Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

musikknoter og av uttrykket av det samme verket som lydopptak) vil normalt vises i den
bibliografiske posten uansett verkets art. Forskjellige uttrykk i samme form (f.eks. reviderte
versjoner av en tekst), vil ofte indirekte bli sett på som forskjellige uttrykk fordi variasjonene
er tydelige ut fra de opplysningene som tilhører attributtet som brukes for å identifisere
manifestasjonen som realiserer uttrykket (f.eks. utgaveopplysningen). Variasjoner som bare
vil vise seg ved en nærmere analyse og sammenligning av uttrykkene (f.eks. variasjoner
mellom flere av de tidligere tekstene av Shakespeares Hamlet), vil vanligvis bli vist i de
bibliografiske opplysningene hvis verkets art eller betydning tilsier slik analyse, og bare hvis
man antar at en slik distinksjon er av betydning for brukerne.
Det å definere uttrykk som en entitetstype gir oss mulighet til å synliggjøre de distinksjonene i
intellektuelt eller kunstnerisk innhold som kan forekomme fra én realisasjon til en annen av
samme verk. Ved å definere uttrykk som en entitetstype kan vi beskrive intellektuelle eller
kunstneriske attributter som er spesielle for en realisering av et verk, og bruke ulikhetene i
disse attributtene til å markere ulikhetene i intellektuelt eller kunstnerisk innhold.
Ved å definere uttrykk som en entitetstype blir det også mulig å etablere relasjoner mellom
spesifikke uttrykk av et verk. Vi kan bruke entitetstypen uttrykk til å identifisere f.eks. den
spesielle versjonen (teksten) som er grunnlaget for en oversettelse, eller til å identifisere det
spesielle partituret som er brukt i fremførelsen av et musikkverk.
Vi kan også bruke entitetstypen uttrykk til å angi at det intellektuelle eller kunstneriske
innholdet i én manifestasjon faktisk er det samme som uttrykket i en annen manifestasjon.
Hvis to manifestasjoner har det samme intellektuelle eller kunstneriske innhold, kan vi lage
en felles lenke mellom dem til tross for at den fysiske realiseringen av dem er forskjellig, og
til tross for at ulike attributter ved manifestasjonene kanskje tilslører at innholdet er det
samme i begge.
3.2.3 Manifestasjon
Den tredje entitetstypen som er definert, er manifestasjon: den konkrete utformingen av et
uttrykk av et verk.
Entitetstypen definert som manifestasjon omfatter et bredt spekter av materialer som f.eks.
manuskripter, bøker, periodika, kart, plakater, lydopptak, filmer, videoopptak, CD-ROMer
eller kombidokumenter. Som entitetstype representerer manifestasjon alle fysiske gjenstander
som har de samme karakteristika når det gjelder både intellektuelt innhold og fysisk form.
Når et verk blir realisert, kan uttrykket av verket bli gitt konkret form i eller på et medium som
for eksempel papir, lydbånd, videobånd, lerret, gips. Den fysiske gjenstanden utgjør en
manifestasjon av verket. I noen tilfeller vil det være laget bare ett enkelt fysisk eksemplar av
manifestasjonen av verket (f.eks. forfatterens manuskript, et opptak for historisk lydarkiv eller
et originalt maleri).
I andre tilfelle vil det være laget mange fysiske eksemplarer for å lette allmenn spredning eller
distribusjon. I slike tilfeller er det vanlig å føre en mer formalisert produksjonsprosess, og en
forlegger eller distributør har gjerne ansvaret for prosessen.
I andre tilfelle vil det bare bli laget et begrenset antall fysiske eksemplarer av en original med
tanke på privat studium av materialet (f.eks. dubbing av et originalt opptak av et musikkverk),
eller med tanke på konservering (f.eks. én fotokopi lages av en forfatters originalmanuskript
på holdbart papir). Om rammen for produksjonen er vid (f.eks. publisering) eller begrenset
(f.eks. kopier for private studier), utgjør settet av kopier som lages i hvert tilfelle, en
21