Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket
Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket
Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
vil det være ”etterfølger”, ”supplement” og ”utfylling” som er de mest vanlige på<br />
uttrykksnivået. I en bibliografisk innførsel kan f.eks. en note for et supplement referere <strong>til</strong> en<br />
spesiell utgave (dvs. uttrykk) av et tidligere verk som det var tenkt å supplere. Det er viktig å<br />
huske på at verkene representert ved uttrykkene kan enten være henvisningsverk eller<br />
selvstendige verk. Om utrykk-<strong>til</strong>-uttrykk-relasjon skal brukes, må vurderes ut fra om verket<br />
som beskrives, er et henvisningsverk eller et selvstendig verk.<br />
For sammendrag, bearbeidelser, omskrivninger og imitasjoner er det antagelig mindre vanlig<br />
å angi en relasjon <strong>til</strong> et spesielt uttrykk av et tidligere verk. Likevel kan det være nyttig å angi<br />
relasjonen på dette nivået når informasjonen er lett <strong>til</strong>gjengelig, f.eks. ”Adaption by John<br />
Barton based on William Caxton's 1485 edition of the text".<br />
5.3.2.1 Helhet/del-relasjoner på uttrykksnivå<br />
Helhet/del-relasjoner på uttrykksnivå (tabell 5.5) er av samme generelle type som relasjonene<br />
på verknivå. De spesifikke deler som inngår som komponenter i et uttrykk, skiller seg<br />
imidlertid noe fra dem som inngår som komponenter av verket. Innholdsfortegnelse, liste over<br />
referanser eller register vil f.eks. bli sett på som deler av uttrykket ettersom de normalt<br />
omfatter henvisning <strong>til</strong> særegenheter ved uttrykket.<br />
Tabell 5.5 Helhet/del uttrykk-<strong>til</strong>-uttrykk-relasjoner<br />
Relasjonstype Avhengig del Uavhengig del<br />
Helhet/del<br />
har del →<br />
← er del av<br />
5.3.3 Uttrykk-<strong>til</strong>-verk-relasjoner<br />
Innholdsfortegnelse<br />
Bind/hefte i serie<br />
Illustrasjon <strong>til</strong> en tekst<br />
Lyd <strong>til</strong> en film<br />
Rettelse/<strong>til</strong>føyelse<br />
Monografi i en serie<br />
Tidsskriftartikkel<br />
Intellektuell del av et<br />
flerbindsverk<br />
Tabell 5.6 viser relasjonstypene som kan trekkes mellom et uttrykk av ett verk og et annet<br />
verk.<br />
Relasjonene er av samme generelle type som for verk-<strong>til</strong>-verk-relasjonene. Relasjonene<br />
etterfølger, supplement og utfylling vil forekomme, likedan relasjonstypene sammendrag,<br />
bearbeidelse, ”transformasjon” og imitasjon. I hvert <strong>til</strong>felle er imidlertid det mer spesifikke<br />
uttrykksnivået knyttet <strong>til</strong> det mer generelle verknivået. Det er vanlig å vise relasjoner fra<br />
uttrykksnivå <strong>til</strong> verknivå, som oftest fordi spesifikke uttrykk-<strong>til</strong>-uttrykk-relasjoner ikke er så<br />
lette å bestemme. Det kan f.eks. være vanskelig å bestemme den eksakte teksten (dvs.<br />
uttrykket) som er blitt brukt som grunnlag for en dramatisering eller et filmmanus. I slike<br />
<strong>til</strong>felle angis ofte relasjonen i form av en note eller en biinnførsel som henviser <strong>til</strong> det<br />
<strong>til</strong>knyttede verket heller enn <strong>til</strong> et spesifikt uttrykk av dette verket.<br />
På samme måten som i verk-<strong>til</strong>-verk-relasjoner vil det være typen verk som blir representert i<br />
uttrykket, som bestemmer hvor viktig det er å angi uttrykk-<strong>til</strong>-verk-relasjonen i den<br />
<strong>bibliografiske</strong> posten. Hvis verket representert i uttrykket er et henvisningsverk, vil det være<br />
viktigere å angi relasjonen <strong>til</strong> det andre verket enn om verket er et selvstendig verk.<br />
61
Change language