Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

fullstendig når det gjelder hvilke entitetstyper, attributter og relasjoner som er definert. Modellen er på
det konseptuelle planet. Analysen er ikke videreført til en fullt utviklet datamodell.
Innenfor rammen av denne studien har det vært hensiktsmessig å se på brukere av bibliografiske
poster som en stor og variert gruppe. Brukerne omfatter ikke bare biblioteksbrukere og
bibliotekspersonale, men også forleggere, distributører, bokhandlere og informasjonsleverandører
utenfor den tradisjonelle biblioteksarenaen. Studien tar også hensyn til mangfoldet av bruksområder
som baserer seg på bibliografiske poster: kjøp eller akkvisisjon, katalogisering, samlingsutvikling,
utlån, fjernlån og konservering, så vel som referansearbeide og informasjonsgjenfinning. Et resultat av
dette er listen over attributter og relasjonstyper som viser bruksomfanget av bibliografisk informasjon.
Den viser hva som er viktig for brukerne mht. innhold og form for materialet som beskrives.
Studien har som mål å være dekkende mht. type materiale, medier og formater som behandles.
Studiegruppen kunne trekke på et stort og variert antall kilder for å finne opplysninger som angår
tekstlig, kartografisk, audio-visuelt, grafisk og tredimensjonalt materiale. Det samme gjelder for
opplysninger som angår medier så som papir, film, magnetbånd og optiske media, og opplysninger
som angår akustiske, elektriske, digitale og optiske opptaksmetoder.
Grunnelementene som ble definert i studien -- entitetstypene, attributtene og relasjonstypene -- var
resultatet av en logisk analyse av opplysninger som er typiske for bibliografiske poster. Hovedkildene i
analysen inkluderte International Standard Bibliographic Descriptions (ISBDs), Guidelines for Authority
and Reference Entries (GARE), Guidelines for Subject Authority and Reference Entries (GSARE) og
UNIMARC Manual. I tillegg ble data valgt ut fra kilder som AITF Categories for the Description of
Works of Art, fra ekspertinnspill underveis, fra en gjennomgang av publiserte brukerstudier og fra
kommentarer studiegruppen mottok etter den verdensomspennende høringsrunden.
Det er viktig å merke seg at modellen som er utviklet for studien, ikke dekker den fullstendige listen av
attributter og relasjonstyper som normalt finnes i autoritetsposter. Modellen definerer entitetene som er
sentrale for autoritetsposter -- personer, korporasjoner, begreper etc. -- og beskriver relasjonstypene
mellom disse entitetene og de entiteter som beskrives i selve den bibliografiske posten. Modellen
definerer også attributtene for disse entitetstypene i den utstrekning slike attributter vanligvis er vist i
en bibliografisk post. Studien omfatter derimot ikke analyse av de andre typene opplysninger som
normalt registreres i autoritetsposter. Studien omfatter heller ikke analyse av relasjonene som finnes
mellom, og blant, de entitetstypene som vanligvis finnes i apparatet som binder sammen katalogen.
Man har innsett at en dypere, mer utførlig analyse ville være nødvendig for å få frem en fullt utviklet
konseptuell modell, men kravene til studien fokuserte på bibliografiske opplysninger, klart adskilt fra
autoritetsopplysninger, og den begrensede tiden som sto til rådighet, gjorde en slik fullstendig analyse
umulig. Ikke desto mindre, studiegruppen innser behovet for å utvide modellen på et senere tidspunkt
for også å dekke autoritetsdata.
Anbefalingene for et minimumsnivå for nasjonalbibliografiske poster kom man frem til ved å vurdere
betydningen av de identifiserte attributtene og relasjonstypene i modellen i forhold til de generelle
oppgavene definert i studien. Vurderingene ble for en stor del basert på kunnskapen og erfaringene til
studiegruppens medlemmer. Dette ble supplert med resultater fra empirisk forskning innen
bibliotekfaget, beskrevet i faglitteraturen. Videre spilte også vurderingene fra eksperter utenfor
studiegruppen en rolle i utformningen av anbefalingene.
1.3 Områder for videre studier
Modellen som er utviklet, representerer et første skritt på veien mot å etablere et logisk rammeverk for
forståelsen av, og videreutvikling av, regler for bibliografisk beskrivelse. Hensikten er å tilby en basis
for felles forståelse og videre dialog. Men modellen er ikke ment å være det siste ord innen de
områder den omfatter. Visse aspekter av modellen er analysert mer i detalj enn andre, og det er sider
ved modellen som bør eller kan utvides. For å oppfylle det andre hovedkravet som ble stilt, har
studiegruppen brukt modellen som et rammeverk for anbefalinger av et minimumsnivå for
nasjonalbibliografiske poster. Studiegruppen håper imidlertid at modellen vil tjene som et brukbart
startpunkt for en rekke nye studier som vil være av interesse for dem som er involvert i utforming av
katalogregler og systemer for å lage, administrere og bruke bibliografiske opplysninger.
8