Askvika naturreservat - Naturverdier på land - tilstand ... - Miljøstatus

Sedimentasjonsmassene nede i bassengene (naturreservatet) er satt sammen av fin silt og leirkolloider.
Askvika, Straumen og Leira er estuar (grunne områder hvor saltvann og ferskvann blandes), mens
Kyllaren er en omkring 30 m dyp terskelfjord. På grunn av de spesielle forholdene oppstår sjiktninger av
vannmassene i Kyllaren, hvor saltvannet legger seg i bånn. Sjiktdannelsen fører til anaerobe
(anoksiske) forhold og danner grunnlag for dannelse av H2S.
Områdene rundt reservatet er preget av jordbruksdrift med mye kultureng og lauvskog, enkelte steder
med plantefelt av barskog. Vegetasjonsgeografisk hører Askvika-området til i vegetasjonsseksjon BnO -
Boreonemoral sone, sterkt oseanisk seksjon (Moen 1998).
Kunnskap om biologiske verdier
Utredningen til Godö (1980) og Utkast til verneplan for våtmark (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
1985) legger grunnlaget for vern av Askvika. Her legges det vekt på at estuarene Askvika og Leira er
representanter for en sjelden naturtype. Askvika er i følge verneplanutkastet den viktigste
trekklokaliteten og en av de viktigste overvintringslokalitetene for våtmarksfugl i Sogn og Fjordane, og er
sammen med Leira også en viktig hekkelokalitet og næringsområde for flere arter av ande- og vadefugl i
trekktiden. Det var da utkastet kom registrert i alt 130 fuglearter i området, av disse omkring 69 arter
våtmarksfugl.
Kartlegging av naturtyper etter Håndbok 13 er utført for arealene innenfor naturreservatet (Larsen et al.
2004). De er tilordnet naturtypen Brakkvannspoll og verdikategorisert som svært viktig (A). Imidlertid ble
brakkvannspoll-lokaliteter ved revisjon av Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2006) overført til
marine naturtyper, og skal derfor klassifiseres i henhold til Håndbok 19 (Direktoratet for Naturforvaltning
2001). Håndbok 19 beskriver to prioriterte naturtyper som er aktuelle; Brakkvannspoll og Fjord med
naturlig lavt oksygeninnhold.
I forbindelse med luktplager som skyldes H2S fra Kyllaren er det gjort flere undersøkelser av kjemiske
og biologiske forhold i bassenget (Holmen 1994, Holmen & Nygaard 1995, Aas & Torgersen 1998).
Biomangfold av interesse som nevnes er blant annet (ikke påviste) alderdommelige mikroorganismer
som forekommer i urørte bunnsediment under anoksiske forhold. Det nevnes også at Kyllaren skal ha
huset en stedegen sildestamme, men at denne ikke er påvist etter vinteren 1993/94. Ved
naturtypekartlegging i 2003 ble det søkt etter kransalger langs Kyllaren, som det ikke lyktes å påvise
(Larsen et al. 2004).
Lundberg (1991) har besøkt området i 1987 og gitt en beskrivelse av strandenger i Askvika og Leira. Et
utdrag er lagt ut på Miljøstatus (Internett).
I 1994 ble det utført biologiske undersøkelser på to små holmer i Askvika (Gaarder & Jordal 1995). På
en av holmene ble det funnet minst 15 arter av beitemarkssopp (gjengitt i tabell i senere kapittel), som
indikerte at området hadde høy biologisk verdi. Den andre holmen og vegetasjonen for øvrig ble funnet
å ha et temmelig trivielt artsinventar.
Rett nord for Kyllaren er kulturlandskapsområdet Søreidet kartlagt som naturtypen Hagemark med
verdisetting som viktig (B) på grunnlag av undersøkelser av Helle (1990) og Larsen et al. (2004). Det er
ikke kartlagt andre prioriterte naturtyper i nærområdene til Askvika naturreservat. (Naturbase, Internett).
5