Askvika naturreservat - Naturverdier på land - tilstand ... - Miljøstatus

Platanlønn forekommer mange steder som selvspredde enkeltplanter i løvskog. Det er særlig mange i
kantvegetasjonen på langs Leiras vestlige bredde, nord for bua. På Kyllarens vestside ved Kleppen og
ved husmannsplassen Smetten på Søreidet står også mye platanlønn.
Gran og sitkagran finnes i mange plantefelt i Askvika-området. Det forekommer også mange selvsådde
enkelttrær. I Askvika sørvest forekommer flere plantefelt med sitkagran. Her er også et gjengroende
heiområde med mye selvsådd sitkagran. Som nevnt ligger et plantefelt med både sitkagran og gran like
ned mot holmen sør i Askvika.
Østsiden av Straumen har et mindre plantefelt med sitkagran. På østsiden av leira ved Ringstadelva er
det plantefelt med både sitgkagran og gran. Ved Kyllaren er det et plantefelt for sitkagran over Fristad
og Kleppen. På vestsiden av Kyllaren er et langt strekk i strandsonen og på oversiden av vegen mot
berget plantet til med gran og sitkagran.
Et par større eksemplarer av japanlerk ble sett ved plantefeltene på østsiden av Kyllaren. Det ble også
registrert et par mindre frøplanter av disse inntil vegen. Japanlerk ble også sett som store frømodne
trær på bygdevegen mot Fristad. Her ble det registrert massiv frøspredning i nærheten (se bilde på
framsiden).
Råd om tiltak
Platanlønn er vurdert til å innebære høy risiko i Norsk Svarteliste (Internett). Den anses å være en
trussel mot stedegent biologisk mangfold, særlig i edelløvskog på Vestlandet.
Skogstrærne sitkagran og gran er foreløpig ikke vurdert for svartelisting, men de tette bestandene av
disse treslagene utgjør en åpenbar trussel for landskapskvaliteter og lokalt biomangfold. Begge viser
også god evne til frøspredning, noe som tydelig sees i Askvika-området.
Japansk lerk er heller ikke vurdert for svartelisting, men viser stort spredningspotensial og må derved
sies å utgjøre en trussel.
Innen verneområdet bør åpenbart alle forekomster av fremmede treslag fjernes. Siden det er rik tilgang
på frøkilder utenfor området, må dette utføres som en del av årlig skjøtsel.
Utenfor verneområdet er dette en langt større utfordring. Det gjelder særlig avvirkning av plantefelt.
Lokalt initiativ og samarbeide er her nødvendig. Ikke minst vil jeg anta at kompensasjoner til
skogbrukere ved avvirkning av plantefelt er et nyttig virkemiddel.
Den praktiske gjennomføringen av fjerningen bør gjennomføres i tråd med gjeldende kunnskap. En god
veileder er gitt av Nordheim Kuslid (2008). Ikke minst er det viktig å følge opp trefelling med fjerning av
spirende frøplanter.
17