Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

Modellen kan utvides til å dekke flere typer opplysninger, opplysninger som normalt registreres i
autoritetsposter. Spesielt er det behov for analyse av de entitetstypene som står i sentrum for
kontrollerte emneordslister, tesauri og klassifikasjonsskjemaer, og for relasjoner mellom disse
entitetene.
Visse sider av modellen bør studeres nærmere. Identifikasjon og definisjon av attributter for forskjellige
materialtyper kunne gjøres mer omfattende ved gjennomgang av eksperter og gjennom brukerstudier.
Spesielt er det behov for å se på seriebegrepet når det gjelder foranderligheten av de digitale
ressursene.
Modellen som er utviklet i denne studien, representerer, så langt det har vært mulig, et ”generalisert”
syn på det bibliografiske univers. Modellen skal være uavhengig av spesielle katalogiseringsregler, og
den skal også være uavhengig av virkeliggjøring av de begrepene som modellen viser.
Men selv om modellen skal gi et generalisert bilde av det bibliografiske universet, er måten den
gjenspeiler ”kjøreregler” på noe tilfeldig ( f.eks. kriteriene brukt til å avgrense et verk). De som har
ansvar for å utarbeide nasjonale katalogiseringsregler, kan finne det fornuftig å tilpasse modellen slik
at den gjenspeiler de ”kjørereglene” som skal følges i ens egen kulturelle kontekst og bibliografiske
tradisjon. En slik øvelse kan gi god innsikt i det idégrunnlaget som reflekteres i de nasjonale reglene
og hjelpe katalogregeldesignere til å uttrykke disse begrepene mer presist og til å gjenspeile disse mer
enhetlig når katalogregler tilpasset nye krav skal utarbeides.
Internasjonalt kan kobling av individuelle attributter og relasjoner til måten bibliografiske opplysninger
brukes på, tjene som et brukbart rammeverk for revurdering av regelverk og standarder for registrering
av opplysninger med henblikk på å rasjonalisere den innsatsen som gjøres for å ”standardisere”
bibliografiske opplysninger. Dette kan også være en hjelp ved undersøkelser av muligheten for mer
besparende metoder for datafangst. På samme måte kan anbefalingene m.h.t. et minimumsnivå for
nasjonalbibliografiske poster tjene som et brukbart utgangspunkt for gjenopptagelse av Standing
Committee of the IFLA Section on Cataloguings arbeid med en kortfattet ISBD.
Entitet-relasjonsanalysen kan også tjene som et brukbart begrepsmessig rammeverk for en ny
undersøkelse av strukturene man bruker for å lagre, vise og utveksle bibliografiske opplysninger. Man
kunne undersøke nærmere hvilke praktiske følger man ville få av en restrukturering av MARC-poster
slik at MARC-postene mer direkte reflekterte de hierarkiske og sideordnede relasjonstypene som er
beskrevet i modellen. En slik undersøkelse kunne gi en ny tilnærming til fenomenet
"flerversjonsutgivelser". Modellen kunne også bli utvidet i dybden for å få en fullt utviklet datamodell
som kunne tjene som basis for design av en eksperimentell database for å vurdere effektiviteten og
følgene av en databasestruktur i henhold til modellen.
9