Askvika naturreservat - Naturverdier på land - tilstand ... - Miljøstatus

More documents

Recommendations

Info

3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA Innenfor flomålet, altså innenfor reservatgrensen, er det tre større forekomster av brakkvannsenger. Naturverdier I 1987 fant Lundberg (1991) store bestand av pølstarr og grusstarr i Askvika, og også duskstarr, som er en uvanlig art på Vestlandet. Ut fra beskrivelsen ”lengst aust i Askvika” (Lundberg 1991) antas denne lokaliteten å være et observert område innerst i vika, se kart (Lokaliteten er bare observert, ikke besøkt 03.10.2009). Antatt lokalisering for brakkvannseng for Lundberg (1991) sine funn av pølstarr, grusstarr og duskstarr i Askvika. Lokaliteten er tegnet inn med grønt og antagelig noe overdreven i størrelse. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Den største fuktenga i naturreservatet ligger på vestsiden i Leira. To leirbanker stikker opp over vannmålet omtrent midt ute i vannet. Vegetasjonsdekket går fra disse bankene og helt inn til Leiras vestlige bredde. Det er også områder med høy starrvegetasjon på østsiden av Leira, se kart. På grunn av høy vannstand var det ikke mulig å komme ut på disse arealene ved besøket 03.10.2009. Brakkvannsenger i Leira. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) Lundberg (1991) besøkte strandengene i Leira 1987 og registrerte da følgende karplanter: Fjæresaltgras, fjæresivaks, grusstarr, gråstarr, havstarr, krypkvein, myrhatt, myrmaure, rødsvingel, saltbendel, stolpestarr, uvanlig store samfunn av pølstarr, strandkvann. Han fant særlig forekomstene 11
av pølstarr og grusstarr interessante. Begge har nordlig utbredelse og er lite vanlige på Vestlandet, og forekomstene av pølstarr regnet han som de mest velutviklede i landsdelen. Sammensetningen av planter i engene overensstemmer med hva Fremstad beskriver som (1997) U7 Brakkvannseng, hvor blant annet pølstarr har sin hovedutbredelse. Fordi vegetasjonstypen går sterkt tilbake regnes brakkvannseng som en noe truet (VU) vegetasjonstype av Fremstad & Moen (2001). Tilstand Engene bar preg av ikke å ha vært beitet eller slått, med høy vegetasjon og mye dødt plantemateriale. Det ble imidlertid ikke registrert gjengroing med takrør, noe som ellers er en viktig trussel mot alle fuktige enger som ikke blir slått eller beitet (Fremstad & Moen 2001). Det har etablert seg trær ute på den tørreste delen av bankene i Leira, se foto (framsiden). Siden det ikke var mulig å forsere de våte delene av enga, var det vanskelig å bestemme artsammensetning. På grunnlag av rette greinvinkler og brede kroner kunne det se ut som om de 10-12 bartrærne var edelgran (Abies), men jeg anser det likevel som mest sannsynlig at det dreier seg om sitkagran. 4-5 løvtrær så ut til å være rogn. Trehøgden var mellom 3 og 6 m. Råd om skjøtsel Brakkvannseng er i følge Fremstad & Moen (2001) en seminaturlig engtype, skapt av beiting og slått. Lundberg omtaler at strandenga på Leira tidligere har vært slått. Dette er rimelig i å anta også fordi området må ha utgjort et uvanlig produktivt areal i tradisjonslandbrukets tid. Ved opphørt hevd vil opphopninger av organisk materiale føre til at mer storvokste planter kommer inn og vegetasjonstypen vil forandre seg i retning U8 Brakkvannsump og U9c Sumpstrand, myrutforming (Fremstad 1997). Disse to vegetasjonstypene er i følge Fremstad & Moen (2001) i økende utbredelse på bekostning av brakkvannseng. Brakkvannsengene kan neppe opprettholdes uten at det gjennomføres slått med bortføring av plantemateriale. Avbrenning av tørt dødgras kan være et alternativ for å forhindre forsumpning av arealet. Imidlertid kan avbrenning være svært vanskelig å gjennomføre på fuktige steder. Dessuten kan brenning gi en uønsket gjødseleffekt, som kan ha uheldig virkning på vegetasjonssammensetningen (Norderhaug et al. 1999). Vedlikehold med beiting kan være et bedre alternativ. Den gang brakkvannsengene ble hevdet tradisjonelt, er det sannsynlig at slått ble kombinert med vår- og eller høstavbeiting. Imidlertid er fuktige enger ikke egnet som småfébeite, og arealene må i så fall beites med storfé eller eventuelt hest. Restaurering og skjøtsel av kystnære fuktenger ved hjelp av beite med kombinasjoner av brenning og slått er vel utprøvet og dokumentert for eksempel i Estland (Rannap et al. 2004). Slåtten må gjennomføres med lett redskap; det bør undersøkes om det er mulig å komme til med tohjulsslåmaskin på stedet. Slåttetidspunkt bør om mulig fastslås i henhold til lokale tradisjoner; det er sannsynlig at tradisjonell slåttetid er noe seinere enn i det moderne jordbruket. Slåttematerialet må rakes opp og fjernes. (Norderhaug et al.1999). Ut fra ønsket om en mest mulig bærekraftig forvaltning bør slåttematerialet helst bli brukt som fôr, noe som er en utfordring i mange verneområder med skjøtselsavhengige naturtyper. I enkelte tilfeller kan dette problemet løses ved å lage gode skjøtselsavtaler med gårdbrukere i nabolaget. Dersom skjøtselen skal utføres av SNO-personale mener jeg det på sikt er aktuelt å anskaffe utstyr for fôrkonservering på stedet. Slikt utstyr kan være rundballepresse med bordinnmating. 12
Page 1 and 2: Tanaquil Enzensberger ASKVIKA NATUR
Page 3 and 4: INNHOLD 1. INNLEDNING 3 Bakgrunn og
Page 5 and 6: 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet,
Page 7 and 8: 3. FUNN 3.1 HOLME I ASKVIKA Holmen,
Page 9 and 10: På holmens nærmeste fastland (Fes
Page 11: På nordsiden av Ringstadelva er et
Page 15 and 16: 3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET Na
Page 17 and 18: 3.6 FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG
Page 19 and 20: 4. KILDER Informanter Kåre Ness, K

Askvika naturreservat - Naturverdier på land - tilstand ... - Miljøstatus

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?