Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

1. INTRODUKSJON
1.1 Bakgrunn
1.2 Fremgangsmåte
1.3 Områder for videre studier
1.1 Bakgrunn
For nesten førti år siden startet International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
en gjennomgripende revurdering av katalogiseringsteori og -praksis på internasjonalt nivå. Det første
viktige resultatet av dette initiativet var et sett av katalogiseringsprinsipper. Disse prinsippene ble
vedtatt på en internasjonal konferanse i Paris i 1961 og er blitt kjent som Parisprinsippene (The Paris
principles). Et annet sentralt initiativ ble tatt på det internasjonale møtet for katalogeksperter i
København i 1969. En resolusjon om å utarbeide internasjonale standarder for formen og innholdet i
bibliografiske beskrivelser ble vedtatt på dette møtet. Den første standarden som ble utviklet som
følge av denne resolusjonen, var International Standard Bibliographic Description for Monographic
Publications. Den ble utgitt i 1971. I årene som er gått siden disse ble utviklet, har Parisprinsippene og
ISBD tjent som bibliografisk fundament for et bredt sett av nye og reviderte, nasjonale og
internasjonale katalogiseringsregler.
I den samme perioden har imidlertid forholdene som katalogiseringsprinsippene og -standardene
opererer innenfor, endret seg dramatisk. Flere sentrale faktorer har medvirket til endringene. Én av
faktorene har vært innføring og videreutvikling av automatiserte systemer for opprettelse, produksjon
og behandling av bibliografiske data. En annen faktor har vært fremveksten av store databaser, både
nasjonale og internasjonale. Disse databasene inneholder poster som er laget og blir brukt av tusenvis
av bibliotek som deltar i felles katalogiseringsprogrammer. Veksten i samarbeidet innen katalogisering
skyldes ikke bare mulighetene som ny teknologi gir, men også et økende behov for å redusere
katalogiseringskostnader ved å minimalisere dublering av arbeidet. Krav til økonomisering har også
ført til en forenkling av katalogiseringen slik at flere og flere dokumenter katalogiseres på laveste
detaljeringsnivå. Dette for å forsøke å holde tritt med veksten i publisert materiale. På den annen side
har det vært et økende behov for å tilpasse katalogiseringsregler og -praksis for å imøtekomme
endringer som skyldes nye former for elektronisk publisering og mulighetene for å få tilgang til
informasjonsressurser på nettet. Like viktig har det vært å se nødvendigheten av å reagere effektivt på
en stadig voksende liste av forventninger og behov hos brukerne.
Det var disse skiftende forholdene som var grunnlaget for Seminar on Bibliographic Records i
Stockholm i 1990, sponset av IFLA Universal Bibliographic Control and International MARC (UBCIM)
Programme og IFLAs Division for Bibliographic Control. Deltagerne på seminaret var klar over de
økonomiske rammene som bibliotekene drives under og dermed behovet for å redusere
katalogiseringskostnadene. De innså også hvor viktig det er å tilfredsstille brukernes behov samt å
møte mer effektivt det brede spekteret av behov knyttet til ulike materialtyper og de forskjellige
sammenhengene som bibliografiske poster brukes i. Man innså at presset for å begrense seg til
laveste beskrivelsesnivå krevde en nøye gjennomgang av relasjonene mellom de forskjellige
opplysningselementene i en katalogpost og brukernes behov. Man innså også at i denne
sammenheng var levedyktigheten av et felles katalogiseringsprogram, nasjonalt og internasjonalt,
avhengig av enighet om en standard for et minimumsnivå eller et kjernenivå.
På seminaret i Stockholm ble det vedtatt ni resolusjoner. En av dem førte frem til denne studien.
Resolusjonen inneholdt kravet om bestilling av en studie som skulle finne fram til funksjonskrav til
bibliografiske poster. Beskrivelsen av, og kravene til, hva studien skulle inneholde, ble så utformet.
Studiens formål og gyldighetsområde ble fastslått som følger:
Formålet med denne studien er å beskrive i klartekst de funksjoner som utføres med de
bibliografiske postene med hensyn til forskjellige media, forskjellige oppgaver og forskjellige
brukerbehov. Studien skal dekke hele spekteret av funksjoner for den
6