Funksjonskrav til bibliografiske poster - Nasjonalbiblioteket

informasjonsressurser, eller alt som er utgitt i et bestemt land, eller beholdningen i et gitt bibliotek eller
gruppe av bibliotek).
Postene kan benyttes til å verifisere at et dokument finnes og/eller om det er tilgjengelig med tanke på
kjøp eller lån eller til å identifisere én (eller flere) kilder som et dokument kan skaffes fra samt
betingelsene som er knyttet til anskaffelse/lån av dokumentet.
En annen bruksmåte kan være å avgjøre hvorvidt en post for et nytt dokument i en samling allerede
eksisterer, eller om en ny post må lages. En bruksmåte kan være å følge et dokument gjennom en
behandling slik som innbinding eller konservering (f.eks. å kunne se hvor i prosessen dokumentet
befinner seg).
En bruksmåte kan være å finne ut om et dokument kan lånes ut eller sendes på fjernlån. Det kan være
behov for å velge et dokument, eller en gruppe av dokumenter, som kan tilfredsstille
informasjonsbehovet for en gitt bruker.
Et annet behov kan være å avgjøre hvorvidt de fysiske krav til bruk av dokumentet kan oppfylles av
brukeren, eller om det nødvendige utstyret for avspilling, maskinkapasitet etc. er tilgjengelig.
Det har vært hensiktsmessig å definere funksjonskravene til bibliografiske poster i henhold til følgende
generelle oppgaver som utføres av brukere når de søker i og bruker nasjonalbibliografier og
bibliotekkataloger:
2.3 Metode
• Bruk av opplysninger til å finne materiale som svarer til brukerens søkekriterier (f.eks. i
forbindelse med et søk etter alle dokumenter om et gitt emne, eller et søk etter en
innspilling utgitt med en bestemt tittel)
• Bruk av opplysninger som er hentet frem for å identifisere en entitet (f.eks. for å bekrefte at
dokumentet beskrevet i posten svarer til det dokumentet brukeren er på jakt etter, eller for
å skille mellom to tekster eller opptak som har samme tittel)
• Bruk av opplysninger for å velge en entitet som passer til brukerens behov (f.eks. å velge
en tekst på et språk som brukeren forstår, eller å velge en versjon av et dataprogram som
er kompatibel med brukerens maskinvare og operativsystem)
• Bruk av opplysninger i den hensikt å anskaffe eller skaffe tilgang til entiteten som er
beskrevet (f.eks. å bestille en publikasjon, sende en fjernlånsforespørsel eller å skaffe seg
online tilgang til et dokument lagret på en annen datamaskin)
Metoden i denne studien er basert på entitetsanalyse, en teknikk som brukes i utvikling av
konseptuelle modeller for systemer basert på relasjonsdatabaser. Selv om studien ikke direkte skal
tjene som et grunnlag for design av bibliografiske databaser, ble denne teknikken valgt fordi den gir en
strukturert tilnærming til analysen av datakravene og gjennom det forenkler prosessen med
definisjoner og beskrivelser som inngår i kravene til studien.
Første skritt i en ER-analyse (entitets-relasjonsanalyse) er å finne og definere hovedobjektene som er
av interesse for brukerne av informasjon innen et gitt område. Hovedobjektene defineres på et så høyt
nivå som mulig. Det vil si at analysen først fokuserer på de ”ting” som skal beskrives, ikke på
enkeltopplysninger. Hver av entitetstypene i modellen, tjener derfor som knutepunkt for en gruppe av
opplysninger. Et entitetsdiagram i et informasjonssystem for personale ville f.eks. identifisere ”ansatt”
som en entitetstype av interesse for brukerne av systemet.
På høyt nivå viser et entitetsdiagram også relasjoner mellom forskjellige entitetstyper. Modellen for
informasjonssystemet for personale ville f.eks, indikere en toveis-relasjon mellom entitetstypene
”ansatt” og ”stilling”: en ansatt ”innehar” en stilling, og en stilling er ”besatt” av en ansatt.
Når høynivåstrukturen for modellen er blitt skissert ved at hovedentitetstypene og relasjonene mellom
disse typene er blitt identifisert, er neste skritt i denne metoden å identifisere de viktigste karakteristika
eller attributter for hver entitetstype. For informasjonssystemet for personale ville f.eks. attributtene
knyttet til en ansatt inkludere navn, adresse, fødselsdata eller personnummer.
11