DIZ - DIS-Vestfold - DIS-Norge

DIZ 

MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 

Nr 03 - 2012 

17. ÅRGANG 

I DETTE NUMMER: 

• TMG i Dropbox 

• Skoleprotokoller 

• Håndskrift - skjønnskrift eller rot til irritasjon 

• Ragnhild Preutz tildelt DIS-Vestfolds Ærespris 2012


Medlemsblad for DIS-Vestfold 

Innhold 

Redaktøren 3 

Leder i DIS-Vestfold 4 

DIS-Vestfolds Ærespris 6 

Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 7 

Skoleprotokoller 8 

Folketellingen 1875 12 

Ragnhild Prøyz 14 

DIS-Norge og jeg 16 

Avtroppende styremedlemmer 19 

Tove Bexrud 20 

TMG i Dropbox 22 

Referat fra DIS-Larvik 23 

Backup 23 

Legacy møter i Homestrand 24 

Referat fra DIS-Sande 25 

Nordmenn i Amsterdam 25 

Claus Carstensen 26 

Nyheter og rariteter 28 

DIS-Norges leder 31 

Forsiden: 

Detalj fra vIkingskipet som bygges i Tønsberg. 

Skipet skal sjøsettes 20 juni, en stor begivenhet 

i sjøfartsbyen 

DIZ-03-2012, SIDE: 2 

Foto: Willy Fredriksen 

DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, 

og er et lokallag av DIS-Norge. 

URL: http://vf.disnorge.no/ 

Facebook gruppe: DIS-Vestfold 

Styret: 

Leder: 

Unn Helgesen Linde 

Epost: unnhelge@gmail.com 

Tlf: 93 47 90 70 

Nestleder 

Willy Fredriksen 

Epost: willy.fredriksen@gmail.com 

Tlf: 92 80 17 53 

Kasserer 

Henning Halvorsen 

Epost: henning.halvorsen@gmail.com 

Tlf: 45 00 15 27 

Sekretær 

Nina Hestem Berggren 

Epost: nhberggren@gmail.com 

Tlf: 33 52 20 46 

Styremedlem 

Morten Thorvaldsen 

Epost: morten.thorvaldsen@gmail.com 

Varamedlem 

Britt Mathisen 

Epost: britt.math31@gmail.com 

Lokale DIS grupper i Vestfold: 

Sandefjord. 

Møtested: Ranvik Ungdomsskole 

Leder: Osvald Rydjord 

Tlf: 33 47 73 12 

Sande 

Møtested: Sande vidregående skole 

Leder: Anne-Grethe Syvertsen 

Epost: agsyv@online.no 

Tlf: 95 92 34 56 

Larvik 

Møtested: Langestrand Seniorsenter 

Leder: Thor Willy Hansen 

Tlf: 90 63 48 04

Redaktøren 

Mange av DIS-Vestfolds medlemmer 

har arbeidet med slekten sin i mange 

år. Mange har også deltatt aktivt i 

DIS-Vestfolds organisasjon. 

To av dem blir omtalt i dette nummeret 

av DIS-Vestfolds medlemsblad. 

Ragnhild Prøytz ble den første mottager 

av den nye DIS-Vestfolds Ærespris. 

Av begrunnelsen for tildelingen 

av prisen til Ragnhild, som man finner 

på side 15 i bladet, ser man at hun 

har arbeidet med DIS-Norge og DIS- 

Vestfold fra starten av. 

En annen veteran i DIS-Vestfold er 

Tove Bexrud. Hun har vært revisor i 

fire år og medlem av valgkomiteen. 

Tove liker nok å arbeide litt i det stille. 

Det kom derfor som en stor og hyggelig 

overaskelse da det dukket opp 

opplysninger om at hun to ganger 

har mottatt Østfold Historielag pris 

for sine slektsbøker. 

Denne hendelsen omtaler vi selvsagt 

også i dette nummer av DIZ. 

Begge disse to damene som er nevnt 

her er flotte representanter for slektsforsker 

Norge. Men de er ikke alene. 

Selv om det er disse to som trekkes 

fram i dette nummer av medlemsbladet 

så er det mange fler. 

Dersom det er noen av leserne av 

denne teksten som vet om en eller 

flere personer som har utført godt 

slektsforsker arbeid så send noen ord 

om det til redaksjonen i DIZ. 

De beskjedne men alikevel så dyktige 

slektsforskerne er ikke alltid like gode 

å få øye på. 

Landsmøtet står for døren. Denne 

gang holdes det i Trondhjem. DIS- 

Vestfold blir representert med mange 

deltagere, det er bra. 

På disse landsmøtene får man anledning 

til å diskutere saker som gjelder 

hele DIS-Norge. Man utveksler erfaringer 

og får mange gode ideer fra de 

andre deltagerne. 

Det gir også en meget god anledning 

til å stifte bekjentskap med andre tillitsvalgte 

og knytte kontakter. 

Når man har vært med en stund får 

man etterhver endel bekjentskaper 

som er meget fint å treffe igjen. 

Som tillitsvalgt i en forening som 

DIS-Norge har man ofte behov for å 

kommunisere med andre tillitsvalgte. 

Den slags er alltid mye bedre når man 

har truffet de andre på et rent mennesklig 

plan. De blir mennesker og 

ikke bare et telefon nummer eller en 

epost adresse. 

Mennesklig kontakt er alltid bra. 

Dette er siste nummer av medlemmsbladet 

før sommeren. 

Gjør deg klar til sommerens slektsforsker 

reiser. 

Skriv ut nødvendig informasjon fra 

slektsforsker programmet ditt som 

kan komme til nytte på de stedene 

du vil besøke. Ring gjerne på forhånd 

til kirkeverger og andre som sitter på 

eventuelle nøkler til steder du ønsker 

å besøke slik at du ikke kommer til 

stengte dører. 

Gjør klar den bærbare pc’n din, lad 

opp batteriet og glem ikke laderen 

hjemme. 

Ta fram kamera og sjekk at allt fungerer. 

Ikke glem laderen til batteriet i 

kameraet heller. 

Sjekk at du har tilstrekkelig stort minnekort 

og ha gjerne med deg etpar 

ekstra minnekort i reserve. 

Bruk kameraet som notatblokk når du 

kommer over plakater som forteller 

om hendelser i bygda. Det er enklere 

og raskere enn å notere allt sammen 

med papir og blyant. 

Men papir og blyant er alikevel viktig 

å ha med slik at man kan ta notater 

når man kommer i kontakt med lokale 

folk som har historier å fortelle som 

angår din slekt. Lykke til! 

God sommer 

Willy 


Redaktør 


Medlemsblad for DIS-Vestfold 

17 årgang. 

Utgitt av DIS-Vestfold 

Facebook gruppe: DIZ-Vestfold 

Redaktør: 


epost: red@vf.disnorge.no 

Tlf: 92 80 17 53 

Redaksjonen avsluttet 

25 april 2012 

DIZ-03-2012, SIDE: 3

Leder i DIS-Vestfold 

Påsken går mot slutten, og det er tid 

for meg å skrive den første lederen 

i DIZ. 

Det er en tradisjon jeg som ny leder 

gjerne viderefører. John har gjennom 

mange år som leder lagt et godt 

grunnlag for gode rutiner og tradisjoner, 

og er i tillegg velvilligheten selv 

når jeg har spørsmål. 

Han vil, sammen med styret, være viktige 

støttespillere for meg spesielt nå 

i startfasen. 

Det nye styret er sammensatt av 

ringrever og nybegynnere, det tror 

jeg er bra. At noen kan videreformidle 

viktige ting fra tidligere drift, 

og at nye kan stille spørsmål ved det 

etablerte gir gjerne gode effekter. 

Jeg har god tro på at vi sammen skal 

kunne gjøre et godt arbeid også i 

tiden fremover. I tillegg vil vi trekke 

lederne av de lokale gruppene med i 

arbeidet fremover, jeg tenker da spesielt 

på videreutvikling av tilbud til 

alle medlemmene, men også på jobben 

med kilder. 

Jeg har også lyst til å gratulere 

Ragnhild Prytz med DIS Vestfold sin 

ærespris. 

Æresprisens statutter ble vedtatt på 

årsmøtet 14. mars i år, og gjengis i 

sin helhet i årsmøtesakene som er 

tilgjengelig på hjemmesidene våre. 

Når vi først vedtok å innføre en ærespris 

var det ikke vanskelig å støtte 

opp under valget av Ragnhild som 

den første til å motta prisen. 

Hennes arbeid i DIS gjennom mange 

år, fra etableringen av både DIS Norge 

og lokallaget og frem til i dag gir oss 

en mulighet til å videreføre en organisasjon 

med gode og solide tradisjoner. 

I slutten av april er det landsmøte 

i DIS. Denne gangen går turen til 

Trondheim, og Vestfoldavdelingen 

vil være representert ved leder som 

delegat. 

I tillegg reiser flere av styrets medlemmer 

noe som både vil gi læring, og 

en god mulighet til å bli kjent med 


hverandre, andre fylkeslag og aktive 

tillitsvalgte i DIS. Vi ser frem til spennende 

dager. 

Lokallagets formål er å gi DIS-Norges 

medlemmer lokale tilbud og tjenester 

ved å: 

• skape et lokalt forum for slekts- 

og personhistorie hvor databehandling 

og Internett brukes som 

hjelpemiddel 

• spre kunnskap om dette og for 

øvrig stimulere slektsforskning i 

sitt område 

• organisere og koordinere medlemmenes 

arbeid i forbindelse med 

databehandling av genealogisk 

kildemateriale, samt å stimulere 

slikt arbeide 

• 

Dette er hentet fra vedtektene våre, 

og er det vi i styret skal ta utgangspunkt 

i når vi jobber med aktiviteter, 

innhold i medlemsmøter og vurderer 

andre tilbud til medlemmene i DIS 

Vestfold. 

Slektsforsking handler for de fleste av 

oss om mer enn navn og fakta som 

fødsel, dåp og død. Slektshistorie er 

kanskje et mer dekkende ord. Når 

fakta er på plass dukker alle de andre 

spørsmålene opp; hvordan så det ut 

der de bodde? Hva levde de av? Hvorfor 

dro de så langt for å starte på nytt? 

Hvordan i alle dager møttes disse to? 

Som slektsforskere er vi alle opptatt 

av kilder. 

Tilgjengelighet, innhold og kvalitet 

er viktige stikkord. Om de er gratis, 

eller om de skal gjøres tilgjengelige 

gjennom betalingstjenester. Diskusjonene 

vil fort bli mange rundt disse 

temaene. Som slektsforsker i Norge er 

vi heldige som har så mange digitaliserte 

kilder tilgjengelige, i tillegg er 

det mange som velger å publisere det 

de selv har samlet på hjemmesider, 

via blogger eller på Facebook og andre 

sosiale medier. Det er et uendelig 

hav av informasjon tilgjengelig, og 

dermed viktig å vite hva som er basert 

på rett informasjon. 

Hva er en historisk kilde? 

Alle historiske kilder er levninger, 

spor, produkter fra fortiden. Det kan 

være skjelett, bygninger, redskaper, 

bilder, dokumenter og så videre. 

Dette materialet hjelper historikerne 

å rekonstruere fortiden. De lager 

sine beskrivelser og forklaringer på 

hvordan fortiden var og hvorfor ting 

skjedde. 

Ulike typer kilder 

Alt historisk kildemateriale kan deles 

inn i to hovedgrupper: 

• Ikke meddelende (stumme) 

kilder. 

Det kan for eksempel være 

rester etter menneskelig 

aktivitet ute i naturen, 

skjeletter, redskaper. 

• Meddelende (talende) kilder. 

Det kan for eksempel være 

bilder, film, muntlige eller 

skriftlige språk kilder 

(beretninger). 

Når det gjelder de meddelende 

kildene er det viktig å kunne skille 

mellom kognitive og normative 

kilder. 

En kognitiv kilde (brev, dagbøker, 

diverse dokument) beskriver virkeligheten 

slik den var, mens en normativ 

kilde (lover, reglement) beskriver 

virkeligheten slik den bør være. 

Kilder brukt som levning 

Alle kilder kan bli brukt som levninger. 

Kilden blir da brukt til å fortelle noe 

om vedkommende som laget kilden 

eller det miljøet den oppsto i. 

Et arbeidsredskap kan fortelle om det 

tekniske nivået, en skriftlig kilde kan 

fortelle oss litt om måten man tenkte 

på, om holdninger. 

Kilder brukt som beretning 

En kilde som skal bli brukt som en 

beretning må være meddelende og 

kognitiv (beskrivende).

Den skal kunne fortelle om hvordan 

forholdene i eldre tid var, i alle 

fall hjelpe oss til å komme så nær 

sannheten som mulig. En normativ 

kilde kan ikke fortelle oss hvordan 

forholdene i fortiden var. 

Den sier kun noe om hvordan for eksempel 

lovgiverne mente noe burde 

være. 

Kildekritikk 

Før man bruker en kilde må man alltid 

vurdere holdbarheten til kilden. Hvor 

riktig er fremstillingen som kilden gir 

av fortiden? I vurderingen av kildens 

troverdighet er det flere faktorer som 

spiller inn : 

• Kildens nærhet til det den 

beskriver: 

• Nærhet i tid; er den skrevet 

samtidig eller senere? 

• Er det en primær eller 

sekundær kilde? 

• Hvilken evne og vilje hadde 

kildens opphavsmann til å berette 

sannheten? 

• Hvilke kontrollmuligheter hadde 

samtiden med kildeinnholdet? 

• Hvor sannsynlig er innholdet i beretningen? 

• Dersom flere innbyrdes uavhengige 

beretninger forteller det 

samme, styrkes tiltroen til kilden. 

Olaug Engesæter, UiB 

I tillegg til den grunnleggende kunnskapen 

om kilder, er det viktig å kjenne 

til hvilke kilder som kan publiseres 

uten at det strider mot gjeldende 

lover og retningslinjer. 

Reglene for kirkebøker, folketellinger, 

skiftemateriale med videre finner vi 

lett tilgjengelig på Digitalarkivet. 

Det er imidlertid mange kilder i tillegg 

til de som legges ut på Digitalarkivet. 

Lokalt i Vestfold har vi noen ildsjeler 

som jobber iherdig med å avfotografere 

og publisere kilder fra vårt 

eget område. Skoleprotokollene er 

et godt eksempel på dette. 

Disse protokollene oppbevares på 

Statsarkivet på Kongsberg, og Morten 

Thorvaldsen er en av de som står bak 

dette arbeidet. 

Rune Helland har tatt over som ansvarlig 

for kirkebokprosjektet. Også 

her jobbes det kontinuerlig med et 

arbeid som kommer oss alle til gode. 

Begge disse prosjektene kan dere lese 

mer om på hjemmesidene våre, og 

det er også der flere nye kilder vil bli 

tilgjengelig i tiden fremover. 

Har du en skatt i bokhylla? 

Flere av oss har kanskje en kildeskatt i 

bokhylla vår uten at vi tenker over det. 

Det kan være et manntall fra stedet vi 

bor, eller noe vi har fått fra en annen 

slektning. 

En matrikkel kan være et annet eksempel, 

en bok om en yrkesgruppe 

et annet. Hvis du har noe i hylla som 

du lurer på om kunne være av interesse 

for flere, og som du kunne tenke 

deg å dele via våre genealogiske ressurser 

så ta kontakt – enten direkte 

med en av de som jobber med kilder, 

eller med et av styrets medlemmer så 

formidler vi kontakt med rett person. 

Har du i tillegg litt tid til overs, og har 

lyst til å bidra til å gjøre kilder tilgjengelig 

for oss alle ber vi deg ta kontakt, 

vi har alltid bruk for flere som ønsker 

å bidra. 

Med ønske om et aktivt år for DIS 

Vestfold 

Unn 

Unn Helgesen Linde 

Leder DIS-Vestfold 


DIS-Vestfolds Ærespris 

DIS-Boblen 


DIS-Vestfolds Ærespris er en Magnor vase designet av Hortensmannen Finn Schjöll.

Statutter for DIS-Vestfolds Ærespris 

1. DIS-Vestfolds Ærespris kan tildeles enkeltpersoner eller 

foreninger som har gjort en spesielt stor innsats for slektsforskermiljøet 

i Vestfold gjennom flere år. 

2. Ved valg av kandidat skal det legges vekt på ett eller flere av 

følgende punkter: 

• at kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å 

arbeide med slektsforsking. 

• hjulpet andre slektsforskere. 

• opplæring av slektsforskere. 

• arbeidet med tilgjengliggjøring av slektsforsker-materiale. 

• deltatt i viktige organisatorisk arbeid. 

3. Kandidaten må ikke nødvendigvis være medlem i DIS-Norge eller 

bo i Vestfold. 

4. Kandidater til DIS-Vestfolds ærespris kan foreslåes av alle medlemmer 

av DIS-Vestfold som har vært medlem i minst ett år. 

5. Forslag til kandidater skal sendes DIS-Vestfolds styre innen 4 uker 

før årsmøtet. 

6. Med basis i innkomne forslag er det styret i DIS-Vestfold som 

velger ut mottager av prisen. 

7. DIS-Vestfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årmøte 

i mars. 

8. Dersom styret i DIS-Vestfold ikke finner at noen av kandidatene 

tilfredstiller kravene til æresprisen kan man velge å ikke dele ut 

noen pris. 

9. Man kan ikke tildeles DIS-Vestfolds Ærespris dersom man sitter 

som styremedlem. 

10. DIS-Vestfolds Ærespris består av en gravert vase, diplom og 

blomster. 

11. Endring i disse statutter skal godkjennes av DIS-Vestfolds medlemmer 

på årsmøtet. 

12. Med mindre det foreligger svært spesielle omstendigheter skal 

DIS-Vestfolds Ærespris kun utdeles til samme person eller 

forening én gang. Styret i DIS-Vestfold står fritt til å gjøre unntak 

i de tilfeller de finner det naturlig og nødvendig. 


Skoleprotokoller 

En kilde til kunnskap om barns oppvekst og skolegang 

Som en del av prosjektet Digitaliserte 

kilder i Vestfold har vi fokusert 

på å avfotografere og publisere protokoller 

og manntall fra skoleverket. 

De første skoleprotokollene kan i endel 

tilfelle finnes som spredte lister 

over skolepliktige barn i de bevarte 

prestearkivene. 


I første omgang har vi lagt ut protokollene 

for Tønsberg almueskole fra 

1820 og frem til 1916. Disse protokollene 

varierer litt mht hva de inneholder 

av opplysninger, men som 

regel inneholder de barns (og deres 

søskens) navn, fødselsdato, innskrivingsdato, 

samt i noen tilfelle opplysninger 

om foreldre, opplysninger 

Morten Thorvaldsen 

DIS-Vestfold 

om inn- og utflytting og skolemodenhet 

og helsetilstand. 

I tillegg er det lagt ut protokoll for 

skolehold og skolesøkning i Fredheim 

krets på Tjøme i perioden 1880 

til 1892. I denne protokollen har læreren 

også skrevet inn opplysninger 

om helligdager, årsak til at undervisning 

ikke kunne avholdes (værforhold 

eller lærers ærend den dagen), 

samt opplysninger om barns helsetilstand 

og flyttinger. 

En av de tingene som er litt spesielle 

med protokollene for Fredheim 

skolekrets, Tjøme er at skoleholderen 

har skrevet inn opplysninger 

om værforholdene på de dager hvor 

store deler av klassene ikke maktet 

å komme seg til skolen, som for eksempel 

31. januar og 4. februar 1881, 

da det var ”snefald, dårlig vejr” og 

”snefald, omtrent ufremkommeligt”.

Liste over skolepliktige barn i Vivestad anneks, den 28. oktober 1841. 

Liste over skolepliktige barn i Vivestad anneks, den 28. oktober 1841. 


”Skoleprotokollene og dagbøkene 

for skolesøkning kan videre gi 

informasjon om hva slags emner 

som elevene i en gitt tidsperiode 

ble gitt undervisning i, samt barnas 

karakterer i de ulike emner.” 


Arkivmaterialet fra de ulike skoler 

kan grovt deles i to adskilte grupper. 

Den første består av dagbøker/ 

manntall som de skolepliktige barns 

skolegang og fravær, samt opplysninger 

om inn- og utflytting og 

utskrivning fra skolen. Den andre 

gruppen består for en stor del av 

skoleprotokoller som i tillegg viser 

karakterer og opplysninger om fag/ 

pensum. 

Av og til vil man som slektsforsker 

oppleve at det i perioder kan være 

vanskelig å følge en familie i de 

tradisjonelle primærkildene som er 

sentrale for slektsforskere. Ofte kan 

dette skyldes at familien som helhet 

eller enkelte av dens medlemmer 

har flyttet ut av sognet. På dette 

feltet kan det være nyttig å undersøke 

især dagbøker for skolesøkning 

og manntall for skolepliktige for det 

område som familien oppholdt seg. 

Her kan det finnes opplysninger 

både om når barnet og familien flyttet 

samt deres destinasjon. 

Skoleprotokollene og dagbøkene for 

skolesøkning kan videre gi informasjon 

om hva slags emner som elevene 

i en gitt tidsperiode ble gitt undervisning 

i, samt barnas karakterer i de 

ulike emner. 

Til sist vil man av og til kunne finne 

opplysninger om når den lovpålagte 

årlige eksamen ble avholdt. 

I tiden fremover vil det bli publisert 

flere skoleprotokoller for de mindre 

kretsskolene i gamle Sem og Slagen 

herred, skolene i Tønsberg bykommune, 

samt de mindre kretsskoler i 

Tjøme kommune og kretsskolene i 

Hedrum, Tjølling og Brunlanes 

herreder som nå inngår i Larvik kommune. 

Morten 

Opplysninger om konfirmasjon

Protokoll fra Fredheim krets på Tjøme i perioden 1880 til 1892. 

”snefald, dårlig vejr” og ”snefald, omtrent ufremkommeligt”. 

Værmelding for Tjøme 31. januar og 4. februar 1881 


Folketellingen 1875 

Registreringen av FT-1875 pågår ennå 

Ja det er faktisk endel fylker som 

fremdeles ikke er ferdig registrert. 

Jeg har skrevet om dette tidligere, 

og nå endelig kan vi se resultater 

av de første data som er lagt ut på 

nettet. Hittil ligger de bare på nettsidene 

til Family Search, men håper 

på at de kommer på Digitalarkivet 

etterhvert. Det er et langt lerret å 

bleke, men det går fremover iallfall. 

Og jeg syntes at det fortsatt er like 

morsomt “å jobbe” med. 

Hittil har jeg registrert noe over 

60 000 personer. De fylkene som 

hittil er lagt ut er Østfold, Akershus, 

Oslo og Hedmark. 

Oppland og Buskerud er også ferdig 

registrert tror jeg, men mangler nok 

litt korrekturlesning der ennå. 

Denne uken har jeg fått tildelt 

batcher fra Tjølling i Vestfold, og det 

er altså mitt eget fylke som er under 

registrering for øyeblikket. Hittil 

er landkommunene Borre, Hof, 

Strømmen. Sande,Botne,Våle, Sem, 

Ramnes, Andebu, Stokke, Nøtterø/ 

Tjøme ferdig til korrekturlesning og 

nå står altså Tjølling for tur. 


Mens jeg har holdt på med dette 

hyggelige arbeidet, så har jeg også 

funnet noen av mine aner. Og det 

gjør jo jobben ennå mer spennende. 

Her er et par utklipp som jeg tok vare 

på. 

Den første her er mine oldeforeldre 

Anton og Marthine Christiansen 

Hvidsten. Meget spesielt å se denne 

fordi han døde bare 10 år senere. 

Dessuten er IKKE min farfar med i 

denne tellingen, fordi han ble født i 

febr. 1876. Dvs. farfar var “underveis” 

Jeg har også funnet min tippoldemor 

da jeg hadde Andebu kommune 

oppe til registrering. Her fikk 

jeg opplysninger om at hennes sønn 

Edvard hadde en uegte datter født i 

1870. Her blir Alida Kaspara oppgitt 

som husmoderens fosterdatter. 

Etter disse opplysningene kunne jeg 

jo bare gå inn og lete opp den lille 

piken i kirkebøkene. Noen fordeler 

skal man jo ha, ikke sant. Så jeg 

fortsetter mine registreringer jeg, i 

håp om å finne ennå flere “go-biter”. 

Oldeforeldre Anton og Marthine Christiansen Hvidsten 

Anne-Lise 

Skillinghaug 


Min tippoldemor fandt jeg da jeg hadde Andebu kommune oppe til registrering. 

Her fikk jeg opplysninger om at hennes sønn Edvard hadde en uegte datter født i 1870.

Tjødlings Præstegjeld Tællingskreds No. 1, Liste No. 72 

Alida Kaspara dåp. 


Ragnhild Prøyz 

Første mottager av DIS-Vestfolds Ærespris 

Onsdag 14. mars ble det avholdt 

årsmøte og medlemsmøte i DIS- 

Vestfold hvor nærmere 50 personer 

hadde funnet veien til møtet. 

Til årsmøtet var det bare ett innkommet 

forslag, og den var fra styret selv, 

som ønsket å innføre en ærespris. 

Fra statuttene sakser vi dette som 

forteller litt om bakgrunnen for prisen: 

Statuttene for DIS-Vestfolds ærespris 

kan man lese på side 7. 

Den første æresprisen ble delt ut på 

slutten av årsmøtet, og hva var vel 

mer naturlig enn å tildele prisen til 


Ragnhild Prøytz 

Ragnhild Prøytz som ikke bare har 

vært med på å starte DIS-Vestfold, 

men også DIS-Norge fem år tidligere. 

Hun er også det først kvinnelige 

medlem i DIS-Norge. 

Ragnhild har gjennom mange år 

bidratt til å lage vårt gode miljø, og 

har delt av sin kunnskap i en lang 

rekke sammenhenger. Ikke minst har 

hun gjennom Slektskafeen hjemme 

hos seg selv i mange år skapt en 

møteplass for kunnskap og sosialt 

samvær. Desverre satte helsen en 

stopper for dette arrangementet. 

Vi gratulerer Ragnhild med prisen. 

Foto: Hege Karina Frebergsvik

Foto: Hege Karina Frebergsvik 

- 

Begrunnelse for tildeling av 

DIS-Vestfolds ærespris 2012 til Ragnhild Prøytz. 

• Kandidaten har i mange år vært en aktiv person i slektsforsker miljøet i Vestfold. 

• Kandidaten har gjort et fremragende arbeid i å inspirere og veilede andre til å 

drive med slektsforsking. 

• kandidaten har deltatt aktivt i DIS-Vestfold i mange år. 

• Kandidaten var første kvinnelige medlem i DIS-Norge. 

• Kandidaten har vært styremedlem i DIS-Vestfold. 

• Kandidaten har vært varamedlem i DIS-Norges styre. 

• Kandidaten har vært styremedlem i DIS-Norge. 

• Kandidaten har vært med å starte DIS-Norge. 

• Kandidaten var med å starte DIS-Vestfold. 

• Kandidaten arrangerte Slektskafe i sin leilighet i Horten i mange år. 


Foto: Rolf Dahl

DIS-Norge og jeg 

Ragnhild forteller om de første 10 årene 

I Hjemmets Lille Avis nr. 46/1989 

fant jeg en annonse, hvor 

overskriften het ”Bruk av EDB i 

slektsgranskning”. 

Der sto det om DIS i Sverige, 

en forening for bruk av EDB i 

slektsgranskning, som var blitt 

mektig populær. Den ble startet 

tidlig på 80-tallet, og interessen for 

dette var stadig økende. 

Videre sto det at interessen også 

var stor i Norge, og man diskuterte 

muligheten av å starte en norsk 

avdeling av DIS. Interesserte kunne 

kontakte Alf Christophersen eller 

Wilhelm Færden. 

Jeg svarte på annonsen i et brev, 

datert 26. November 1989, hvor 

jeg fortalte om min interesse for 

slekt og data og fikk deretter 

innkalling til Konstituerende 

Generalforsamling. 

Litt spent, men med åpent sinn 

fant jeg fram til ZEB-auditoriet på 

Blindern. Universitetsområdet er 

jo så stort, men i god tid før klokka 

kvart over sju, fredag den 12. januar 

1990, var jeg på riktig sted. 

Det var satt opp henvisninger, så 

det gikk greit å finne fram. 

Første DIS-logo 


Det var bare ett kjent ansikt blant 

de 22 som var møtt fram, Knut 

Nilsen fra Tønsberg, og bare èn 

kvinne til i forsamlingen. (Jeg tror 

ikke jeg har sett henne siden). 

Hva var nå dette da? Var jeg 

kommet i en ”gutteklubb”? 

Vel, vel, jeg fikk jo se hvordan det 

bar i vei. 

Vi fikk vite at interimsstyret hadde 

hatt aktiviteter allerede fra 29. mai 

i 1989. Det hadde bestått av: 

Wilhelm Færden 

Alf Chrisophersen 

Gunnar Aabøe 

Rudi Løken 

Olaf S. Bakken 

Et slags ”medlemsblad” var 

gitt ut 9. desember 1989, 

hvor detblant annet var en 

presentasjon av RHD og omtaler 

av slektsforskningsprogrammer, 

som Disgen og PAF. 

Medlemsbladet , som fikk navnet 

”Slekt og Data”, har siden den 

gang kommet ut med 4 nummer 

i året. En Medlemsmatrikkel blir 

sendt ut til medlemmene hvert år. 

De første årene var medlemsmøtene 

lagt til Oslo. 

Fra første møte var det et trivelig 

miljø. Slektsprat og datakummskap 

ble skylt ned med pulverkaffe og 

kjeks. 

Etterhvert kom det noen flere 

kvinner, så jeg fikk selskap. Men 

”gutta” var alltid greie og hyggelige 

de, selv når de fikk mange dumme 

spørsmål fra en vitebegjærlig 

”gammel” dame, som prøvde å 

lære om data, om modem og BBS. 

Det var forresten koselig med 

Slektskonferansen og Slektsforum 

hos BBS’en i Kragerø. Bjørn Nilsen 

kalte den for ”et lunt rede” for 

moderne slektsforskere. Jeg har 

minner om Megaread og 1st 

Reader, selv om jeg ikke deltok så 

Ragnhild Preutz 


Mottager av 

DIS-Vestfolds Ærespris 

2012. 

I forbindelse med at Ragnhild 

Preutz ble tildelt DIS-Vestfolds 

Ærespris for 2012 gjengir vi 

her en artikkel hun skrev i 

forbindelse med DIS-Norges 

10 års jubileum i 2000. 

Artikkelen ble gjengitt i 

medlemsbladet DIZ forbindelse 

med DIS-Norges 20 og 

DIS-Vestfolds 15 årsjubileum i 

2010.

mye aktivt, printet jeg ut en hel del 

av det jeg fant av meldinger der. 

Det har til tider ikke vært så helt 

”lunt” på Disforum på Internett, 

DIS-medlemmenes egen 

distribusjonsliste på Internett. 20. 

desember ble Disforum endret og 

delt. Dette forum skal være åpen 

for diskusjon av alle slekts- eller 

datafaglige emner, mens DIScafe 

åpnes for andre emner som 

nyheter, samfunnsstoff og alt mulig 

annet. DIScafèen er prøveordning 

og vil bli evaluert etter en tids drift. 

Etterhvert havnet jo alt fra BBS’en, 

som DIS-Norge overtok i 1996 

fra Gunnar Aabøe - på Internett. 

Konferansene ”slekt.no” og 

”slektsprogrammer.no” sammen 

med andre norske og utenlandske 

konferanser i news-gruppene 

har jeg hatt stor glede og nytte 

av. De norske slektsforskningsgruppene 

ligger nå under no.fritid. 

slektsforskning. 

På Hjemmesiden til DIS-Norge 

fins det linker til det meste innen 

slektsforskning – både i Norge 

og andre land. Man kan hente 

ned demo-versjoner av de fleste 

slektsforskerprogram, andre 

nytteprogram og enkelte filer. 

DIS-Treff er kommet for å bli og 

er søkbar på Internett. Dette er 

en enkel måte å finne andre som 

forsker på din slekt. Det er Olof 

Cronberg fra DIS i Sverige, som 

har utviklet et eget system, DISBYT, 

som vi i Norge har vært så heldige å 

få anledning til å bruke. DIS-Norge 

kaller systemet for DIS-Treff. Jeg 

har sendt slekten min avgårde og 

fått mange spennende ”treff” - de 

fleste da med ”tretall”, men også 

noen ”femmere”. 

DIS-Norge fikk veldig tidlig en 

rabattavtale med Schibsted 

Nett og deretter med Telenor 

Nextel. I dag er det mange tilbud 

på tilgang til Internett uten 

abonnement, men DIS-Norge vil 

opprette rabattavtalen så lenge 

medlemmene ønsker det. 

Det er interessant å få oppleve 

litt av utviklingen i teknologiens 

verden. 

Jeg husker ennå foredraget om 

CD-ROM på Brandbu. Den syntes 

så fjernt og uforståelig, at jeg nok 

aldri ville oppleve det. I dag bruker 

jeg like mye CD-ROM som disketter 

og synes det er helt naturlig. 

Det var mange interessante 

foredrag og masse hyggelig sosialt 

samvær. 

Jeg har fått mye hjelp og 

veiledning av DIS-medlemmer. Jeg 

kom jo litt nærmere ”ekspertisen” 

da jeg først i 1991 ble varamann i 

styret og styremedlem i 1992. Etter 

at det formelle var unnagjort på 

styremøtene, var det litt ”lek” med 

PC’n. Særlig hos Wilhelm Færden 

ble det ofte sent, så det var ganske 

liten trafikk, da jeg kjørte nedover 

E18 klokka 2 om natten. 

Jeg må nevne et særdeles hyggelig 

styremøte. Vi var en helg hjemme 

hos Alf i Songe og fikk gleden av å 

bli litt kjent med hans mor, Ansof 

Christophersen, som har hatt 

mange fine urteprogram i TV. 

Vi fikk også nyte godt av flere 

av hennes fine oppskrifter, både 

lunsj- og middagsretter. Søndagen 

var vi hos Gunnar Aabøe og fikk 

deilig suppelapskaus etter en lang 

og forblåst motorbåttur i Kragerøs 

skjærgård. 

DIS-Norge har arrangert flere 

temadager. 

I 1994 hadde vi noen riktig fine 

Slektsforskerdager på Sørmarka 

Kurs- og konferransesenter utenfor 

Oslo. Det var hyggelig og billig 

innkvartering og mat, og om 

kveldene var det koselig sosialt 

samvær med slektsprat og nye 

venner. 

I 1995 var Slektsforskerdagene 

lagt til Krigsjå Studenterhjem på 

Sogn i Oslo. Arrangementet var fint 

der også, men det var ingen steder 

å gjøre av seg om kvelden, så det 

ble lite prat med nye mennesker 

etter stengetid. Det var heller ikke 

noen form for bevertning etter 

middagen, så man var henvist til 

restauranter eller gatekjøkken ute 

på byen. 

Slektsforskerdagene i 1996 

ble arrangert i samarbeid med 

InfoRama i Sandvika som en 

historisk messe. Utstillingen hadde 

tittelen ”Fortiden i Dag” og gikk 

samtidig med Kunst, Håndverk 

og Antikkdagene med mange 

historiske- og kulturhistoriske 

elementer. 

Medlemsantallet har økt kraftig de 

siste årene. Fra 22 medlemmer på 

stiftelsesmøtet og mellom 200 og 

300 i 1991 til nærmere 6000 i dag 

har på en naturlig måte vært med 

på å få i gang lokallag. I dag har alle 

fylkene sitt eget lag. 

Nesten 60 datainteresserte 

slektsforskere var møtt fram til 

stiftelsesmøtet til DIS-Vestfold i 

Tønsberg den 2. mars 1995. Det 

var hyggelig å bli valgt med som 

styremedlem fra starten av, men 

etter en 2-års periode synes jeg 

andre fikk prøve seg. 

Det har vært mange fine aktiviteter 

i Vestfold. Vi har hatt PC-dager 

på Hvasser skole på Tjøme, turer 

til biblioteket i Strømstad og 

Statsarkivet i Kongsberg. 


Foto: Willy Fredriksen 

Medlemsmøtene har alltid 

fine temaer. Opplæring og 

brukergruppe i Internett har vi hatt 

på Lærerhøgskolen i Tønsberg. 


Disgen, Brothers Keeper og WinFam 

har også brukergrupper med 

jevnlige møter. En brukergruppe 

i skanning er også i gang. 

Slektsforskerprogrammet TMG får 

Pizza og kaffe etter slektsforskerdagen 2004. 

fv: Rolf Dahl, Henning Halvorsen og Ragnhild Preutz 

sin brukergruppe på nyåret. 

Fire år på rad har vi hatt 

slektsforsker-dager med tittelen 

”Finn dine forfedre” på Tønsberg 

Bibliotek sammen med Vestfold 

Slektshistorielag, som DIS-Vestfold 

har mer og mer samarbeid med. En 

utvikling som er ganske naturlig, 

da halvparten av medlemmene 

tilhører begge foreninger. 

Dis-Vestfold utgir et lite 

medlemsblad som heter DIZ, 

(z er den gamle fylkesbokstaven 

til Vestfold). 

DIS-Vestfold og Tønsberg 

Bibliotek har et godt samarbeid 

og medlemmene besøker ofte 

Vestfoldrommet, som ligger i 

bibliotekets underetasje. Der 

fins det slektsmateriell, som 

mikrofilmer for hele Vestfold og 

deler av de nærmeste fylkene. 

Det fins litteratur, kataloger og 

folketellinger for hele fylket i 

utskrift. 

Vi har fått plassert en datamaskin 

der, som skal brukes til å registrere 

kirkebøker og folketellinger på. Det 

er installert BD87 som skal brukes, 

men dessverre er det liten tilgang 

til frivillige. DIS-Vestfold har hatt 

flere medlemsmøter på Tønsberg 

Bibliotek. 

Det er fint å få være med i en 

forening fra starten av, som 

utvikler seg i så stor fart, at en ikke 

har noen oversikt over framtida. 

Det ekstra hyggelige med DISforeningene 

er, at det kommer 

flere og flere ungdommer med. 

Myten om slektsforskere er jo, at 

det bare er eldre og pensjonister, 

som har denne hobbyen. Jeg tror 

DIS har snudd denne trenden 

på grunn av Databehandlingen i 

Slektsforskningen. 

Ragnhild Preutz

Avtroppende styremedlemmer 

Medlemsmøtet ble ingangen til en 

ny tid i DIS-Vestfold. Tra av styrets 

medlemmer gikk ut av styret og 

tre nye kom inn. 

Det gir rom for nye tanker og ideer. 

Avtroppende og påtroppende leder i DIS-Vestfold 

Foto: Liv Ofsdal 

Avtroppende kasserer Harald og sekretær Hege får blomster av Nina 

Foto: Liv Ofsdal 


Tekst: Birgit Margrethe Wisur Olsen 

Tekst: Thorbjørn Koch. Østfold Historielag 

Tove Bexrud 

Østfold Historielags bokpris for 2009 og 2011 

Våre forfedre Hans og Henriette. 

Hans Andersen fra Naverstad og 

Tove Bexrud 

Henriette Andreasdatter Aarum 

Med aner og etterkommere 

Østfold Historielags bokpris for 

2011 – Kategori B – går til en godt 

gjennomarbeidet slektsbok. 

Det er historien om Hans og Henriette, 

og den begynner i året 1831 

da Hans blir født i Tanum. 

Forfatteren har så ført aner og etterkommere 

helt fram til vår tid. 

Etterkommerne er så å si spredt 

over hele verden så det er imponerende 

arbeid forfatteren har 

nedlagt. 

2009. Prisen i kategori B gikk til 

Spigersmeden og bonden Knud 

Peter Christophersen, hans forfedre 

og 656 etterkommere av Tove 

Bexrud. 

Om ”Spigersmeden” fremholdes 

det at Boken er på 344 sider i A4format, 

solid bundet, og med fargetrykk 

tvers igjennom. I tillegg er 

boken forsynt med grafiske tabeller, 

navneregister både på for- og 

etternavn samt en kildefortegnelse. 

Folk flyttet på seg også før i tiden! 

I fremstillingen tar Tove Bexrud 

utgangspunkt i spikersmeden og 

bonden Knud Peter Christophersen 

(1811-1903) som var født på 

Kongsberg i Buskerud. Han var gift 

to ganger, først med Ingeborg Kristine 

Iversdatter og deretter med 


Boka er illustrert med rundt 300 

fotografier i tillegg til kopier av 

avis-utklipp, gamle attester og 

håndarbeid. 

Registret er oversiktlig så det er 

lett å finne den personen en søker. 

Bokas tittel er: 

Våre forfedre Hans og Henriette. 

Hans Andersen fra Naverstad og 

Henriette Andreasdatter Aarum 

Med aner og etterkommere. 

Spigersmeden og bonden 

Knud Peter Christophersen 

Hans forfedre og 656 etterkommere 

Karen Iversdatter. Disse var søstre 

og kom fra Solum i Telemark. Etter 

hvert slo familien seg ned på Fossum 

i Gjerpen. Av i alt seks barn var 

det fire som levde opp: Christopher 

Knudsen ble lensmann i Stokke i 

Vestfold, Niels Peter Knudsen ble 

lensmann i Tune, Carl Knudsen ble 

fogdefullmektig og herredskasserer 

i Berg, mens Johan Knudsen 

ble lensmann i Idd. Med de tre siste 

kom familien til Østfold. Selv kommer 

Tove Bexrud fra Sarpsborg, 

men bor i dag på Nøtterøy. Ingen 

lever i et vakuum uten både å gi 

og motta impulser fra andre. Det er 

viktig å bevare kunnskap om slektsforbindelser 

mellom Østfold og 

andre steder i verden, både innenlands 

og utenlands. 

I sin vurdering har bokpriskomiteen 

ellers særlig festet seg ved to ting: 

For det første har Tove Bexrud ved 

hjelp av et slektsprogram, et tekstbehandlingsprogram 

og et bildebehandlingsprogram 

selv stått for 

redigeringen av denne slektsboken. 

Dette mener vi må kunne være 

til inspirasjon for andre. Få opplysingene 

frem fra skrivebordsskuffene, 

ut fra harddiskene, og i stedet 

inn mellom to permer! På den måten 

når kunnskapen ut og bevares 

for ettertiden. 

Det andre er bokens meget rikholdige 

bildeutvalg. Selv en ikke spesielt 

slektsinteressert person vil her 

kunne finne noe som vekker interesse. 

Ta for eksempel en titt på alle 

brudebildene, og se hvordan moten 

har skiftet fra tiår til tiår.

Mange av DIS-Vestfolds medlemmer 

arbeider arbeider svært godt med 

å dokumentere og publisere sitt 

slektsforsker arbeid. 

Dette er et viktig arbeid som ikke 

minst kommer våre etterkommere 

tilgode. 

Ofte skjer et slikt arbeid godt skjult 

hjemme hos den enkelte person og 

vi andre får skjeldent greie på dette 

arbeidet som utføres. 

Men enkelte ganger kommer sannheten 

fram. 

For noen dager siden kom det en liten 

beskjeden epost inn på redaktørens 

datamaskin. 

Tove Bexrud hadde ikke bare en 

gang, men to ganger blitt tildelt Østfolds 

Historielangs bokpris. 

Tove er en person som har svært 

lang fartstid i DIS-Vestfold. 

Beskjeden som hun er var det svært 

få personer som har visst om denne 

bragden, fram til nå! 

Noen telefoner til DIS-kontakter over 

i Østfold har framskaffet både bilde 

og begrunnelser for pris tildelingene 

båre i 2009 og 2011. 

Leder i Østfold Historielag, Thorbjørn 

Koch har velvillig lånt oss bildet 

hvor Tove poserer med blomster 

og diplom utenfor Elingård Herregård. 

DIZ-redaksjonen gratulerer Tove 

med begge bokprisene! 

Østfold Historielag 

Stiftet 25. april 1926 

Tove Bexrud etter møtet i Østfold Historielag hvor hun 

mottok bokprisen for boken 

Spigersmeden og bonden Knud Peter Christophersen 

Hans forfedre og 656 etterkommere 

Østfold Historielag 

Stiftet 25. april 1926 


Foto: Thorbjørn Koch.. Østfold Historielag

TMG i Dropbox 

Hvordan sette opp TMG for bruk i Dropbox 

Forbered Dropbox. 

• Opprett en katalog i Dropbox hvor du vil legge 

det nye prosjektet ditt. 

F.eks: Mine Dokumenter\Dropbox\TMG 

Kopier TMG databasen til Dropbox 

1. Start opp TMG og åpne databasen du vil flytte til 

Dropbox. Vi bruker sample__.pjc som eksempel. 

2. Gå til FILE/kopiere et prosjekt 

3. Velg hvilket prosjekt du skal kopiere til dropbox 

Eksempel : 

Mine Dokumenter\The master genealogist v8\ 

projects\sample\sample__.pjc 

4. Nå skal man velge hvor det kopierte prosjektet skal 

plasseres. 

Velg den katalogen i Dropbox som ble 

opprettet for anledningen; 

Mine Dokumenter\Dropbox\TMG 

5. Du får nå spørsmål om hva den kopierte prosjektet 

skal hete. 

Anbefaler å gi prosjektet et nytt navn slik at du 

ikke blander det sammen med det du har lokalt 

på din pc fra før av. 

Mine Dokumenter\Dropbox\TMG\sample_D.pjc 

6. Prosjektet blir nå kopiert ut til den nye posisjonen i 

Dropbox. 

7. Starte opp den nye databasen 

Gå til FIL\ÅPNE PROSJEKT 

Projeket startes nå opp fra Dropbox. 

Avslutte arbeidet med databasen i skyene 

For å avslutte arbeidet i TMG er det viktig at man ikke 

bare avslutter slektsprogrammet, men først lukker 

prosjektet man arbeider med. 

Gå til FILE/avslutt 

Deretter FILE/Avslutt 

Nå kan man gå til en annen pc og starte opp TMG. 

Første gang på an annen PC gå til pkt 7. 

Du skal nå være istand til å starte opp TMG fra dine forskjellige 

datamaskiner. 


Referat fra DIS-Larvik 

Kirkegata 17, Langestrand. Larvik 

13 personer møtte i Kirkegata 17 

på Langestrand denne kvelden, der 

følgende saker sto 

på programmet: 

Nybegynnerkurs slektsgransking 

Tidligere i vinter har det kommet 

ønske fra flere om et nybegynnerkurs 

i slektsgransking. 

Med utgangspunkt i slektsprogrammet 

Brothers Keeper startet Ole 

Andreas Hvatum og 

Thor Willy Hansen opplæringen for 

5 deltakere. Opplæringen fortsetter 

på neste møte i 

mai. 

Digitaliserte kilder med spesielt 

fokus på skoleprotokoller 

Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten 

Thorvaldsen, holdt en interessant 

orientering om 

arbeidet med å digitalisere kommunale 

kilder i Vestfold. Foreløpig har 

Tønsberg, Tjøme, 

Andebu, Stokke og Larvik kommuner 

sagt seg interessert i et slikt 

samarbeid. 

Backup 

Hva om PC’n din krasjer i kveld? 

13 personer møtte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kv 

på programmet: 

Nybegynnerkurs slektsgransking 

Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybe 

Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper sta 

Thor Willy Hansen opplæringen for 5 deltakere. Opplæringe 

mai. 

Les mer om Digitaliserte arbeidet på DIS-Vest- kilder med spesielt fokus på skoleprotokol 

fold: 

http://vf.disnorge.no/ 

Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en 

digitaliserte-kilder-i-vestfold 

arbeidet med å digitalisere kommunale kilder i Vestfold. For 

Andebu, Stokke og Larvik kommuner sagt seg interessert i 

Valg av ny 

Les 

sekretær 

mer 

for 

om 

gruppa 

arbeidet på DIS-Vestfold: http://vf.disnorge.no/ 

Mortens presentasjon følger vedlagt. 

Unn Helgesen Linde har fungert 

som sekretær 

Valg 

for DIS-Larvik 

av ny sekretær 

siden 

for gruppa 

starten 10. mai 2011. 

Unn ble på Unn DIS-Vestfolds Helgesen årsmøte Linde i har fungert som sekretær for DIS-Larv 

mars 2012 valgt Unn til ble ny på leder DIS-Vestfolds for DIS- årsmøte i mars 2012 valgt til ny le 

Vestfold og sagt har fra seg vervet som Larvik-gruppas sekretær. 

sagt fra seg vervet som Larvik-gruppas 

sekretær. Som ny sekretær ble valgt Elisabeth Lysebo. 

Som ny sekretær ble valgt Elisabeth 

Elisabeth Lysebo 

Lysebo. Etter hyggelig kaffepause avsluttet vi møtet ved 20-tiden. 

Neste møte blir tirsdag 8. mai - samme DIS-Larvik 

Etter hyggelig kaffepause avsluttet 

tid og sted. 

vi møtet ved 20-tiden. 

Sekretær 

Neste møte blir tirsdag 8. mai - 

samme tid og sted. 

Larvik, 10. april 2012 


Elisabeth Elisabeth Lysebo Lysebo 

sekr. 

sekr. 

Er det lenge siden du tok en sikkerhetskopi av dine data? 

Kankje du skal ta deg tid til å lage en sikkerhetskopi akkurat NÅ!!! 


Legacy møter i Homestrand 

Liv Ofsdal vi nå arrangere Legacy 

møtene i en litt mere fast form. 

Det blir framover arrangert møter 

den 4. tirsdagen hver måned på 

Holmestrand bibliotek. 

Disse møtene blir ikke lagt opp som 

kurs, men en møteplass hvor deltagerne 

kan diskutere utfordringer og 

problemstillinger med programmet. 

Man kan lære av hverandre og komme 

med tips og ideer om hvordan 

man bruker programmet. 

Litt generellt slektsforskerprat blir 

det sikkert også tid til. 

Vårens møter holdes 

Tirsdag 24. april kl. 18.30 

Tirsdag 22. mai kl 18.30 

I juni og juli er det sommerferie og 

oppstart igjen i august. 

Holmestrand Bibliotek holder til i 

Langgatea 28 i Holmestrand. 

Parkering bak biblioteket. 


Holmestrand bibliotek, 

Biblioteket i Langgata 

Biblioteket ligger midt i sentrum i 

den staslige bygården, Backergården 

fra 1806. 

I 1.etg finner du; skjønnlitteratur, 

tidsskrifter, film, musikk og billedbøker 

for de aller minste barna. 

I 2.etasje er barne og ungdomsavdelingen 

og faglitteratur. 

PS!Avisrommet /foajeens åpningstider 

står i klammen. 

Mandager -stengt. 

Tirsdager kl 11:00 (10:00)-16:30 

Onsdager kl 11:00 -(10:00)- 16:30 

Torsdager 14:00 (11:00) -18:00 

Fredager 11:00 (10:00) -16:30 

Lørdager 10:30 - 14:30 

Biblioteket ligger midt i sentrum i den staslige bygården, Backergården fra 1806. 

Bygningen ligger på høyre side av veien når man kjører mot syd.

Referat fra DIS-Sande 

Sande vidregående skole 

På møtet den 16. april fikk vi besøk 

av Nina Hestem Berggren, som holdt 

et meget interessant foredrag om 

”Dissentere og andre trossamfunn”. 

Nina har lavet en oversikt over hvilken 

menigheter som finnes i Vestfold, 

Buskerud og Telemark. Hun 

har også kartlagt når og i hvilken 

by/sted mange av de startet opp. Vi 

takker Nina for et godt gjennomført 

foredrag :-) 

Som tidligere nevnt mangler Norske 

Gravminner foto av gravminner ved 

Sande kirkegård. Dette kan være en 

innholdsrik oppgave for oss i DIS- 

Sande. Det er en stor oppgave for en 

person, men om vi er fler blir det mer 

effektivt. Hver person kan fotografere 

når det passer en best eller man 

kan være flere som møtes samme 

dag. Om vi bare kommer i gang så er 

mye gjort. Gravminner som allerede 

er registrert ligger ordnet i en Excelfil, 

som vi får tilsendt av Gravminnekoordinator 

i DIS-Vestfold. Etter fotografering 

fører vi inn i Excelarket det 

filnavnet på bildet som tilhører hvert 

gravminne. Verre er det ikke :-) 

DIS-Norge har en egen side hvor de 

har samlet artikler om Gravminner. 

De har også lavet en brosjyre om 

Gravstedsregistrering. Ta også en 

titt innom DIS-Norge sitt forum om 

gravstedsregistrering. 

Er du interessert så send meg en 

mail :-) 

Nordmenn i Amsterdam 

Prof. Sølvi Sogner 

Ja dette er tittelen på foredraget på 

april-møtet i DIS-Vestfold. 

Anslag på størrelsen av den norske 

innvandrerbefolkningen i Amsterdam 

omkring 1650: 13.000 

(dvs flere enn i Bergen som var Norges 

største by på dette tidspunktet) 

Hun kunne fortelle at den største utvandringen 

til Nederland på denne 

tiden nok kom fra Vest- og Aust-Agder, 

men endel reiste også fra Vestfold. 

L A R V I K 

Referat fra møte i DIS-Larvik tirsdag 10. april 20 

Møte den 16. 13 april personer var det siste møtte møte i Kirkegata 17 på Langestrand denne kv 

i DIS-Sande på før 20. programmet: 

august. 

Men fortvil ikke det er andre samlinger 

og gode foredrag som arrangeres 

i DIS. Nybegynnerkurs slektsgransking 

Tidligere i vinter har det kommet ønske fra flere om et nybe 

Se Aktivitetskalender. 

Med utgangspunkt i slektsprogrammet Brothers Keeper sta 

Det første foredraget er allerede i 

kveld på Stokke Thor Willy bygdetun Hansen klokka opplæringen for 5 deltakere. Opplæringe 

18.30. Emnet mai. er ”Amsterdam, Norges Anne-Grethe Syvertsen 

største by på 1600 tallet”. Vi har fått 

tips om at dette er verdt å få med seg 

DIS-Sande 

:-) Digitaliserte kilder med spesielt fokus på skoleprotoko 

Styremedlem i DIS-Vestfold, Morten Thorvaldsen, holdt en 

Som en avslutning arbeidet for med godt å digitalisere gjen- kommunale kilder i Vestfold. For 

nomført sesong arrangerer vi felles 

tur til Riksarkivet/Statsarkivet Andebu, Stokke i og Oslo Larvik kommuner sagt seg interessert i 

den 8. mai, med Les oppmøte mer om ved arbeidet parke- på DIS-Vestfold: http://vf.disnorge.no/ 

ringsplassen Mortens på Sande presentasjon jernbanesta- følger vedlagt. 

sjon klokka 09.00. Det er hittil 13 personer 

som har meldt sin interesse. 

Om flere ønsker Valg å av bli ny med sekretær så send for gruppa 

meg en mail Unn eller Helgesen ring meg Linde på har fungert som sekretær for DIS-Larv 

95923456. 

Unn ble på Vennlig DIS-Vestfolds hilsen årsmøte i mars 2012 valgt til ny le 

sagt Anne-Grethe fra seg Syvertsen vervet som Larvik-gruppas sekretær. 

Som ny sekretær ble valgt Elisabeth Lysebo. 

Etter hyggelig kaffepause avsluttet vi møtet ved 20-tiden. 

Neste møte blir tirsdag 8. mai - samme tid og sted. 


Vi fikk besøk av professor Sølvi Sogner 

som i mange år har jobbet med 

utvandring. 

Dette foredraget Elisabeth ga oss Lysebo en god innsikt 

i hvor stor del av befolkningen 

som dro til Nederland, sekr. og vi fikk høre 

mange spennende og nære historier 

om de som reiste ut. 

Liv Ofsdal 


Foto: Liv Ofsdal

Claus Carstensen 

En norsk indianertolk fra Sande i 1645 

Det er sannsynlig at en mann fra 

Sande, Claus Carstensen, var en av 

de første nordmennene som bosatte 

seg i Amerika etter at Columbus 

hadde ”nyoppdaget” denne verdensdelen 

for 500 år siden. 

Den organiserte norske utvandringen 

til Amerika i nyere tid startet 

med sluppen Restaurationens berømte 

ferd fra Stavanger i 1825, men 

vi vet at disse emigrantene ikke var 

de første fra Norge som slo seg ned i 

den nye verden. 

På 1600-tallet var det ganske vanlig 

at norske gutter tok hyre på utenlandske 

skip, særlig hollandske, og 

flere av disse sjøfolkene kom senere 

til å bli boende i andre land. 

I Sandebukta var det en livlig hollenderfart 

på 1600-tallet. 

Hollenderne kom hit og kjøpte trelast, 

og det er mulig at sandegutter 

kan ha fått hyre på noen av disse 

skutene. 

Hollenderne hadde allerede i begynnelsen 

av 1600-tallet grunnet en 

koloni på østkysten av Nord-Amerika 

ved utløpet av Hudsonelva. 

De kjøpte den langstrakte øya Manhattan 

av indianerne for en flaske 


brennevin, noe tøy, perler m.m. og 

anla byen Ny-Amsterdam. 

Blant innbyggerne i hollenderkolonien 

var det også noen nordmenn 

og andre skandinaver. I 1907 ble det 

i Minneapolis i Minnesota gitt ut en 

bok ”Nordmændene i Amerika”, av 

Martin Ulvestad. 

En av de mest pålitelige medarbeidere 

i denne boka, Torstein Jahr, var 

bibliote¬kar ved Kongress-biblioteket 

i Washington D.C. og hadde hatt 

adgang til en mengde kildestoff. 

Han hadde funnet ut at det måtte ha 

vært minst 20 nordmenn fra den første 

bebyggelsen av Ny-Amsterdam. 

Kolonistene levde i flere år i stadig 

ufred med india¬nerne. Disse sloss 

også rett som det var seg imellom, 

og det var også indianerstammer 

som var venner med de hvite. 

Etter en to-årig krig fant indianerne 

ut at ”for hver skalp de tok fra blekansiktene, 

ble så og så mange av 

deres egne krigere ekspedert til de 

evige jaktmarker”. 

De ønsket nå å begrave tomahawken 

og røyke fredspipe, og 30. august 

1645 ble det innkalt til fredskonferanse. 

Arne Risa 

Tidligere formann i 

Sande Historielag 

Ut fra sitt kildestoff gir T. Jahr en livlig 

skildring av dette møtet mellom 

blekansiktene og indianerne som 

kan føre tanken hen på de populære 

gammeldagse indianer¬bøkene: 

”Der var de blonde germanske borgerne 

som i sine enkle klær og sorte 

spisshatter sto i sterk kontrast til de bemalte 

fjes, de røde fjær, den glimrende 

perlepynt og de mange fargede tepper 

som prydet hver eneste kamelfarget 

høvding av Hakkensack, Haverstraw, 

Mareck Kasvick, Mohikan, Raritan, 

Sing-Sing, Tappan og hva de nå ellers 

het alle disse avdelingene av den store 

Algonkinstammen som var kommet 

for å røyke fredspipe med blekansiktene. 

I en gruppe for seg satt Mohawk utsendingene 

som representerte den 

mektige Irokeserligaen. 

De var kolonistenes venner og seierherrer 

over Algonkinerne, og deres 

små øyne lyste i djevelsk ekstase av 

forakt” .

Fredstraktatens artikler ble opplest 

og mottatt med ”samtykkende 

grynt” (Ugh!). 

Forskjellige forholdsregler ble tatt 

for å hindre trette i framtida, og traktaten 

ble godtatt og undertegnet av 

borgernes ledere, av indianer høvdingene 

og de to tolkene. 

Tolken for borgerne var ”den fortjenestefulle 

nordmann” Claes van Sant. 

Det er brukt flere navn på ham i forskjellige 

forbindelser: Claes de Noorman, 

Claaes Carstensen, Claes Carsten 

eller Claes van Sant. Det siste 

navnet skulle han ha fra hjemstedet 

sitt, som er oppgitt å være Sande, 

et sogn eller en bygd i det sørlige 

Norge, og det er flere ting som tyder 

på at det er Sande i Vestfold (Jarlsberg). 

Claes var født i 1607 og har sannsynligvis 

i ung alder kommet over til 

Holland som sjømann. 

Her lot han seg verve som soldat i 

det Vest-indiske kompanis tjeneste. 

Det er oppgitt at han skal ha kommet 

til Amerika ”før indianerkrigen 

i 1643”, men ettersom han hadde 

lært seg indianerspråket så grundig 

at han kunne opptre som tolk i 1645, 

må han vel på den tid ha oppholdt 

seg mange år i landet som ”t rapper” 

(pelsjeger) i daglig kontakt med 

”rødhudene”. 

Etter fredsavtalen slo han seg ned på 

en gård han hadde fatt eiendomsrett 

til i 1645. Ministerialboka for den 

hollandsk reformerte kirken i kolonien 

viser at Claes inntrådte i den hellige 

ektestand den 15. april 1646 med 

Helletje (Hella, Helene) Hendricks. 

Det er ikke oppgitt nasjonalitet, men 

vi vet at det var flere kvinner fra Norge 

i kolonien på den tid. 

Noe som også peker på at hun var 

norsk, finnes i samme kirkebok for 1. 

februar 1650. 

Da ble nemlig Anneken (Anna) 

Hendricks, jomfru fra Bergen i Norge 

(med samme familienavn som Helletje) 

viet til Jan Arentsen van der 

Bilt. 

Denne Annecken kom således å bli 

en av stammødrene til den berømte 

Vanderbilt familien i New York. 

Kirkeboka viser at Claes og hustru 

sluttet seg til den hollandske kirken 

den 1. januar 1663. 

Claes flyttet flere ganger i distriktet. 

Engelskmennene erobret kolonien 

i 1663 og ga byen navnet New York 

eller hertugen av York, den senere 

Jakob II av Storbritannia. 

De fleste av de tidligere kolonistene 

ble imidlertid fortsatt boende i området. 

Claes flyttet til Harlem, og her slo 

han seg til ro for resten av livet. 

Han bygde seg hus på en tomt som 

ble forært ham av byrådet 2. mars 

1671. Dette var et tegn på hvor høyt 

aktet han var. 

Han ble ofte omtalt som ”den hederlige, 

fortjente” osv. 

Han levde i en kranglevoren tid, men 

hans navn forekommer i rettsprotokollene 

bare to ganger, en gang 

som vitne og en annen gang som 

bidragsyter til det felles forsvar. Han 

har nok hørt til ”de stille” i landet. 

Claes døde i Harlem i huset til sin 

venn og nabo den 6. november 

1679,72 år gammel. I de siste årene 

hadde han nok hatt visse økonomiske 

vanskeligheter og fått støtte av 

menigheten. 

Sannsynligvis etter hans eget testamente 

tok myndighetene etter begravelsen 

opp en fortegnelse over 

hans eiendeler som så ble solgt ved 

offentlig auksjon til inntekt for menigheten. 

Det kan derfor se ut som 

han ikke etterlot seg noen barn eller 

andre nære slektninger. Men det har 

nok vært andre gode grunner for at 

hans arv skulle tilfalle menigheten, 

for det er flere beretninger om at 

han hadde pårørende i kolonien. 

Navnet van Sant, van Santen og van 

Zandt forekommer i flere arkiver, og 

rundt omkring i USA finnes det ennå 

familier med dette navnet som hevder 

at de har sine aner blant de opprinnelige 

kolonistene i New York. 


Nyheter og rariteter 

Håndskrift – skjønnskrift eller rot til irritasjon 

Håndskrift – skjønnskrift eller rot til 

irritasjon? 

Språket og håndskriften har endret 

seg mye over tid. For veldig lenge 

siden, i begynnelsen av den norske 

skrift-historien hadde vi runer. 

Det strides litt om hva runer egentlig 

var brukt til i starten, og hva or- 

det betyr. I Sagalitteraturen henviser 

runer til en sang, et trylleformular, et 

magisk symbol eller et mysterie og 

hemmelig kunnskap. 

En av de eldste runeinnskriftene i 

Norge, fra ca 200 e. Kr, ble funnet på 

en spydspiss på Toten. 

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Kinn, Ministerialbok nr. A 3 

(1785-1821), Kronologisk liste 1810, side 240. 


Nina Hestem Berggren 

Styremedlem 


Innskriften lyder: raunijaR, 

Oversatt som utfordrer eller revner. 

Det finnes flere runerekker, og før 

vikingenestid ble den eldre runerekken 

med 24 tegn benyttet. Over tid 

ble runene forenklet i form og omfang, 

og varierte fra sted til sted, og 

rundt 500-800-tallet ble antallet redusert 

til 16 runer. 

Norge fikk etter hvert et eget særskilt 

runealfabet, som ofte blir kalt Fuþark 

(middelalderen). De fleste runene 

hadde et navn, som også ble brukt i 

dagligtalen. Av særinteresse kan jeg 

nevne at den Skånske Lov, fra 1202 

og 1216, ble skrevet på runer. 

Da kristendommen kom, ble det latinske 

alfabetet sakte men sikkert 

innviet i vårt skriftspråk via kongelige 

og kirkelige skriv. 

Mens runer ble brukt til mer hverdagslige 

skriv som f.eks. merkelapper 

på reisegods og korte meldinger. 

Selv om runerekken ble utvidet med 

tegn som var i samsvar med de latinske, 

forsvant det også ut av daglig 

bruk etter hvert, selv om den hang 

igjen i flere århundre – helt inn på 

1800-tallet. Ja, i den alternative verden 

blir runder fremdeles brukt i dag 

- men, det er en annen sak.

Det latinske alfabetet (også kalt det 

romerske) ble utviklet fra det greske 

alfabetet på etruskernes tid, og er 

det mest brukte alfabetet i verden i 

dag. 

Opprinnelig ble det kun brukt store 

bokstaver (majuskler), men alt endres 

jo over tid, og ved Karl den stores 

hoff ble de små bokstavene skapt 

(minuskler). De første norske latinske 

bokstavene ble trolig brukt på midten 

av 900-tallet, innrisset i mynter 

preget for norske vikinghøvdinger i 

Northumbria. Alfabetet består opprinnelig 

av 26 bokstaver, men i tillegg 

har flere land lagt til sine egne 

– og i Skandinavia har vi som kjent 

29 bokstaver. 

I periodene fra ca 1600 og til rundt 

midten av 1800-tallet, ble det benyttet 

såkalt gotisk håndskrift i Skandinavia. 

Håndskriften var preget av 

kruseduller, løkker og skråstilt skrift, 

og kan være vanskelig å tyde. 

De bokstavene som er mest ulik vår 

tids skjønnskrift er bokstavene d, e, 

h, r, s og v. 

På DIS-Vestfolds Facebookside la 

Agneta Kjellsby ut en fin link til 

gotisk håndskrift: 

www.hist.uib.no/gotisk/Gotiskalfa. 

htm 

Det finnes også andre gode nettsider 

som vier dette temaet, og noen 

av dem er bl.a. Statens Arkiver i Danmark: 

www.sa.dk/content/dk/ 

brug_arkivet/ 

introduktion_til_gotisk_skrift_for_ 

arkivbrugere/gotiske_alfabeter 

og Eiker historielag: 

www.eiker.org/Linker/ 

EikerHistorielag/GotiskGruppe/ 

Skrift.htm. 

De av dere som enda ikke har vært 

inne på noen av disse sidene, bør 

prøve en eller flere av dem ved første 

anledning. 

Skriftskjærer John Hansen Budalsplads (1798–1874) er kjent for å ha laget meget flotte alfabettavler 

www.typografi.org/budalsplads/jhb.html 


Når man har lært seg å kjenne igjen 

de gotiske bokstavene, og blitt kjent 

med håndskriften til en prest eller 

kirketjener – ja da går tydingen og 

letingen etter våre aner noe lettere. 

Et tips for å forstå håndskriften til en 

person, er å lese seg igjennom noen 

sider, for å «bli kjent» med håndskriften. 

Og, vips så blir alle brev, kirkebøker 

og utskrifter fra denne perioden 

enkle å lese… 

Sukk, dessverre stemmer ikke denne 

tesen helt. For ikke bare varierer 

håndskrift over tid og fra person til 

person, men selve språket har jo som 

alt annet forandret seg over tid. 

Ord og navn skrives på andre måter 

i dag enn tidligere, og setningene 

og måten å ordlegge seg på er også 

drastisk endret. 

Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn 

til 1950-tallet for å merke den forskjellen! 

I tillegg har vi i Norge også 

blitt «belemret» med danske, og i en 

kortere periode svenske, embetsmenn, 

prester ol. Dermed må vi også 

legge til språkforskjeller. 


Ja, og så er det den lille, men dog så 

merkbare saken, at prestene måtte 

betale for blekket og kirkebøkene 

selv. Dette førte til at blekket i mange 

sogn ble tynnet ut, som har ført til at 

de nesten er uleselige i dag. I tillegg 

skrev noen så smått som mulig, for å 

bruke mest mulig av arket – nevnte 

noen lupe? 

Vel, så har vi ofte en utfordring fremfor 

oss – men det er det vi er gode 

til, ikke sant. Å tyde og løse gåter? 

Hadde det vært så lett å finne frem 

til våre aner, hadde vi kanskje gått lei 

fortere? Kanskje noe å tenke på… 

Gotiske runer – Futhark 

(kilde: http://www.omniglot.com/writing/runic.htm) 

Skånske Lov (håndskriftet Codex Holm B74 fra omkring 1250) 

(kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Runer) 

Til slutt har jeg en utfordring til 

dere – hvem klarer å tyde ministeralboken 

nr. A3, side 240, over 

døpte i Kinn, i Sogn og Fjordane, 

fra 1810? Lykke til. 

Jeg personlig har gitt opp… 

Nina

DIS-Norges leder 

Samarbeid 

Mange lurer nok på hvorfor man 

reiser i alle retninger og gjerne til 

utlandet for å møte andre som deler 

interessene våre. Hva kan det komme 

ut av slikt? 

Jon Anders Strand og jeg er nettopp 

kommet hjem fra et besøk i Danmark. 

Vi var invitert til deres generalforsamling 

i Sorø. Deretter var vi 

hjemme hos deres formand til mat 

og prat. 

Generalforsamlingen deres og 

landsmøtet vårt har sine likheter, 

men også forskjeller. Jeg har mange 

ganger sagt at styret i DIS-Norge 

ikke ville hatt lang levetid om man 

inviterte til et større møte uten 

oppsett med bord, internettilgang 

og tilstrekkelig med strømkabler. 

Her hjemme sitter vi både foran PCn 

og er med i selve møtet også. I Danmark 

var det stoler, mange stoler, 

dette var den største generalforsamlingen 

deres noensinne. Ingen PCer, 

så en med nettbrett, men ellers var 

det papiret som hersket. At danskene 

har et allmøte og vi har valgte 

utsendinger, det er naturligvis en 

stor forskjell. 

Men debatten er lik, sakene har mye 

med det vi også holder på med å 

gjøre og aktiviteten er ganske lik. 

Danskene jobber nå med å få på 

plass “nivå 2” i sin organisasjon. De er 

nå blitt 7 400 medlemmer og trenger 

organer som kan lage aktiviteter for 

medlemmer. At det ikke skjer helt 

uten litt knall og fall det er naturlig. 

Noen må miste posisjoner og andre 

må ta et ansvar, det blir ikke som før. 

Samtidig lærer vi noe om “ånden” i 

en annen organisasjon ved å være til 

stede, observere, lytte og etter hvert 

stille noen spørsmål. 

Mest utbytte fikk vi av samtalene 

med formand Susanne og nyvalgt 

styremedlem Gitte. At vi har mange 

ting begge foreninger er opptatt av, 

det er klart. 

Og vi kan både lære av hverandre og 

dele med hverandre. Danskene har 

blant annet laget mye interessant 

under kilderegistrering som vi får 

titte nærmere på. Dette kan kanskje 

bidra med ideer videre i vårt eget arbeid 

på denne sektoren. 

Søndag morgen hadde vi en mer 

praktisk gjennomgang. Susanne 

ville vite mer om vår hjemmeside og 

vi klikket og fortalte. Vi brukte hele 

tiden hennes innlogging og det ga 

oss også en del hint om hva som oppleves 

når en ikke er innlogget, ikke 

har rettigheter. 

Så snakket vi videre om det kan la seg 

gjøre å utvikle en felles adgang for 

medlemmer i det nordiske området. 

Dette vil være noe som må vurderes 

mer og diskuteres også med svenskene. 

Men det er en besnærende 

tanke at dersom man først er en del 

av den nordiske DIS-familien, da 

har man noen rettigheter som bare 

medlemmer har i alle disse landene, 

på tvers av organisasjonene. Hvis jeg 

hadde hatt slekt i Danmark kunne 

det vært interessant å få tilgang til 

deres “Slægt og Data” uten å melde 

meg inn i DIS-Danmark, men som en 

gest fordi jeg alt er med i DIS-Norge. 

Dette skal vi som sagt se mer på. 

Vi snakket også om å få noen fra DIS- 

Danmark til å komme til Norge for å 

snakke om slektsforsking i Danmark 

og vi ønsker å utveksle artikler som 

berører hvordan det er å forske i de 

respektive land. Her må det legges 

vekt på både likheter og ulikheter 

i forhold til det man er vant til fra 

egen forsking. 

Mye av dette kunne vi sikkert fått til 

også med noen eposter og telefoner. 

Men det er noe grunnleggende som 

ligger i bunnen og det er det menneskelige. 

Nå er vi blitt godt kjent 

med noen i ledelsen i DIS-Danmark. 

Vi har hatt det trivelig sammen og vi 

trives med å jobbe sammen. Det er 

faktisk en viktig forutsetning for å få 

til noe på sikt. 

Torill 

Torill Johnsen 

Leder DIS-Norge 


Møtedatoer for DIS-Vestfolds 

medlemsmøter høsten 2012. 

Torsdag 20/ 9-2012 

Torsdag 18/10-2012 

Onsdag 14/11-2012 

Torsdag 13/12-2012 

SANDEFJORD KIRKE

DIZ - DIS-Vestfold - DIS-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?