Askvika naturreservat - Naturverdier på land - tilstand ... - Miljøstatus

Tanaquil Enzensberger 

ASKVIKA NATURRESERVAT – 

NATURVERDIER PÅ LAND 

TILSTAND OG ANBEFALINGER 

VTE 2-2010

Rapport VTE 2-2010 

Utfører 

Vegetasjonsrådgiver Tanaquil 

Enzensberger 

Finansiering 

Fylkesmannen i Sogn og 

Fjordane, Miljøvernavdelinga 

Kontaktperson 


2975 Vang 

Kontaktperson for oppdragsgiver 

Johannes Anonby 

ISBN 

978-82-997928-5-6 

Dato 

Februar 2010 

Referanse 


Askvika naturreservat - naturverdier på land. Tilstand og anbefalinger 

Rapport VTE 2- 2010 

Referat 

På oppdrag av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er det utført en undersøkelse av landområdene i og 

rundt Askvika naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Det er gjort registreringer på én 

lokalitet for beitemarkssopp i Askvika, og andre lokaliteter med særlige naturverdier utenfor reservatet 

er undersøkt. Ved siden av beitemarkssopp var forekomster av svartor-strandskog, brakkvannseng og 

to kulturlandskapslokaliteter av særlig interesse. Fremmede treslag med spredningspotensial ble også 

registrert. På grunnlag av denne og tidligere undersøkelser er det gitt anbefalinger for skjøtsel som kan 

ivareta naturkvalitetene i området. Det er også gitt forslag til bevaringsmål. 

Emneord 

Beitemarkssopp 

Bevaringsmål 

Brakkvannseng 

Skjøtsel 

Svartor-Strandskog 

Foto forsiden: 

Øverst til venstre: Leira med den store brakkvannsenga. Trærne som har etablert seg på bankene ses 

tydelig. Smal brakkvannseng med et belte av svartor-strandskog innenfor på den andre siden av vannet. 

Øverst til høyre: Sikt mot strekningen Søreidet-Ringstad over Kyllaren viser plantefelt med sitkagran og 

gran. 

Nederst til venstre: Fra broa over Straumen. Randsone med mye platanlønn på vestbredden. 

Nederst til høyre: Selvsådd japanlerk i flere størrelser i veikant ved Fristad. 

Foto: T. Enzensberger 

1

INNHOLD 

1. INNLEDNING 3 

Bakgrunn og mål 

Feltarbeid og rapport 

2. OMRÅDEBESKRIVELSE 4 

Beliggenhet, vern og eiendomsforhold 

Naturgrunnlag og påvirkninger 

Kunnskap om biologiske verdier 

3. FUNN 6 

3.1 HOLME I ASKVIKA 6 

Naturverdier 

Tilstand og omgivelser 

Råd om skjøtsel og bevaringsmål 

3.2 SVARTOR-STRANDSKOG 9 

Framtidig vegetasjonsutvikling med mer svartor-strandskog? 

3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA 11 


Tilstand 

Råd om skjøtsel 

Råd om bevaringsmål 

3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET 14 


Tilstand 

Råd om tiltak 

3.5 HAGEMARK VED FRISTAD-KLEPPEN 15 

3.6 FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG 16 


4. KILDER 18 

2

1. INNLEDNING 

Bakgrunn og mål 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøavdelinga har bestilt denne rapporten om Askvika naturreservat 

i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. 

Rapporten skulle særlig handle om: 

Holme sør i Askvika; beitemarkssopp på holme og effekter av skjøtselstiltak 

Eventuelle svartor-strandenglokaliteter 

Lokalitet Søreidet (komplettere eksisterende kunnskap) 

Eventuelle andre interessante forekomster i eller nær vernegrensa 

Skjøtselsråd for beitemarkssopplokalitet og andre skjøtselsfavoriserte verdifulle lokaliteter 

Forslag til bevaringsmål for naturreservatet, basert på undersøkelser overfor 

Forekomst og tegn til spredning av fremmede arter, samt behov for tiltak. 

Feltarbeid og rapport 

Tanaquil Enzensberger gjennomførte feltbesøk i området 2. og 3. oktober 2009. Lett tilgjengelige 

nærområder til Askvika naturreservat (vei) ble oppsøkt, mens utilgjengelige steder ble vurdert med 

kikkertobservasjon. Tidspunktet var valgt for om mulig å finne interessant sopp, og var ikke det 

gunstigste for å vurdere karplantefloraen. Feltforholdene var til dels vanskelige med kraftig nedbør og 

ugunstige tidevannsforhold. 

I løpet av vinteren 2010 er inntrykk fra besøket og informasjon fra ulike kilder ført sammen til denne 

rapporten. 

3

2. OMRÅDEBESKRIVELSE 

Beliggenhet, vern og eiendomsforhold 

Askvika er en fjordvik i Granesundet som forbinder Vilnesfjorden og Stongfjorden. Askvika naturreservat 

består av den innerste og østligste delen av Askvika, som er avsnørt av en vegfylling, samt de tre 

brakkvannspollene Straumen, Leira og Kyllaren, som ligger på rekke nordenfor Askvika. 

Vegfyllinga for bygdevegen over Askvika stenger bukta i en bredde av 450 m med to 15 m brede 

åpninger, en bro og en kulvert. I Eidet mellom Straumen og Leira går Rv 608 på en bro over riksvegen. 

Askvika naturreservat. Kart fra Naturbase (Internett) 

Askvika naturreservat dekker et areal på omlag 1350 daa. Av dette er omlag 60 daa landareal. 

Formålet med fredinga er å ta vare på et viktig våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og 

dyreliv. Det er spesielt viktig å verne om det rike fuglelivet, den godt utvikla strandenga på Leira, og den 

spesielle og sjeldne naturtypen som området representerer. 

I følge verneforskrifta omfatter det freda området følgende gnr./bnr.: 16/1, 2, 3, 4, 24/2, 4, 5, 8, 9, 12, 13, 

18, 25/1, 2, 3, 5, 8, 9, 25/felles, 26/3, 27/1, 2, 8, 9, 10, 12, 17, 20, 21, 25, 29/1, 4, 5, 30/1, 2, 5, 36, 37. 

(Lovdata, Internett). 

Naturgrunnlag og påvirkninger 

Berggrunnen i området er dominert av muskovitt/biotittholdig båndgneis med belter av skifere, kvartsitt 

og granitt, lengst nord med et innslag av den eruptive bergarten mangeritt. Med unntak av skiferne er 

dette relativt tungt forvitrelige bergarter, som gir næringsfattige og sure forhold. Imidlertid består 

løsmassene i det meste av området rundt reservatet av marine avsetninger eller av materiale som er 

preget av slike, og det er derfor grunnlag for frodig vekst. Unntak fra dette er rasmarksområdene i lia på 

vestsiden av Kyllaren og morenejord på høyereliggende områder. (NGU Berggrunn og NGU 

Løsmasser, Internett). 

4

Sedimentasjonsmassene nede i bassengene (naturreservatet) er satt sammen av fin silt og leirkolloider. 

Askvika, Straumen og Leira er estuar (grunne områder hvor saltvann og ferskvann blandes), mens 

Kyllaren er en omkring 30 m dyp terskelfjord. På grunn av de spesielle forholdene oppstår sjiktninger av 

vannmassene i Kyllaren, hvor saltvannet legger seg i bånn. Sjiktdannelsen fører til anaerobe 

(anoksiske) forhold og danner grunnlag for dannelse av H2S. 

Områdene rundt reservatet er preget av jordbruksdrift med mye kultureng og lauvskog, enkelte steder 

med plantefelt av barskog. Vegetasjonsgeografisk hører Askvika-området til i vegetasjonsseksjon BnO - 

Boreonemoral sone, sterkt oseanisk seksjon (Moen 1998). 

Kunnskap om biologiske verdier 

Utredningen til Godö (1980) og Utkast til verneplan for våtmark (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 

1985) legger grunnlaget for vern av Askvika. Her legges det vekt på at estuarene Askvika og Leira er 

representanter for en sjelden naturtype. Askvika er i følge verneplanutkastet den viktigste 

trekklokaliteten og en av de viktigste overvintringslokalitetene for våtmarksfugl i Sogn og Fjordane, og er 

sammen med Leira også en viktig hekkelokalitet og næringsområde for flere arter av ande- og vadefugl i 

trekktiden. Det var da utkastet kom registrert i alt 130 fuglearter i området, av disse omkring 69 arter 

våtmarksfugl. 

Kartlegging av naturtyper etter Håndbok 13 er utført for arealene innenfor naturreservatet (Larsen et al. 

2004). De er tilordnet naturtypen Brakkvannspoll og verdikategorisert som svært viktig (A). Imidlertid ble 

brakkvannspoll-lokaliteter ved revisjon av Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2006) overført til 

marine naturtyper, og skal derfor klassifiseres i henhold til Håndbok 19 (Direktoratet for Naturforvaltning 

2001). Håndbok 19 beskriver to prioriterte naturtyper som er aktuelle; Brakkvannspoll og Fjord med 

naturlig lavt oksygeninnhold. 

I forbindelse med luktplager som skyldes H2S fra Kyllaren er det gjort flere undersøkelser av kjemiske 

og biologiske forhold i bassenget (Holmen 1994, Holmen & Nygaard 1995, Aas & Torgersen 1998). 

Biomangfold av interesse som nevnes er blant annet (ikke påviste) alderdommelige mikroorganismer 

som forekommer i urørte bunnsediment under anoksiske forhold. Det nevnes også at Kyllaren skal ha 

huset en stedegen sildestamme, men at denne ikke er påvist etter vinteren 1993/94. Ved 

naturtypekartlegging i 2003 ble det søkt etter kransalger langs Kyllaren, som det ikke lyktes å påvise 

(Larsen et al. 2004). 

Lundberg (1991) har besøkt området i 1987 og gitt en beskrivelse av strandenger i Askvika og Leira. Et 

utdrag er lagt ut på Miljøstatus (Internett). 

I 1994 ble det utført biologiske undersøkelser på to små holmer i Askvika (Gaarder & Jordal 1995). På 

en av holmene ble det funnet minst 15 arter av beitemarkssopp (gjengitt i tabell i senere kapittel), som 

indikerte at området hadde høy biologisk verdi. Den andre holmen og vegetasjonen for øvrig ble funnet 

å ha et temmelig trivielt artsinventar. 

Rett nord for Kyllaren er kulturlandskapsområdet Søreidet kartlagt som naturtypen Hagemark med 

verdisetting som viktig (B) på grunnlag av undersøkelser av Helle (1990) og Larsen et al. (2004). Det er 

ikke kartlagt andre prioriterte naturtyper i nærområdene til Askvika naturreservat. (Naturbase, Internett). 

5

3. FUNN 

3.1 HOLME I ASKVIKA 

Holmen, som ligger sør i Askvika, altså i sin helhet innenfor naturreservatet, ble besøkt 03.10.2009 etter 

samtale med Kåre Ness, kårmann på garden (gnr/bnr 29/4) som holmen hører til. 

Holmene i Askvika. Den sørligste holmen er beitemarkssopplokaliteten. Kart fra Gårdskart (Skog og 

landskap, Internett) 


Karplantevegetasjonen på holmen var triviell og uten spesielt interessante arter, men med en del 

naturengarter. Det var samsvar med plantefunn fra feltbesøk i 1994 (Gaarder & Jordal 1995), men 

hundekvein og engkvein ble funnet i tillegg. I flomålet foran holmen ligger en godt beitet liten forstrand 

med saltengvegetasjon. Her dominerte fjæresaltgras med innslag av krypkvein, fjærekoll, strandkryp og 

sauløk. Den samme vegetasjonstypen forekommer også på små fragmenter langs strandkanten. 

Årets funn bekreftet at Sørre Holmen har gode forekomster av beitemarkssopp, se tabell. 

10 av de registrerte artene var gjenfunn etter feltbesøket i 1994. De mest interessante funnene den 

gang var fiolett greinkøllesopp, gulfotvokssopp og rødnende lutvokssopp. Ingen av disse ble gjenfunnet 

i år. Imidlertid ble årets mest interessante funn, gul slimvokssopp, ikke sett i 1994. Siden 

beitemarkssopp viser stor variasjon fra år til år med hensyn på om og når de fruktifiserer, er ulikhetene 

mellom funnlistene som forventet. 

Blant beitemarkssoppene som er funnet på holmen er fire rødlistet; gulfotvokssopp, fiolett 

greinkøllesopp og rødnende lutvokssopp i kategori nær truet (NT), og gul slimvokssopp som sårbar 

(VU). Etter Jordal (1997) sin metode for beregning av indikatorverdi basert på forekomst av 

beitemarkssopp oppnådde lokaliteten 46 poeng. Etter to besøk med godt datagrunnlag plasserer dette 

lokaliteten i kategorien av regional verdi. Imidlertid er det sannsynlig at lokaliteten huser langt flere arter 

enn det som har kommet fram. Begge besøkene foregikk på seinhøsten, en tid da for eksempel 

rødskivesoppene, som representerer en stor gruppe beitemarkssopp, for det meste allerede har 

6

avsluttet sesongen. Med andre ord kan det forsvares å betrakte grunnlaget for verdisettingen som dårlig 

datagrunnlag. Det er derfor antagelig riktigere å plassere lokaliteten i verdikategorien av nasjonal verdi. 

Funn av sopp på holmen i Askvika 1994 (Jordal & Gaarder 1995, Norsk soppdatabase Internett) og i 

denne undersøkelsen. For beitemarkssopp angis artspoeng for beregning av indikatorverdi. Siste 

kolonne viser eventuell rødlistestatus (Kålås et al. 2006). Videre forklaring i teksten. 

Art 

1994 

funn 

2009 

funn 

Indikator- 

verdi 

Beitemarkssopp 

Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri x 8 NT 

Blektuppet småkøllesopp Clavulinopsis luteoalba x 1 

Silkerødskivesopp Entoloma sericellum x 1 

Kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus x x 1 

Skjør vokssopp Hygrocybe ceracea x x 1 

Gul vokssopp Hygrocybe chlorophana x x 1 

Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes x 2 NT 

Brunfnokket vokssopp Hygrocybe helobia x x 2 

Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata x 4 NT 

Liten vokssopp Hygrocybe insipida x 2 

Grå vokssopp Hygrocybe irrigata x 2 

Seig vokssopp Hygrocybe laeta x x 1 

Liten mønjevokssopp Hygrocybe miniata x x 1 

Lutvokssopp Hygrocybe nitrata x x 2 

Spiss vokssopp Hygrocybe persistens x 4 

Engvokssopp Hygrocybe pratensis x x 1 

Grønn vokssopp Hygrocybe psittacina x 1 

Honningvokssopp Hygrocybe reidii x x 1 

Krittvokssopp Hygrocybe virginea x 1 

Gul slimvokssopp Hygrocybe vitellina x 8 VU 

Elfenbeinshette Mycena flavoalba x x 1 

21 14 17 46 4 

Andre sopper 

Rød åmekubbe Cordyceps militaris x 

Okergul grynhatt Cystoderma amianthinuim x x 

Stjernesporet 

Entoloma conferendum x 

rødskivesopp 

Mjølhette Mycena cinerella x 

Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata x 

Gul nålehatt Rickenella fibula x x 

Sitronkragesopp Stropharia semilobata x x 

Tilstand og omgivelser 

Som nevnt var forstranda godt nedbeitet, men på selve holmen kunne hardere beitepress være 

ønskelig, siden det forekom noe strøopphopning. Grunneier planlegger nå å avvikle sauedrifta (Kåre 

Ness, pers. med.). Beiting på holmen vil dermed ta slutt. 

Det forekommer enkelte einer, rognekratt og større rogn på holmen. Bjørk ble ikke sett. Ved forstranda 

på østsiden av holmen står en klynge med svartor. 

Holmen nord for lokaliteten, som er omtalt av Gaarder & Jordal (1995), er nærmest fullstendig tredekket, 

mest med svartor. 

Rød- 

lista 

7

På holmens nærmeste fastland (Festarvollen) er en bratt bakke fra en slak kultureng og helt ned til 

strandkanten plantet til med sitkagran og gran. Plantefeltet er så tilvokst at det fullstendig har skygget ut 

vegetasjonen i feltsjiktet. Helt nede i standkanten påvirkes forholdene av flere fuktsig fra bakken. Her er 

det for vått for bartrærne og flekkvis forekommer gjenstående svartor-strandskog. Naboeiendommen i 

vest (gnr/bnr 29/3) har en strandlinje mot holmen som ikke er plantet til med bartrær. Her er strandberg 

med tørreng nede ved stranda, som går over til kultureng høyere oppe. Vegetasjonen så ut til å være 

preget av tidligere gjødsling og pågående gjengroing, med til dels mye dødgras. Et raskt besøk her førte 

ikke til funn av flere beitemarkssopper. 

Råd om skjøtsel og bevaringsmål 

Lokalitetens viktigste naturkvalitet, forekomstene av beitemarkssopp, er avhengige av tradisjonell 

skjøtsel uten gjødsling og med årlig fjerning av plantemasse og uten gjengroing med treaktige vekster. 

Det anbefales derfor å sørge for fortsatt beiting, om nødvendig med innleide dyr. Dyreslaget bør helst 

være sau, som vil gjøre den beste beiteinnsatsen på denne småfragmenterte lokaliteten. For å få til 

tilstrekkelig beitegrunnlag, bør strandsoner i nærområdet, gnr/bnr 29/3 eller 29/4 tas med i beitet. 

Fjerning av plantemassen ved brenning på ettervinteren kan være en nødløsning. Hvordan brannvarme 

virker inn på beitemarkssopp er imidlertid lite kjent, og kan innebære risiko for bestandene (Jordal 

1997). Lokaliteten må ikke gjødsles. 

Det anbefales at barskogen (sitkagran og gran) i plantefeltet nederst på Festarvollen fjernes. 

Svartorbestander bør stå. 

Forslag til bevaringsmål: 

Bestandene av beitemarkssopp skal holdes på samme nivå som registrert. 

Markvegetasjonen skal holdes lav ved årlig beiting. Det skal ikke akkumuleres dødgras. 

Forekomst av bjørk og løvskygge fra trær er uheldig for beitemarkssopp. Det skal ikke 

forekomme bjørk på holmen. Et rognetre og noen få einere kan stå for å gi livd for beitedyr, men 

det skal ikke forekomme annen treaktig vegetasjon. Svartorklyngen på forstranda til holmen 

skal stå. 

8

3.2 SVARTOR-STRANDSKOG 

Vegetasjonstypen som er beskrevet som E6 Svartor-strandskog hos Fremstad (1977) har et variabelt 

artsinventar og forekommer i dag nesten bare i smale, beskyttede randsoner mot hav og brakkvann. 

Den er listet som sterkt truet (EN). (Fremstad & Moen 2001). 

På mindre saltpåvirkede, men fortsatt svært fuktige arealer kan svartor-strandskog gå over til 

svartorsumpskog, som er typebetegnet av Fremstad (1977) som E4 Rik sumpskog og som også er listet 

i kategori sterkt truet (EN) av Fremstad & Moen (2001). De to vegetasjonstypene er ellers begge av 

Fremstad beskrevet som variable og dårlig undersøkt. Sumpskog er generelt en skogtype som opptrer 

på jordsmonn som har årstidsbestemte perioder med høy vannstand. Svartor-sumpskog skal som oftest 

være karakterisert ved å ha sparsomt eller manglende busksjikt og et velutviklet feltsjikt med grasaktige 

vekster og urter. Svartor-strandskog trives ved fuktige grunnforhold med en viss saltpåvirkning og skal 

ha et frodig, men relativt artsfattig feltsjikt, hovedsakelig bestående av urter, og fravær av busksjikt. 

Ved besøk 03.10.2009 ble forekomster av svartor-strandskog ettersøkt langs Askvika, Straumen, Leira 

og Kyllaren. I overensstemmelse med Fremstad sin beskrivelse forekom svartorbestandene i eller ved 

reservatgrensen i små bånd og striper. Det kunne til dels være vanskelig å skille strandskog og 

sumpskog, og mulige overgangsformer er for sikkerhets skyld tatt med i registreringene. 

Forekomster av mulig svartor-strandskog i Askvika-området. Kartgrunnlag fra Gislink (Internett) 

Den største forekomsten av svartor-strandskog ligger på sørsiden av Ringstadelva sitt utløp ved Leira. 

Herfra strekker den seg videre som en smal stripe langs brakkvannsenga på østsiden av Leira. På 

vestsiden av Leira går et smalt bånd av svartor-strandskog langs overgangen mot den store 

brakkvannsenga. Smale bånd av svartor som kan tilordnes vegetasjonstypen svartor-strandskog ble 

også notert på begge sider av Straumen og i strandkanten ved Festarvollen i Askvika. Andre 

forekomster av svartor, for eksempel på den nordligste holmen i Askvika eller i hagemarka på Søreidet 

(begge omtalt annet sted), må tilordnes andre vegetasjonstyper. 

9

På nordsiden av Ringstadelva er et plantefelt med sitkagran. Enkelte granplanter invaderer også i 

svartorbestandene ved Straumen. 

Framtidig vegetasjonsutvikling med mer svartor-strandskog? 

Svartor opptrer som pionérart på frisk mark i vegetasjonsseksjon O3 (Fremstad 2001). På grunn av 

endringer i landbruket er arten i sterk framgang på Vestlandet (Fremstad 1983), uten at dette har ført til 

at vegetasjonstypene svartor-strandskog og svartor-sumpskog har fått økt utbredelse. 

Svartor formerer seg nesten utelukkende med frø, og sjeldent med rotskott. Selv om frøet hovedsakelig 

spres med rennende vann, er nyspirte frøplanter av svartor svært følsomme for oksygenfattige forhold. 

Om jordmonnet er vassmettet over lengre tid, vil frøplantene dø. (McVean 1953). 

Svartor-strandskogen ved Leira er avgrenset av dyrka mark på landsiden og av brakkvannsenger på 

sjøsiden. Brakkvannsengene i Leira er daglig oversvømt på grunn av tidevann, noe som gjør det lite 

sannsynlig at svartor-sumpskogen her kan øke i utbredelse på naturlig måte i nær framtid. På lengre 

sikt vil imidlertid landheving og akkumulering av løsmasser kunne resultere i tørrere forhold. Dersom 

brakkvannsengene beites, kan beitedyras aktivitet føre til tuedannelse hvor det kan ligge til rette for 

frøspredning av svartora. 

På landsiden av Leiras østlige bredd og ved Festarvollen begrenses svartorbestandene, som antagelig 

representerer overgangsformer mot sumpskog, delvis av plantefelt med barskog (se omtale annet sted). 

Fjerning av bartrærne ville favorisere både svartor-strandskog og sumpskog. Ved Straumen er 

svartorbestandene avgrenset av dyrka mark. Imidlertid virker det som om enga på østsiden av 

Straumen er i en gjengroingsfase, som kan føre til større arealer med svartor. 

10

3.3 BRAKKVANNSENGER I ASKVIKA OG LEIRA 

Innenfor flomålet, altså innenfor reservatgrensen, er det tre større forekomster av brakkvannsenger. 


I 1987 fant Lundberg (1991) store bestand av pølstarr og grusstarr i Askvika, og også duskstarr, som er 

en uvanlig art på Vestlandet. Ut fra beskrivelsen ”lengst aust i Askvika” (Lundberg 1991) antas denne 

lokaliteten å være et observert område innerst i vika, se kart (Lokaliteten er bare observert, ikke besøkt 

03.10.2009). 

Antatt lokalisering for brakkvannseng for Lundberg (1991) sine funn av pølstarr, grusstarr og duskstarr i 

Askvika. Lokaliteten er tegnet inn med grønt og antagelig noe overdreven i størrelse. Kartgrunnlag fra 

Gårdskart (Internett) 

Den største fuktenga i naturreservatet ligger på vestsiden i Leira. To leirbanker stikker opp over 

vannmålet omtrent midt ute i vannet. Vegetasjonsdekket går fra disse bankene og helt inn til Leiras 

vestlige bredde. Det er også områder med høy starrvegetasjon på østsiden av Leira, se kart. På grunn 

av høy vannstand var det ikke mulig å komme ut på disse arealene ved besøket 03.10.2009. 

Brakkvannsenger i Leira. Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett) 

Lundberg (1991) besøkte strandengene i Leira 1987 og registrerte da følgende karplanter: 

Fjæresaltgras, fjæresivaks, grusstarr, gråstarr, havstarr, krypkvein, myrhatt, myrmaure, rødsvingel, 

saltbendel, stolpestarr, uvanlig store samfunn av pølstarr, strandkvann. Han fant særlig forekomstene 

11

av pølstarr og grusstarr interessante. Begge har nordlig utbredelse og er lite vanlige på Vestlandet, og 

forekomstene av pølstarr regnet han som de mest velutviklede i landsdelen. 

Sammensetningen av planter i engene overensstemmer med hva Fremstad beskriver som (1997) U7 

Brakkvannseng, hvor blant annet pølstarr har sin hovedutbredelse. Fordi vegetasjonstypen går sterkt 

tilbake regnes brakkvannseng som en noe truet (VU) vegetasjonstype av Fremstad & Moen (2001). 

Tilstand 

Engene bar preg av ikke å ha vært beitet eller slått, med høy vegetasjon og mye dødt plantemateriale. 

Det ble imidlertid ikke registrert gjengroing med takrør, noe som ellers er en viktig trussel mot alle 

fuktige enger som ikke blir slått eller beitet (Fremstad & Moen 2001). 

Det har etablert seg trær ute på den tørreste delen av bankene i Leira, se foto (framsiden). Siden det 

ikke var mulig å forsere de våte delene av enga, var det vanskelig å bestemme artsammensetning. På 

grunnlag av rette greinvinkler og brede kroner kunne det se ut som om de 10-12 bartrærne var edelgran 

(Abies), men jeg anser det likevel som mest sannsynlig at det dreier seg om sitkagran. 4-5 løvtrær så ut 

til å være rogn. Trehøgden var mellom 3 og 6 m. 

Råd om skjøtsel 

Brakkvannseng er i følge Fremstad & Moen (2001) en seminaturlig engtype, skapt av beiting og slått. 

Lundberg omtaler at strandenga på Leira tidligere har vært slått. Dette er rimelig i å anta også fordi 

området må ha utgjort et uvanlig produktivt areal i tradisjonslandbrukets tid. Ved opphørt hevd vil 

opphopninger av organisk materiale føre til at mer storvokste planter kommer inn og vegetasjonstypen 

vil forandre seg i retning U8 Brakkvannsump og U9c Sumpstrand, myrutforming (Fremstad 1997). Disse 

to vegetasjonstypene er i følge Fremstad & Moen (2001) i økende utbredelse på bekostning av 

brakkvannseng. 

Brakkvannsengene kan neppe opprettholdes uten at det gjennomføres slått med bortføring av 

plantemateriale. Avbrenning av tørt dødgras kan være et alternativ for å forhindre forsumpning av 

arealet. Imidlertid kan avbrenning være svært vanskelig å gjennomføre på fuktige steder. Dessuten kan 

brenning gi en uønsket gjødseleffekt, som kan ha uheldig virkning på vegetasjonssammensetningen 

(Norderhaug et al. 1999). Vedlikehold med beiting kan være et bedre alternativ. Den gang 

brakkvannsengene ble hevdet tradisjonelt, er det sannsynlig at slått ble kombinert med vår- og eller 

høstavbeiting. Imidlertid er fuktige enger ikke egnet som småfébeite, og arealene må i så fall beites med 

storfé eller eventuelt hest. Restaurering og skjøtsel av kystnære fuktenger ved hjelp av beite med 

kombinasjoner av brenning og slått er vel utprøvet og dokumentert for eksempel i Estland (Rannap et al. 

2004). 

Slåtten må gjennomføres med lett redskap; det bør undersøkes om det er mulig å komme til med 

tohjulsslåmaskin på stedet. Slåttetidspunkt bør om mulig fastslås i henhold til lokale tradisjoner; det er 

sannsynlig at tradisjonell slåttetid er noe seinere enn i det moderne jordbruket. Slåttematerialet må 

rakes opp og fjernes. (Norderhaug et al.1999). Ut fra ønsket om en mest mulig bærekraftig forvaltning 

bør slåttematerialet helst bli brukt som fôr, noe som er en utfordring i mange verneområder med 

skjøtselsavhengige naturtyper. I enkelte tilfeller kan dette problemet løses ved å lage gode 

skjøtselsavtaler med gårdbrukere i nabolaget. Dersom skjøtselen skal utføres av SNO-personale mener 

jeg det på sikt er aktuelt å anskaffe utstyr for fôrkonservering på stedet. Slikt utstyr kan være 

rundballepresse med bordinnmating. 

12

Lokalitetene må ikke gjødsles. Fremmede bartrær på bankene i Leira bør fjernes. Noen få løvtrær kan 

eventuelt beholdes. 

Ved utkanten av brakkvannseng-samfunnene i Leira forekommer smale striper av den sterkt truete (EN) 

vegetasjonstypen svartor-strandskog. Det er derfor aktuelt å vurdere om det er konflikt mellom hvordan 

brakkvannsengene og arealene med svartor-strandskog bør skjøttes. Imidlertid framgår det i kapittel 3.5 

at forholdene per i dag ikke er gunstige for spredning av svartor inn i områdene nå er brakkvannseng. 

Dersom forholdene lokalt blir tørrere, noe som kan skyldes landheving, masseakkumulasjon eller 

klimaendringer, bør skjøtselsregimet innstilles etter dette. 

Råd om bevaringsmål 

Naturkvaliteten som skal bevares er den truete vegetasjonstypen brakkvannseng i Leira og Askvika 

med forekomster av de regionalt uvanlige starrartene pølstarr, grusstarr og duskstarr (sistnevnte bare i 

Askvika). Videre er engene viktige som funksjonsområde for grasbeitende trekkfugl om våren. 

Forslag til bevaringsmål: 

Engarealet skal ha minst samme utbredelse som i dag. Dersom de naturgitte forholdene endrer 

seg slik at svartor-strandorskog kan etablere seg inn i nåværende engområder må dette 

bevaringsmålet tas opp til ny vurdering. 

Innslag av svartor-strandskog i utkanten av brakkvannsengene i Leira skal ikke skades ved 

skjøtselsaktivitetene. 

Det skal ikke forekomme opphopning av strølag som kan føre til forsumpning av 

brakkvannsenga og dermed endret vegetasjonstype. Vegetasjonen skal årlig klippes eller beites 

ned på maksimalt 15 cm (høst) og plantematerialet skal bortføres. 

Det skal ikke forekomme bartrær på engarealene. Innslag av bartrær skal fjernes. På bankene i 

Leira kan enkelteksemplarer av stedegne løvtrær tolereres. 

13

3.4 KULTURLANDSKAP PÅ SØREIDET 


Ved besøk ble kulturlandskapet på Søreidet funnet godt beskrevet i Naturbase (Internett). Vegetasjonen 

på de åpne områdene er temmelig gjødselpreget, men på de mest kuperte delene med skrinnere mark 

er det fortsatt innslag av en del naturengplanter. Det siste gjelder også et myrområde som er gammel 

slåttemark. Randsoner mot skog på vestsiden ned mot Kyllaren er hagemarkspreget og kan ha 

interesse, likeså den fuktigste delen av beitemarka, med starrvegetasjon. Som det også rapporteres av 

Larsen et al. (2004) er en godt beita svartorhage ned mot Kyllaren kanskje den mest verdifulle delen av 

området. Imidlertid ligger svartorhagen delvis utenfor lokalitetens areal og er tatt inn i naturtypelokaliteten 

som kalles ”Askvika naturreservat”, selv området ligger utenfor reservatet (se kart). 

Kulturlandskapslokaliteten Søreidet markert med grønt i nord. Sørlige deler av Kyllaren med 

brakkvannspoll-lokaliteten markert med grønt og verneområdet markert med rød skravur. Fra Naturbase 

(Interrnett). 

Tilstand 

Området ga inntrykk av å ha blitt vedlikeholdt med et greit beitepress, men bar preg av en tidligere 

gjengroingsfase. Områdene rundt den tidligere husmannsplassen Smetten mot berg i vest er nå 

tresatte, blant annet med mye platanlønn og flere store grantrær. Også de sørligste områdene av 

lokaliteten er godt tresatt. 


Områdene som ligger utenfor (nord for) Askvika naturreservat kan bare beholde sine kvaliteter ved et 

samarbeid med landbruksinteressene, som sikrer at beitet opprettholdes. Et viktig forvaltningstiltak kan 

være å gjøre dyreholder oppmerksom på at lokaliteten tilhører en prioritert naturtype, hvor det kan 

gjøres krav på tilskott. En dialog bør også kunne omfatte avtale om ryddetiltak. Alle innførte treslag 

(platanlønn, gran) bør fjernes. 

14

3.5 HAGEMARK VED FRISTAD-KLEPPEN 

Ved feltbesøket 03.10.2009 ble et lite, men interessant kulturmarksområde funnet på Fristad mot 

Kleppen. 

Kulturmarksområdet Fristad-Kleppen. Avgrensing mot nord er usikker. Kartgrunnlag fra Gårdskart 

(Internett) 

Ned mot Kyllaren går kulturenga over i hagemark. I dette området går traseen til den gamle hovedvegen 

fra Søreidet til Askvoll (omtalt av Helle 1990), som gikk ut av bruk i krigsårene. Avgrensing av området 

nordover er usikker, fordi ikke hele strekningen ble undersøkt. 

Små glenner og engstykker er omgitt av lauvtrær; hassel, rogn, selje og noe bjørk. Naturengplanter som 

ble notert var hvitkløver, engkvein, markjordbær, blåklokke, legeveronika, gulaks, englodnegras, 

kystgrisøre, harerug og tepperot. Det ble også sett hengeaks, lundrapp, sølvbunke, engsoleie, blåkoll 

og følblom. Langs kanten mot Kyllaren er det strandberg med tørreng-vegetasjon og furu. 

Det knyter seg særlig interesse til forekomstene av svært gamle hasselkratt. Vegetasjonstypen 

Edellauvskog, Rikt hasselkratt er av Fremstad & Moen (2001) listet som sterkt truet (EN). Hagemark 

anses i følge samme som noe truet (VU). 

Vegetasjonen er beitepreget, men beitepresset har antagelig vært lavt i perioder og det er noe 

gjengroing med kratt. Under samtale med grunneier (NN pers. med.) kom det fram at husdyrdriften på 

gården nå (2009) vil opphøre. Området virker såpass fragmentert og lite at det ikke anbefales å sette 

inn spesielle tiltak for å ivareta naturtypen. Imidlertid regner jeg det som mulig at videre undersøkelser 

kan avdekke større naturkvaliteter. 

15

3.6 FOREKOMSTER AV FREMMEDE TRESLAG 

Fremmede treslag som ble funnet i områdene rundt Askvika naturreservat omfattet platanlønn, gran, 

sitkagran og enkelte japanlerk. Omtrentlig utbredelse er tegnet inn på kart. 

Fremmede treslag i selve naturreservatet og i nærområdene rundt reservatet. Plantefelt med gran og 

sitkagran er tegnet inn med grønt innenfor en hel strek, spredte forekomster med grønt og skravur. 

Platanlønn er tegnet inn med rød skravur. Forekomster av japanlerk er tegnet inn med blå ringer 

(mortrær) og blå skravur (frøspredning). Kartgrunnlag fra Gårdskart (Internett). 

16

Platanlønn forekommer mange steder som selvspredde enkeltplanter i løvskog. Det er særlig mange i 

kantvegetasjonen på langs Leiras vestlige bredde, nord for bua. På Kyllarens vestside ved Kleppen og 

ved husmannsplassen Smetten på Søreidet står også mye platanlønn. 

Gran og sitkagran finnes i mange plantefelt i Askvika-området. Det forekommer også mange selvsådde 

enkelttrær. I Askvika sørvest forekommer flere plantefelt med sitkagran. Her er også et gjengroende 

heiområde med mye selvsådd sitkagran. Som nevnt ligger et plantefelt med både sitkagran og gran like 

ned mot holmen sør i Askvika. 

Østsiden av Straumen har et mindre plantefelt med sitkagran. På østsiden av leira ved Ringstadelva er 

det plantefelt med både sitgkagran og gran. Ved Kyllaren er det et plantefelt for sitkagran over Fristad 

og Kleppen. På vestsiden av Kyllaren er et langt strekk i strandsonen og på oversiden av vegen mot 

berget plantet til med gran og sitkagran. 

Et par større eksemplarer av japanlerk ble sett ved plantefeltene på østsiden av Kyllaren. Det ble også 

registrert et par mindre frøplanter av disse inntil vegen. Japanlerk ble også sett som store frømodne 

trær på bygdevegen mot Fristad. Her ble det registrert massiv frøspredning i nærheten (se bilde på 

framsiden). 


Platanlønn er vurdert til å innebære høy risiko i Norsk Svarteliste (Internett). Den anses å være en 

trussel mot stedegent biologisk mangfold, særlig i edelløvskog på Vestlandet. 

Skogstrærne sitkagran og gran er foreløpig ikke vurdert for svartelisting, men de tette bestandene av 

disse treslagene utgjør en åpenbar trussel for landskapskvaliteter og lokalt biomangfold. Begge viser 

også god evne til frøspredning, noe som tydelig sees i Askvika-området. 

Japansk lerk er heller ikke vurdert for svartelisting, men viser stort spredningspotensial og må derved 

sies å utgjøre en trussel. 

Innen verneområdet bør åpenbart alle forekomster av fremmede treslag fjernes. Siden det er rik tilgang 

på frøkilder utenfor området, må dette utføres som en del av årlig skjøtsel. 

Utenfor verneområdet er dette en langt større utfordring. Det gjelder særlig avvirkning av plantefelt. 

Lokalt initiativ og samarbeide er her nødvendig. Ikke minst vil jeg anta at kompensasjoner til 

skogbrukere ved avvirkning av plantefelt er et nyttig virkemiddel. 

Den praktiske gjennomføringen av fjerningen bør gjennomføres i tråd med gjeldende kunnskap. En god 

veileder er gitt av Nordheim Kuslid (2008). Ikke minst er det viktig å følge opp trefelling med fjerning av 

spirende frøplanter. 

17

4. KILDER 

Informanter 

Kåre Ness, Kårmann på gnr/bnr 29/4. 

NN, Grunneier på gnr/bnr 25/3 (Fristad-Kleppen). 

Litteratur 

Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. 

DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). 

Direktoratet for naturforvaltning 2001. Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19-2001. 

Revidert 2007. 

Fremstad, E. 1983. Role of black alder (Alnus glutinosa) in vegetation dynamics in East Norway. Nordic 

Journ. Botany Vol 3(3):393-410. 

Fremstad, E. 1997 Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279. 

Fremstad, E. & Moen, A. (red) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. 

Bot. Ser. 2001-4. 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985 Utkast til verneplan for våtmark i Sogn og Fjordane. 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga. 

Godö, G. 1980. Naturverdier i Askvika-området. Askvoll kommune – Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i 

Sogn og Fjordane. 

Gaarder, G. & Jordal, J. B. 1995. Biologiske undersøkelser av noen kulturlandskap og en edellauvskog i 

Sogn og Fjordane i 1994. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga. Rapport 3-1995. 

Helle, T. 1990. Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Askvoll kommune. Kulturlandskap og 

kulturlandskapstyper i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 14, Sogn og Fjordane 

Distriktshøgskole. 

Holmen, L. G. 1994. Hydrogensulfid i Kyllaren og Aslkvoll. Vurdering av årsaker og tiltak. NIVA-Rapport. 

Holmen & Nygaard 1995. Oppgfølgjande gransking i Kyllaren i Askvoll kommune. NIVA-rapport. 

Jordal, J. B. 1997. Sopp i naturbeitemarker i Norge. En kunnskapsstatus over utbredelse, økologi, 

indikatorverdi og trusler i et europeisk perspektiv. Utredning for DN 1997-6. Direktoratet for 

naturforvaltning. 

Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006 Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken, Trondheim. 

Larsen, B. H., Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2004. Biologisk mangfold i Askvoll kommune. Miljøfaglig 

Utredning Rapport 2004:7 

18

Lundberg, A. 1991. Plantegeografiske registreringer på Vestlandet. Blyttia 49: 129-123. Henvisning fra 

Miljødata (Internett). 

McVean, D. N. 1953. Alnus glutinosa (L.) Gaertn. Journal of Ecology 41(2):447-466. 

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og 

gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. 

Nordheim Kuslid, A. 2008. Råd for skjøtselstiltak der målet er opning av attgroingsareal og ope 

landskap. Brosjyre. Prosjekt Ope landskap, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 

Rannap, R., Briggs, L., Lotman, K. Lepik, I. & Rannap, V. 2004. Coastal meadow management. Best 

practice guidelines. The experiences of LIFE-Nature project ”Boreal Baltic Coastal Meadow 

Preservation in Estonia”. LIFEOONAT/EE/7083, Tallin, Estland. 

Øyen, B.-H., Andersen, H. L., Myking, T., Nygaard, P.H. & Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske 

egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 1/2009. 

Aas, S. & Torgersen, E. 1998. Miljøgeologisk undersøkelse av Kyllaren, Askvoll kommune. 

Kandidatoppgave ved Seksjon for ressurs- og miljøgeologi, Høgskolen i Sogn og Fjordane. 

Internett 

Gårdskart gardskart.skogoglandskap.no 

Lovdata Forskrift om freding av Askvika naturreservat, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. 

lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19911220-0952.html 

Miljøstatus (utdrag Av Lundberg 1991) 

sognogfjordane.miljostatus.no/dm_documents/Askvika_Omtale_av_havstrandvegetasjon_o7LZh.pdf 

Naturbase dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn 

NGU Berggrunn ngu.no/kart/berggrunn 

NGU Løsmasser ngu.no/kart/losmasse 

Norsk Svarteliste 2007 artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581 

Norsk Soppdatabase natmus.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm 

19

Askvika naturreservat - Naturverdier på land - tilstand ... - Miljøstatus

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?