Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

7.2 Minimumskrav til opplysninger
Tabellene 7.1 til og med 7.9 spesifiserer opplysningskrav for et minimumsnivå når det gjelder
nasjonalbibliografiske poster. I venstre kolonne i hver tabell listes de brukeroppgavene opp
som anses for et minimum av hva de nasjonalbibliografiske postene bør understøtte (kfr.
seksjon 7.1). Den midtre kolonnen lister opp de logiske attributtene og relasjonene med høy
verdi (markert med h) som ble identifisert i tabellene 6.1 til 6.4, for hver brukeroppgave.
Høyre kolonne lister opp opplysningselementer for hver innførsel i den midtre kolonnen.
Disse opplysningselementene er de studiegruppen anser som et minimum. Termene som er
brukt for å identifisere de forskjellige opplysningselementene, tilsvarer de termene som er
brukt i International Standard Bibliographic Descriptions (ISBDene) og Guidelines for
Authority and Reference Entries (GARE). I de tilfellene hvor kravet til opplysningene er
snevrere definert enn i ISBD eller GARE, har opplysningselementet fått en kvalifikator for å
angi typen opplysninger som skal registreres.
Opplysningselementene knyttet til hvert av de logiske attributtene er de hvor informasjonen
om attributtet vanligvis vil finnes i bibliografiske poster. I noen tilfelle kan samme
informasjon bli registrert flere steder i posten (f.eks. kan språk i uttrykk registreres både som
note og som en tilføyelse til standardtittelen). I disse tilfellene er begge
opplysningselementene ført opp som motsats til det logiske attributtet, men basiskravene kan
sies å være oppfylt selv om bare ett av disse elementene er med i posten.
Et opplysningselement som ikke er ført opp i den høyre kolonnen, er ”annen
tittelinformasjon”. Fordi ISBD definerer dette opplysningselementet først og fremst med
utgangspunkt i dets nærhet til tittelen på en manifestasjon og kan omfatte et stort register av
forskjellige typer informasjon, kan det knyttes til mange forskjellige logiske attributter (f.eks.
type verk, beregnet brukergruppe, besetning eller språk i uttrykk). Opplysningselementet som
sådan er derfor ikke med i tabellene. Men det må være klart at informasjon som hører til et
logisk attributt, og som man mener burde reflekteres i en post på minimumsnivå, kan
registreres som ”annen tittelinformasjon” hvis relevant, selv om opplysningselement som er
knyttet til det logiske attributtet, er angitt annerledes i høyre kolonne (f.eks. som note).
En må også merke seg at i tabellene som følger, er de strukturelle relasjonene som lenker verk
til uttrykk og uttrykk til manifestasjon, alltid forutsatt å være reflektert i posten (dvs.
opplysninger som gjelder et uttrykk, er forutsatt lenket til opplysninger som gjelder verket
som er realisert gjennom uttrykket, og opplysninger som gjelder en manifestasjon, er forutsatt
alltid å være lenket til opplysninger som gjelder uttrykket i manifestasjonen). Når en relasjon
mellom et verk eller et uttrykk og den personen eller korporasjonen som er ansvarlig for
innholdet i entiteten, er definert som et krav, er det således forutsatt at relasjonen kan følges
videre til manifestasjonen som inneholder uttrykket, fordi man har de strukturelle relasjonene
fra verk til uttrykk og fra uttrykk til manifestasjon. Når en relasjon mellom verk og det emne
det omhandler, er definert som et krav, er det på samme måten forutsatt at relasjonen
fortsettes til uttrykket og til manifestasjonen fordi man har de strukturelle relasjonene fra verk
til uttrykk og fra uttrykk til manifestasjon. De strukturelle relasjonene mellom verk, uttrykk og
manifestasjon er derfor implisitte og er ikke nevnt eksplisitt som krav.
Til slutt skal det nevnes at opplysningselementene identifisert i tabellene 7.1 og 7.2 som skal
hjelpe brukeren til å finne en entitet, er begrenset til dem som normalt ville bli brukt som
77