Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

o v1 Annual report of the Librarian of Congress
har et supplement →
← er et supplement til
o v2 The Library of Congress' Quarterly journal of current acquisitions
Den tredje relasjonstypen, utfylling, involverer verk som er tenkt kombinert med eller føyet
inn i det tilknyttede verket. De er med andre ord tenkt integrert på en eller annen måte med det
andre verket, men de var ikke del av den opprinnelige tilblivelsen av det foregående verket.
Liksom etterfølgere og supplementer kan noen utfyllende verk brukes og forstås alene uten
henvisning til et annet verk (dvs. de er selvstendige), mens andre krever en forståelse av et
annet verk (dvs. de er henvisningsverk).
Eksempel
o v1 William Plomers Curlew River
har tonesetting →
← er tonesetting til
o v2 Benjamin Brittens tonesetting til Curlew River
I kategorien selvstendige verk finnes også fire ytterligere relasjonstyper: sammendrag,
bearbeidelse, omskriving til annen litterær form og imitasjon. Den typen verk som er
representert i disse gruppene, involverer alle modifikasjoner av et originalt verk.
Modifikasjonene må være såpass omfattende at de kan betraktes som selvstendige verk og
ikke bare forskjellige uttrykk av samme verk. Alle verk som faller innunder én av disse fire
gruppene, er pr. definisjon et selvstendig verk.
Eksempel
o v1 Karl Rosenkrantz' Paedagogik als System
har en parafrase →
← er en parafrase av
o v2 Anna C. Bracketts The science of education
o v1 Charles Dickens' Pickwick papers
har en dramatisering →
← er en dramatisering av
o v2 W.T. Moncrieffs Sam Weller
Betydningen av å skille mellom verk som faller i kategorien ”henvisningsverk” og verk som
faller i kategorien ”selvstendige verk”, blir klar når man ser på betydningen av å gjenspeile
relasjoner i bibliografiske poster. Når det gjelder nytten av verk-til-verk-relasjoner, vil det
være av stor betydning å kunne gi informasjon om relasjonen mellom en etterfølger, et
supplement eller et utfyllende verk og verket det er knyttet til. Dette fordi meningsfull bruk av
etterfølgeren, supplementet eller det utfyllende verket i høyeste grad avhenger av innholdet i
det andre verket. For et selvstendig verk, vil på den annen side, forståelsen av det foregående
verket ikke være nødvendig (selv om det kunne være nyttig) for å forstå og kunne bruke
etterfølgeren, supplementet eller det utfyllende verket. Det samme er tilfelle for sammendrag,
bearbeidelser, omskrivninger og imitasjoner. For selvstendige verk er det derfor ikke så
avgjørende at relasjonen til det andre verket gjøres tydelig i den bibliografiske posten.
Det burde fremgå av eksemplene over at de termene/formuleringene som utgivere anvender,
ikke alltid er tilstrekkelige til å vise om et verk skal anses som henvisningsverk eller som et
57