Sakliste 16.12.09.pdf - Multimedia Namdal AS

Utvalg: Formannskapet
Møtested: Kommunestyresalen, Nærøy rådhus
Dato: 16.12.2009
Tidspunkt: 08:30
Nærøy kommune
Møteinnkalling
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på telefon
74 38 27 11 eller mob. 95 77 05 48, som evt. innvilger permisjon og sørger for innkalling av
varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Steinar Aspli
ordfører Syrene Ingulfsvann Holmboe
utvalgssekretær

Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold Lukket
Saker til behandling
PS 162/09 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 - 2014 for Nærøy
og Vikna kommuner

Saker til behandling

Nærøy kommune
Arkiv: 146
Saksmappe: 2008/825-22
Saksbehandler: May Lise Seem
Dato: 23.11.2009
Saksframlegg
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
150/09 Formannskapet 30.11.2009
162/09 Formannskapet 16.12.2009
96/09 Kommunestyret 16.12.2009
Sak: Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 - 2014 for Nærøy og
Vikna kommuner
Vedlegg:
1 "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nærøy og Vikna kommuner 2010 - 2014" - datert
12.11.2009
2 "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nærøy og Vikna kommuner 2010 - 2014" - datert
12.11.2009 - kortversjon
3 Notat til behandlingen av "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nærøy og Vikna
kommuner 2010 - 2014"
4 Høring: Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 - 2014 for Nærøy og Vikna kommuner
5 Coop Rørvik BA - uttalelse vedr. ny forskrift om åpningstider for serveringssteder og
salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikke i Nærøy og Vikna kommune, § 3 salgstid
for alkoholholdig drikke
6 Ytre Namdal Catring, Baristen, Rederiet og Kysthotellet Rørvik - kommentar til Viknas
forslag til innskjerpelse av rusmiddelpolitikkens handlingsplan 2010 - 2014
7 Uttalelse fra NNF VNF KHF vedr. rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nærøy og Vikna
kommuner
8 HTV FO Vikna - uttalelse vedr. barnevernet til "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for
Nærøy og Vikna kommuner 2010 - 2014"
9 Nærøy ungdomsråd - uttalelse til "Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 - 2014"
10 Vikna kommunestyre - vedtak vedr. "Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nærøy og
Vikna kommuner 2010 - 2014"
Bakgrunn
Med bakgrunn i at alle kommuner er pålagt å ha en oppdatert ruspolitisk handlingsplan
legges med dette forslag til felles ruspolitisk handlingsplan for Nærøy og Vikna kommuner
frem til politisk behandling i respektive kommunestyrer.
Det har tatt langt tid å få planen ferdigstilt med påfølgende framlegging for politisk
behandling. Hovedårsaken til dette er at arbeidsgruppen ønsket å vente på tallmateriale fra
HUNT 3. Ansvaret for utarbeidelsen har ligget til helse- og sosialsjefene i de respektive
kommuner.

I arbeidet med planen har arbeidsgruppen sammen med samarbeidspartnere og frivillige
organisasjoner hatt forelesning om rus gjennom Midt-Norsk kompetansesenter for rus. I
tillegg har det vært avholdt fellesmøter gjennom arbeidet med planen.
De som deltok på opplæringen ble også invitert til å komme med innspill til planen. De
samme organisasjonene ble i forbindelse med høringen spesielt bedt om å kontrollere at de
innspill de hadde gitt var korrekt gjengitt i planen.
Etter høringen har en redaksjonsgruppe arbeidet med planen frem til det endelige
forslaget. Deler av det som kom av høringsuttalelser er innbakt i planen.
Planutkastet legges frem i to versjoner; Samlet plan versjon som gir et mer omfattende
bilde av grunnprinsipper, tilstandsrapport, lovverk, regelverk, offentlige dokumenter
og en beskrivende del som går over i foreslåtte tiltak; nye og videreføring av
eksisterende. Dernest legges det frem en kortversjon som består av tiltakene som er foreslått i
planen.
Planen har vært lagt frem som diskusjonssak i et felles formannskapsmøte 03.11.2009 for
Nærøy og Vikna kommuner. I forhold til arbeidsgruppens forslag er følgende tiltak tatt ut av
planen etter den politiske gjennomgangen i det felles formannskapsmøtet:
- For å hindre at alkohol oppfattes som en dagligvare, og for å begrense
tilgjengeligheten opprettes det ølmonopol på Rørvik og Kolvereid. Innføres fra
1.7.2012.
- Det innføres 18 års grense på fester der det serveres øl/vin og 20 års grense der
det serveres sprit.
Rørvikdagene/Kolvereiddagene: På bakgrunn av de innspill som er kommet i diskusjoner om
planforslaget er det rådmennenes oppfatning av at det i forbindelse med de etablerte
arrangementene Rørvikdagene og Kolvereiddagene etter søknad gis skjenkebevilling som
gjelder for arrangementsområdet.
Vurdering
Vikna og Nærøy er to kommuner med felles interesser på mange felt. Derfor er det naturlig at
mye av arbeidet innen rusfeltet drives etter de samme prinsipper, og at man på mange
områder finner like løsninger på felles utfordringer.
Det er med bakgrunn i dette at utkastet til felles rusplan legges frem. Undersøkelsene som ble
presentert av HUNT 3 dokumenterer at mange av utfordringene innen rus er felles. Det er
ikke mulig å si at utfordringene er større eller mindre i den enkelte kommune. Vi ser
nødvendigheten av at man legger felles strategier for å drive; forebyggende,
kompetansehevende, rehabiliterende og omsorgsbaserte tiltak innen rusfeltet i de to
kommunene.
I tiltaksdelen finner vi de konkrete strategier/tiltak som foreslås satt i gang /
videreført. Det vil være tiltak av ulik karakter. Noen vil være av forebyggende karakter, mens
andre vil være rehabiliterende tiltak, kunnskapshevende tiltak, boligtiltak og
brukermedvirkning / samhandling. Noen av de tiltak som allerede er i gang gjelder begge
kommunene, mens andre er iverksatt bare i en av kommunene.

Tiltaksdelen vil være en veiledende oversikt over veier å gå. Noen tiltak blir viktigere enn
andre. Noen er lettere å få i gang enn andre. Det blir viktig at de forslåtte tiltak med kostnader
innarbeides i økonomiplan og årsbudsjett i den enkelte kommune.
Planen kan synes ambisiøs i den forstand at det foreslås mange tiltak, og at noen av tiltakene
krever betydelige midler. Imidlertid er det viktig å synliggjøre kompleksiteten i dette feltet.
Det er avgjørende for å lykkes at man har tiltak på mange områder som virker sammen. I
tillegg må man la disse tiltakene virke over tid. Det viktigste er imidlertid at man klarer å ha
en aktiv og åpen samfunnsdebatt omkring temaet rus og at man har fokus på at det er de små
steg som alle tar, som virkelig monner.
Rådmennene fremmer likelydende forslag til vedtak i respektive kommuner.
Det endelige planforslaget av 12.11.2009 er lagt ut til offentlig høring i perioden 13.11.09 –
3.12.2009. Eventuelle kommentarer, synspunkter og merknader vil bli framlagt ved
kommunestyrenes behandling av planen.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Nærøy kommunestyre vedtar ”Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 – 2014 for Nærøy
og Vikna kommuner”, datert 12.11.2009.
2. Framlagte forslag til ”Retningslinjer for reaksjon ved overtredelse av alkohollovens
bestemmelser for salg og skjenking” datert 11.10.2009 vedtas.
Gjeldende retningslinjer fra 1998 oppheves.
3. Ny lokal Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for
alkoholholding drikk med mer legges ut på høring.
Kommunestyret vedtar endelig forskrift etter høringen.
4. Tiltak i planen som har økonomiske konsekvenser realitetsbehandles i forbindelse med
den årlige behandlingen av kommunebudsjettet.
5. Planen rulleres i 2012.
Saksprotokoll i Formannskapet - 30.11.2009
Behandling:
Steinar Aspli og Joar O. Grøtting hadde permisjon under behandlingen av saken.
Varaordfører Tove E. Paulsen ledet møte.
Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling:
1. Nærøy kommunestyre vedtar ”Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 – 2014 for Nærøy
og Vikna kommuner”, datert 12.11.2009.
2. Framlagte forslag til ”Retningslinjer for reaksjon ved overtredelse av alkohollovens
bestemmelser for salg og skjenking” datert 11.10.2009 vedtas.

Gjeldende retningslinjer fra 1998 oppheves.
3. Ny lokal Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for
alkoholholding drikk med mer legges ut på høring.
Kommunestyret vedtar endelig forskrift etter høringen.
4. Tiltak i planen som har økonomiske konsekvenser realitetsbehandles i forbindelse med
den årlige behandlingen av kommunebudsjettet.
5. Planen rulleres i 2012.

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN
2010 – 2014
Rusmiddelpolitikk handler om solidaritet med enkeltmennesker og om samfunnets evne til
solidaritet. Rusmiddelproblemer handler om sosial ulikhet, om samfunnsutvikling, om utstøting
av dem som ikke lykkes og om å mestre utfordringer i skole og arbeidsliv. Det er de
grunnleggende politiske veivalgene som betyr mest for rusutviklingen i samfunnet og som
bestemmer om vi har et samfunn med et sterkt fellesskap, eller om hver enkelt er sin egen lykkes
smed.
Vedtatt i kommunestyrene….
Kolvereid og Rørvik 12.11.2009

Innholdsfortegnelse:
1. Innledning 3
1.1 Lovgivning og statlige føringer 3
2. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen 5
2.1 Salg og skjenking av alkohol i Nærøy og Vikna 5
2.2 Tjenestenes beskrivelse av situasjonen 6
2.3 Data fra ungdomsundersøkelser 10
3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier 12
3.1 Nasjonale mål og strategier 12
3.2 Regional plan 13
3.3 Kommunenes mål og stategier 13
4. Virkemidler 15
5. Tiltak ut fra de målsettinger som er satt 16
5.1 Hovedmål 1: Tydelig folkehelseperspektiv 16
5.1.1 Redusere totalforbruket av legale rusmidler 16
5.1.2 Styrke arbeidet mot illegale rusmidler 16
5.1.3 Styrke informasjonsarbeidet 17
5.1.4 Styrke rusforebyggingen i arbeidslivet 17
5.2 Bedre kvalitet og økt kompetanse. Herunder økt brukerinnflytelse 18
5.2.1 Styrke kompetanse og rekruttering 18
5.2.2 Styrke kvaliteten i tjenestene 18
5.3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering.
Herunder bedre ivaretakelse av barn og pårørende
19
5.3.1 Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester for barn 19
5.3.2 Styrke tilbudet til rusmiddelavhengige i kommunen 19
5.3.3 Styrke boligtilbudet til rusmiddelavhengige 20
5.3.4 Styrke arbeids-/aktivitetstilbud til rusavhengige 20
5.4 Forpliktende samhandling 20
5.4.1 Bedre samordning av tjenester til barn og unge 20
5.4.2 Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene 20
5.4.3 Styrke bruken av individuell plan 21
5.4.4 Samordning av lokale forebyggende tiltak 21
6.0 Økonomi 22
2

Rusmiddelpolitisk handlingsplan
1. Innledning
Fra politisk og administrativt hold ble det bestemt at Nærøy og Vikna skulle utarbeide en felles
plan. Dette er viktig da innbyggerne forholder seg til begge kommunene og derfor bør møte
felles ruspolitiske holdninger. Dette vil være gunstig spesielt med tanke på det forebyggende
arbeidet.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle ha ansvar for arbeidet med planen. Denne gruppen
har bestått av helse- og sosialsjef Marit Pedersen i Nærøy, helse- og sosialsjef Bjørnar Tollefsen
i Vikna kommune, konsulent for psykiatri og rus Wenche Oskarsen i Vikna kommune og
konsulent i helse- og sosialetaten May Lise Seem i Nærøy kommune.
Første halvdel av planperioden var helse- og sosialsjef i Nærøy leder for gruppen, mens helse-
og sosialsjef i Vikna var leder i siste halvdel av perioden.
For å få oversikt over rusmiddelsituasjonen i Nærøy og Vikna har arbeidsgruppen invitert en
bredt sammensatt gruppe med representanter fra brukerorganisasjoner, ungdom, og
hjelpeapparatet i begge kommunene til 4 møter. De forskjellige deltakerne ble bedt om å legge
fram tall og vurderinger av rusmiddelsituasjon, samt komme med ideer til tiltak. Vi hatt samtaler
med legetjenesten i begge kommunene, der også de blir bedt om å legge fra tall og vurderinger
om rusmiddelsituasjonen.
Videre har vi hatt samtaler med Natteravnene i begge kommunene for å få deres vurderinger av
situasjonen.
(Se vedlegg med oppsett over de som er invitert til å delta.)
Vi ønsket å få informasjon fra HUNT-undersøkelsen, spesielt i forhold til barn og unge.
De kom til Ytre Namdal og la fram resultater fra undersøkelsen før resultatene var helt ferdig.
Disse resultatene viste at ungdommer i Ytre Namdal ligger noe over gjennomsnittet i Nord-
Trøndelag i forhold til debutalder og konsum av alkohol og tobakksvarer.
Vi ble lovt skriftlig informasjon fra HUNT, noe de senere kom til at de ikke kunne gi ut fra
størrelsen på tallmaterialet.
Vi har også tall fra prosjektet Rusforebyggende samhandling i Nord-Trøndelag, som viser
utvikling av alkoholbruk blant ungdommer.
Ruspolitisk handlingsplan må sees i sammenheng med kommunens øvrige planverk, så som
kommuneplan, økonomiplan, opptrappingsplan for psykisk helse, boligsosial handlingsplan.
1.1 Lovgivning og statlige føringer:
Etter alkohollovens § 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Alkoholloven har som mål å i størst mulig utstrekning begrense de samfunnsmessige og
individuelle skadene som alkohol kan innebære.
3

Andre lover som pålegger kommunene ansvar innenfor rusfeltet er:
Lov om sosiale tjenester. Det er denne loven som i hovedsak hjemler behandlingstiltak overfor
rusmiddelmisbrukere. Denne loven hjemler også forebyggende arbeid, ved at sosialtjenesten har
et særlig ansvar for å følge med på utviklingen i kommunen. Videre skal sosialtjenesten
gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk og
alkohol og andre rusmidler. Hjelpen omfatter også misbrukernes familier.
Lov om helsetjenester i kommunen. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse,
trivsel og gode helsemessige og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle
sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte
selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelsen.
Lov om barneverntjenester. Når det gjelder barneverntjenestens oppgaver innen forebyggende
virksomhet heter det: Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har
ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.
Noe av det forebyggende arbeidet i skolen omfattes av Grunnskoleloven. I tillegg sier
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at disse skal ”fremme trivsel, og
gode psykososiale forhold”. Skolenes læreplaner har også mål og innholdsmomenter for det
rusforebyggende arbeidet.
Videre har vi Lov om omsetning av alkoholholdig drikk, som regulerer tildeling av salgs- og
skjenkebevillinger. Denne loven pålegger også kommunene å utarbeide alkoholpolitisk
handlingsplan.
Lov om pasientrettigheter skal bidra til å sikre befolkningen helsehjelp. Helsehjelp er definert
som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende,
rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell.
Andre viktige dokumenter knyttet til rusreformen er:
Regjeringens handlingssplan mot rusmiddelproblemer 2006 – 2008
St.prp.nr. 1 Helse- og sosialdep. 2007 -2008 Kap 8 Opptrappingsplan for rusfeltet
I henhold til gjeldene lovgivning vil mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet måtte
innbefatte både helsetjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. Problemer knyttet
til alkohol og narkotika forutsetter således tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å kunne bli
løst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk begrenses kun til næringspolitikk og/eller
sosialtjenestens arbeid med de mest behandlingstrengende. Det er derfor viktig å sikre en
helhetlig samordning av kommunens ulike rusmiddeltiltak opp mot Kommuneplanen, noe en
rusmiddelpolitisk handlingsplan vil kunne medvirke til.
I tillegg er det av vesentlig betydning å få til en god samhandling mellom 1. og 2.
linjetjenesten. Dette både for å sikre en god ressursutnytting og for gi et helhetlig tilbud til den
enkelte bruker.
4

2. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen
Rusmidler er på den ene siden årsak til samfunnsproblemer som avhengighet, sosiale
forstyrrelser i familielivet, helseskader, ulykker, vold, mishandling og for tidlig død. På den
annen side betraktes alkohol som en viktig del av ”det gode liv”.
Det er ingen klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Begrepsbruken vil variere i
forhold til type stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Særlig for alkohol er det
vanskelig å definere en tydelig grense mellom bruk og misbruk. Når det gjelder ungdom
under 18 år betegnes for så vidt all bruk som misbruk; og når det gjelder illegale rusmidler,
regnes all bruk som misbruk.
Bredden i problemer relatert til alkohol kan beskrives på følgende måte:
1. Skader på brukeren selv
Dette omfatter alt fra ulykker, fysiske skader og psykiske problemer til avhengighet,
arbeidsuførhet og sosial utstøtelse.
2. Skader på brukerens nære omgivelser
Dette er alle typer skader og plager som en del alkoholbrukere påfører sine nærmeste;
ektefelle, barn, foreldre, øvrige familie, nære venner og kolleger.
3. Skader på tredjeperson
Her gjelder det problemer og skader som alkoholbrukere påfører de fjernere
omgivelsene, ofte knyttet til ”fyll og spetakkel”; kriminalitet, trakassering, kvalme i det
offentlige rom, ulykker som rammer helt tilfeldige personer i trafikken, på gata, på
festlokaler på sjøen eller på arbeidsplasser.
(Actis: ”Alkoholpolitiske verktøykasse for folkevalgte.”)
Med utgangspunkt i informasjon vi har fått fra brukere, ungdommer, hjelpeapparat, skole etc.
beskrives russituasjonen i Nærøy og Vikna på følgende måte:
2.1 Salg og skjenking av alkohol i Nærøy og Vikna:
Salgssteder (butikker):
Liter øl 2007 Liter øl 2008
Nærøy kommune 135.781 142.716
Antall salgssteder 9 10
Vikna kommune 201.819 184.203
Antall salgssteder 5 5
Skjenkesteder:
Nærøy kommune
2007 2008
Øl Vin Br.vin Øl Vin Br.vin
14025 790 700 14.500 452 587
9 skjenkesteder 9 skjenkesteder
5

Vikna kommune
2007 2008
Øl Vin Br.vin Øl Vin Br.vin
24008 1462 963 28253 1377 756
6 skjenkesteder 9 skjenkesteder
Tallene viser at omsetning av alle typer alkohol er høyere i Vikna enn i Nærøy både når det
utsalgssteder og skjenkesteder.
Mulige årsaker til forskjellen kan være et mer aktivt uteliv på Rørvik, YN videregående skole
betyr at det er en større konsentrasjon av ungdommer og hybelboere.
Videre kan alderssammensetning (Vikna har yngre befolkning) og yrkessammensetning (Vikna
har flere fiskere/arbeidstakere med lengre sammenhengende arbeidstid/fritid) ha betydning.
Nærøy og Vikna har pr i dag felles åpningstider for salg og skjenkesteder.
Reglement for godkjenning av skjenkebevillinger er i stor grad felles, men Viknas retningslinjer
er noe mer detaljert med tanke på enkelte kjente arrangement.
Når det gjelder enkeltsøknader om bevilling, så har hadde Nærøy kommune 37 søknader i 2008.
Vikna har 2 ambulerende skjenkebevillinger. Bruk av ……
Ifølge helse- og sosialsjef har en i Nærøy en liberal holdning til disse søknadene ut fra at det
hevdes at kontrollen med bruk av alkohol er bedre ved slike arrangement enn ved arrangement
uten skjenkebevilling.
Både Nærøy og Vikna bruker Skjenkekontrollen i Namdal til å gjennomføre kontroller av salg
og skjenkesteder. Summen av kontroller skal tilsvare 3 kontroller for hvert salgs- og
skjenkested, men fordelingen av kontroller kan være annerledes.
2.2 Tjenestenes beskrivelser av situasjonen:
Lensmannsetatens tall for og erfaringer med rusrelaterte problemer:
Nærøy Vikna Nærøy Vikna
2007 2007 2008 2008
Promillekjøring 15 11 8 15
Vold 12 10 20 18
Skadeverk 6 6 8 28
Vinning 11 6 44 36
Orden 4 10 4 4
HB 4 1 1
Narkotika 1 5 24
Politiet kjenner til at følgende rusmidler brukes: øl, vin, sprit og heimbrent. Videre kjenner de til
at det brukes hasjisj og amfetamin i stadig større omfang.
Når det gjelder narkotika så ligger hovedvekten av tilfellene i Ytre Namdal i Nærøy og Vikna.
Politiet er klar over at det omsettes HB i både voksen og ungdomsmiljøer. Brukerne viser
imidlertid ingen vilje til å fortelle hvor og hvem som skaffer dette tilveie. Politiet mener ut fra
erfaring at det drikkes mer øl nå, og at bruken av heimbrent har gått ned.
Politiet ser at når det er vold i nære relasjoner skjer det nesten alltid i alkoholrus.
6

Lensmannsetaten opplever at storarrangement som Rørvik-dagene, Kolvereid-dagene og
båtregatta i Bindal medfører mye fyll, også blant ungdommer.
I forbindelse med Rørvik-dagene har en hatt et telt med skjenking av alkohol. Erfaringene med
dette er ikke gode, da en mener det fører til skjenking av mindreårige. Ikke ved skjenking fra
arrangørene, men ved at ungdommer går ut og inn av festområdet og skjenker seg utenfor. Det
er heller ikke kontroll med at de som kjøper lovlig deler med mindreårige. På Kolvereid-dagene
er det et problem at mange fester/drikker utenom festområdet, der det også samler seg mange
veldig unge ungdommer.
YN har ikke noe narkomiljø som bruker vinningsforbrytelser for å få tak i narkotika.
Bruken av hasj og amfetamin følger hverandre. Det finnes eksempel på hasjpsykoser med
tvangsinnleggelser i YN.
Rørvik har flere belastede rusmiljø. Noen av disse er knyttet til at mange med rusproblemer er
samlet i et felles boligkompleks. Dette medfører at andre trekkes mot dette boligkomplekset.
Et tidligere belastet rusmiljø på Kolvereid som tiltrakk seg flere veldig unge ungdommer er
oppløst ved hjelp av aksjoner fra politi, og reaksjoner fra skole og foreldre.
Lensmannsetaten ser at rusproblemene ofte er blandet med psykiske problemer.
Legetjenestens tall over alkoholrelaterte henvendelser:
Nærøy: Vikna:
Alkohol - akutthenvendelser 27 -
Alkohol - kroniske plager 64 15
Narkotika 10 -
Medikamentmisbruk 22 5
Nærøy ungdomsskole beskriver russituasjonen blant sine elever slik:
Deres beskrivelse er knyttet til ungdom i alderen 13 – 16 år.
Uttalelsen er ikke basert på undersøkelser, men på sosiallærer, rådgivere og lærere sin erfaring.
Type rusmidler som brukes er øl, rusbrus, hjemmebrent, snus og tobakk.
Ungdommene starter å drikke våren i 9. og på 10. trinn. De starter med lettere rusmidler. Det er
få som starter før 9.klasse. Drikking er stort sett knyttet til fredag, lørdag og helligdager. I
enkelte gjenger kan det drikkes alkohol midt i uka.
Når det gjelder illegal omsetning, så kjenner ungdomsskolen til at elevene får tak i hjemmebrent
og at eldre ungdommer kjøper for de som er for unge til å kjøpe selv. Mange får/tar alkohol fra
foreldrene sine.
Risikosituasjoner for ungdommer med tanke på rusbruk er når de begynner å gå på offentlig
fest. Videre på fester hjemme hos jevnaldringer, eller hos ungdommer som bor for seg selv.
Ved enkelte merkedager om våren er det klare tradisjoner og forventninger om festing. En del
ungdommer har ikke foreldre som passer på og kontrollerer hvor de er og hva de gjør. Foreldre
kan være bortreist hele helger og ferier. Dette dreier seg anslagsvis om 12 – 15 elever i 8. til 10.
klasse.
Andre risikosituasjoner er når ungdommene er sammen med eldre som har sterk påvirkning, og i
samlinger der en del er ukjente for hverandre, og dermed ikke trygge på hverandre.
Videre har de som tidlig starter med røyk og snus lettere for å starte med andre rusmidler.
Jenter og gutter som får liten oppmerksomhet og møter lav aksept er også risikoutsatte.
7

Det ungdomsskolen ser er at ungdom som starter tidlig med rusmidler ofte kommer fra hjem
med få ressurser, der foreldre er uten arbeid, har dårlig økonomi, liten kommunikasjon med
andre og lett omgang med rusmidler osv.
Det skolen også ser er en økende seksuell atferd, der ungdommene har tilfeldige partnere og
bruker angrepiller. Dette fører til mye utrygghet, som igjen fører til problemer med å
konsentrere seg om skolearbeidet.
NUS stiller spørsmål med om de og resten av hjelpeapparatet er tydelig nok i kommunikasjon
med ungdommene og familiene deres. Ungdomsskolen kjenner til familiene som har problem.
Denne beskrivelsen er fra ungdomsskolen i Nærøy, men det er stor grunn til å anta at situasjonen
i Vikna er lik denne.
Beskrivelsen som ungdomsskolen har gitt bekreftes i stor grad av helsestasjon og
barneverntjenesten.
Helsestasjon møter også ungdommer før og etter ungdomsskolen, slik at de møter flere
aldersgrupper.
Helsestasjon mener at ungdommer begynner å drikke tidligere og drikker mer nå, spesielt
jentene.
Når det gjelder ungdomsgrupper som er spesielt utsatt for problemer knyttet til rus, så peker
helsestasjon spesielt på ungdom med en sosial arv, barn/unge eller familier med fysisk/psykisk
syke medlemmer og overgrepsutsatte. Videre mener de at ungdom i dag utsettes for større press
pga samfunnsendringer. Det stilles større krav til prestasjoner både privat, i skole og i jobb.
Utdanning gir status og noen greier ikke å leve opp til dette.
Ungdom uten tilsyn og god nok omsorg (barnevernsbarn) er også utsatt. Både foreldrene og
ungdommene vi snakker om her har en benektende og bagatelliserende holdning til alkohol.
Når det gjelder situasjoner der rusmidler utgjør et problem, så peker helsestasjon også på
graviditet og forhold rundt foreldrerollen, spesielt for unge mødre.
Helsestasjon mener også at de kan bli mye tydeligere i kommunikasjon om rus. De ser spesielt
en økning i rusbruk blant kvinner, også det at de drikker under svangerskapet. Dette gjelder alle
grupper kvinner, ikke bare ressurssvake mødre. De mener å se en liberalisering av holdningene i
forhold til bruk av øl og vin.
Helsesøster opplever også en endring i løpet av det 9. skoleåret når det gjelder alkohol. Mange
begynner med alkohol i forbindelse med festing i løpet av dette skoleåret. Det virker som skillet
for mange kommer ved konfirmasjonen.
Ytre Namdal videregående skole mener også at drikkemønsteret er endret til mer vin/øl og at
det drikkes mindre HB.
Det virker som at offentlige fester ikke er så populære, og at festene foregår mer i lukkede rom.
Videregående skole opplever også mer seksualisert atferd blant elevene.
YNVS opplever at russefeiring er blitt veldig kommersialisert, og handler mye om effekter. Det
er på en måte aksept for at russ nyter alkohol. De opplever at svartrussen har en annen og mer
utagerende holdning til russefeiring og fest. Noe av årsaken kan være at de er 1 år yngre enn
rødrussen. Det kan virke som at blant rødrussen er det jenter som drikker mest alkohol.
8

Repr. fra Nærøy ungdomsråd mener å se at dersom ungdommene får med alkohol hjemmefra,
så drikker de mer. Repr. er også skeptisk til at det er 18-årsgrense ved en del arrangement, da det
bare fører til mer fyll utenfor lokalet.
Psykisk helsevern i kommunene ser også at alkohol er det klart største problemet. Hos
mennesker med svak økonomi, ungdommer og i rusbelasta miljøer mener de at det fortsatt
brukes en del HB. De mener imidlertid at HB er mer borte blant de som har bedre råd.
De ser også en god del pillemisbruk. De stiller spørsmål med at det skrives ut en del
vanedannende piller for ”lett” og over for langt tidsrom. Videre ser de blandingsmisbruk av
alkohol og legale medisiner hos en del personer. Det er også lett å få tilgang til slike medisiner
på det illegale markedet.
Når det gjelder risikosituasjoner så ser de at privatfester har overtatt etter at det nå er færre
offentlige fester. Her er det mindre kontroll, og unge jenter kan lettere bli seksuelt misbrukt.
Risikogrupper er unge som dropper skolen. Videre ser de også at det er viktig å være obs på den
sosiale arven. Har ungdommer foreldre som ruser seg, ikke jobber osv, kan de selv være mer
utsatt.
Psykiatritjenesten mener det er store mørketall når det gjelder rusproblemer/pillemisbrukere, og
hjelpeapparatet i begge kommunene opplever misbruk av vanedannende medikamenter som et
svært alvorlig problem.
NAV Nærøy har totalt kjennskap til 35 rusmisbrukere, fordelt på 7 i alderen 50 -70 år, 20 i
alderen 30 - 49 og 8 i alderen 18 – 29. Disse er fordelt på 22 menn og 13 kvinner.
Nav Nærøy har så langt ikke fått prioritert arbeidet med rusmisbrukere høyt nok, og mener
derfor at tallene ikke er helt utfyllende. De er imidlertid i gang med å oppgradere dette arbeidet.
Type misbruk fordeler seg på:
Nærøy Vikna
Piller utskrevet av lege.
De tror tallet er større
2 -
Alkohol + narkotiske midler 4 14
Alkohol + medikamenter 9
Alkohol 17 6
Ikke erkjent 3 -
NAV Nærøy har misbrukere som er uføretrygdet pga rusmisbruk.
Hjemmebaserte tjenester har også kontakt med personer med rusproblemer.
I Nærøy har de på registreringstidspunktet 12 brukere med alkoholproblemer - 7 med
alkoholproblemer og 5 med alkoholrelaterte helseskader. I tillegg har de 2 pillemisbrukere.
Det hjemmesykepleien ser er at deres brukere med alkoholmisbruk er menn og pillemisbrukere
er kvinner.
De som har alkoholproblemer fordeler seg på 3 i aldersgruppen 35 – 50 år, 5 i aldersgruppen
50 – 60 år og 4 i gruppen 60 år og over. Pillemisbrukerne er i alderen 50 – 60 år.
De ser også at ektefeller/samboere til dem de besøker har problemer med alkohol.
Hjemmesykepleien ser noen ganger at ungdommer oppsøker boligene de besøker for å få
alkohol, tobakk og penger. De ber ungdommene om å forlate plassen når de er der. De har også
tatt kontakt med politiet angående HB.
9

Natteravnene i Nærøy, Vikna og Bindal samarbeider om å delta ved store festarrangement i
Ytre Namdal. Ved mindre arrangement deltar de i egen kommune.
De opplever at det er mye alkohol blant ungdom, også unge ungdommer. De mener at det er blitt
en tøffere stil også blant de yngste (ned til 13-åringer).
Videre opplever de at det er ca. 5 ungdommer i Nærøy og Vikna som står for veldig mange av
de alvorlige episodene med vold, og at en gjennom festforbud for disse ville unngått mye bråk.
Natteravnene mener at vaktholdet ved fester er blitt bedre og at samarbeidet vakter, politi og
natteravner er bedre. De ser imidlertid at en ikke alltid klarer å overholde reglement om
skjenking bl. a. De mener også at det hadde vært ønskelig at politiet grep inn noe oftere enn de
gjør i forhold til brudd på regler, bl.a. synlig drikking på offentlig sted.
2.3 Data fra ungdomsundersøkelser
Data under er hentet fra Folkehelseplan for Nord-Trøndelag 2005-2008.
Forbruket av alkohol blant ungdom har vist en dramatisk økning fra første halvdel av 1990-tallet
fram til tusenårsskiftet. Dette framkommer både av de årlige ungdomsundersøkelsene i regi av
SIRUS, og den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen blant 15-16 åringer
(ESPAD) som ble gjennomført i 1995 og 1999.
Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen
15-20 år i Norge, 1990 – 2003. Kilde: SIRUS
Det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant 15-20 åringer på landsbasis ble i første halvdel av
1990-tallet beregnet til omkring 3 liter ren alkohol per år. Ved tusenårsskiftet hadde det steget til
i overkant av 5 liter, og har holdt seg på omtrent samme nivå i de senere år.
En Sirus-rapport som sammenligner ungdoms alkoholbruk fylkesvis i perioden 1995-99, viser at
Nord-Trøndersk ungdom drakk mest alkohol i landet i den perioden (Skretting 2000). Hva dette
skyldes sies det lite om, men det høye forbruket av hjemmebrent nevnes som en mulig faktor.
Det drikkes også mer alkohol i den voksne befolkningen i Norge. Økningen i befolkningens
alkoholkonsum skyldes først og fremst økning i vinkonsumet, men det norske drikkemønsteret
preges fremdeles av at det drikkes mye på en gang (Sosial og helsedirektoratet 2004). Nord-
Trøndelag har tradisjonelt utpekt seg som det fylket i landet hvor det drikkes mest hjemmebrent,
både blant voksne og blant unge. Vinsalget har økt i NT de siste årene, og enkelte mener at det
10

er i ferd med å skje en endring i form av mindre HB-bruk. Det eksisterer imidlertid ingen nyere
tall fra voksenbefolkningen i NT som kan bekrefte eller avkrefte dette.
Det blir stadig færre avholdende i Norge, og dette skyldes primært at andelen kvinner som
drikker har økt (Sosial og helsedirektoratet 2004). De siste årenes rusforskning i Norge har vist
en endring i alkoholkonsumet blant både kvinner og jenter. Resultatene fra ESPADundersøkelsen
viser at det i 2003 er:
Flere jenter enn gutter som har drukket noen gang,
Flere jenter enn gutter som har vært beruset
Flere jenter enn gutter som oppga å ha drukket fem drinker eller mer ved samme
drikkesituasjon
Guttene drakk i gjennomsnitt mer ved siste drikkesituasjon enn det jenter gjorde.
(ESPAD 2003)
Tilsvarende undersøkelse i 1995 viste likt forbruksmønster mellom jenter og gutter.
Det er derfor viktig å ha kunnskap om både jenters og gutters drikkevaner i forhold til utvikling
av forebyggende tiltak.
11

3. Rusmiddelpolitiske mål og strategier
3.1 Nasjonale mål og strategier
I opptrappingsplanen for rusfeltet som regjeringen la fram i 2007, og som vil løpe fram til 2010,
har de skissert følgende mål og utfordringer:
Overordnet målsetting:
Redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for
samfunnet.
Den overordnede målsetting er delt i 5 hovedmål:
1. Tydelig folkehelseperspektiv
Det må satses betydelig på rusforebygging. Selv om tiltak mot rus som er rettet mot spesielt utsatte grupper er
viktige, må folkehelseperspektivet være utgangspunktet for rusmiddelpolitikken. For å nå målet om å redusere
de negative helsemessige og sosiale konsekvensene av rusmiddelbruk må vi ha en tilnærming som er rettet mot
befolkningen som helhet.
Følgende delmål er skissert:
- Redusere totalforbruket av alkohol
- Styrke arbeidet mot illegale rusmidler
- Styrke informasjonsarbeidet
- Styrke rusforebyggingen i arbeidslivet
- Styrke det internasjonale arbeidet
2. Bedre kvalitet og økt kompetanse
Vi trenger et kvalitetsløft som tar hensyn til at rusfeltet er mangfoldig, tverrfaglig og at det omfatter både
offentlige, private og frivillige organisasjoner. For å få bedre oversikt, dokumentasjon og statistikk skal vi få på
plass et styringssystem for tjenestene for rusfeltet.
Følgende delmål er skissert:
- Styrke forskning og undervisning
- Styrke kompetanse og rekruttering
- Styrke kvaliteten i tjenestene
- Bedre dokumentasjon og statistikk
- Heve kvaliteten i frivillig sektor
3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering
Rusmiddelavhengige må sikres tilgang til raskere hjelp på alle nivåer. Tilbud om hjelp skal gis uten unødig
opphold, og oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes behandlingsopplegg.
Følgende delmål er skissert:
- Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester for barn og unge
- Styrke tilbudet til rusmiddelavhengige i kommunene
- Styrke boligtilbudet til rusmiddelavhengige
- Styrke kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
- Bedre tilgjengeligheten til tjenester for innsatte og domfelte
4. Forpliktende samhandling
Personer med rusproblemer har ofte sammensatte problemer og behov for langvarig oppfølging. Derfor blir
styrking av samhandling mellom ulike tjenester spesielt viktig for denne gruppen. Samhandlingen må styrkes
både på individnivå og systemnivå.
Følgende delmål er skissert:
- Bedre samordning av tjenester til barn og unge
- Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene
- Styrke bruken av individuell plan
- Øke bruken av avtalesystemer
12

- Bedre samordning av lokale forebyggingstiltak
5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende.
Det skal sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet.
Følgende delmål er skissert:
- Bedre oppfølging og hjelp til barn av personer med rusmiddelproblemer
- Styrke brukernes medvirkning
- Mer systematisk bruk av brukererfaringer i kvalitetsarbeidet.
3.2 Regional plan
Helse Midt-Norge la i 2005 frem et Regionalt rusprogram for Helse Midt-Norge 2005-2010.
• Visjon:
Pasientene skal mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler
• Målsetting:
Rusmiddelavhengige skal få et bedre tjenestetilbud som:
- er dimensjonert i tråd med det samlede behandlingsbehovet i regionen
- er samordnende og koordinerte både internt i spesialisthelsetjenesten og med
kommunenes helse- og sosialtjenester
- er tverrfaglige og derved ivaretar både helsemessige og sosiale sider ved pasientens
problemer
- holder høy kvalitet
• Tiltak Det skisseres tiltak for:
- å sikre brukermedvirkning
- å bedre samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten
- samhandling internt i spesialisthelsetjenesten
- å styrke rusteamene, herunder ambulerende team
- å få bedre tilbud innen avrusing/utredning
- å få bedre tilbud innen klinikk og døgnbehandling, herunder dobbeldiagnoser
- å få bedre tilgang til langtidsbehandling
- å bedre behandlingstilbudet til barn og unge
- å skaffe flere behandlingsplasser etter Lov om sosiale tjenester §§ 6-2 og 6-2a
(tvang)
- å videreutvikle LAR-tilbudet
- å sikre god kvalitet på tjenestene
- å få mer fokus på forskning og utvikling
- å sikre rekruttering og kompetanseoppbygging
- økonomitiltak – det skal være større økning innenfor rus og psykiatri enn innenfor
somatikk ved helseforetakene
3.3 Kommunenes mål og strategier
Nærøy og Vikna legger til grunn at kommunenes mål skal ta utgangspunkt i de nasjonale og
regionale målene. Kommunene erkjenner at en ikke har ressurser til å arbeide like effektivt med
alle tiltak. For å sikre resultater i arbeidet vil kommunene begrense og målrette det
rusforebyggende arbeidet, og en vil derfor prioritere deler av målsettingene.
Følgende målsettinger vil bli prioritert:
Hovedmål 1: Tydelig folkehelseperspektiv
Delmål:
1.1 Arbeid med å redusere totalforbruket av alkohol, spesielt overfor barn og unge.
13

1.2 Styrke informasjonsarbeidet
1.3 Styrke arbeid mot illegale rusmidler
Hovedmål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse
Herunder økt brukerinnflytelse
Delmål:
2.1 Styrke kompetanse og rekruttering.
2.2 Styrke kvaliteten i tjenestene.
2.3 Styrke brukernes medvirkning og ha en mer systematisk bruk av brukererfaring i
kvalitetsarbeidet
Hovedmål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering
Herunder bedre ivaretakelse av barn og pårørende
Delmål:
3.1 Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester for barn og unge.
3.2 Styrke tilbudet til rusmiddelavhengige i kommunene
3.3 Styrke boligtilbudet for denne gruppen.
3.4 Styrke dag- og aktivitetstilbudet
Hovedmål 4: Forpliktende samhandling
Delmål:
4.1 Bedre samordning av tjenester til barn og unge
4.2 Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene
4.3 Styrke bruken av individuell plan
4.4 Samordning av lokale forebyggende tiltak.
14

4. Virkemidler
”Alkohol – ingen ordinær vare” er en rapport skrevet av 15 forskere fra 9 land. Rapporten
sammenfatter hva forskning i dag kan si om form og omfang på alkoholproblemene og hvilke
tiltak som er mest effektive for å redusere dem. Som tittelen sier har de dokumentert at alkohol
har så store skadevirkninger på individ og samfunn at den ikke kan betraktes som eller omsettes
som et hvilket som helst annet produkt.
Forskerne har satt opp en liste over de 10 tiltakene som viser seg å ha størst positiv effekt når en
tar i betraktning individuelle, økonomiske og politiske kostnader ved å regulere alkoholsalg og
bruk.
Disse virkemidlene er:
Aldersgrense for kjøp av alkohol
Statsmonopol for salg av alkohol
Begrensninger med hensyn til salgstider og salgsdager
Begrensninger av antall utsalg
Alkoholavgifter
Promillegrense
Promillekontroller
Inndraging av førerkort ved promillekjøring
Førerkort med begrensninger for nye bilførere
Kortvarige tidlige intervensjoner overfor pasienter med høyt alkoholforbruk
Intuitivt vil de flest nok tenke at dersom man ønsker å forebygge at et problem oppstår må man
rette innsatsen mest mulig presist mot der problemene kan oppstå. Forebyggingsparadokset
forteller oss imidlertid at det er mer virkningsfullt å sette inn en bred innsats mot hele
befolkningen, enn å rette tiltak mot de som oppfattes som mest risikoutsatt. Dette kan forklares
med at selv om personer med høyere risiko oftere opplever ulykker, sykdom og lignende, er
lavrisikogruppen så mye større og at de kjente risikofaktorene bare forklarer en del av den
samlede effekten. Det er altså vel så hensiktsmessig med små risikoreduksjoner hos mange enn
med store risikoreduksjoner hos noen få. Det gjelder i alle fall så lenge majoriteten er sårbar for
skadene. Alkoholkonsum er for de fleste en sosial foreteelse. Det betyr at vårt alkoholkonsum
påvirkes av omgivelsene. Også når det gjelder ungdommenes alkohol- og rusmiddelvaner vet vi
ganske mye om at de påvirkes av det sosiale miljøet. Det gjør det spesielt meningsfullt å innrette
det rusforebyggende arbeidet slik at man påvirker normene og hele den sosiale rammen for slikt
forbruk.
Et problem i forebyggingssammenheng er at tiltak som viser seg å ha liten selvstendig effekt,
som for eksempel rene informasjonstiltak, oppfattes akseptable og ønskelige, mens tiltak som
viser seg å ha effekt, slik som begrensning i salgs- og skjenketider, begrensning av antall
utsalgssteder og høye priser, er mindre populære. Dermed kommer forebyggende innsats fort i
miskreditt, som uønsket eller lite effektiv. Vi vet også at foreldres holdninger til og bruk av
alkohol har betydning for hvordan ungdom forholder seg til rusmidler. Derfor kan en del av den
rusforebyggende innsatsen med fordel rettes mot foreldres syn på bruk av rusmidler. Øystein
Henriksen skriver godt om dette i boken med den betegnende tittelen ”Ikke som jeg gjør, men
som jeg sier” (Henriksen 2000).
Ifølge forskerne av rapporten ”Alkohol ingen ordinær vare”, er Norge det landet som bruker
flest av de virkemidlene med størst effekt mot økt alkoholkonsum. Norge bør ta lærdom av dette
og verne om alkoholpolitikken sin.
15

5. Tiltak ut fra de målsettinger som er satt
5.1 Hovedmål 1: Tydelig folkehelseperspektiv
5.1.1 Redusere totalforbruket av legale rusmidler
Nærøy og Vikna vil prioritere arbeidet med å redusere totalforbruket av alkohol, spesielt blant
barn og unge.
Kommunenes strategi her er å redusere tilgangen på legale rusmidler.
En viktig mulighet for kommunene til å redusere tilgangen til legale rusmidler ligger i
kommunenes bruk av retningslinjer for salg og skjenking av alkohol. Gjennom å stramme inn
retningslinjene kan en legge føringer for hvordan alkoholpolitikken skal være i kommunene.
Følgende forslag til innskjerpelser foreslås:
Faste bevillinger:
Skjenking av alkohol både ute og inne kan foregå mellom kl 13:00 til kl 01:00 alle dager. Ut
over dette gis ingen unntak.
Salg av øl kan foregå mellom kl 10:00 og 18:00 alle dager med unntak av de begrensninger
som følger av lov.
Faste skjenkebevillinger (over 4 år) vil ikke bli gitt til bedrifter/organisasjoner som ikke er
registrert som restaurant/serveringssted i Brønnøysundregisteret.
Bevilling ved enkeltanledninger:
Ved Kolvereid-dager og Rørvik-dager innvilges skjenking innenfor avgrenset festområde.
Det innvilges ikke skjenkebevilling under idrettsarrangement.
Søknader om skjenkebevilling må leveres senest 1 måned før arrangementsdato.
I arbeidet med planen har det kommet fram at vakthold ved fester ikke bestandig fungerer godt
nok. En klarer ikke å overholde de retningslinjene som er satt, og det gis ikke ofte nok
reaksjoner for lovovertredelser. Dette kan fort gi et inntrykk av at det er greit at lover og regler
ikke følges og at for eksempel drikking på offentlig sted er akseptabelt.
Følgende forslag til tiltak foreslås:
Når de som er gitt skjenkebevilling ved enkeltanledning blir tatt i overskjenking, vil de ikke
bli innvilget skjenkebevilling ved neste tilsvarende arrangement
Kommunen påser at skjenkekontrollen må ha minimum 10 kontroller ved enkeltanledninger
i hver kommune. Det skal gjelde både små og store arrangement.
Saksbehandler for bevillingssaker i kommunen må sørge for at skjenkekontrollen blir
informert om mistanke om lovovertredelser.
Det skal gis reaksjoner ved lovovertredelser i forbindelse med offentlige arrangement.
5.1.2. Styrke arbeidet mot illegale rusmidler
Miljøer med utstrakt rusbruk, også illegale rusmidler, er uheldig med tanke på at de også kan
tiltrekke seg ungdommer og andre som kan utvikle uheldig omgang med rus. Det er derfor
viktig at slike miljøer ikke får utvikle seg.
Kommunenes strategi i arbeidet med å forhindre miljøer der det brukes illegale rusmidler, er å
bedre samarbeidet mellom aktuelle parter.
For å sikre at den informasjon som finnes i kommunen blir kjent for politi bør det være
formaliserte samarbeidsmøter mellom politiet og kommunene ved helse- og sosialetat og skole-
og oppvekstetat.
16

Følgende tiltak foreslås:
Nærøy og Vikna har halvårige møter mellom politi, skoler og helse- og sosialvesen, der
tema er informasjon rundt illegale rusmidler.
Kommunene har ansvar for å igangsette samarbeidsmøter.
Ved mistanke om miljøer der illegale rusmidler brukes må politiet oppfordres til å foreta
aksjoner for å ”uroe” miljøene.
5.1.3 Styrke informasjonsarbeidet
Kommunenes strategi er å ha gode metoder for spredning av informasjon.
Målsettingen med dette arbeidet må være å øke kunnskapene om skadevirkninger av alkohol og
andre rusmidler, samt å tydeliggjøre sammenhengene mellom tidlig debut og konsumet i voksen
alder. I første rekke bør arbeidet rettes mot ungdom og foreldre.
Innslag om rus må være tema på arenaer der ungdommer og foreldre møtes.
Skolene i distriktet har allerede i dag flere tiltak innenfor dette arbeidet. Dette er tiltak som skal
videreføres.
Følgende tiltak foreslås:
ANT prosjekt (Alkohol, narkotika og tobakk) gjennomføres på 9. trinn i ungdomsskolene.
Dette skjer i samarbeid med politiet.
Nærøy og Vikna kommune er MOT-kommuner.
Flere skoler i distriktet er MOT-skoler, og Kolvereid IL bruker MOT. Hensikten med MOT
er å styrke elevene til å tørre å ta egne valg. Målet må være at alle skolene blir MOT-skoler.
Helsesøster informerer om farene ved bruk av alkohol og tobakksvarer i svangerskapet, både
i samtaler med den gravide og i informasjonskampanjer for eksempel gjennom media.
Helsesøster informerer ungdommer om farene ved bruk av rusmidler (inkludert
tobakksvarer) i samtaler gjennom skolehelsetjenesten.
Forskning viser at det er klar sammenheng mellom tidlig røyking og alkoholforbruk senere.
HUNT-undersøkelsen blant ungdom viser at antallet ungdommer som røyker er høyt i forhold til
resten av Nord-Trøndelag. Gjennom å begrense antallet ungdommer som begynner å røyke, kan
en begrense senere alkoholforbruk.
Følgende tiltak foreslås:
Avtale om ”røykfri” ved ungdomsskolene.
5.1.4 Styrke rusforebyggingen i arbeidslivet
For at arbeidslivet skal klare å fange opp personer som har rusproblemer er det nødvendig med
økt kunnskap om hvilke faresignaler en skal være oppmerksomme på. Det kan være vanskelig
for ledere og arbeidskollegaer å si i fra om mistanker eller reell kunnskap om at arbeidstakere
har rusproblemer.
Følgende tiltak foreslås:
Personalsjefene i kommunene i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten arrangerer kurs for
arbeidsgivere, tillitsvalgte og AKAN annethvert år. Tema for kursene bør være økt kunnskap
om hvilke faresignaler en skal se etter, arbeidsmiljø og samarbeidsrutiner.
Det utarbeides klare retningslinjer for hvordan en håndterer tilfeller der det er mistanke om
eller bekreftet rusmisbruk blant ansatte.
17

5.2 Bedre kvalitet og økt kompetanse
Herunder økt brukerinnflytelse
Brukernes behov og muligheter skal være utgangspunktet for tjenestene. Mestring og deltakelse
er hovedformålet med en rehabilitering. Det er en stor utfordring for hjelpeapparatet å ta nok
hensyn til brukernes behov når tjenester skal utvikles.
Pårørende til rusmisbrukere kan være en viktig ressurs, men kan lett bli glemt av tjenestene. De
kan også utsettes for store belastninger som gjør at de vil ha behov for hjelp selv.
For å lykkes med dette arbeidet må betydningen av, og kunnskap om, brukerperspektiv og
brukermedvirkning være forankret både hos ledelsen og de ansatte.
Strategi for å styrke kvaliteten er å nok personalressurser og å øke kunnskapen hos alle som
møter personer med rusproblemer.
5.2.1 Styrke kompetanse og rekruttering
Behovet for økt kompetanse innenfor feltet rus er stort. Det gjelder ikke bare i våre kommuner,
men generelt. På mange måter er dette et forsømt felt. Det har imidlertid begynt å komme en del
utdanningstilbud innen feltet rus og rus/psykiatri. For å få utviklet våre tjenester i forhold til
personer med rusproblemer og deres familier er vi avhengig av bedre kompetanse.
Følgende tiltak foreslås:
Kommunenes kompetanseplaner skal synliggjøre behovet for kompetanse innenfor rusfeltet.
Dette må også omfatte kunnskap om brukermedvirkning.
Kommunene må oppfordre ansatte til å ta videreutdanning.
Det må legges til rette for videreutdanning gjennom stipendordninger og permisjoner med
lønn.
For å sikre rekruttering må det satses på gode lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.
Kommunene må ha tett dialog med utdanningsinstitusjonene og fylkesmannen om hvilken
utdanning kommunene har behov for.
Det må satses på å få til kurs/videreutdanning som er felles for de som jobber innen feltet,
for eksempel politi, helse og sosialarbeidere og lærere.
5.2.2 Styrke kvaliteten i tjenestene
Kunnskap om hvordan tilbudene skal utformes kan en få fra flere hold. Det viktig å ta med
brukere og pårørende for å få kunnskap om deres erfaringer og tanker om tjenestene. Videre vil
økt fagkunnskap blant ansatte gi bedre kvalitet. Det er også viktig med samarbeid både internt i
kommunene og mellom kommunen og spesialisttjenestene for sikre at en jobber i samme
retning.
Nærøy kommune skal se på organiseringen av rusarbeidet. Pr i dag er ansvaret lagt til NAV
sosial. Det en ser er at det ofte er sammenheng mellom rusproblemer og psykiske lidelser. Det
må jobbes videre med å se om ansvaret for tjenestene bør ligge i en felles rus/psykiatritjeneste,
og om det vil gi et bedre tilbud til gruppen.
Vikna kommune har lagt ansvaret for rusomsorgen til en rus/psykiatriavdeling med egen leder.
For å sikre god kvalitet i tjenesten er det også nødvendig å få oversikt over omfanget av
problematikken.
Følgende tiltak foreslås:
Kommunene må sikre at brukere og pårørende får delta i utforming av tjenestene generelt
ved at brukerorganisasjoner inviteres til å delta i planarbeid.
18

Når det gjelder tiltak for den enkelte bruker og familien må hver enkelt ansatt ha ansvar for
at de er med og utformer tiltakene.
Nærøy kommune skal ta standpunkt til hvordan rusomsorgen skal organiseres.
Kommunene må skaffe seg oversikt over russituasjonen, både når det gjelder barn som bor i
familier med rusproblemer, unge som er i ferd med å utvikle problemer og voksne som har
rusproblemer eller er i ferd med å utvikle et rusproblem. Dette skal danne grunnlaget for
utvikling av tjenestene.
Nærøy kommune arbeider for å opprette koordinatorstilling til oppfølgingsarbeid innen
rusomsorgen.
5.3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering
Herunder bedre ivaretakelse av barn og pårørende
5.3.1 Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester for barn og unge
Tjenesteapparatet skal være tilgjengelig for barn og unge som har særlig risiko for å utvikle
rusmiddelproblemer. Alle som jobber med barn og ungdom bør ha kunnskap som gjør dem i
stand til identifisere risikogrupper.
Følgende tiltak forslås:
Tilbud om BAPP-grupper utvides.
Etablere egen interkommunal prosjektstilling for å jobbe forebyggende med barn og unge
som er berørt av rusproblematikk.
Samordning av tjenestene i kommunen med tanke på å etablere ”Familiens hus”
Gjøre helsestasjonen mer tilgjengelig:
Vikna kommune skal endre tilbud om ”Ungdommens helsestasjon” til en kveld i uka
mellom kl 18:00 og 21:00.
I Nærøy kommune skal en sikre et godt helsesøstertilbud ved alle skolene. Videre skal
Nærøy kommune vurdere eksisterende ordning med helsestasjon for ungdom.
Helsestasjonene gjennomfører hjemmebesøk ved 2 og 4-års kontroller.
Ansatte som oppdager rusproblematikk som berører barn under 18 år, har øyeblikkelig
ansvar for å opprette en ansvarsgruppe.
Barnevernets tilgjengelighet økes ved at arbeidstiden settes fra 08:00 til 21:00 på hverdager.
5.3.2 Styrke tilbudet til rusmiddelavhengige i kommunen
Rusavhengige kan være særs ambivalente i forhold til å ta i mot hjelp for problemene. Derfor er
det viktig av tilbudene er der når en rusmisbruker er motivert for å ta imot hjelp.
Det må derfor sikres tilgang til rask hjelp på alle nivåer. Tilbud om hjelp skal gis uten unødig
opphold, og oppfølging, rehabilitering og inkludering skal integreres i den enkeltes
behandlingsopplegg.
Følgende tiltak forslås:
Sørge for at tilbud om støttesamtaler, avrusing og behandling gis uten unødig opphold.
Brukerne må selv være med og avklare hva de ønsker/har behov for av tjenester.
Ettervern etter rusbehandling må planlegges og tilpasses hver enkelt sine behov. Dette må
være klart før utskriving.
AA skal være en del av tilbudet i den grad den enkelte rusmiddelavhengige ønsker det.
Styrke kommunenes bestillerfunksjon i forhold til spesialisthelsetjenesten. Dette skjer
gjennom samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenesten.
19

5.3.3 Styrke boligtilbudet til rusmiddelavhengige
En god boligsituasjon er viktig for rehabilitering, helse og verdighet. Det er derfor nødvendig å
avklare behovet for boliger innenfor gruppen personer med rusproblemer. I den sammenheng er
det også viktig å avklare behovet for omsorgstjenester.
Følgende tiltak foreslås:
Kommunene må kartlegge behovet for omsorgsboliger/tilpassede boliger til denne gruppen.
I forbindelse med kartlegging av boligbehov må behov for omsorgstjenester utredes.
Behovet for boliger må inkluderes i en boligsosial handlingsplan.
5.3.4 Styrke arbeids-/aktivitetstilbud til rusavhengige
En viktig forutsetning for at rusmisbrukere skal komme ut av misbruket er at de må erstatte
behovet for rus med annen aktivitet. Det å ha et arbeids- eller aktivitetstilbud kan derfor være
avgjørende for om de vil lykkes.
Følgende tiltak foreslås:
NAV må involveres mer i ansvarsgruppen rundt den enkelte bruker
Det må arbeides for å utvide eksisterende dagtilbudet, også på ettermiddag og kveldstid.
5.4 Forpliktende samhandling
Personer med rusproblemer har ofte sammensatte problemer og behov for hjelp fra ulike
tjenester. Styrking av samhandlingen mellom de ulike tjenestene blir derfor viktig overfor
gruppen. Samhandlingen må styrkes både på individnivå og systemnivå.
5.4.1 Bedre samordning av tjenester til barn og unge
Barn og unge er spesielt sårbare, og samordning her involverer flere aktører enn ved tjenester til
voksne.
Følgende tiltak foreslås:
Bedre samordning mellom barnevern og BUP
Bedre samordning mellom barnevernet og familieverntjenesten.
Jevnlige samarbeidsmøter innad i kommunene mellom skole, helsestasjon, barnevern og
psykiatritjenesten om forebyggende arbeid blant barn og unge.
Barn med sammensatte behov skal ha individuell plan
Barnevernet utarbeider rutiner for behandling av meldinger til barnevernet.
Rutinebeskrivelsen må også beskrive hvordan offentlige instanser som melder til
barnevernet skal få tilbakemeldinger.
5.4.2 Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestene
Når en ikke lykkes med å gi et godt nok tilbud til mange rusmisbrukere kan det skyldes at det er
alt for lang ventetid for behandling, at det ikke er sammenheng i behandlingen ved at det ikke er
noe tilbud i kommunen etter behandlingsopphold eller at de forskjellige tjenestene ikke
samordner sine tiltak. Ofte er det behov for flere tjenester på en gang. For å lykkes er det
nødvendig med et bedre samarbeid både internt i kommunen og mellom
spesialisttjenesten/institusjonene og kommunen.
Følgende tiltak foreslås:
20

Det skal utvikles rutiner for hvordan tverrfaglig samarbeid skal foregå i kommunene.
Det skal utvikles rutiner for samarbeid mellom helseforetaket og kommunene
Kommunene, i samarbeid med spesialisttjenesten, må bidra til kortere ventetid for personer
som ønsker å få hjelp til behandling av sitt rusproblem
5.4.3 Styrke bruken av individuell plan
Bruk av individuell plan er lovfestet. Det er et verktøy for brukere og hjelpeapparat i
utformingen av hjelpebehov og tiltak.
Følgende tiltak foreslås:
Alle som har et rusmisbruk, og som mottar hjelp fra flere tjenester, skal få tilbud om
individuell plan.
IP skal også ivareta de som blir berørt av misbrukerens problemer.
5.4.4 Samordning av lokale forebyggende tiltak
Forebygging må bestå av både tilgjengelighets- og etterspørselsreduserende tiltak. For å sikre at
forebyggende tiltak får god effekt er det viktig at de er klare og tydelige og at de overholdes.
Nærøy og Vikna legger fram felles rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette fordi en ønsker å ha
felles rusmiddelpolitikk. De som ferdes mellom kommunene skal møte de samme holdningene
uansett hvor de henvender seg.
Følgende tiltak foreslås:
Det utarbeides felles rusmiddelpolitisk handlingsplan for å sikre lik politikk i forhold til salg
og skjenking av alkohol, og like reaksjoner på overtredelser.
21

6.0 Økonomiske konsekvenser - Nærøy kommune
TILTAK DRIFTSKOSTNAD
2010 2011 2012 2013
Nærøy: Opprette stilling 250.000 500.000 500.000 500.000
som konsulent innen
rusomsorgen
0,5 årsverk 1,0 årsverk
Opprette interkommunal 500.000 500.000
prosjektstilling som skal 50 % Nærøy
jobbe forebyggende med
barn og unge som er
berørt av rusproblematikk
50 % Vikna
Lønn/stipend i forbindelse
med utdanning
50.000 100.000 100.000 50.000
Kursbudsjett 20.000 20.000 20.000 20.000
Omsorgstjenester innen
rusomsorgen
250.000 500.000 1.000.000 1.500.000
Sum 820.000 1.370.000 1.620.000 2.070.000
Evt. statstilskudd 350.000? 350.000?
I forbindelse med dette planarbeidet er det ikke foretatt en grundig kartlegging av brukerne, slik
at en ikke har god nok oversikt over gruppen til å fast slå behovet for boliger og hvilken type
boliger det vil bli snakk om. En kan heller ikke si noe klart om størrelsen på omsorgstjenester
overfor gruppen. I planen er det skissert en videreføring av arbeidet i hver kommune der
kartlegging av behovene skal være ferdig innen februar 2010. Før den tid vil det være vanskelig
å gi gode nok tall for økonomiske konsekvenser. Tall for omsorgstjenester vil derfor bli
korrigert etter kartleggingen.
Når det gjelder investeringer vil det i første rekke gjelde boliger. Dette vil også bli avklart i
forbindelse med kartlegging av brukerne.
22

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nærøy og Vikna 2010 – 2014. Kortversjon
Overordnet mål Delmål Strategi Tiltak Tids- Ansvar
perspektiv
Tydelig
Redusere
Redusere tilgangen Skjenking av alkohol i kommunene kan Fortløpende Rådm. i Vikna
folkehelsepersektiv totalforbruket av på legale rusmidler foregå fra kl 13:00 til 01:00 alle dager, med
H/S-sjef i Nærøy
alkohol
unntak av de begrensninger som følger av
lov.
Ut over dette gis ingen unntak.
Faste skjenkebevillinger gis kun til
Fortløpende H/S-sjef i Nærøy
bedrifter/organisasjoner som er registrert som
Rådm. I Vikna
serveringssted/restaurant i
Brønnøysundregisteret.
Ved Kolvereid-dager og Rørvik-dager 01.01.2010 H/S-sjef i Nærøy
innvilges skjenking innenfor avgrenset
Rådm. i Vikna.
festområde
Arrangører
Det innvilges ikke skjenkebevilling under Fortløpende H/S-sjef i Nærøy
idrettsarrangement.
Rådm. I Vikna
Søknad om skjenkebevilling må leveres Fortløpende Skjenkestedene/
senest 1 måned før arrangementsdato.
arrangører
Skjenkebevilling ved enkeltanledning, der Fortløpende H/S-sjef i Nærøy
retningslinjer for skjenking brytes, vil ikke
Rådm. I Vikna
innvilges skjenkebevilling ved neste
tilsvarende arrangement
Kommunene skal påse at skjenkekontrollen Fortløpende H/S-sjef i Nærøy
må ha minimum 10 kontroller ved
Rådm. I Vikna
enkeltanledninger i hver kommune. Det skal
gjelde både små og store arrangement.
Fortløpende H/S-sjef i Nærøy
Rådm. I Vikna
Saksbehandler for bevillings-saker må sørge
for at skjenkekontrollen blir informert ved
mistanke om lovovertredelser
April 2010 Avd.leder rus/
psyk i Vikna
H/S-sjef i Nærøy
Bedre samarbeidet Helsevesen, skole og politi skaffer seg
oversikt gjennom halvårlige møter.
Styrke arbeidet mot
illegale rusmidler

Overordnet mål Delmål Strategi Tiltak Tids- Ansvar
perspektiv
Pulverisere rusmiljø som utvikler seg Fortløpende Politiet
gjennom uroaksjoner
Styrke
Gode metoder for ANT prosjekt gjennomføres på 9.trinn i
informasjonsarbeidet informasjons- ungdomsskolene. Samarbeid politi og skole.
spredning
Alle skolene i Nærøy og Vikna blir MOT- Innen Rektorer
skoler
planperioden
Helsesøster informerer om farene ved bruk av Fortløpende Ledende
alkohol og tobakk i svangerskapet. Samtaler
helsesøster
med den enkelte og informasjon f.eks i
media.
Helsesøster informerer ungdommer om Fortløpende Ledende
farene ved bruk av rusmidler (inkludert
helsesøster
tobakk) i samtaler gjennom
skolehelsetjenesten.
Bruke avtale om ”røykfri” ved
Aug. 2010 Rektorer
ungdomsskolene.
Styrke
Kunnskap og klare Det arrangeres kurs for arbeidsgivere, 1.halvår Personalsjef i
rusforebygging i retningslinjer tillitsvalgte og AKAN annenhvert år, der 2010 henholdsvis
arbeidslivet.
tema er økt kunnskap om hvilke faresignaler
Nærøy og Vikna
en skal se etter, arbeidsmiljø og
samarbeidsrutiner.
Det utarbeides klare retningslinjer for Innen Personalsjef i
hvordan en håndtere tilfeller der det er utgangen av henholdsvis
mistanke om eller bekreftet mistanke om 2010 Nærøy og Vikna
rusmisbruk blant ansatte.|
Bedre kvalitet og Styrke kompetanse Legge til rette for Kommunens kompetanseplaner skal Fortløpende H/S-sjefer
økt kompetanse. og rekruttering videreutvikling av synliggjøre behovet for kompetanse innenfor
Økt
ansatte
rusfeltet.
brukerinnflytelse
Denne må også omfatte kunnskap om
brukermedvirkning.
Kommunen må oppfordre ansatte til å ta Fortløpende Alle enhetsledere
videreutdanning
2

Overordnet mål Delmål Strategi Tiltak Tids- Ansvar
perspektiv
Det må legges til rette for videreutdanning Del av årlig
gjennom stipendordninger og permisjoner budsjett-
med lønn
behandling
Det må satses på gode lønns- og arbeidsvilkår Fortløpende H/S-sjefer
for å rekruttere og beholde ansatte.
Personalsjefer
Kommunene må ha tett dialog med
Fortløpende H/S-sjefer. Skoleutdannings-institusjonene
og fylkesmannen
og oppv. sjefer
om hvilken utdanning kommunene har behov
Personalsjefer
for.
Det må satses på å få til kurs/videreutdanning Fortløpende H/S-sjefer. Skolesom
er felles for de som jobber innen feltet,
og oppv. sjefer
f.eks politi, helse- og sosialarbeidere og
Personalsjefer
lærere.
Styrke kvaliteten i Nok
Brukere og pårørende må sikres deltakelse i Fortløpende H/S-sjefer
tjenestene
personalressurser utforming av tjenestene ved at bruker-
og økte kunnskaper. organisasjoner inviteres til å delta i
planarbeid.
Når det gjelder tiltak for den enkelte bruker Fortløpende Fagansvarlig
og familien, må hver enkelt ansatt ha ansvar
for at de er med og utformer tiltakene.
Nærøy kommune skal ta standpunkt til Utgangen av H/S-sjef
hvordan rusomsorgen skal organiseres. 2010
Kommunene må skaffe seg oversikt over Utgangen av Avd.leder rus/psyk
russituasjonen, både når det gjelder barn som 2010 i Vikna
bor i familier med rusproblemer, unge som er
Kons. i h/s-avd
i ferd med å utvikle problemer og voksne som
I Nærøy
har eller er i ferd med å utvikle et rusproblem.
Oversikten skal danne grunnlag for utvikling
av tjenestene.
Nærøy kommune arbeider for å opprette Okt. 2010 H/S-sjef
stilling til oppfølgingsarbeid innen
rusomsorgen.
3

Overordnet mål Delmål Strategi Tiltak Tids- Ansvar
perspektiv
Mer tilgjengelige Tidlig intervensjon Økt kunnskap Tilbud om BAPP-grupper videreføres og Fortløpende Ledende
tjenester og økt og mer tilgjengelige
utvides i forh. til flere aldersgrupper.
helsesøster i
sosial inkludering. tjenester for barn og
kommunene.
Bedre ivaretakelse unge.
Opprette interkommunal prosjektstilling som Jan. 2010 H/S-sjefer
av barn og
skal jobbe forebyggende med barn og unge
pårørende
som er berørt av rusproblematikk
Samordning av tjenestene i kommunen med Innen utg. av H/S-sjefer
tanke på å etablere ”Familiens hus”
2011 Ledende
helsesøstre
Gjøre helsestasjon mer tilgjengelig:
01.01.2010 Ledende
Vikna kommuneskal endre tilbud om
helsesøstre
”Ungdommens helsestasjon” til en kveld i
uka fra 18:00 til 21:00.
01.01.2011 Ledende
helsesøstre
Fortløpende Alle ansatte
01.04.2010 Barnevernleder
Fortløpende Fagansvarlig
I Nærøy kommune skal en sikre et godt
helsesøstertilbud ved alle skolene.
Nærøy skal vurdere eksisterende ordning med
helsestasjon for ungdom
Helsestasjonene gjennomfører hjemmebesøk
ved 2 og 4-årskontroller.
Ansatte som oppdager rusproblematikk som
berører barn under 18 år, har øyeblikkelig
ansvar for å opprette ansvarsgruppe rundt
barnet.
Barnevernets tilgjengelighet økes ved at
arbeidstiden settes fra 08:00 til 21:00 på
hverdager.
Sørge for at tilbud om støttesamtaler,
avrusing og behandling gis uten unødig
opphold.
Brukere skal selv være med og avklare hva de
ønsker/har behov for av tjenester.
Gi raskere hjelp
Styrke tilbudet til
rusmiddelavhengige
i kommunene
Fortløpende Fagansvarlig
4

Overordnet mål Delmål Strategi Tiltak Tids- Ansvar
perspektiv
Ettervern etter rusbehandling må planlegges Fortløpende Fagansvarlig
og tilpasses hver enkelt sine behov. Dette må
være klart før utskriving.
Fortløpende Fagansvarlig
HS-sjefer og
fagansvarlige
2 møter pr.
halvår.
Start 1.
halvår 2010
AA skal være en del av tilbudet i den grad
den enkelte rusmiddelavhengige ønsker det.
Styrke kommunenes bestillerfunksjon i
forhold til spesialisthelsetjenesten. Dette skjer
gjennom samarbeidsmøter med
spesialisthelsetjenesten.
Feb. 2010 Avd.leder rus/psyk
i Vikna
Kons. i h/s-avd
I Nærøy
Feb. 2010 Avd.leder rus/psyk
i Vikna
Kons. i h/s-avd
I Nærøy
Mars 2010 Kons. h/s avd i
Nærøy
H/S-sjef Vikna
Fortløpende Fagansvarlig
Kommunene må kartlegge behovet for
omsorgsboliger/tilpassede boliger til gruppen
Styrke boligtilbudet
til rusmiddelavhengige.
I forbindelse med kartlegging av boligbehov,
må behov for omsorgstjenester utredes.
Behov for boliger må bli del av boligsosial
handlingsplan
NAV må involveres mer i ansvarsgruppen
rundt den enkelte misbruker
Styrke arbeids- og
aktivitetstilbudet til
rusavhengige.
Før 2012 Fagansvarlig rus
Det må arbeides for å utvide dag- /aktivitetstilbudet
også til ettermiddag og kveldstid.
Fortløpende Barnevernleder
Bedre samordning mellom barnevern og BUP
Forpliktende
samhandling
Fortløpende Barnevernleder
Bedre samordning mellom barnevernet og
familiverntjenesten.
Bedre samordning
av tjenester for barn
og unge
5

Overordnet mål Delmål Strategi Tiltak Tids- Ansvar
perspektiv
Jevnlige samarbeidsmøter innad i
Fortløpende Ledende
kommunene mellom skole, helsestasjon,
helsesøstre
barnevern og psykiatritjeneste om
forebyggende arbeid blant barn og unge
Barn med sammensatte behov skal ha Fortløpende Alle ansatte
individuell plan.
Barnevernet utarbeider rutiner for behandling 1.halvår Barnevernleder
av meldinger til barnevernet.
2010
Rutinebeskrivelsen må også beskrive hvordan
offentlige instanser som melder til
barnevernet skal få tilbakemelding.
Bedre samordning Skriftlige rutiner Det skal utvikles rutiner for hvordan 1.halvår Ledende
og kontinuitet i
tverrfaglig samarbeid skal foregå i
2010 helsesøstre +
tjenestene
kommunene.
tverrfaglige
samarbeidsgrupper
Det skal utvikles rutiner for samarbeid 2012 H/S-sjefer
mellom helseforetak og kommunene.
Kommunene, i samarbeid med
Fortløpende H/S-sjefer
spesialisttjenesten, må bidra til kortere
ventetid for personer som ønsker å få hjelp til
behandling for rusproblemet.
Styrke bruken av
Alle som har et rusmisbruk, og som mottar Fortløpende Fagansvarlig
individuell plan
hjelp fra flere tjenester, skal få tilbud om
individuell plan.
Individuell plan skal også involvere og Fortløpende Fagansvarlig
ivareta de som blir berørt av misbrukerens
problemer.
Samordning av
Felles rusmiddelpolitisk handlingsplan for 1.gang innen H/S-sjefer
lokale forebyggende
Nærøy og Vikna
okt. 2012
tiltak.
Planen skal rulleres hvert annet år.
6

NOTAT TIL BEHANDLINGEN AV RUSMIDDELPOLITISK
HANDLINGSPLAN FOR NÆRØY OG VIKNA KOMMUNER
Forslag til rusmiddelpolitisk handlingsplan ble lagt fram for et felles formannskapsmøte for
Nærøy og Vikna den 03.11.09.
Med utgangspunkt i diskusjon på møtet og de signaler som ble gitt, hadde rådmennene og
helse- og sosialsjefene i Nærøy og Vikna, samt kons. i helse- og sosialavd. i Nærøy et møte
den 10.11.09 der signalene fra politikerne ble innarbeidet i forslaget til rusmiddelpolitisk
handlingsplan som skal politisk behandles i begge kommunene.
Følgende endringer er gjort i forhold til opprinnelig forslag:
- Forslag om opprettelse av ølmonopol på Kolvereid og Rørvik tas bort.
- Forslag om 18-årsgrense på fester der det serveres øl/vin og 20-årsgrense der det serveres
sprit tas bort.
Som følge av at forslag om heving av aldersgrenser til 18/20 år ikke tas med, innføres et nytt
punkt i planen:
- Ved Kolvereid-dagene og Rørvik-dagene innvilges skjenking innenfor avgrenset
festområde.
Begrepet ”kartlegging av russituasjonen” var uønsket, og er erstattet med ”skaffe seg oversikt
over russituasjonen”

Høringsinstansene
Høring
Nærøy kommune
Helse- og sosialavdeling
7970 Kolvereid
Telefon 74 38 26 00
Telefaks 74 38 27 00
Bankkontonr. 4467.07.80039
www.naroy.kommune.no
Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato:
2008/825-13 May Lise Seem, 74 38 26 91 146 21.09.2009
Nærøy og Vikna kommune har nå ferdigstilt et utkast til rusmiddelpolitisk
handlingsplan for de to kommunene. I den forbindelse sendes planen ut på høring slik at
eventuelle innspill kan innarbeides i planen før denne legges fram til politisk behandling
i november 2009.
Vi ber høringsinstansene lese planen grundig og komme med tilbakemeldinger på
ønskede endringer.
Målet er at arbeidsgruppen skal være ferdig med sitt arbeid til 12.oktober 2009. Vi ber
om at høringsutalelsene sendes til:
Nærøy kommune
v/May Lise Seem
7970 Kolvereid
May-Lise.Seem@naroy.kommune.no
Høringsfrist er satt til 2. oktober 2009.
Med hilsen
May Lise Seem
konsulent
Vedlegg:

Adresseliste:
Ordfører i Vikna
Ordfører i Nærøy
Rådmann i Vikna
Rådmann i Nærøy
1 repr. fra lensmannskontoret i Vikna
1 repr. fra lensmannskontoret i Nærøy
1 repr. fra NAV Vikna
1 repr. fra NAV Nærøy
1 repr. fra ungdomsskolen i Vikna
1 repr. fra ungdomsskolen i Nærøy
1 repr. fra Ytre Namdal videregående skole
1 repr. fra Val videregående skole
1 repr. fra helsestasjon i Vikna
1 repr. fra helsestasjon i Nærøy
1 repr. fra psyk.helsevern i Vikna
1 repr. fra psyk.helsevern i Nærøy
1 repr. fra Mental Helse
1 repr. fra AA
1 repr. fra Al-anon
Anita Marø – leder for utvalg for helse- og sosialsaker
Nattravnene i Nærøy og Vikna
Legetjenesten i Vikna kommune
Legetjenesten i Nærøy kommune
Vikna ungdomsråd
Nærøy ungdomsråd
Nærøy kommune
Side 2 av 2

COOP RØRVIK BA
STRANDGT. 13
7900 RØRVIK
Tlf. 74 39 24 50.
Faks 74 39 24 51
Vikna kommune,
Postboks 133, Sentrum,
7901 Rørvik.
Rørvik, 04.12.09.
HØRINGSUTTALELSE VEDR. NY FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR
SERVERINGSSTEDER OG SALGS- OG SKJENKETIDER FOR
ALKOHOLHOLDIG DRIKKE I NÆRØY OG VIKNA KOMMUNE.
§ 3 SALGSTID FOR ALKOHOLDHOLDIG DRIKKE.
I de siste årene har det vært en betydelig endring i innkjøpsvaner av dagligvarer her i denne
region og som landet for øvrig. Innkjøpene fordeler seg over flere timer i døgnet og da med
økning på sent ettermiddag og kveld. Åpningstidene i dagligvarebutikkene er tilpasset dette
handlemønstret. Den aller største omsetningen av alkoholholdig drikke inntil 4,75
volumprosent skjer samtidig med innkjøp av andre dagligvarer. For de kunder som gjør sine
dagligvareinnkjøp mellom kl. 18.00 og 20.00, vil bli avskåret fra å få gjøre innkjøp av denne
varegruppen.
Det er mange kunder som kjører langt for å gjøre innkjøp av dagligvarer en gang i uken etter
arbeidstid. Det vil bli svært beklagelig hvis denne kundegruppen ikke kan få kjøpe
alkoholholdig drikke hvis de ikke når frem til regionsenteret før kl 18.00.
Rørvik har etter hvert blitt attraktiv for turister. Ikke minst båtturister som kommer inn til
havn sent ettermiddag og kveld og kjører videre neste morgen. Det vil være svært beklagelig
at vi utelukker disse kunder fra å få kjøpe alkoholholdig drikke mens de er i Rørvik. Turister
generelt vil stille seg uforstående til ekstra begrensninger av salgstid av denne varegruppe.
Vi ber om at nåværende maksimaltid for salg og utlevering av øl videreføres.
Med hilsen
Coop Rørvik BA
Kjell Skjevelnes
Disponent

Fra: Arnt Wendelbo[Arnt.Wendelbo@naroy.kommune.no]
Mottatt: 15.12.2009 09:00:59
Til: Syrene I. Holmboe
Tittel: VS: Rusplan - barnevern
Fra: Marit Pedersen
Sendt: 8. desember 2009 13:13
Til: Steinar Aspli; Arnt Wendelbo
Emne: VS: Rusplan - barnevern
Fra: Bjørnar Tollefsen [mailto:bjornar.tollefsen@vikna.kommune.no]
Sendt: 8. desember 2009 12:47
Til: Marit Pedersen
Emne: FW: Rusplan - barnevern
Fra: Mona Hestø
Sendt: 8. desember 2009 12:46
Til: Roy Harald Ottesen
Kopi: Bjørnar Tollefsen
Emne: Rusplan - barnevern
Uttalelse til Vikna kommunestyre 10.12.09
Viser til ruspolitisk handlingsplan som skal opp til behandling i kommunestyret. Det foreligger i
den ruspolitiske handlingsplanen forslag om at barneverntjenestens kontor skal være bemannet i
tidsrommet 08.00 – 21.00.
FO ønsker å stille spørsmålstegn ved dette, da denne saken ikke har vært drøftet med verken FO
eller de ansatte i barneverntjenesten. FO mener at det i forkant av en slik avgjørelse bør foreligge
en grundig vurdering der man ser på hva behovet er og på hvilken måte dette skal organiseres.
Er det behov for at kontoret skal holde åpent frem til kl 21.00? Hvilken aktivitet er det i dette
tidspunktet? Er det andre tjenester som kan ta seg av disse eventuelle arbeidsoppgavene, f.eks
Rus- og Psykiatritjenesten? Skal de ansatte i barneverntjenesten gå inn i turnus? Økning av
grunnbemanning?
Det er også viktig at det tas en drøfting på arbeidstidsbestemmelser, lønn og kompensasjon til de
ansatte, og at det gjøres en beregning i forhold til hva de faktiske kostnadene ved en slik ordning
vil innebære.
FO ønsker at denne uttalelsen blir lagt ved som vedlegg til sakspapirene til kommunestyret
10.12.09, og at vi blir tatt med på drøfting.
Med vennlig hilsen
Mona Kristin Hestø
HTV FO Vikna
08.12.09
Kopi til: Helse- og sosialsjef Bjørnar Tollefsen
file://\\naroyeph\DokumentLager$\Prod\2009\12\15\22935.HTML
Page 1 of 1
15.12.2009

Vikna kommune
Postboks 133, Sentrum
7901 Rørvik
Nærøy kommune
Sentraladministrasjon
Melding om vedtak
Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato:
2009/1548-2 Syrene Ingulfsvann Holmboe, 74 38 27 41 15.12.2009
Nærøy ungdomsråd - uttalelse til "Rusmiddelpolitisk
handlingsplan 2010 - 2014"
Nærøy ungdomsråd behandlet ovennevnte sak i møte den 27.11.09, sak 16/09.
Vedlagt følger Nærøy ungdomsråd sin uttalelse til ”Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010 –
2014”
Med hilsen
Syrene Ingulfsvann Holmboe
førstesekretær
Kopi til:
Rådmann Arnt M. Wendelbo
Helse- og sosialsjef Marit Pedersen
Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039
Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00

Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe: 2009/1548-1
Saksbehandler: Gunnar Krabseth
Dato: 20.11.2009
Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039
Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00
Saksframlegg
Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
16/09 Nærøy ungdomsråd 27.11.2009
Sak: Nærøy ungdomsråd - uttalelse til "Rusmiddelpolitisk
handlingsplan 2010 - 2014"
Bakgrunn
Fra politisk og administrativt hold er det bestemt at Nærøy og Vikna skal utarbeide en felles
rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette er viktig fordi innbyggerne forholder seg til begge
kommunene og derfor bør møte felles ruspolitiske holdninger. Dette vil være spesielt gunstig
med tanke på forebyggende arbeid.
En arbeidsgruppe ble satt ned for å utarbeide forslag til plan, og arbeidsgruppen inviterte en
bredt sammensatt gruppe bestående av brukere, ungdommer og hjelpeapparatet i begge
kommunene til å komme med ideer til tiltak.
Planen beskriver dagens situasjon sett fra ulike sider, videre beskriver den kommunenes mål
og strategier i rusarbeidet, og foreslår tiltak og virkemidler som skal gjelde i begge
kommuner.
Vurdering
Nærøy ungdomsråd kommer med en uttalelse i forbindelse med utkast til ”Rusmiddelpolitisk
handlingsplan for Nærøy og Vikna 2010 – 2014”.
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken legges fram for Nærøy ungdomsråd for uttalelse.
Saksprotokoll i Nærøy ungdomsråd - 27.11.2009
Behandling:
Ungdomsrådet drøftet forslaget til rusmiddelpolitisk handlingsplan og forfattet en uttalelse til
planen.
Vedtak:
Nærøy ungdomsråd vedtok følgende uttalelse til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2010-
2014:
NUR mener det framlagte forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Vikna og Nærøy
2010-2014 bør ta større hensyn til forebyggende tiltak rettet mot ungdomsgruppen.

NUR ønsker å fremme følgende konkrete forslag til handlingsplanen:
NUR mener det vil være et riktig tiltak å tilby foreldregruppen kurs/temakvelder, for å styrke
kunnskapen og holdningene i forhold til alkohol og rus.
NUR ønsker at kommunene skal stimulere til utvidet fritidstilbud i helgene, som et tiltak for å
få bedre oversikt over ungdomsmiljøet.
NUR mener det vil være riktig å tilrettelegge prisene på offentlige fester slik at det ikke blir
urimelig kostbart å betale seg inn på arrangementene. På denne måten unngår man store
forsamlinger utenfor lokalene og en bedre kontroll med hvem som nyter alkohol.
Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039
Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00

Fra: Arnt Wendelbo[Arnt.Wendelbo@naroy.kommune.no] Mottatt: 14.12.2009 15:37:47 Til: Marit
Pedersen Kopi: Syrene I. Holmboe Tittel: VS: Vikna kommunestyre - Vedtak rusmiddelpolitisk
handlingsplan
Fra: Trine Kvalø [mailto:trine.kvaloe@vikna.kommune.no]
Sendt: 11. desember 2009 11:52
Til: Arnt Wendelbo
Kopi: Roy Harald Ottesen
Emne: Vikna kommunestyre - Vedtak rusmiddelpolitisk handlingsplan
Vedtak i Vikna kommunestyre vedr. rusmiddelpolitisk handlingsplan:
Kommunestyret vedtar:
1. Vikna kommunestyre vedtar den fremlagte rusmiddelpolitiske handlingsplanen datert 12.11.2010
for kommunene Vikna og Nærøy med følgende endringer/ tillegg:
Punkt 5.1, Bevilling ved enkeltanledning, første kulepunkt endres til:
Ved Kolvereid-dagene, Rørvik-dagene og tilsvarende arrangementer innvilges skjenking av øl og
vin innenfor avgrenset festområde.
Ordningen gjelder i en prøveperiode inntil 2 år.
Punkt 5.1.3, Styrke informasjonsarbeidet, nytt kulepunkt:
AA`s kompetanse må brukes til informasjonstiltak inn mot skolene.
Punkt 5.3.1 (innledning før første kulepunkt) endres til:
Det arbeides videre med følgende forslag i planperioden:
2. Framlagte forslag til ”Retningslinjer for reaksjon ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser
for salg og skjenking” datert 12.10.2009 vedtas. Gjeldende retningslinjer fra 1998 oppheves.
3. Ny lokal Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for
alkoholholding drikk med mer legges ut på høring.
Kommunestyret vedtar endelig forskrift etter høringen.
4. Tiltak i planen som har økonomiske konsekvenser realitetsbehandles i forbindelse med den årlige
behandlingen av kommunebudsjettet.
5. Kommunestyret mener at felles ruspolitisk handlingsplan for Vikna og Nærøy i all hovedsak skal
være likelydende. Ved større avvik bes kommunestyret framlagt planen til ny behandling på
første kommunestyre.
6. Effekten av tiltakene i planen skal måles eller evalueres og legges fram ved rullering av planen.
7. Planen rulleres i 2012.
Trine Kvalø
Ass. rådmann
Vikna Kommune
Engasv. 27
7900 Rørvik
Tlf: 74 39 33 04
Mob: 48 15 63 17
Fax: 74 39 00 70
Mail: trine.kvaloe@vikna.kommune.no
file://\\naroyeph\DokumentLager$\Prod\2009\12\15\22926.HTML
Page 1 of 1
15.12.2009