Sakliste 16.12.09.pdf - Multimedia Namdal AS

4. Virkemidler
”Alkohol – ingen ordinær vare” er en rapport skrevet av 15 forskere fra 9 land. Rapporten
sammenfatter hva forskning i dag kan si om form og omfang på alkoholproblemene og hvilke
tiltak som er mest effektive for å redusere dem. Som tittelen sier har de dokumentert at alkohol
har så store skadevirkninger på individ og samfunn at den ikke kan betraktes som eller omsettes
som et hvilket som helst annet produkt.
Forskerne har satt opp en liste over de 10 tiltakene som viser seg å ha størst positiv effekt når en
tar i betraktning individuelle, økonomiske og politiske kostnader ved å regulere alkoholsalg og
bruk.
Disse virkemidlene er:
Aldersgrense for kjøp av alkohol
Statsmonopol for salg av alkohol
Begrensninger med hensyn til salgstider og salgsdager
Begrensninger av antall utsalg
Alkoholavgifter
Promillegrense
Promillekontroller
Inndraging av førerkort ved promillekjøring
Førerkort med begrensninger for nye bilførere
Kortvarige tidlige intervensjoner overfor pasienter med høyt alkoholforbruk
Intuitivt vil de flest nok tenke at dersom man ønsker å forebygge at et problem oppstår må man
rette innsatsen mest mulig presist mot der problemene kan oppstå. Forebyggingsparadokset
forteller oss imidlertid at det er mer virkningsfullt å sette inn en bred innsats mot hele
befolkningen, enn å rette tiltak mot de som oppfattes som mest risikoutsatt. Dette kan forklares
med at selv om personer med høyere risiko oftere opplever ulykker, sykdom og lignende, er
lavrisikogruppen så mye større og at de kjente risikofaktorene bare forklarer en del av den
samlede effekten. Det er altså vel så hensiktsmessig med små risikoreduksjoner hos mange enn
med store risikoreduksjoner hos noen få. Det gjelder i alle fall så lenge majoriteten er sårbar for
skadene. Alkoholkonsum er for de fleste en sosial foreteelse. Det betyr at vårt alkoholkonsum
påvirkes av omgivelsene. Også når det gjelder ungdommenes alkohol- og rusmiddelvaner vet vi
ganske mye om at de påvirkes av det sosiale miljøet. Det gjør det spesielt meningsfullt å innrette
det rusforebyggende arbeidet slik at man påvirker normene og hele den sosiale rammen for slikt
forbruk.
Et problem i forebyggingssammenheng er at tiltak som viser seg å ha liten selvstendig effekt,
som for eksempel rene informasjonstiltak, oppfattes akseptable og ønskelige, mens tiltak som
viser seg å ha effekt, slik som begrensning i salgs- og skjenketider, begrensning av antall
utsalgssteder og høye priser, er mindre populære. Dermed kommer forebyggende innsats fort i
miskreditt, som uønsket eller lite effektiv. Vi vet også at foreldres holdninger til og bruk av
alkohol har betydning for hvordan ungdom forholder seg til rusmidler. Derfor kan en del av den
rusforebyggende innsatsen med fordel rettes mot foreldres syn på bruk av rusmidler. Øystein
Henriksen skriver godt om dette i boken med den betegnende tittelen ”Ikke som jeg gjør, men
som jeg sier” (Henriksen 2000).
Ifølge forskerne av rapporten ”Alkohol ingen ordinær vare”, er Norge det landet som bruker
flest av de virkemidlene med størst effekt mot økt alkoholkonsum. Norge bør ta lærdom av dette
og verne om alkoholpolitikken sin.
15