avhengig av hvilken kjemikalie hansken har kontakt med.<br />
Penetrasjon (gjennomtrenglighet) er mengden av kjemikalier og mikroorganismer som trenger inn gjennom<br />
porøse materialer, sømmer, småhull eller andre småfeil i hanskematerialet.<br />
Permeasjon (gjennomslipplighet) er en prosess der en kjemikalie passerer gjennom vernehanskematerialet på<br />
molekyl nivå. Permeasjonen innebærer følgende moment: sorpsjon (flyt) kjemikaliens molekyler flyter inn<br />
gjennom hanskematerialets utside.<br />
Diffusjon (spredning) av molekyler gjennom materialet.<br />
Desorpsjon (utflyt) av molekylene fra hanskematerialets innside.<br />
EN 455 Krav til medisinske engangshansker<br />
Prøving av hansker skal ikke gjøres av den enkelte ansatte, men av spesialisert<br />
personell.<br />
Tetthet.<br />
Størrelsebestemmelse.<br />
Holdfasthet og tykkelse.<br />
Dragkraft ved brudd før og etter akselrert aldring.<br />
Biologisikkerhet.<br />
EN 388 Fysisk og mekanisk påvirkning på hansker<br />
Fire obligatoriske egenskaper skal prøves.<br />
For hansker som blir testet i henhold til EN 388 vil yteevne bli angitt i<br />
følgende rekkefølge.<br />
1 Slitasjemotstand materialet utsettes for sliping med sandpapir under et gitt trykk.<br />
Beskyttelsesfunksjonen angis senere i en skala fra 1 til 4, avhengig av hvor mange<br />
omdreininger som må til for å trenge gjennom materialet. Desto høyere siffer,<br />
desto bedre er hansken. Se tabellen nedenfor:<br />
2 Skjærebestandighet<br />
Måles etter det minste antall runder med et rundt skjæreblad som må til for å skjære<br />
gjennom materialet.<br />
3 Rivefasthet<br />
Regnes ut i fra den kraft som er nødvendig for å rive i stykker hanskematerialet.<br />
4 Punkteringsmotstand viser hvor mye kraft som må til for å punktere hanskematerialet<br />
med en spiss gjenstand.<br />
Statisk elektrisitet Dette piktogrammet illustrerer at hansken er godkjent og<br />
motstandskraftig mot elektrostatiske ladninger.<br />
Hanskene blir evaluert etter en skala fra 0 til 5 poeng, hvorav 4-5 er høyeste score.<br />
Tabellen viser grenseverdiene for hvert nivå. Sifferet 0 viser at hansken faller under<br />
akseptabelt nivå for aktuell beskyttelseskategori.<br />
TEST YTEEVNE<br />
1 2 3 4 5<br />
Slitasjemotstand (runder/sliping) 100 500 2000 8000<br />
Skjærebestandighet (faktor) 1,2 2,5 5 10 20<br />
Rivefasthet (newton) 10 25 50 75<br />
Punkteringsmotstand (newton) 20 50 100 150<br />
<strong>Hansker</strong> 163
<strong>Hansker</strong><br />
164<br />
EN 511 Beskyttelse mot kulde<br />
Her måles materialets evne til å lede kulde samt isoleringsevne.<br />
Siste siffer i piktogrammet angir om materialet blir gjenstand for gjennomtrengning av<br />
vann etter 30 minutters kontakt.<br />
0 = gjennomtrengning av vann etter 30 minutter<br />
1 = ingen gjennomtrengning av vann etter 30 minutter<br />
EN 407 Beskyttelse mot varme<br />
Sifferet ved pictogrammet for EN-standarden angir hvilket resultat hansken har fått<br />
ved respektive test. Jo høyere siffer desto bedre resultat: Følgende punkter testes:<br />
1 Flammehemmende egenskaper hos materialet<br />
Hanskematerialet spennes opp og antennes med en gassflamme. Flammen skal holdes<br />
mot materialet i min. 15 sek. Etter at flammen er slukket måles det hvor lang tid<br />
materialet gløder alternativt brenner.<br />
2 Beskyttelse mot kontaktvarme<br />
Hanskematerialet utsettes for temperaturer fra + 100° til 500°C.<br />
Man måler så tiden det tar før innsiden av materialet blir 10° varmere enn<br />
utgangstemperaturen i materialet (ca 25°C). Det må gå minst 15 sekunder for<br />
å få godkjennelse. For klasse 2 må innsiden av hanskemateriale tåle minst 250°C<br />
i 15 sekunder før materialet overstiger 35°C.<br />
3 Beskyttelse mot åpen flamme<br />
Her måles tiden det tar før varmen fra en gassflamme (80Kw/kvm) øker temperaturen<br />
med 24° på innsiden av hanskematerialet.<br />
4 Beskyttelse mot strålevarme<br />
Hanskematerialet spennes opp foran en varmekilde med en effekt på 20-40 kw/kvm.<br />
Gjennomsnittstiden for varmegjennomtrenging av 2,5 kw/kvm måles.<br />
5 Beskyttelse mot dråper av smeltet metall<br />
En test basert på antall dråper av smeltet metall som gjør at temperaturen mellom<br />
materialet og huden øker med 40°.<br />
6 Beskyttelse mot smeltet metall<br />
En kunstig hud av PVC festes på innsiden av materialet. Så helles flytende jern<br />
på hanskematerialet. Man måler hvor mange gram smeltet jern som kreves for<br />
å skade PVC-filmen.<br />
TEST Resultat måles i: RESULTATNIVÅER<br />
NR 1 2 3 4<br />
1 Etterbrenningstid Sekunder ≤20 ≤10 ≤3 ≤2<br />
1 Etterglødingstid Sekunder uendelig ≤120 ≤25 ≤5<br />
2 Kontaktvarme Temp°C etter15 sekunder 100° 250° 350° 500°<br />
3 Åpen flamme Sekunder ≤4 ≤7 ≤10 ≤18<br />
4 Strålevarme Sekunder ≤5 ≤30 ≤90 ≤150<br />
5 Dråper metall Antall dråper ≥5 ≥15 ≥25 ≥35<br />
6 Flytende metall Gram 30 60 120 200<br />
≥ = er lik eller større enn ≤ = er lik eller mindre enn<br />
EN-standarder
EN-standarder<br />
EN 10819 Beskyttelse mot vibrasjoner - vibrasjonsdemping<br />
Standarden innebærer at hansken ikke får forsterke vibrasjonen ved middels kraftig<br />
frekvens (31,5 Hz til 200 Hz). Ved høy frekvens (200 Hz til 1250 Hz) skal hansken<br />
redusere vibrasjonsnivået med 40%.<br />
EN 60903 Elektriske risiki<br />
For å beskytte seg mot elektriske risiki må man anvende spesielle hansker. <strong>Hansker</strong> som<br />
er produsert og godkjent i henhold til EN-standard 60903 er de eneste man kan anvende<br />
ved risiko for elektrisk støt. For å kunne bestemme hvilken hanske som gir den beste<br />
beskyttelsen er det viktig å vite hvilken spenningsstyrke som kan forekomme.<br />
Hvilken hanske ved hvilken spenning - se under.<br />
For å beskytte elbeskyttelseshansken mot hard slitasje, skarpe kabler etc. finnes<br />
også en tilpasset hanske for å bruke utenpå elbeskyttelseshansken.<br />
KLASSE Hansken er testet ved: Godkjent for arbeide under:<br />
00 2 500V 500V<br />
0 5 000V 1 000V<br />
1 10 000V 7 500V<br />
2 20 000V 17 000V<br />
3 30 000V 26 500V<br />
4 40 000V 36 000V<br />
Isydd tommel (Keystone) Bildet viser det vi kaller isydd<br />
tommel. Denne teknikk brukes først og fremst på finarbeidshansker,<br />
der man vil ha stor fleksibilitet og komfort.<br />
Innen Guide brukes denne type tommel på langt flere<br />
kraftige hanskemodeller for å gi en så god passform og<br />
bekvem hanske som mulig.<br />
Informasjon om ulike lærtyper<br />
Viste du at din hud er ekstremt følsom for temperatur og<br />
fuktighetsforandringer. Vi reagerer ved så små temperaturforandringer<br />
som +/-0,2°C. Lær er et naturmateriale som<br />
absorberer og avgir fuktighet, tilpasser seg til temperaturforandringer<br />
og beskytter mot kulde og varme.<br />
Det er først og fremst tre ulike lærtyper som brukes til<br />
arbeidshansker: svin, okse og geitelær. De kjennetegnes<br />
også av ulike egenskaper og kan i korthet beskrives som<br />
følger:<br />
Vingtommel Vanligst på enklere<br />
hansker og hansker i kraftigere<br />
materialer. Ikke like fleksibel og<br />
bekvem som isydd tommel.<br />
<strong>Hansker</strong> 165
<strong>Hansker</strong><br />
166<br />
Oksenarv<br />
Et meget slitesterkt og<br />
rivesterkt skinn som tåler tøffe<br />
tak. Beskytter relativt bra<br />
mot fuktighet. Fra okseskinn<br />
får vi det tykkeste læret som<br />
derfor er meget passende til allroundhansker<br />
og hansker hvor hard slitasje forekommer.<br />
Svinenarv<br />
Det absolutt vanligste lærmaterialet<br />
i arbeidshansker.<br />
Grunnen kan være at<br />
svinenarv er det billigste<br />
alternativet og at læret<br />
"puster" fordi læret inneholder små hull etter grisens<br />
hår. Beskytter ikke mot fuktighet. Gjennom ulike<br />
behandlingsmetoder kan meget mykt og sterkt skinn<br />
fremstilles som f.eks. i Guide svinenarvhansker og<br />
montasjehansker.<br />
NATURGUMMI/LATEKS<br />
Naturgummi (lateks) anvendes til alle typer hansker -<br />
tynne, sterile kirurghansker, husholdningshansker og<br />
hansker til industrien. Naturgummi har en meget høy<br />
elastisitet og bra skjære- og slitasjemotstand.<br />
<strong>Hansker</strong> fremstilt av naturgummi har<br />
en bra kjemikaliemotstand mot<br />
alkoholer og vannløselige kjemikalier<br />
som f.eks. rengjøringsmidler.<br />
Hanskene fremstilles av 90-95%<br />
naturgummi og tilsettes ulike stoffer.<br />
Latekshansker kan forårsake allergiske<br />
reaksjoner både ved produksjon<br />
og ved bruk av hanskene.<br />
NITRILGUMMI<br />
Nitrilgummi er en syntetisk blanding<br />
av butadien og akrylnitril og gir et materiale som er<br />
meget slitesterkt og med bra skjærings- og punkteringsmotstand.<br />
Nitrilgummi i høy kvalitet gir også<br />
meget godt tørt grep.<br />
Materialet er meget bestandig mot f.eks. olje, løsemidler<br />
og fett.<br />
NEOPREN<br />
Neopren anvendes i alle typer hansker, fra tynne<br />
kirurghansker til kjemikaliehansker. Neopren beholder<br />
sin elastisitet også ved sterk kulde. Gir en god kjemikaliebeskyttelse<br />
mot f.eks. oljer, fete organiske<br />
hydrokarboner og syrer.<br />
Har ikke like bra slitasje-, punktering- eller skjærebestandighet<br />
som f.eks. Nitril.<br />
Ulike lærtyper<br />
Geitenarv<br />
Meget smidig og<br />
slitesterkt skinn. Geitenarv<br />
er som regel litt tynnere og<br />
passer utmerket til hansker<br />
der det kreves høy fingerfølelse.<br />
Beskytter bra mot fuktighet fordi geiteskinn<br />
inneholder naturlig fett. Vi kan tilby allround-, finarbeidsog<br />
sveisehansker i geitenarv.<br />
Narv- eller spaltskinn Narv<br />
Narvskinn er lærets overside- Spalt 1<br />
den glatte overflaten.<br />
Spalt 2<br />
Spaltskinn er undersiden av<br />
læret, spalt blir fremstilt etter<br />
at skinnet er delt på langs.<br />
Overflaten blir da ujevn og gir<br />
derfor et godt grep. Spalt er<br />
mer porøst og har ikke den beskyttelsen mot fuktighet<br />
som narv. Oksespalt anvendes bl.a. til varmebeskyttelses-<br />
og sveisehansker fordi spalt gir en bedre<br />
beskyttelse mot varme enn narv.<br />
Naturgummi - Syntetisk materiale<br />
PVC (vinyl)<br />
PVC kjennetegnes av bra slitestyrke og gir ofte et bra<br />
tørt og vått grep. <strong>Hansker</strong> av PVC gir god beskyttelse<br />
mot mange vannløslige kjemikalier (syrer og alkalier).<br />
Gir også begrenset beskyttelse mot<br />
organiske løsemidler. Inneholder<br />
ikke stoffer som proteiner og akseleratorer<br />
som kan forårsake allergiske<br />
reaksjoner.<br />
BUTYL<br />
Butylgummi er et gass- og væsketett<br />
materiale som beskytter bra mot<br />
f.eks. sterke styrer. Anbefales når<br />
luft/gasstetthet ønskes.<br />
PVA<br />
Utmerket vern mot farlige organiske løsemidler.<br />
Tåler også aromatiske, klorerede løsninger samt<br />
petroleumløsninger.<br />
Den eneste hansken som tåler trikloretylen.<br />
BARRIER<br />
Produsert av en flerlagsfilm for vern mot et bredt<br />
spekter av vanlige, farlige kjemikalier.<br />
4H<br />
Produsert av 5-lags laminat av utvalgte plastmaterialer.
Tenk på....<br />
at uansett hvilket hanskemateriale du velger så trenger kjemikaliene igjennom -<br />
det er bare et spørsmål om hvilken tid det tar.<br />
Den sikreste måten å velge hanskemateriale er å finne CAS-nr. på produktdatabladet og ta kontakt med oss for forslag til<br />
hanskemateriale.<br />
Kan kun sees som allmen informasjon. Kilde: Ansell Industrial Guide vedrørende kjemikalieresistens.<br />
Uegnet RØD<br />
Egnet GUL<br />
Meget egnet GRØNN<br />
Acetaldehyd<br />
Aceton<br />
Acetonitril<br />
Akrylonitril<br />
Akrylsyre<br />
Allylalkohol<br />
Allylamin<br />
Allylklorid<br />
Ammoniakkgass<br />
Ammonium-fluorid 40%<br />
Ammonium-hydroksid, 30%<br />
Ammonium-hydroksid, kons.<br />
Amylacetat<br />
Amylalkohol<br />
Anilin<br />
Bensin (hvit)<br />
Benzaldehyd<br />
Benzen, benzol<br />
Bromopropionsyre<br />
Butyl Cellosolve<br />
Butylacetat<br />
Butylalkohol<br />
Cellosolve-acetat<br />
Cellosolve-oppløsningsmiddel<br />
1,5-cyclooctadine<br />
Diacetonalkohol<br />
Dibutylftlat<br />
Dietylamin<br />
Di-isobutylketon, DIBK<br />
1,2-diklorobenzen<br />
1,2-dikloroetan<br />
1,2-dikloroetylen<br />
Dimetylacetamin, DMAC<br />
Dimetylformadid, DMF<br />
Dimetylsulfoksyd, DMSO<br />
Dioctylftalat<br />
Dioksan<br />
NITRIL NEOPREN PVA<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
ALKOHOL<br />
Gjennombruddstid<br />
Kjemikalieguide<br />
Gjennombruddstid<br />
Gjennombruddstid<br />
PVC<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
KLORID<br />
Gjennombruddstid<br />
NATUR-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
BUTYL-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
LLDPE<br />
BARRIER<br />
Gjennombruddstid<br />
4H<br />
Gjennombruddstid<br />
<strong>Hansker</strong> 167
<strong>Hansker</strong><br />
168<br />
Electroløs kopper<br />
Electroløs nikkel<br />
Epiklorhydrin<br />
Etylacetat<br />
Etylalkohol<br />
Etylbenzen<br />
Etylendiklorid<br />
Etylenglykol<br />
Etylenoksid-gass<br />
Etyleter<br />
Etylglykoleter<br />
Fenol<br />
Fluorsyre, 48%<br />
Fluorsyre, 50%<br />
Formaldehyd<br />
Fosforsyre (85%)<br />
Fosforsyre, kons.<br />
Freon TF<br />
Freon TMC<br />
Furfural<br />
Furfurylalkohol<br />
Gamma – Butyrolacton<br />
Gummioppløsningsmiddel<br />
HCFC-141b<br />
Heksametyldisilazan<br />
Heksan<br />
Hydrasin<br />
Hydrobromsyre (48%)<br />
Hydrogenfluoridgass<br />
Hydrogenperoksid, 30%<br />
Hydrokinon, mettet<br />
Iseddik<br />
Isobutylalkohol<br />
Isoforon-diisocyanat<br />
Iso-oktan<br />
Isopropylalkohol<br />
Kaliumpermanganat, KOH 50%<br />
Karbondisulfitt<br />
Karbontetraklorid<br />
Kerosen<br />
Kiselets<br />
Klorgass<br />
Klornaftalin<br />
Klorobenzen<br />
Kloroetan<br />
Kloroform<br />
Kloroten VG<br />
2-klorotoluen<br />
4-klorotoluen<br />
Kongevann<br />
Kromsyre<br />
NITRIL NEOPREN PVA<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
ALKOHOL<br />
Gjennombruddstid<br />
Gjennombruddstid<br />
Kjemikalieguide<br />
Gjennombruddstid<br />
PVC<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
KLORID<br />
Gjennombruddstid<br />
NATUR-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
BUTYL-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
LLDPE<br />
BARRIER<br />
Gjennombruddstid<br />
4H<br />
Gjennombruddstid
Laurinsyre, 36%EtOH<br />
d-limonen<br />
Maleinsyre, mettet<br />
Maursyre, 90%<br />
Melkesyre, 85%<br />
metooksyetyleter<br />
Metyl Cellosolve<br />
metyl-2-pyrrolidon, NMP<br />
Metylalkohol<br />
Metylamin<br />
Metylamin, 40%<br />
Metylamingass<br />
Metylenbromid<br />
Metylenklorid<br />
Metyletylketon, MEK<br />
Metylglykoleter<br />
Metyliodide<br />
Metylisobutylketon, MIBK<br />
Metylmetacrylat<br />
Metylpropylketon<br />
Metyl-t-butyleter, MTBE<br />
Monoetanolamin<br />
Morfolin<br />
Nafta VM&P<br />
Natriumhydroksid, NaOH, 50%<br />
Nitrobenzen<br />
Nitrometan, 95.5%<br />
Nitropropan, 95.5%<br />
Octylalkohol<br />
Oksalsyre, mettet<br />
Oljesyre<br />
Palmitinsyre, mettet<br />
Pentaklorofenol<br />
Pentan<br />
Perkloretylen<br />
Perklorsyre, 60%<br />
Pikrinsyre, mettet/EtOH<br />
Propionsyre<br />
Propylacetat<br />
Propylalkohol<br />
Propylenoksid<br />
Pyridin<br />
Salpetersyre, 10%<br />
Salpetersyre, 70%<br />
Salpetersyre, rød rykende<br />
Saltsyre, 10%<br />
Saltsyre, 38%<br />
Saltsyre, kons.<br />
Sitronsyre<br />
Skydrol hydraulisk væske<br />
Smørsyre<br />
Stoddard oppløsningsmiddel<br />
Styren<br />
NITRIL NEOPREN PVA<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
ALKOHOL<br />
Gjennombruddstid<br />
Kjemikalieguide<br />
Gjennombruddstid<br />
Gjennombruddstid<br />
PVC<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
KLORID<br />
Gjennombruddstid<br />
NATUR-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
BUTYL-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
LLDPE<br />
BARRIER<br />
Gjennombruddstid<br />
4H<br />
Gjennombruddstid<br />
<strong>Hansker</strong> 169
<strong>Hansker</strong><br />
170<br />
Svovelsyre 47%<br />
akkumulatorsyre<br />
Svovelsyre, 95%<br />
Sykloheksanol<br />
Sykloheksanon<br />
Tannin, 65%<br />
Terpentin<br />
Tetrahydrofuran, THF<br />
Tetrakloreten<br />
Toluen, di-isocyanat, TDI<br />
Toluen, toluol<br />
Trietanolamin, 85%, TEA<br />
Trifluortoluen<br />
Trikloretylen, TCE<br />
1.1.1–trikloroetan<br />
Triklortoluen<br />
Trikresylfosfat, TPC<br />
White spirits, regel 66<br />
Vinylklorgass<br />
Xylen, Xylol<br />
NITRIL NEOPREN PVA<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
ALKOHOL<br />
Gjennombruddstid<br />
Gjennombruddstid<br />
Kjemikalieguide<br />
Gjennombruddstid<br />
PVC<br />
POLY-<br />
VINYL-<br />
KLORID<br />
Gjennombruddstid<br />
NATUR-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
BUTYL-<br />
GUMMI<br />
Gjennombruddstid<br />
LLDPE<br />
BARRIER<br />
Gjennombruddstid<br />
4H<br />
Gjennombruddstid<br />
ESD Electro Static Discharge (= elektrostatiske utladninger)<br />
Mennesket er en utmerket leder av elektrisitet. En person som for eksempel går over et gulv, tar av seg et klesplagg av<br />
syntetisk materiale eller arbeider ved en pult kan bygge opp en statisk ladning på flere tusen volt. Denne elektriske<br />
spenningen må utløses. Det kan av og til føre til at man får "støt". Innen mange varierende industrier kan statiske<br />
utladninger skade ulike produkter. Fremfor alt gjelder dette innen den økende elektronikkindustrien, der ulike<br />
komponenter ofte er meget følsomme for elektriske utladninger. Andre eksempler er:<br />
Bilindustri, der statisk elektrisitet utgjør brannfare i lakkeringsboksene.<br />
Kjemisk- og pyrokjemiskindustri der eksplosjonsrisiko foreligger.<br />
Laboratorier der eksakte målinger kan forstyrres.<br />
Statisk elektrisitet kan også forårsake produksjonsforstyrrelser i ulike industrier.<br />
Hvordan skal man da bli kvitt statisk oppladning man bærer på? Den bør avledes gjennom bruk av passende<br />
ESD-produkter som avledende bord, stoler, gulv samt de produkter du tar på deg som klær, sko, hansker og armbånd.<br />
I visse miljøer f.eks. EPA = ESD Protected Area, er hele arbeidsplassen ESD-beskyttet.<br />
For å forhindre skader på elektroniske produkter pga. statisk elektrisitet bør hver arbeidsplass tilrettelegges utfra<br />
de kravene som finnes til bruk av ulike ESD-produkter.
Sjekkliste<br />
<strong>Hansker</strong> 171
Change language